simira

Jeg synes ikke de er særlig like i utseende, de er også ganske ulike i type. Jeg anbefaler deg å sjekke raseklubbene og lese rasebeskrivelsene der. Gjerne raseklubben i hjemlandet som ofte har litt mer informasjon.

Hodet, hvis man har ridgeback ja. Mindre hunder kryper jo ut der, det gjerdet var uaktuelt for gårdshund, for å si det slik.

Vi bruker denne nettingen, 1.5m høy: https://www.jula.no/catalog/hage/hagemiljo/gjerder-og-stakitt/gjerdenetting/gjerdenetting-738004/ Med gjerdestolper for elektrisk gjerde, ala disse: https://www.felleskjopet.no/husdyr/gjerder-og-grinder/gjerdestolper/plaststolpe-standard-140cmpr-s-47249752/ De har 10-pk med stolper av de ulike lengdene til en lavere pris.

Jeg ville nok fått hjelp av en instruktør til dette. Med en godt voksen hund er dette et stort prosjekt som vil ta tid og mye arbeid. Du finner adferdskonsulenter i hele landet på https://www.atferdskonsulenter.no/ Generelt sett ville jeg jobbet med hverdagslydighet og kontakt i alle sammenhenger, og ekstra mye med kontakt i nærheten av vann. Altså at hunden skal se på deg. Bruk vannet som belønning, at han får gå litt nærmere så lenge han er rolig og har god kontakt med deg. Du har en blanding av to raser som er avlet for å arbeide i vann, så det er ikke veldig uvanlig eller unaturlig. Sammen med den generelle hverdagslydigheten ville jeg jobbet med apport på land, som jeg deretter ville tatt med til vann. Da må dere lære inn avlevering slik at hunden kommer inn til dere med apporten og leverer den fra seg, da kan dere også koble hunden og avslutte badingen etter noen ganger. Men det er utrolig viktig å lære inn en solid avlevering FØR dere bruker det i nærheten av vann, hvis ikke løser det ingenting.

Det høres ut som patellaluksasjon, og er ganske vanlig på en del små raser (og noe man prøver å avle bort).

Lenge siden jeg har tatt den turen nå, men om du får plass i hundevogn tror jeg det er en åpen plass til tøybur der. Eller familievogn, der det egentlig er plass til barnevogn. Evt. sitte på plass med sånn firersete, men du er avhengig av at det ikke sitter noen i mot da. Jeg har hatt med tøybur, og fått plass til det, men det kommer rett og slett litt an på hvor du sitter og hvor fullt det er.

Da kommer jeg ikke på mange gode alternativer nei. Kanskje noen av de større gjeterene, som belger. Men det er en helt annen type hund, og krever annen aktivitet. Eventuelt en voksen omplassering som er vant til katt, men det skal du nok lete en stund etter.

Nå er jeg ikke noen stor fan av Kvinneguiden, men akkurat det innlegget kan like gjerne være deg en stund etter at valpen er kommet i hus. Det kan være individforskjeller, men huskyer har mye jaktinstinkt, og det er ingenting som garanterer at dette går bra. Så lenge dere bare skal ha én hund vil jeg heller ikke anbefale at den bor ute, da hunder er sosiale dyr. Selv om nok aktivitet og mosjon kan hjelpe så får ikke hunden noe mindre jaktinsinkt av det, og hvis det først blir et problem så må du velge mellom katt og hund. Er det ingen raser med mindre jaktinstinkt som kan passe dere?

Jeg kan ikke huske at det står noe om det i noe reglement som gjelder rally så lenge jeg har vært arrangør eller dommer ihvertfall. Og terskelen for å ta hensyn i rally er ganske lav. Man flytter jo på løpetispene, f.eks., det er jo også av hensyn til alle.

