Helianthus

Glemte helt å gratulere deg, @Irenen .. for en nydelig liten jente Jeg får nesten lyst på en til, men bare nesten

Tja? Hva er formålet med variabel forsterkning og hva er formålet med ekstinksjon lurer nå jeg på i mitt stille sinn

Nå må du utdype hva du mener med disse spørsmålene som kanskje ikke er spørsmål i det hele tatt? Det er vel ikke nødvendigvis noe "formål" i det hele tatt, bare en beskrivelse av hva som skjer. Eller hva mener du de har som formål?

Faktum er at mange atferder er på variable forsterkningskjema helt uten at vi er klar over det, og ekstinksjon skjer også uten at vi er klar over det i mange tilfeller. Hvis man har som mål å ha litt kontroll på hva man lar hunden lære og ikke lære, så er det absolutt en fordel å ha en viss oversikt over hva disse begrepene innebærer.

Men dere som bruker ordet korrigering feks når dere beskriver hvordan dere ville lært hunden å gjøre noe eller råde andre til hvordan de skal lære hunden noe, blir ikke korrigere-delen bare en svart ugjennomsiktig boks for den/de dere beskriver for?

Når noen spør om hvordan de skal få hunden til å gå pent fri ved foten istedet for å henge eller miste fokus, og de får til svar at de bør "korrigere" hunden, hva betyr det konkret? Er det bestemte typer korreksjoner for forskjellige øvelser, eller hvordan skal den som ber om råd forholde seg til forslag om å "korrigere hunden" når den henger eller mister fokus?

***************

En annen ting med korrigere-ordet er at jeg prøver å ikke tenke at hunden gjør feil. Dersom noe blir feil så faller ansvaret på meg og ikke på hunden. Det er altså min oppførsel som må justeres eller korrigeres, ikke hundens

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner?

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen.

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

Ja, jeg er så enig, så enig!

****

Ang. kameler:

Min "greie" har vært at det ikke er OK å kjefte og smelle og true på ungene. Vi (foreldrene) skal være trygge, snakke med ungene (ikke bare til) og alt det andre som skal gi ungene mulighet til å bli trygge og utvikle seg til å bli selvstendige og alt det der ... Jeg kaller det heller ikke trass når de har egne meninger.

Det funket veldig bra ganske lenge - jeg følte meg ofte som en veldig god mor Helt til nr. 2 begynte å få egne meninger også (veldig tidlig) i kombinasjon med at den eldste hadde hatt det en stund, og det ble ikke enklere av at eldsten begynte på skolen og vi fikk et større tidspress. Det handler jo om at jeg føler meg maktesløs i en situasjon, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle situasjonen og ender med å bli en av de foreldrene jeg synes var ganske fæle før jeg selv fikk unger.

Jeg skulle gjerne komme tilbake dit hvor jeg klarte å beholde roen og ikke trengte å bruke trusler for å komme igjennom morgenen. (Det er ikke så ille som det høres ut altså, vi har det hyggelig og bra mesteparten av tiden, men det var lettere å være en god oppdrager før jeg fikk barn og ting ble straks enda vanskeligere når vi gikk fra ett barn til to )

Inspirert av Tabris: (Hentet fra Store Norske Leksikon):

I klassisk betinging etableres den betingede refleksen ved at stimulus etterfølges av ubetinget stimulus. Gis senere den betingede stimulusen alene, vil den betingede responsen gradvis avta (utslokkes). I operant eller instrumentell betinging foregår ekstinksjon ved at responser som tidligere er blitt etterfulgt av belønning, ikke lenger får slik belønning. Ekstinksjon skyldes ikke glemsel, men representerer snarere ny læring.

Forskning har vist at ekstinksjon foregår langsommere hvis innlæringen har vært preget av «usikre» læringsbetingelser. For eksempel vil belønning av og til under innlæringen av en operant respons føre til at denne responsen blir vanskeligere å ekstingvere enn om responsen hadde vært belønnet hver gang i innlæringsfasen. Dette fenomenet omtales som PRE ("partial reinforcement extinction effect"; partiell forsterkning ekstinksjonseffekt).

