Helianthus

Nei, ateisme er ingen tro. Ateisme er fravær av tro. Det jeg sier er at alle oppdrar barna etter egne verdier, og det er like mye "hjernevasking" å oppdra barn til ateisme som å oppdra dem til kristendom, eller hva annet det måtte være. En verdi er ikke "hjernevasking" bare fordi det er en annen verdi enn hva vi har, det er bare snakk om ulike perspektiv. For ingen av oss kan vite (selv om noen faktisk påstår dette) at den verdien vi har er den objektive Sanne og Rette.

Jeg flåset litt der, @Tabris Men poenget mitt er; hva med oss som ikke vet sikkert, ikke trenger å vite sikkert og som vil lære ungene å ha et åpent sinn og selv finne ut av ting (altså verken sier at det finnes en Gud (eller flere) eller ikke? Som i størst mulig grad vil at ungene skal lære å tenke selv og finne ut av hvilke verdier som er riktig for dem? Er det like mye påvirkning (i stedet for hjernevasking) som at ateister oppdrar unger til ateisme og kristne sine barn til kristendom?

Dette blir en diskusjon jeg ikke er kvalifisert for, kjenner jeg Hva er sammenhengen mellom tro og verdier?

Altså, NLP er ikke "nytt og hot", det har eksistert siden 70-tallet, men at det blir introdusert som et verktøy innen hundetrening har jeg ikke sett før. Tenker umiddelbart, uten å ha åpna lenka, at det kan være uhyre effektivt feks mtp konkurransenerver.

Har erfaring med både bruk av det på klienter, eksperimentering for min egen del sammen med andre, og ikke minst gjennom 10 mnd langt feltarbeid blant informanter hvor bruk NLP var svært utbredt.

Kan du fortelle mer om hvordan du har brukt det? Det hørtes veldig spennende ut.

Og ja, jeg tror jeg hørte om det første gang på 90-tallet. En jeg kjente var "frelst" og snakket mye om NLP. Da syntes jeg det hørtes ganske manipulativt ut siden han beskrev teknikker for å endre følelser hos mennesker uten at de var klar over det selv .. type skape assosiasjon til en følelse når et menneske ble berørt et spesielt sted, og så ville samme berøringen fremkalle følelsen uten at personen var bevisst på hva som foregikk. Jeg hadde helt glemt det frem til du skrev dette.

Dette er jeg helt enig i (og resten av innlegget ditt)!

Hvis kristne hjernevasker barna sine, så gjør ateister det like fullt. Alle foreldre oppdrar sine barn etter de verdier de ønsker å videreføre til sine barn. Det handler bare om ulike perspektiver, og det er ikke gitt at et perspektiv er det objektive sanne, mens alle andre er "hjernevasking".

Det du sier er altså at; ingen tro er også en tro Og det er jeg jo enig i, men hva med oss som ikke vet sikkert verken den ene eller andre veien For meg ville tro vært et rasjonelt valg, og tro er vel per def. ikke rasjonelt...

Nå har jeg ikke vært borti akkurat NLP, men jeg har deltatt i en del terapi og måter å endre tankegang på, blir bevisst det underbevisste. Og det fungerer!

Så essensen av NLP er ikke humbug hvertfall

Er det kognitiv terapi du har deltatt i? Det er vel en anerkjent fremgangsmåte i tilfelle - endre tankemønstre, rett og slett, men jobben må man gjør selv. Det høres ikke ut som om man er nødt til det med NLP, men det er kanskje bare markedsføringen ...?

For en skeptisk gjeng

Er det noen som tør å si at de har gått et sånt kurs?

NLP er det nye hotte, tror jeg. Jeg er en ekte skeptiker og har automatisk avskrevet det som alternativ-humbug. Men tenk om det virkelig er noe i det da?

Er det noen som har erfaringer med NLP, eller kunnskap?

Her står det mer: Mental trening for hundeeiere og -instruktører (Lenke til en kurspresentasjon)

Jeg skjønner at du siterte meg her, men jeg må egentlig si at min kommentar var en mer generell kommentar i forhold til hvordan tråden hadde utviklet seg på det tidspunktet jeg skrev mitt innlegg. Jeg synes du hadde et nyansert bilde av situasjonen jeg, det var andre som var mye mer bastanta i sine uttalelser - og det var egentlig ut i fra de jeg skrev det avsnittet om å nekte barna å delta i kristent kor.