Det kan du godt gjøre, men for meg høres det ikke ut som at hunden din da er elt klar for å starte enda? De lave klassene er det også flest deltakere i, så med mindre du bor veldig usentralt så må du regne med at det er en del hunder og folk allerede før start i første klasse, særlig om det er to ringer. Det beste for hunden din mener jeg er å få bedre selvtillig og trygghet rundt andre hunder før hun skal prestere på en stevneplass. Jeg regner med dette er noe dere jobber med på trening/klubb? Jeg ville jobbet målrettet med ro og kontakt rundt andre hunder på trening, og så på stevner, før jeg ville startet selv i det hele tatt. Hvis du vet at hunden blir så stresset at det bikker over så blir det ingen god erfaring i ringen for henne. Noen arrangører tar hensyn, andre ikke, men det er ihvertfall bare å spørre.

Når det gjelder aktivitetsnivå så er hverken puddel eller cocker spaniel noe roligere enn en golden retriever. Om dere ikke vil ha jobb med pels så vil jeg i alle tilfelle ligge langt unna en blanding av de to. Begge rasene krever en del pelsstell og klipping, og kombinasjonen blir ofte enda mer krevende fordi pelsen blir hverken "fugl eller fisk" fordi det er en miks av to ulike pelstyper. Golden derimot krever litt børsting, men røyter MYE. Hva med å ta en titt på springer spaniel? De er litt større enn cocker, krever litt mindre pelsstell, og er gjerne litt roligere enn både cocker og golden. Men uansett er alle disse aktive hunder, særlig i valpe- og unghundtiden, så jeg håper dere er forberedt på å bruke mye tid på hunden.

Hvis du er redd for vokting og knurring så ville jeg ligget langt unna schnauzer ihvertfall. Det er en vakthundrase med ymse gemytt. Da ville jeg nok heller sett til de andre selskapshund-rasene, bichon og lignende. Eller hva med sheltie? Jeg ville kontaktet raseklubben og avlsrådet for hjelp, uansett rase egentlig.

Hvor har du lest dette? Hva skal det være bra for? Ut fra det jeg finner på google er det en ganske spesifikk medisin. Den kan kanskje også hjelpe hos hund med tilsvarende plager, jeg ser ikke at det skulle forlenge levetiden for hunden hvis den ikke er syk i utgangspunktet.

Flott alder! Gratulerer!

Det kan høres ut som et enkelt valg, men det er ikke det. Ingen vil nok velge å ha en stor, sint hund de nesten ikke greier å holde igjen. Men den var hverken stor eller sint da de fikk den. Det er ingen som går i dyrebutikken og kjøper seg en hund på 50 kg som brøler etter alt som beveger seg. Men det er mange som ikke er forberedt på jobben med å oppdra hund, og har man hund med mye instinkter så er det krevende. Og innen den lille søte valpen har blitt stor og sint så er man blitt så glade i dem at man ikke orker tanken på å avlive dem - for omplassering er sjelden et alternativ, ingen andre vil ha dem. Det er ingen unnskyldning, for eier har ansvar både for å ha kontroll på hunden og ha den under tilsyn - men en forklaring på hvorfor det ofte blir slik. Personlig håper, og tror jeg, at jeg ville avlivet en hund som kunne vært farlig for andre. Jeg har selv hatt en hund på 8 kg som har vært fryktaggressiv, og har flere ganger sagt at om han på 40 kg hadde vært tilsvarende så hadde vi avlivet. Men å greie å gjennomføre det når man står der er en helt annen sak. Det eneste man kan gjøre er vel å ta kontakt med eier og spørre om det er noen måte de kan sikre hunden bedre på - en grime gir bedre kontroll på tur - men også kanskje få hjelp av en hundeinstruktør så hunden tåler omgivelsene sine. Hundene har det definitivt ikke bra slik de heller.

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder. Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss. Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det. Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode. Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen. Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere? Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder? Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening? Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre? Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem. Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Siden det fortsatt er folk her inne som kjenner Odin, så vil jeg dele dette. Odin ble nesten 17 år. Han var ganske frisk fysisk, men nesten døv og blind, og mot slutten hadde han mye uro og separasjonsangst og totalen med småting gjorde at jeg tok den vanskelige avgjørelsen til slutt. Jeg tror det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Det har vært noen dager med mye grining, og selvfølgelig har han vært veldig fin og opplagt siden avgjørelsen ble tatt. Men i dag sovnet han rolig inn hos dyrlegen. Vi hadde 17 år med oppturer og nedturer, og et spesielt bånd som jeg aldri vil glemme. Sammen med all den lærdommen som kommer med en førstegangshund med litt ekstra utfordringer. Takk, Odin!