Med andre ord: Hvis man i innlæringen av en adferd belønner HVER gang den gjøres korrekt, vil denne adferden kunne utslukkes lettere/raskere enn hvis adferden er innlært med varierende belønningsfrekvens. (Litt mer om fenomenet)

(Ganske interessant fenomen syns jeg )

Uenig i at det er slik? Hvorfor?

Praktisk konsekvens for deg i inntreningen av hund? Er dette noe du som fører er bevisst på?

På stående fot ser jeg flere læringssituasjoner hvor det er viktig å ha ekstinksjon i bakhodet:

1) At utslukningen skjer saktere dersom atferden er på variabelt forsterkningsskjema (blir vel korrekt å si) har en stor konsekvens for om feks hunden vil slutte å tigge ved bordet og hvor fort det eventuelt går. Mange glemmer seg å gir hunden mat ved bordet innimellom (variabelt forsterkningsskjema) noe som faktisk lærer hunden å bli flinkere til å tigge. Så, dette betyr to ting for meg:

a) dersom jeg vil bruke ekstinksjon så må jeg først belønne hunden masse for å gjøre en ting og så plutselig slutte å belønne og aldri belønne atferden igen.

b) variabelt forsterkningsskjema er veldig viktig for å lære hunden å utføre atferder over tid eller økt intensitet eller avstand.

2) Ekstingsjons-bursten brukes aktivt til å få hunden til å prøve hardere/bedre/lengre/nye atferder

Ja, nettopp!

(Slettet - utenfor tema sier @Tabris )

Jeg kom nettopp over dette blogginnlegget:

http://www.klickerklok.se/a-veksle-mellom-atferder/

Det handler om å ha ulike betingete forsterkere/kommandoer på ulike forsterkere, feks:

Jeg føler ikke helt at jeg klarer å forklare hva som er så fantastisk med dette, men håper andre har litt samme opplevelse som meg

..

Jeg for min del har litt problemer med begrepet "korrigering". Ordet i seg selv betyr egentlig bare å "rette på" eller endre, noe som fint kan gjøres på en positiv måte. Man kan kanskje til og med si at jeg korrigerer min hund når han setter seg skjevt i utgangsstilling, jeg ikke belønner og flytter meg slik at han må komme inn på ny - jeg retter jo på ham. Så sånn sett er det ikke noe galt med ordet i seg selv.

Men min påstand er at mange (jeg sier ikke alle) bruker ordet som et kamufleringsord for bruk av (positiv) straff. Ordet "straff" kan høres ganske strengt og ille ut, spesielt i disse tider hvor det er mer fokus på positiv hundetrening. Man kamuflerer derfor ordet og bruker "korrigering" i stedet for. (Jeg har til og med sett det brukt i hermetegn).

...

Så da lurer jeg på:

Hva, helt konkret, legger du i å korrigere en hund? Når du sier at du korrigerer, eller råder andre til å korrigere, helt konkret hva er det da du mener? (Hvis det varierer alt etter situasjonen, så kom gjerne med eksempel på en situasjon og hva slags korrigering du ville gjort).

...

Jeg bruker ikke ordet selv, fordi ordet kan bety alt mulig. Det er jo som du skriver at man kan si at man korrigerer også bare ved at belønning uteblir, og da kan man etter min mening like gjerne si at belønning uteblir eller hva annet man konkret gjør eller la være å gjøre. Er det å gi hunden en dult ("påminnelse") i siden, så kan man vel si det. Er det å rykke i båndet, ja, så kan man vel si det...Det gir rom for færre misforståelser og er mer ærlig, etter min mening.

