Helianthus

Våre hjemlagde julegaver i år vil bestå av plankebiter, tec7 og mosaikk..

Vi skal lage sånne til å sette varme kjeler på.

Det hadde vi da jeg var liten. Faren min snekret (!!) seksjon og dekorerte med mosaikk Og restene ble til kjeleunderlag. Veldig kult! Håper du legger ut inspirasjonsbilder.

Jeg har prøvd å få til en helt hjemmelaget presangjul, men majoriteten i familien har visst verken til eller evner til sånt (i følge dem selv, altså). Men jeg blir uansett veldig inspirert av denne tråden

En jul sydde jeg sånne risfylte varmeputer til å varme i mikroen samtlige voksne og forklekjoler til alle jentene, og sparkebukse til en baby faktisk. Det tok vanvittig mye tid og planlegging!

Fotokalendre og fotobøker er også artig å lage, og besteforeldrene setter pris på sånt

@SiriEveline .. har du virkelig kjøpt alle gavene allerede, unntatt tre?? Jeg har ikke startet engang

Det skjønner jeg godt! Og det vil nok bli ganske åpenbart etterhvert

Vel, man skulle vel helst kunnet gi mer konkrete nyheter, men det ble ingen ultralyd av tekniske årsaker, derimot ble det en relaxintest/blodprøve. Den viste først negativ, så etter testtidens vindu på 10 minutter viste den tydelig positiv. Veterinæren prater med testfabrikanten for å diskutere resultatets validitet. I utgangspunktet skal det ikke være mulig å få et falskt positivt svar, så vi kan være optimistiske, men vi ble instruert å holde igjen gledesropene. Så har ikke fått bekreftet noe verken den ene eller andre veien.

For en thriller! Kan du ikke dra til en annen dyreklinikk og ta ultralyd med det samme så vi får vite at det ER valper Vær så snill!

Jeg håper virkelig det er valper på gang, Linda. (Hvis du ikke drar et annet sted idag ) .. Hva gjør du fremover?

Hvilken/hva slags hundeskole er dette?

Jeg kan si ganske enkelt at jeg trener med samme metodikk som i DogLab app

Greit! Siden du maser så fælt så skal jeg laste den ned! Jeg har trent sammen med en av de som står bak, så det blir artig å se

Vi meldte oss på valpekurs rett etter du postet Helianthus! Takk for gode råd!

Så bra! Du må holde oss oppdatert!

Og forresten: ved 7,5 mnd så har vi kommet inn i en ny fase - det er gøy å bite i stykker masse! Det er artig med valp

Jeg er også nysgjerrig på hvor dere skal på kurs. Vi vurderer "Familiehunden" i Buskerud.

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Snakker du om hverdagslydighet eller å trene aktivt i en eller annen gren? Har du kommet frem til noen løsning selv eller har du bare godtatt av det er sånn hun/han er? Vet du hvorfor hun er sånn? Har hun alltid vært sånn eller har hun blitt sånn?

Det er jo mange som starter hundekarrieren med sånne hunder, og som velger å gjøre det beste ut av treningen uten å ha spesielt store forventninger til hunden og treningen. Disse ender opp med å velge neste hund med omhu (håper jeg). Jeg hadde jo en sånn hund selv og valgte å droppe treningen fordi jeg ikke syntes det var verdt alle de dårlige følelsene og det som føltes som mishandling av en hund som virkelig hatet treningen (med straff). Hverdagslydigheten hennes var helt grei, så vi hadde egentlig ikke noe vi måtte trene på. Hun koste seg med godbitsøk og å gjete duer i parken

Ps.. uansett ville jeg aldri sultet en hund for å gjøre den interessert i godbiter, men jeg kan strekke meg langt mhp hvar gode godbiter jeg lager for å få belønnet en hund. Godbitsøk, la hunden gjøre enkle triks eller atferder for godbiter, gjemme maten, osv. kan gjøre en småspist/kresen hund mer belønningsvillig, men det spørs jo på hvor mye jobb man er villig til å legge i det. Og jeg sier på ingen måte at du er garantert himmelske resultater på den måten, men det kan funke bra

Hvis man har en sånn hund og har ambisjoner om å trene og kanskje konkurrere så ville jeg rett og slett skaffet meg en mer trenbar hund og pensjonert pingla

Er det noen sammenheng mellom stressnivå på hunden og trekking i bånd? Ikke som en regel, men at det er en av måtene det kan komme til uttrykk på. Jeg har hatt ett par som holdt på å drive meg til vanvidd. Den ene dro vanvittig langs veien, og ble mye verre hver gang det kom en bil. Hun gjette biler, og var vel egentlig redd dem. Det samme med den andre hunden, dvs han var stresset av alt og trakk nesten bestandig. Jeg prøvde en del forskjellig med de uten at det hjalp veldig .. den ene ble rykket ganske hardt noen ganger :-( uten at det hjalp.

Og de gikk jo aldri pent så det krevde kreativitet å finne noe/rekke å belønne Jeg hadde litt suksess med å lære hannen å gå pent frem og touche brøytepinner, da glemte han trafikken.

Collien jeg hadde gikk så pent, så pent uten at jeg gjorde noe annet enn å belønne han for å gå pent. Kanskje han hadde gått mindre pent om jeg ikke hadde belønnet han? Og Pie (7 mnd) går ganske pent frem til hun ser folk eller dyr, da står hun på to og hopper fremover. Hun får godbit for å gå pent når hun har tid, men det har hun som regel ikke. Hun finnes ikke stressa/trekkete i bånd da, bare nyter turen og gjør alt hun kan for å surre beina inn i båndet og gå på motsatt side av stolper/trær og meg.

Ja, og det ser man typisk på hunder som f.eks. omplasseres. Om hundens atferd har blitt undertrykt med straff i tidligere hjem, og nye hjemmet ikke opprettholder denne straffen, så ser man at unotene eller den uønskede atferden kommer tilbake. Fordi hunden ikke egentlig har lært å la være ved å enten bli trygg, eller gjøre noe annet, men at den har sluttet i "frykt" for konsekvensene.

Man ser det også i hus der den ene ansvarlige voksne "tar" hunden, mens den andre prøver å overse eller andre ting. