Helianthus

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

I Rundering i teori og praksis anbefales "trekantinnkalling" for hunder som bruker samme vei ut og inn eller som på andre måter bruker unødig mye tid på midtlinja. Du kan også få figuranten til å hjelpe hunden litt ved å "sende" hunden litt på skrå i rett retning mot deg.

Andre forslag er å trekke noen meter ut mot figuranten når hunden er på vei tilbake mot deg, slik at det blir en omvei for hunden å løpe samme vei som den kom fra (midtlinjen). (jeg forutsetter da at du har beveget deg fremover på midtlinjen først)

Eller: De gangene hunden kommer tilbake samme vei som den tok ut til figuranten så kan du bli med hunden tilbake til figuranten, løpe rett inn og trekke fremover. Nå skal hunden også trekke fremover ved å løpe på skrå inn og frem mot midtlinjen. Og dette belønner du på midtlinjen.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Hvis hun blir lett forstyrret av at du lager lyder så kan det tyde på at du må gå litt tilbake i treningen.

Jeg har ikke trent mye rundering, men i de få treningene jeg har vært med (med nybegynnerhund) så trente vi inn "systemet"(?) ved at figurantene sto noen meter unna i begynnelsen. Vi startet med å stå i gruppe mens hunden løp til én figurant hvor den fikk belønning, via fører og til neste figurant hvor den fikk belønning, via fører til neste osv.

Etterhvert som hunden skjønte dette med å gå til andre for å få belønningen (en god dose lek) så økte figurantene gradvis avstanden utover mens fører fortsatte på en midtlinje. Fortsatt fra den ene belønnende figuranten via fører over til neste belønnende figurant.

Med denne innlæringsmetoden skal det ikke være nødvendig å rope på hunden siden hunden lærer fra begynnelsen å gå ut på eget initiativ og gå (via fører) over til neste figurant når den første blir passiv, osv.

Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig for deg å gå tilbake i treningen for å lære inn dette, men kanskje du kan bruke prinsippene til å få til det du ønsker?

Synes du sier mye bra, men henger meg opp i to ting, opptrukket buk og farger?

Brun er kanskje kjedelig, er flere AK farger jeg like bedre, men jeg er like forelsket i hundene for det.

Ellers synes jeg rasen er fantastisk herlig. Jeg er oppvokst med BC, har nå corgi og AK og kommer alltid til å bli i gruppe 1 AK er smidig og altetisk, det er de

Lani er utrolig flott og jeg tenkte på henne da jeg nevnte det med buken, at du kom til å si noe men jeg står for det jeg sa altså, en wk kan bli temmelig "rund" og fortsatt ha dyp brystkasse/oppunder-buk. Jeg synes ikke det gjelder i samme grad for AK. Men: begge rasene er atletiske fjellgeiter, for all del

Ok! Jeg spurte henne ikke om hvilken hun snakket om. Har du working eller australsk kelpie? Hva er egentlig forskjellen? Var ikke disse originalt samme rase? Hva skiller dem fra hverandre nå? For utad kan jeg hvertfall ikke skille dem

Siden du spør:

Jeg skrev dette til et sonen-medlem som spurte meg om hvorfor jeg valgte working kelpie fremfor australsk kelpie. Dette er min personlige mening om og inntrykk:

"Jeg *liker* gjeterhunder som oppfører seg som gjeterhunder. Og BC og WK er sånne gjeterhunder. De er så kontrollerte og voksne i hodet. De er veldig barnslige og gærne også, og der er de nok ganske like AK, men de har liksom stålkontroll. Og den stålkontrolldelen tror jeg er gjeterhunden i dem. Feks på trening (som jeg har vært på veldig få av) så spinner Pie (6 mnd) rundt og er helt vill. Og så plutselig bare smeller hun i bakken og ligger pal for å følge med. Eller når jeg slipper henne på tur. Jeg har null innkalling/kontroll på henne foreløpig men hun stikker ikke av. Hun går ved siden av meg og får kanskje en skikkelig raptus, men jeg trenger bare snu meg så kommer hun etter. Sånn har de egentlig vært alle sammen. [Kanskje AK er sånn også, men det kan jeg ikke uttale meg om siden jeg har erfaring med WK]

Både positivt og negativt er at wk har stort pågangsmot og ikke gir seg så fort. Det er negativt når Pie insisterer på at katten er en sau og ligger og følger med den i timesvis, men utrolig kult når hun kan ha drakamp eller leke med ballen i en time i strekk (har ikke prøvd det da, men det tror jeg hun kunne). Dette pågangsmotet er også en av grunnene til at jeg valgte WK fremfor AK, men nå kan det jo tenkes at AK er like rå?