Artfex har også grindløsninger for bil.

Jeg tenker det er forskjell på "god" og "dårlig" stress, og det er dette de snakker om når det ikke er feil å være stresset eller bruke stress. Stress som gjør at hunden blir ufokusert og utilgjengelig er problematisk om man skal løpe en ag-bane, mens mye energii kropp og bevegelser er ikke noe problem så lenge hunden greier å holde fokus. Det "gode" stresset tror jeg ikke er noe problem i innlæring heller, fordi det er den modusen hunden jobber i. Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom trening og konkurranse i så måte, tvert i mot er jeg for å trene slik du vil konkurrere. Jeg er helt med på å jobbe med stresset heller enn mot det, men da tenker jeg også at det er superviktig å ha en "av-knapp", alså "nå jobber vi ikke"-funksjon. Om det er å ligge på en matte, en snuse-kommando eller annet må være opp til hver enkelt. Det er nok det jeg ville hatt mest fokus på. En annen viktig ting er å lære seg å lese hunden. Selv om de jobber bra og lenge, tror jeg det er lett å dra øktene for langt med hunder som er høyt i stress fordi det er vanskelig å se når de er forbi "toppen". Jeg har sett det litt selv på min egen dsg, når vi holder på for lenge sitter stresset i etter trening og han greier ikke å koble av og roe ned, eller det tar lengre tid. Og han er ikke akkurat noen malle. Jeg tror også at egen holdning er viktig. At man greier å slappe av, puste med magen, og ha en rolig holdning i hele kroppen. Er man spent som en stålfjær vil det påvirke hunden også. Jeg har bruker ofte dype pust og øyekontakt/blinking, noen ganger i kombinasjon med fysisk kontakt, med urolige dyr. Særlig å lære hunden dype pust/risting og andre avspennende øvelser kan hjelpe.

Hvis du søker litt på forumet så vet jeg det finnes noen tråder med oppskrifter.

Min dansk/svenske gårdshund ble ødelagt i ung alder av to angrep på kort tid, først av en doberman deretter en boxer. Jeg mener likevel at ingen av disse rasene burde forbys. Derimot burde det stilles høyere krav til å eie hund av en hvilken som helst rase, om rasekunnskap, og hundeloven og juridisk ansvar, og sterkere reaksjoner mot individer som ikke har noe i smafunnet å gjøre. Jeg har også en ridgeback som er verdens snilleste, og går overens med "alle", med unntak av et svært begrenset antall hannhunder. Da ser han ut som han kan drepe dem. I løpet av 13 år har han likevel aldri vært i nærheten av å skade en annen hund. Det gjelder forsåvidt også et antall labradorer, huskyer, spanieler og andre vi har vært på kurs med for å få hjelp med gårdshunden. Så lenge eier er bevisst sitt ansvar går det stort sett bra. Men disse spanielene vil jeg tro du definerer som "vanlige" hunder? Filmen over demonstrerer derimot hva hunder er i stand til når mennesker setter dem i stand til det. Ingenting annet. Jeg er ferdig med denne diskusjonen så lenge det ikke kan legges fram noe saklig fakta. Tilfeldige youtube-filmer går ikke under saklig dokumentasjon og fakta.

Så lenge du som anonym bruker kommer med udokumenterte påstander så er det ikke så fryktelig mye verdt.

Her halvfôres den yngste/største på VOM, det fungerer fint. Helfôring blir han fort litt for hard i magen av. Eldste/minste fungerer ikke så bra på det. Han blir også løs i magen av Mush, som vi nå nylig har prøvd.

Ganske nøyaktig det samme som chihuahuaen din...?