Korreksjon/korrigering er rett og slett et upresist begrep som kan bety hva som helst slik jeg ser det, men er styrke en faktor? En korrigering betegnes ofte som noe bagatellmessig. Det handler ikke akkurat om å slenge hunden i veggen ... det er mer i gata mild til kraftig "påminnelse" til hunden, er det ikke?

Hvis man absolutt skal bruke uttrykket så er det strengt tatt mest korrekt å si at man korrigerer en atferd ved å straffe eller belønne hunden, mens jeg har inntrykk av at de mange bruker det i betydningen "korrigere hunden" ved å straffe den bittelitt.

Hvor kommer akkurat 3 minutter fra?

*****************

@Avani .. jeg er helt enig i tankegangen din om å ikke la hunden feile, og at det kan brukes på alle øvelser som går over tid og avstand. Det er noe for TS å tenke på i forhold til kurset. Dette blir jo selvsagt min tolkning av det TS startet med, men jeg fikk på følelsen at det ble en konflikt mellom hva som var forventet av hundene fra "kursets" side og hvordan TS var vant til å trene. Jeg har litt samme erfaringer fra mer "tradisjonelle" kurs/treningskollegaer. Det har vært mye fokus på hva "hunden burde klare nå" og lite forståelse for hva hunden faktisk klarer fra instruktørens side. Det legger mye press på hundeførere som ikke trener på samme måte, og krever at hundeførerne ikke lar seg presse til å stille for høye krav eller rett og slett til å være bevisst på å dele opp øvelser/gjøre det enklere for hunden blant annet mtp forstyrrelser. Derfor er jeg skeptisk til å delta på kurs med annen "filosofi" enn jeg selv har.

Digresjon over samme tema (beklager TS at jeg sporer helt av): men jeg er altså med på en lokal treningsgruppe med en del hverdagslydighet. Det er ikke den første jeg har vært med på. Felles for disse/slike grupper er at det er mange fellesøvelser som er lagt opp til at alle hundene skal passe inn i øvelsen og ikke omvendt. Eksempel på det kan være "gå sikksakk" forbi de andre hundene. I min verden så ville jeg startet med kjegler, eller med hundene på GOOOD avstand fra min hund, Men i praksis blir alle hundene stående med ca 2-3 meters avstand fra hverandre, noe som gjør det veldig utfordrende å passere. De fleste hundene er voksne, så de blir ikke helt gale av dette, men de har heller ikke fokus på eieren. Slik er det med mange øvelser... Alt trenes som hele øvelser uavhengig av om det er første gang hunden prøver den eller ei, og hundene får feile veldig mye fordi det blir for tett, for vanskelig, for lenge.

Jeg har kommet frem til at den eneste måten jeg kan få noe ut av disse treningene, er om jeg står i utkanten og gjør min greie. Jeg har vært med på et slags bronsemerkekurs (med voksen hund) og jeg har mye samme erfaring der. Der var det riktignok mye mer en og en hund, men det var hele øvelser uten fokus på delmomenter og hva hundene kunne fra før. Jeg smugtittet på et lokalt valpekurs, og det var det samme der. Jeg har rett og slett veldig lite nytte av sånne treninger/kurs. Det sies at man kan plukke av noe fra alle, og det stemmer sikkert det, men jeg synes det blir mest slitsomt når jeg filtrere alt som sies samtidig som jeg skal prøve å konsentrere meg om hunden og treningen vår.

Jeg kunne visst startet en egen frustrasjonstråd om dette, kjenner jeg

Kom på at jeg kan presisere at "relativt nær avstand" er slik at det passer med en dagstur. Altså 3-4 timer unna. Radien er altså betraktelig videre enn "rett over gata".

Det var bra du oppklarte både dette med relativ nær avstand og "i morgen", for en av de tingene som kjennetegner hundefolk er at alt som kan tas bokstavelig tas bokstavelig ;-)

Det blir spennende å høre fortsettelsen, håper du holder oss oppdatert!