Utseendemessig så synes jeg WK er finere pga tegningen og formen. De er mer langbente og mer opp i buken i formen. Jeg synes også det er betryggende at de ikke kan stilles på utstilling. De avles for bruk, og that's it! Oppdretteren min er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet, og det er akkurat sånn det bør være. Hun er også bevisst på å bevare ulike linjer for å få en bredest mulig genpopulasjon. Derfor valgte jeg å kjøpe hund fra Nederland, fremfor Norge hvor mange hunder har samme opphav.

Før jeg valgte endelig så hadde jeg litt kontakt med ulike personer og fb-gruppen til Svenske Working Kelpieklubben. Typisk så ble jeg anbefalt AK til mitt bruk både av samtlige AK-eiere, saueeiere i SWKK, og andre. Anbefalingene gikk på enten AK, eller BC hvis jeg absolutt vil ha en gjeterhund. Den eneste som har anbefalt WK er faktisk Maria Brandel.

Og jeg holdt faktisk på å velge AK, men det var mest fordi det var så vanskelig å finne et wk-kull fra en oppdretter som både var villig til å ha meg på listen OG som jeg ville ha valp fra. Det er få oppdrettere i Norge - kanskje bare to. I Sverige er det flere og et skikkelig miljø, men allikevel er det litt langt mellom kullene. De selger helst til andre bønder/folk som skal gjete, så da man havner sist på listen og tispene går først i denne rasen. [Dette er etter min mening det største argumentet mot å velge WK fremfor AK]

Jeg fant meg flere AK-oppdrettere med tan-tegninger fordi jeg foretrekker det, og kom frem til to-tre oppdrettere som ventet kull av tan-foreldre og som jeg hadde veldig sansen for "holdningene" til, men jeg var så treg i avtrekkeren og var så usikker at jeg ikke endte opp med valp fra noen av disse. Hver gang jeg tenkte på AK så var jeg i tvil, og når jeg tenkte på WK så ble jeg bare glad Da var valget enkelt. Og så startet jeg å se etter kull i Sverige og Norge, men kom alltid for sent inn/sist på ventelisten. Derfor begynte jeg å vurdere et kull i Nederland, og jeg likte oppdretteren og hundene så godt og det bare måtte bli dem "

Ikke et negativt ord om AK, men WK passer meg rett og slett bedre

Når det gjelder titler som LP-championat så vet jeg at det har vært snakk om å innføre samme system som i Sverige, at en godkjent gjeterhundprøve kan erstatte Very good på utstilling, for det er helt riktig at WK ikke kan stilles i eksteriør. Jeg finner ikke noe skriftlig på at det faktisk er gjort ennå. Og om lydighetschampionatet er veldig viktig så er det fullt mulig å gjøre det i Sverige.

WK kan registreres i NKK og kan delta i alle typer prøver inkl. NM i LP/bruks/agility, og også i NM og på landslaget.

Helse- og mentaltesting trekkes gjerne frem som et argument mot å kjøpe WK (av AK-eiere). Det er helt rett at WK-oppdrettere har (hatt) et annet forhold til testing enn det som etterhvert er blitt vanlig for AK. Det er ulike årsaker til dette, feks at WK-oppdrettere i stor grad ser på arbeidet hunden gjør og hvordan hunden fungerer i hverdagen som en test i seg selv. Det sier seg selv at en syk hund ikke kan være en god arbeider. Det har kanskje også noe med økonomi å gjøre siden WK tradisjonelt har vært rimeligere i innkjøp. "By og land" spiller kanskje også inn. For meg var ikke dette gode nok argumenter mot WK. Min erfaring med rasen igjennom 25 år er en generell sunn og frisk rase. Spesielt i Sverige, i Svenska Working Kelpieklubben, har de et stort fokus på helse og en gruppe med seriøse oppdrettere som ønsker å bevare og forbedre rasen.