Jeg har stor forståelse for at man som foreldre tar avgjørelser for såpass små barn basert på egen overbevisning, og jeg vet det ikke er lett alltid å sette de til side heller, slik at barna kan velge helt fritt. Jeg vet jo selv at det hadde vært vanskelig for meg dersom barna utviklet et politisk syn HELT motsatt av mitt for eksempel - man er jo bare mennesker selv om man er foreldre, og man tror jo selv på det man mener er riktig.

Ok, takk for det

Men det er egentlig ikke rett å si at avgjørelsen er basert på egen overbevisning (eller tvilen om det er lurt å gå der, i mitt tilfelle). Det handler heller om å ønske å ikke påvirke verken den ene eller den andre retningen slik at hun er "objektiv" når hun begynner å tenke på spørsmål rundt tro og livssyn. Det føles mest riktig for oss.

.. Jeg er av natur veldig frisinnet og tolerant, hater dømmende mennesker og synes det er hårreisende at deler av det kristne samfunnet fordømmer homofili og skilsmisser...

Det er viktig å åpne for nyansene i samtale med barna tenker jeg, i alle deler av livet. Ikke påfør barna dine egne meninger, men la de få frihet til å tenke høyt og bruke deg som sparringspartner uten at de skal føle seg bundet av dine holdninger og meninger. Uansett hva de måtte være.

For meg blir dette litt vel navlebeskuende. Det er vel ingen som synes de selv er intolerante, og i denne diskusjonen er det merkelig hvordan den gruppen som mest tar ordet intolerant i bruk (altså beskylder andre for å være intolerante, slik jeg oppfatter det), er de samme som mener det er feil å vurdere og ta en avgjørelse på vegne av barnet som er 7 (faktisk 6 enn så lenge) år! Selvsagt er det foreldrenes oppgave å vurdere og ta en endelig avgjørelse om hva som er best for barnet og familien; det være seg fritidsaktiviteter, lekser, leggetider, godterispising, osv. Det betyr ikke at barna ikke blir tatt med på avgjørelsene, eller at vi "påfører" barna våre egne meninger (feks snakker vi ikke stygt om andre kulturer eller religioner, slik det virker som enkelte tror om ateister), eller at barna ikke har frihet til å tenke høyt.

Jeg synes det er helt topp, jeg, når datteren kommer med vanskelige spørsmål og gud og Jesus og andre religioner. I det hele tatt så liker jeg unger som tenker og spør og graver. Og om hun kommer om noen år og sier at hun vil gå i kristent kor så er det selvsagt greit. Men som @Mari skrev så er det forskjell på 6-7 år og 8-10 år. Akkurat nå så forstår hun ikke forskjellen på kristent og ikke-kristent, og er overbevist om at historiene er sanne. Det gjelder forøvrig også RLE-faget

@Aya .. du skrev også: "Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. "

For det første så har ingen snakket om å NEKTE barnet å synge i kristent barnekor. Hvis det ble aktuelt å kutte ut koret så hadde vi gjort det på en måte så hun ikke kom til å merke det. Igjen, hun er 7 år og ikke spesielt moden for alderen. Hun hadde sannsynligvis ikke merket det engang ... Og for det andre; hvor får du det fra at noen her fordømmer kristendom? Å ikke ønske at barnet blir utsatt for forkynnelse er overhodet ikke det samme som å fordømme. Og for det tredje, jeg vil tvert imot si at ved å sende barnet mitt i kristent barnekor så dytter jeg henne i retning av et spesielt livssyn. Jeg kommer jo ikke til å sende henne til kor hos Human-etisk forbund, i pinsemenigheten, synagogen eller noe annet religiøst samfunn. Hun har som nevnt ingen formening om at dette koret er kristent eller ikke og hadde likt det like godt om det var et ikke-religiøst kor. Så om jeg "nekter" henne å synge i dette koret så tar jeg fra henne muligheten til å kose seg, that's it! (Og det er kjernen i problemet, for jeg synes jo det er veldig flott at hun koser seg og har ikke lyst til å ta fra henne kosen )

*******************

Sist, og som en liten oppdatering; hun var på korøvelse idag, og da snakket jeg med moren til klassevenninnen. De har det på samme måte som oss mhp misjoneringsbiten, så vi ble enige om å la ungene synge der enn så lenge og se om det kommer et kortilbud på kulturskolen snart. Da kanskje de får synge de sangene som de egentlig ville synge.

Ferdig ;-)

Nei, det skader ingen å synge om å ha Gud i sitt hjerte. "Problemet" for min del er at svært mange menigheter er imot f. eks homofili, homofilt samliv og abort, og ikke har problemer med å uttale seg om det heller. Hvis man mener at homofili er en synd, så får man mene det, men prøver noen å prakke noe sånt vas på min teoretiske unge, da kommer jeg til å klikke i vinkel. Åpen og inkluderende, med mindre du er homo. Og ja, jeg kjenner selv homofile som har blitt ustøtt både av menigheten sin og familien sin når de har stått fram, og det er dessverre nesten en "regel", ikke et unntak.