Hvis min hannhund hadde fått lov kunne han sikkert stått og snust på en flekk i timesvis. Snusing er noe av det beste han vet, og det er helt uaktuelt at han skal få snuse når vi skal trene. Jeg har brukt snusing som belønning endel ganger, men det var kun fordi snusing da overgikk alt jeg hadde av belønning (løpetidslukt). Og det tok han faktisk ganske kjapt. Jobb, og du får snuse litt på denne deilige løpetidslukta.

Ja, lukt kan være en flott forsterker, jeg bruker det masse selv Men jeg har ikke så stor tro på å stille meg oppå løpetidslukt og trene med en fersk hund som skal lære fokus. I slike tilfeller prøver jeg å velge mer nøytral grunn. Og det er vel det det handler om, at treningen må legges opp slik at man får noe å belønne.

Selvfølgelig er det mulig, men etter min erfaring er det mer effektivt å samtidig hindre hunden i å belønne seg selv med alt mulig annet (som snusing) samtidig.

Min erfaring er at det er mest effektivt å gjøre det motsatte, la hunden få mulighet til å snuse og følge med på det som skjer rundt uten å ta fra hunden muligheten, men så har jeg jo egentlig aldri prøvd å gjøre slik du gjør det så det er umulig å si hva som er mest effektivt

Men å si at man lar hunden belønne seg selv er jeg uenig i, for det er om å gjøre å legge opp treningen slik at hunden skal klare å lykkes, og da vil man får noe å forsterke raskt. Før eller siden (som regel før) så blir det kjedelig å stå på samme flekk og snuse... og da er det om å gjøre å være klar til å belønne og holde fokuset der ved å fortsette å belønne.

Poenget mitt er som sagt at det finnes flere måter å få en hund som bare vil trene på treningsbanen, ikke at det ene er bedre enn det andre.

I pausene ligger hundene enten i bilen, bundet litt unna meg eller jeg sitter med hunden ved siden av meg på en stol. Det siste er mest fordi det stemmer bedre med situasjonen rundt konkurranse. Da varmer jeg litt opp og så sitter jeg utenfor ringen sammen med hunden min til det er vår tur. Da er det greit å gjøre det litt innimellom på trening også. Jeg har ganske mye lenger økter enn Tabris sine 3 minutter da. Hvor lange kommer an på hva vi trener på. Snusing er aldri lov på trening. Hverken med valp, unghund eller voksen. Det kommer ikke av seg selv at en hund (uansett rase) er på jobb hele tida på banen Det må trenes på

Selvsagt kommer det ikke av seg selv, men det er fullt mulig å trene på uten å gjøre det "ulovlig" eller hindre hunden fysisk. Det er fullt mulig å forsterke små øyeblikk med fokus og lære hunden å holde fokus gradvis lenger og lenger. Og det er min plan

Fordi mer planlegging enn å få anbefalt rase for deretter å anskaffe seg den uten å ha sjekket så mye mer kan føre til et svært dårlig valg man vil angre på senere?

Altså, jeg ser jo ut fra det TS skriver at det virker mer gjennomtenkt enn som så. Men dersom man ikke vil reise noe lenger enn til nabobygda for å kjøpe valp fordi det fører til at man ikke kan kjøpe valp "i morgen", så syns jeg det blir feil. Om det så var naboen som skulle hatt valper bør man uansett bruke litt tid på å sjekke opp linjer, er hundene friske, har de gemyttet jeg er ute etter, har oppdretter rett prioriteringer for meg, osv. Man bør likevel bruke tid på å komme på besøk, snakke med oppdretter angående målsetting for avl, hvorfor denne kombinasjonen blir gjort, besøke valpene osv. Såklart hadde det jo vært helt optimalt dersom den kombinasjonen man ønsker valp etter ble planlagt nettopp hos naboen, men jeg tenker at man gjør det trøblete for seg selv å eliminere oppdrettere og kombinasjoner fordi det er for brysomt å ta kjøreturen.. Jeg skjønner såklart at det ikke er så aktuelt å dra til Finnmark om en selv bor i Kristiansand liksom, men et par timers kjøretur er definitivt verdt det, hvis det gjennom researchen en gjør på forhånd blir klart at det er det som passer best på alle andre måter.