Til sist, nå får du masse informasjon om en rase du i utgangspunktet ikke har tenkt så mye på. Og jeg er ikke så veldig opptatt av at andre skal velge "min" rase, for kommer en working kelpie til mennesker som ikke liker atferden så kommer det til å bli trøbbel. Jeg har også stor tro på å velge den rasen man virkelig ønsker seg, og ikke den som kommer som en grei nr. 2. Vil du ha en mudi så synes jeg du skal treffe så mange du kan og få et inntrykk av hvordan de er ulike situasjoner. Ikke gå for kelpie (verken wk eller ak) bare fordi andre synes noe om mudi. Det er mitt råd

Den siste er jo helt knall, med innlagt vann og strøm og alt, men 45000,- pr år er for mye. Av de to første er vel nr 2 mest aktuell, men 24000,- pr år for relativt enkel standard føles litt bittert når man får kjøpt en helt grei hytte med fin beliggenhet og enkel standard fra 450000 og oppover

Jeg har tippet lotto igjen

Det var ment som et tilbud til deg hvis du er intr

Sent from my iPhone using Tapatalk

Åh .. hehe jeg ble litt usikker på hva "på hånden" betyr. Tenkte det var du som var så heldig å ha tilgang på den Vet du, det blir altfor langt å reise :-( Vi bor i Vestfold, og har egentlig en maksgrense på 2 timer i radius sånn at vi skal få brukt hytta. Jeg husker selv hvor kjedelig det var å kjøre til hytta i timesvis da jeg var liten. Men tusen takk for tilbudet!

Om Clicker Camp 2.0 i Ebeltoft i Danmark :

Ja, to dager av gangen, så man kan totalt være med på to kurs (2 + 2 dager) og en forelesningsdag i midten. Jeg burde bare melde meg på, for når det blir fullt og jeg ikke er påmeldt så kommer jeg til å angre

At det er 210 åremålshytter er en sannhet med noen modifikasjoner, for det sier seg selv at et begrenset antall ligger innenfor får akseptable radius på 2 timer Men ja, jeg sjekker finn, og nå ser det til og med ut at kartet med oppe og går igjen.

Vi har begrenset med penger å bruke på hytte. Hvis en åremålshytte blir for dyr så kan vi like gjerne kjøpe, og vi ønsker ikke å låne mer penger akkurat nå Så det jeg tenker er å finne noen med en hytte som de ikke får brukt, men som de ikke er klare for å selge og som de er mest opptatt av at skal bli brukt og kanskje vedlikeholdt litt så den ikke forfaller. Hvis denne hytta er perfekt (for oss) mhp beliggenhet så er det aktuelt å kjøpe om noen år. Jeg ser for meg at det er enklere å finne en utleier som synes en sånn avtale er interessant i en avis eller via en oppslagstavle eller noe.

Hyttene på Statskog er rimelige i utleie, men de har én hytte som er 2,5 time unna, men den er nok hakket for enkel med ett rom.

Men takk for engasjementet altså, og bare fortsett Jeg har googlet og sjekket områdene som er foreslått, og jeg har funnet flere almenninger som tilbyr åremålshytter, men som dessverre er utleid :-/ Det er sikkert mange flere almenninger enn de jeg har funnet da.

Vel, planen var at vi skulle bare teste hvordan det var å ha høner siden vi ikke hadde noe sted for dem å overvintre. Så de skulle bli ragu til høsten når det ble kaldt i været. Det var en dårlig plan kan man si. Uansett, da det ble kaldere i været kunne vi ikke ha noe av at små høner frøs.. og vi kikket litt rundt vedr omplassering. Men bekymringen var stor for at de ikke ville bli "elsket" som de fortjente.. (selv gubben bekymret seg veldig for det) og ikke hadde vi mulighet til å kjøre dem opp til @raksha heller. Så vi bestilte skånsom mord av naboen og gjengen fikk dra til Regnbuebroen der bakken er full av pølse og kjøttkaker og fluer og rusk og der ingen farer lurer Det var faktisk fryktelig leit.

Å, det var trasig :-( men da vet dere iallfall at de ikke led! Eh ... da ble de kanskje ikke til hønsefrikasse heller? Blir det plass til et isolert hønsehus i forbindelse med det nye huset? (Ikke inni altså) Eller ble det så trist at dere er ferdig med hønsebondelivet?

Nå er det like før jeg melder meg på clickercamp i Danmark. Det friiiister .. ingen andre?

Eller har noen funnet flere ukeskurs i Norge til sommeren?

Jeg er litt treig i dag men skjønner ikke helt hva du mener? At man enten må selektere på utseende eller gjeteregenskaper?