Jeg tviler på at de kommer til å ta opp slike temaer i barnekor ol., men jeg er helt enig med deg. Jeg har også store vansker med å godta en kirke som har slike menneskesyn, noe jeg i praksis føler at jeg gjør ved å sende ungen min dit ..

Jeg hadde ikke reagert noe annerledes dersom det var snakk om et jødisk eller islamsk kor, jeg hadde dog stusset på hvor genene hadde tatt veien om en unge ønsket å delta på noe sånt uten å skjønne et kvekk av sangtekstene.

Det skal jeg være så ærlig og innrømme at jeg ville reagert på. Et besøk eller to for kuriositetens del hadde vært helt greit, men ukentlige korøvelser ikke så greit Fordi disse religionene har verdisyn som jeg overhodet ikke kan stå inne for så ville jeg nok satt ned foten der, ja. Kall meg gjerne intolerant, men dette handler om ungen MIN Når hun blir eldre skal hun gjerne få sjekke de ut, men ikke nå.

Enig i dette.

Jeg hadde ikke dømt noen for at de helst ønsket å holde barnet sin utenfor religiøse aktiviteter hvis det føles riktig for dem. Folk kjenner seg selv og sine egne barn best, og dette trenger da ikke være en reaksjon mot kristendom som gjør at man holder barn utenfor, men at det handler om sine egne holdninger rundt organisert religion generelt.

Som forelder har man ansvar å ta de avgjørelser man mener er best for barnet sitt fram til det er myndig, og det er ikke alltid så enkelt. Akkurat å velge vekk kristne aktiviter trenger ikke være grunnet i motstand mot kristendom rent spesifikt altså, ei heller at man mener kristendom er skadelig eller stygt på noen slags måte. Det kan f.eks handle om at man mener barnet skal få finne sin egen vei uten å bli påvirket i noen retning før det er mentalt modent nok til å reflektere rundt disse tingene. Her har vi forskjellig syn som foreldre, og begge sider kan være like godt begrunnet. Det må man få lov til uten å bli stemplet for fordømmende og intolerant. Det er ikke automatikk i at det er det som ligger bak.

Som Marjan sier; norske barn får definitivt nok innsyn i kristendom og den kristne Gud gjennom oppveksten.

Ja, nettopp sånn er det!

Hvis barnet trives ville jeg latt henne fortsette, sånn personlig. Syns det er det viktigste at de har en aktivitet de trives med. Men klart, det kan jo gå an å ta opp det med henne om det skulle komme betente temaer etc. En får ikke god kritisk tenkning uten kunnskap om emnet

Har ei jeg kjenner som har barna sine i kristen barnehage uten å være spesielt religiøs selv, og der er det jo såklart mye kristen tematikk. Men de snakker endel om innholdet i det som blir sagt hjemme også (på det nivået barna er), og prøver å gi flere input liksom

Det er omtrent her jeg er også. Vi (jeg ) vurderte faktisk (moderat) kristen barneskole da de la ned skolen der vi bodde før, og jeg har stor sans for kristne verdier og vil gjerne at barna mine skal lære det også. Men samtidig er jeg litt redd for at hun skal bli påpresset forkynnelse også, liksom.. hun suger jo ting til seg som en svamp. Det er viktig å se dette i lys av at vi ikke var helt klar over at barnekoret var kristent - jeg trodde de bare lånte lokalene til menighetshuset

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it

But you're a good girl

The way you grab me

Must wanna get nasty

Som Bølla sier, så lenge det ikke er hyperaggressive trossamfunn så er ikke et vanlig kirkesamfunn noe å "FRYKTE" i dagens samfunn. Den eneste frykten er den man skaper selv pga intoleranse og negative holdninger mot andres tro.

En ting er sikkert. Ingen av de menneskene på korøvelsene ville reagert som du gjør nå, ved å beskylde meddebattanten for intoleranse og negative holdninger fordi vi ønsker å reflektere over hvorvidt det er lurt å eksponere datteren for kristen forkynnelse eller ei. På korøvelsene har jeg kun sett de elementene du skriver så fint om over; omtanke, nestekjærlighet, inkludering. Dessverre står det veldig i kontrast til det andre du skriver i samme innlegg ...

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!"