"Min" oppdretter bor over 5 timer unna meg. Jeg dro på en utstilling over 3 timer unna for å møte henne, møte hund fra potensiell kombinasjon jeg kanskje ønsket valp etter og for å i det hele tatt finne ut om kjemien stemte mellom både meg og oppdretter, og ikke minst hundene hennes. Det kunne vært en bomtur, heldigvis ble det ikke det. Før dette hadde jeg snakket med noen som hadde hund derfra, jeg hadde sjekket opp i linjer osv. Jeg sier ikke at det gjør at jeg får en mye bedre bikkje eller et mye bedre hundehold enn en som tar det litt mer "på sparket", men man har jo litt mer forutsetninger for at ting blir sånn man har tenkt seg da. Men såklart, dersom man ikke har noe tanker om hvordan man ønsker at hundeholdet skal være så spiller det ingen rolle. Men TS skriver selv blant annet at helse er viktig, og sånne ting må man egentlig gjøre ganske grundige undersøkelser for å finne ut av. Ikke alle oppdrettere prioriterer dette like mye, se f.eks på sheltien. Det er langt fra alle som HD-røngter, og for meg var det veldig viktig. Av den grunn (vel, flere også) valgte ikke jeg oppdretteren som var nærmest. Med det sagt er jeg også en veldig utålmodig person når det kommer til å vente på hund. Jeg skulle helst også hatt min valp i hus i morgen

Og jeg har kjørt i 22 timer (t/r) og fått skikkelig ganske dårlig magefølelse, men allikevel reist hjem med valpen fordi jeg hadde satt himmel og jord (og svigermor på fly for å sitte barnevakt) for å hente en hund jeg i utgangspunktet hadde stor tro på. Ikke den jeg har nå, bare så det er sagt Sånt kan slå begge veier, men det finnes gode grunner for å finne seg en hund i relativ kort avstand; å ha mulighet til å trekke seg som kjøper, få hjelp og pass av oppdretter er noen av dem

Jeg har akkurat samme problemet med min tollerfrøken... vil bare snuse, og er mye mer opptatt av omgivelsene. Får ikke et pøkk gratis :/

Dere ( @Tabris også), jeg får ikke noe gratis jeg heller for øyeblikket. Kanskje jeg får det enklere når hun blir voksen, men herrelighet for en svimete hund

Men, jeg er med på at ulike hunder krever ulike fremgangsmåter, og så er det jo forskjell på hvordan man selv ønsker å gjøre ting. Det var egentlig akkurat det jeg ville få frem

Det er meninga at det skal kreve mer planlegging enn at man kan "kjøpe en i morgen".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hvorfor det, egentlig? Jeg er sånn at når jeg har bestemt meg så skal det allerhelst skje NÅ. Venting er veldig oppskrytt, altså

Men seriøst, det er sikkert ikke sånn at TS og familien har bråbestemt seg i går at de skal ha hund. Det høres jo ganske gjennomtenkt ut, og med kriteriene de har så er det mange raser som kan passe. Så hvorfor skal det egentlig planlegges så veldig? Jeg er ikke overbevist om at sjansene for å få drømmehunden er så mye bedre om man bruker ett halvt år i forkant på å sjekke oppdrettere og linjer. Derimot tror jeg at noen digger tenke-, velge- og planleggeprosessen mer enn andre, og noen vil bare ha hunden så fort som mulig Du kan jo gjette hvilken gruppe jeg havner i selv om jeg ventet i hele 5-6 måneder på min valp

Vi trener to og to. Så jeg tar hunden ut av bilen, trener ca tre minutter, setter hunden i bilen igjen. Så er det nestemann sin tur. Tre minutter, inn i bilen. Så bytter vi på det slik. Slik gjør vi også på kurs. Evt om vi trener en og en hund foran alle, så er den i bilen når vi ikke trener. Så på fellestrening vil da pausen være ca tre-fire minutter. Men hvor lang pause du skal ha og hvor lenge du skal trene om gangen må du nesten se litt an med egen hund.