Både og. Man får det man selekterer (og gjerne noen uventede egenskaper i tillegg). Spør du en bonde som vil ha frem gode gjeterhunder på gården og på fjellet, så vil han svare at gjeteregenskaper er det eneste interessante. Avler man på begge deler så vil jeg tro at resultatet blir en dårligere gjeterhund enn dersom man avler utelukkende på gjeterfunksjon.

Og så har du den tredje "ytterligheten", at man avler på enkelte trekk. Feks så nevnes mudi og skarphet. (Nå vet jeg ingenting om avl på mudi, men nevner det siden @Bølla dro inn dette med at å fjerne skarphet hos mudi ødelegger gjeteregenskapene i rasen.) Å tro at man bevarer gjeteregenskapene til gjeterhundraser ved å avle på trekk som er fremtredende, er veldig optimistisk. Skal rasen fortsette å være en gjeterhund så må man avle på hunder som er gode til å gjete (inkl. passe skarphet, hva nå det enn er).

Og du er da ikke treg, men jeg sliter litt med å få frem poengene mine idag

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Men hva mener du med skarphet, og overfor hvem?

Å selektere på utseende, å selektere på gjeteregenskaper, og å selektere på de egenskapene man tror skal gi en god gjeterhund uten at den noensinne har gjett eller avkommene kommer til å gjete, er tre forskjellige ting. Jeg forstår ikke at ikke flere er opptatt av det.

365 000 ; som begynnerlønn når man har en 6-7 års høyere utdanning er rævvadårlig!

Helt enig, og i tillegg er det visstnok store kjønnsforskjeller. Mens gjennomsnittlig inntekt for mannlige veterinærer er rundt 860 000,- så er gjennomsnittlig inntekt for kvinnelige veterinærer rundt 490 000,-. Det er ille!

(Kilde: http://www.jobbfeber.no/yrker/?id=28320 , som jeg ikke kjenner til og vet om er til å stole på)

Cadillac, Cadillac med Train. Skikkelig gladsang!

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg har ingen problemet med at det er ønskelig med ulik grad av "mykhet"/"skarphet" hos ulike typer gjeterhunder, men å kategorisk si at "pondus" (som du kaller det) er gjensidig utelukkende med mykhet synes jeg blir feil. Det er stor forskjell på hvordan hundene skal oppføre seg overfor dyrene og overfor mennesker. Det var poenget mitt

Når det gjelder veien videre i avl så er det ikke sikkert det er hensiktsmessig å fortsette å avle på de samme kriteriene etterhvert som raser får nye bruksområder. Jeg synes det er helt naturlig og ønskelig at rasene forandrer seg i takt med at behovene forandrer seg. Men, hvis man ikke ønsker at de skal forandre seg så må man jo bruke hundene til de er avlet for slik at det er mulig å velge de bruksmessig gode hundene til videre avl. Å avle på "skarphet" alene vil ikke gi noen god gjeterhund på verken kort eller lang sikt.

Hihi... "og Nora, du er i veien"

Åh, så fine de er! De voksne også, som løp rundt og skjønte at dette øyeblikket var litt stort <3

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg er 100% enig i at utseendet ikke skal være utslagsgivende for valg av rase, men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

En ting vi kanskje ikke tenker så mye over når vi snakker om å velge hund ut fra utseende (eller at vi ikke bør gjøre det..) er at hunder ofte har utseende som matcher bruksområde og mentalitet. Miniatyrhundene med valpetrekk har gjerne mye valpeatferd som voksne (de tåler å dulles med, de er greie mot andre hunder, osv.), store hunder er roligere enn mellomstore, de med spisse ører er gjerne "skarpere" enn de med hengeører, de med stri pels er gjerne "hardere" enn de med myk/lang pels, osv. Når jeg tenker på gjeterhunder (de mellomstore som bare gjeter og ikke vokter) så er det hunder som tiltaler meg både fysisk og mentalt. Jeg liker aktivitetsnivået, mentaliteten og atferden deres, at de er "våkne" og lekne. Og utseendet deres (fra ståører til kroppsform til størrelse til pels og farger) både "passer" til den pakken som ikke er eksteriør (atferd, mentalitet, aktivitetsnivå, osv.).

Eksteriøret sier også noe om hvordan hunden kommer til å være inni seg - det er det jeg prøver å si!