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Puddel med dreads

Det ekstreme var tydeligvis populært på begynnelsen av 1900-tallet også. Det er det som er.. selv om hundene i stor grad kanskje var bedre/sunnere, så har ikke folk forandret seg mye på 100+ år

En digresjon ... når jeg ser bilder av den "sunne" engelske bulldogen slik den så ut for 100 år siden, så tenker jeg fortsatt freak. Det er bare at den er enda mer ekstrem nå, og det sier ganske mye.

Working kelpie ser ganske lik ut idag egentlig... ikke minst fordi det er ganske store variasjoner eksteriørmessig, i mangel av en eksteriørstandard

Kings Biddy - wkc.org.au

og berømte Coil fra rundt 1900-tallet som vant en gjeterhundkonkurranse i 1898 med brukket ben.

Jeg lurer på hvilken uke dere fødte i? Mange som gikk over termin?

Jeg er førstegangs og tror ikke det skjer noe med det første, men er nå i uke 38 og de siste dagene har jeg mer eller mindre hatt konstante kynnere. Men startet permisjonen idag, så da roer det seg helt sikkert! :-) selv om ungen er velkommen til å komme når som helst nå!

Jeg fikk veldig forsinket svar på blodtypeprøven min for en liten stund siden. Jeg er visst rhesus negativ, så det var jo kjekt å få greie på før fødselen

Jeg fødte to uker over termin med første og måtte settes igang. Ca en uke over termindato med nr 2, men da gjorde jeg alt jeg kunne for å ikke gå lenger enn absolutt nødvendig

Jeg er også rhesus negativ. Legen syntes ikke det var viktig informasjon første gang, og det er jo liten risiko for å reagere i det første svangerskapet, selv om barnet skulle være rhesus positiv, noe hun ikke var. Men i andre svangerskapet ble jeg sjekket underveis, selv om den førstefødte altså var rhesus negativ.

Håper du føder på termindato

Tja det er nå en sannhet med modifikasjon. Dette kullet jeg har nå og det neste har flere intressert i hannhund enn i tispe (noe flere oppdrettere har opplevd de siste årene)

Det er bra det, da Men min erfaring stemmer ikke med dette. Jeg har brukt store deler av våren på å se på kommende valpekull, og samtlige oppdrettere jeg var i kontakt med hadde venteliste, og tispene gikk først. Både wk og ak. Oppdretteren jeg endte opp med hadde venteliste på 7 tisper på to kull, og en eller to på hannhund. Det var akkurat det samme med korthåret collie for flere år siden.

Jeg føler meg veldig heldig som endte opp med tispe til slutt

Jeg har hatt to wk-tisper og en wk-hann tidligere, og denne gangen ble det tispe fordi jeg er typisk tispeperson. Min erfaring er at hannene ofte blir mer buddiser som voksne, mens tispene kanskje blir hakket mer "seriøse". Samtidig er for mye seriøsitet sjelden et problem hos kelpie .. de er en salig blanding av forstandige og lykkelige uansett kjønn Jeg har inntrykk av at hanner generelt (uavhengig av rase) bruker lenger tid på kjønnsmodningen, mens tispene begynner å nærme seg ved 2. løpetid. Det beste ved å ha tispe er å kunne klappe magen uten å risikere å treffe på noe ekkelt

Jeg ville ikke vært redd for at en hannhund skal være mindre konsentrert pga hannhunddrifter. I puberteten kan det nok være utfordrende, men kelpier er arbeidsjern uavhengig av kjønn

En ulempe med tispe for tiden, er at de går først og valpelistene er som regel halvfulle før parringen i det hele tatt har skjedd. Det taler for å holde muligheten for å velge hannhund åpen.

Jeg er nå helt hekta på Outlander

Og gleder meg til ny sesong av Revenge som kommer snart!

Oj, har Outlander kommet?! Og jeg som ville lese bøkene først ...

Revenge, hvilket publikum er den for, vil du si?

Vi har begynt på The Knick, som lover veldig bra! Jeg blir sittende og google sykdommer og datidens medisiner etter hver episode .. kvikksølv mot syfilis og sånn

Parks and Reacreation slo ikke helt an her etter en episode. Det er litt for mye Dum dummere-humor for meg.

Og Newsroom, som også har vært nevnt her før, har vi sett to sesonger av på rekordtid. Den likte vi begge kjempegodt, den kom seg veldig etter at det var litt mye fjoll i de første episodene.

Folk som klager og surver irriterer meg myyye mer enn de som alltid er blide og glade. Sånn er det irl og, jeg blir i mye bedre humør av gledessprederen som forteller entusiastisk om den flotte turen de hadde her om dagen (selv om den kanskje ikke var så flott som den blir fremstilt som?)enn den survete som alltid skal klage på både familie,venner og alt mulig annet!