Jeg ville ikke latt den suse og snuse rundt. Pause skal være ordentlig pause, og treningsplassen skal assosieres med trening og fokus på deg for hunden, ikke alle spennende lukter i gresset. Mener jeg, da. Så når jeg ikke trener, så er hunden i bilen. Tar jeg en mini-pause så setter jeg meg ned med hunden for å signalisere at "nå har vi mini-pause".

Det er kanskje litt forskjell på en voksen hund som kan spillereglene og på en ung hund som fortsatt har fluer på hjernen. Nå får jeg inntrykk av at TS har en relativt treningsvant hund, men jeg ser det allikevel litt fra mitt eget perspektiv med helgal valp. Hvis jeg skulle stilt "krav" til ingen snusing, 100% fokus, osv. så hadde jeg fått 10 sekunders økter hvis jeg var heldig

Så, sånn jeg gjør det er at hun får spole litt rundt og snuse på kanten av banen når vi går ut av bilen (da kan hun også tisse). Deretter korter jeg inn båndet så det blir umulig å rase like mye, og venter til hun begynner å kjede seg og ser opp på meg. DA setter jeg igang med å belønne kontakt, og kanskje noen andre atferder hvis jeg er riktig heldig. Siden hun er ung og uerfaren (jeg har vært sløv med å dra på fellestreninger) blir det omtrent 90% lek, noe jeg er superfornøyd med .. at hun blir helt gal etter å leke i sånne situasjoner er det aller viktigste der vi er nå.

Men egentlig har jeg aldri hatt veldig strenge regler på at det ikke skal snuses eller lekes med andre hunder på treningsplassen - fordi jeg vil at hunden skal være så opptatt av å trene at det er uinteressant å gjøre noen av de andre tingene, og sånn har det også vært (og håper jeg at det skal bli med valpen etter litt mer trening og modning).

I vår barnehage er det ikke lov med is og kaker på bursdager.

Ungene kan ta med f.eks fruktspyd, bær eller noe i den duren.

Synes det er greit jeg

Min unge er iallefall veldig glad i frukt og bær.

Alle barnehagene til barna våre har lagt vekt på oppmerksomheten rundt bursdagsbarnet og ikke på maten. De har konge/dronningstol, krone, bursdagssang osv.

Faktisk var de strengere i Trondheim og Nordland enn de er her i Vestfold (uten at det betyr at det gjelder ALLE Vestfoldbarnehagene da). I Nordland/Trondheim fikk ingen ha med noe kake eller fruktspyd ol. hjemmefra, og de kalte seg sukkerfrie, selv om det av en eller annen grunn ikke gjaldt boller, is, kakao, vafler, foreldrekaffer, påskeharebesøk og julenissebesøk

I barnehagen til yngsten nå så tror jeg de synes det er helt greit å sende med noe (frukt, kaker, ol.), og de har flere ganger hatt skikkelig bursdagsfeiringer hjemme hos ungene med barnehageavdelingen. 25 unger på besøk er mye, men helt greit når det er med 3 voksne til å passe på Så det skal vi gjøre når minsten blir 4 år og skal ha sitt første bursdagsselskap

Langhåret collie

Masse nyttige tips her! Takk skal dere ha

@Helianthus Det kan vel egentlig stemme det at snappingen begynner når han synes det er på tide med belønning, men også om jeg "korrigerer" han

Vi gleder oss veldig til videoen nå (Tar meg den frihet å snakke på vegne av flere )

cairn terrier Må nappes, og har ikke spesielt myk pels, men tror den kunne passet bra

Jeg tenkte også på puddel. Eller dvergsnauzer. Eller en av terrierne - cairnterrier feks.