Jeg vet ikke hva som kom først, men ifølge biologer som Coppingers, så krever funksjon et visst type utseende (gjeterhunder må være raske og ha godt syn og god hørsel, og da er det naturlig at de ikke er for store eller for små, at ørene står og at øynene er plassert på en sånn måte at de får med seg mest mulig. Osv. ). Begynnelsen på gjeterhundene har sannsynligvis vært en kombinasjon at at hunder som gjeter bra OG som tiltaler bøndene har fått formere seg/blitt avlet på. Og de tiltalende hundene har sannsynligvis vært hunder som både er og ser ut som gode, friske gjeterhunder som kan gi gode friske gjeterhundvalper .. WYSIWYG ihvertfall ofte

Takk

Hehe, nei Han elsker å ha på seg dekken da, selv med den tykke pelsen. Bilde derimot, hater han

Takk

Har kjøpt det på stoff og stil.

Jeg har brukt det som heter Bevernylon.

http://www.stoffogstil.no/Katalog/Mode.aspx?group_id=4816

De har også "ordentlig" regntøystoff, men jeg tenkte at det ville være så stivt iforhold den andre.

http://www.stoffogstil.no/Katalog/Mode.aspx?group_id=5760

Så fint dekkenet ble! Akkurat det stoffet i samme farge har jeg kjøpt til dekken også, for et halvt år siden Kanskje på tide å sette igang

Idag hadde jeg alene hjemme-middag: Salat med krepsehaler og krabbe, men hjemmelaget urtedressing og rugbrød. Nam!

(Men når sant skal sies så er det synd å ta livet av de stakkars krepsene for at vi skal få krepsehaler som er 1/10 av det totale dyret...det blir en stund til neste gang, men godt smakte det! )

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om

Hehe.. jeg plukket det opp fra @ida , har ikke lest resten av tråden (nesten ikke iallfall) Og jeg er helt enig med deg i at gjeterhunder er veldig fine! Men jeg er kanskje ikke så objektiv..

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden var ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur

Stakkar Salo :-(

Jeg hadde en hund som ble slapp med typiske symptomer som gule slimhinner og hvit avføring. Skyhøyt bilirubin-nivå. Vet ikke om det er det samme som "leververdier"? Røntgen avslørte at noe blokkerte gallegangen, men ikke hva. Veterinæren mistenkte kreft, men behandlet som om det var en infeksjon, med kortison og betennelsedempende medisiner (?), samt spesialdiett. Det gjorde underverker og veterinæren var veldig overrasket over at hunden ble frisk, men det ble hun

Håper det ikke er noe alvorlig og at Salo sine leververdier blir normale igjen fort med eller uten medisin

Funker denne linken bedre mon tro..

http://www.varmefag.no/admin/common/getImg.asp?FileID=2047

Og huset blir GIGASVÆRT - mye større enn jeg trodde det ville bli. Vi er bare 2 stk, er jo helt tåpelig å skulle skrangle rundt på 145 kvm.. (totalt, nybygget er 100 kvm, det er stoooort det). Kan bare konkludere med at det er veldig langt fra hustegninger til real life.. ihvertfall for oss som har tungt for å forestille oss sånt..

Og hønsene skal vi ikke snakke om Elskede små dinosaurer..

Og takk for alle lykke-til vedr byggefeilen... håper også det fikser seg! (Det må det simpelthen.. kan ikke leve med opplegget de har nå ihvertfall)

145 kvm blir kjempebra! Jeg husker tiden med god plass, og det var så deilig bortsett fra når jeg støvsugde og da vi solgte

Jeg må bare spørre *unnskyldunnskyld*; hva skjedde med hønsene?

Nydelig liten frøken, flotte hunder og misunnelsesverdig skog!
Jeg kjenner igjen de bare veggene, for sånn er det nesten her også etter over ett år i huset Kanskje det blir tid til pynting utover høsten ..

Bor dere fast i det røde huset eller var det noe med at dere skulle flytte "opp" igjen? (Har plukket opp litt i AN uten helt å ha fått med meg sammenhengen) Det ser veldig fint ut

Jeg så forresten en som skrev om sin hund som giret seg opp og spant rundt (raptus) når han hadde hunden løs på steder hvor det absolutt ikke burde skje. Han brukte langline og lærte hunden å spinne rundt han, med liten radius, noen runder før hunden satte seg. Det hørtes ut som en win-win-løsning.