Jeg deler ikke mye negativt på FB, men her inne gjør jeg det (av en eller annen grunn, jeg er jo ikke anonym her inne heller ) men noen ganger føler jeg faktisk at livet mitt er "perfekt" og vil være klissete og ekkel, så får den som ikke liker det bare scrolle over, blokke eller slette meg hvis dem ikke tåler å høre at folk er lykkelige.

Enig! Men det er litt fordi jeg blir litt misunnelig på all sympatien de får Jeg forteller lite om meg selv uavhengig av medium, ikke i RL heller .. jeg regner med at det ikke er interessant for andre, rett og slett. Og jeg tror kanskje jeg er litt redd for å blottlegge meg for mye ... man vet jo aldri hva man får igjen

Men, jeg har ingen problemer med at andre er åpne, enten det er om positive eller negative ting, så lenge de tar skittenvasken på bakrommet

Er vel meg dere hinter så subtilt til her, så;

[..]

Ikke så subtilt heller men det var mest at du satte meg på tanken siden jeg har sett flere i det siste som gjør et nummer ut av å ikke spise gluten, til tross for at de ikke har cøliaki, og tilsvarende med laktose. Nå er det vel ingen som har vondt av å få i seg mindre mengde kornprodukter, men å gå inn for å ikke spise gluten virker bare litt rart. Og dessuten smaker de glutenfrie produktene crap .. det er en god grunn til å spise glutenholdig hvis det ikke er grunner til å la være.

Men altså .. folk vet best hva som er best for seg

Det vil finnes mange undersøkelser på nettet om temaet, så det er bare å google frem. Evt kan jeg anbefale deg å snakke med f.eks en helsestasjon om barneoppdragelse, og hvor viktig det er å være konsekvent for at barn skal føle seg trygg. Om et barn annenhver gang får lov til en handling, og annenhver gang ikke får lov, vil dette gi motstridende informasjon til barnet, og barnet vil føle en utrygghet. Regime i en ungdomsinstitusjon kan nok ikke sammenlignes med en vanlig hverdagsfamilie Samme teknikk som ved barn, kan også brukes på hund: å være konsekvent. Overser man at hunden pisser inne annenhver gang, så vil rensligheten ta lengre tid, fordi hunden ikke lærer at man skal gå ut å tisse hver gang. Blir så overrasket over at dette høres ut som noe nytt og revolusjonerende? Det er velkjent kunnskap at inkonsekvens er negativt.

Hvor mange unger har du egentlig? Siden du tydeligvis har førstehåndskunnskap om barneoppdragelse. Å blande konsekventhet i forhold til bruk av strøm på hund sammen med barneoppdragelse blir for teit, rett og slett.

Det som er med barn, er at det ikke foregår i et vakum. Dagene er forskjellige og situasjonene er forskjellige. Av og til er det greit å leke med vannslangen, andre ganger ikke. Noen ganger kan man si ja når de spør om godteri på butikken, andre ganger ikke. For det meste er leggetid kl. 20, men noen ganger blir klokka både 21 og 23 (feks på julaften). Når en av ungene ikke får sove en kveld, og foreldrene ikke orker å gå opp og ned for å trøste og holde med selskap så går det an å være så "inkonsekvent" at man lar ungen få komme ned i stua og spise potetgull og drikke brus sammen med foreldrene , en sjelden gang! Livet med barn er fylt med uforutsigbarhet og kompromisser, og det det handler om å være trygg og omsorgsfull, ikke konsekvent.

Og når vi først er inne på helsestasjoner så har jeg omtrent samme inntrykk av deres syn på barneoppdragelse som jeg har på veterinærers syn på hundetrening; ikke alle er helt oppdatert på området. Et godt eksempel på det er at jeg ved tre forskjellige helsestasjoner har blitt anbefalt å la babyene gråte seg i søvn (Les: Ferbers). Ikke så veldig tillitsvekkende, spør du meg.

Kan noen forklare meg hvorfor noen spiser laktosefri/-redusert og glutenfritt selv om de tåler gluten og/eller laktose?

Jeg valgte bort langhåret collie pga pelsen. Jeg synes de bra hundene av rasen er helt fantastiske, men pelsen burde etter min mening vært mer som en BC.

Jeg valgte korthåret collie (forrige hund) på tross av den lange konkave snuta, og kunne nok tenkt meg at rasen var litt mindre (det er veldig mye bein på rasen), men bortsett fra det er korthåret collie perfekt