Er cairnterrierne så glade da? Det er mulig jeg har vært veldig uheldig og møtt på noen gretne eksemplarer, men de slår meg ikke umiddelbart som veldig glade i fremmede.

Wheaten terrier tenkte jeg på. Den virker litt "mildere" enn noen av de andre terrierne. Litt stor, men allikevel en lett hund.

Mittelspitz er (stort sett) veldig trivelige og takknemlige hunder. Litt lyd, men glade når det kommer folk og sånn. Der skal man nok være nøye på oppdretter/linjer.

Dvergschnauzere har jeg veldig godt inntrykk av. Sosiale, lekne og glade hunder.

Jeg også vil være med

Litt trøtt i natt da jeg skrev første innlegget og enda mer trøtt da jeg skrev det andre, så fikk vel gjerne ikke formidlet tingene like godt ...

Jeg prøver å belønne når han går riktig, men i det siste føler jeg det ikke har blitt så mange belønninger for fri ved foten og det blir til at jeg heller trener rute, apportdirigering osv, i steden for ... Risk er ivrigheten selv blitt, så han har også fått en tendens til å hoppe opp og snappe meg i magen

Trenger seriøst et kurs eller ti altså, men det er få kurs her oppe for de som er litt oppe i klassene og når det kommer kurs, er de full før du får sagt a ... Kan prøve å få filmet oss

Kanskje du bare trenger ett kurs til å komme på rett kjøl, eller bare noen innspill for å løse det hele selv Du må ha gjort mye rett når du er i elite

Jeg synes jeg kjenner igjen greia når du nevner det med å hoppe opp og snappe i magen ... han gjør det når han "synes" det er på tide med belønning? Er det sånn med å gå foran også? At han på en måte presser deg til å klikke før for å unngå at han går lenger frem? (Les: "truer" med å dra på forover for å få deg til å klikke). Resten blir antagelser om at du svarer ja på disse spørsmålene:

I så tilfelle kan du

1) enten "vise" han at det ikke blir noen belønning før han drar seg tilbake igjen (og/eller slutter å hoppe og snappe i magen), eller

2) du kan gå langt tilbake og begynne å klikke etter få skritt (slik at du er sikker på å få noe å klikke for lenge før han tenker tanken på å "presse" deg), eller

3) du kan gjøre litt av begge deler.

Han er border collie og tåler helt sikkert å måtte prøve en stund før han finner ut at stemplingen og feilposisjonen ikke kommer til å funke, men når han først viser antydning til å sakke farten (eller slutte og hoppe og innta fvf-posisjonen) så må du være lynrask til å belønne, og belønne bra.

@Sprettballen nevnte noe kjempeviktig over, og det er å ikke bare øke tiden/antall skritt/gjentagelser suksessivt. Man bør gå mest frem, og litt tilbake (1, 2, 3, 2, 4, 5, 3, 5, 6, 8, 5, osv). Både for at ikke hunden skal forutsett når klikket kommer, og for å gjøre det lettere for hunden innimellom.

Med de øynene, uttrykket, halsen og liggestilling/-måte/-utseende vil jeg si en større spaniel av et slag, med får det ikke til å stemme helt. Springer?

Med det som ser ut som ekstra tær vil jeg si lundehund, men det passer ingen andre steder.

Ørene er liksom litt aussie, men fortsatt ikke riktig, siden det er BC i den så tipper jeg den har skylden for de.

ESS, WSS, evt med en touch lundehund?

Sikkert helt på bærtur!

Det er like før jeg tråler finn på mobilen for å finne svar

Jeg klarte ikke å la være å sjekke finn .. jeg tok feil av rase nr. 2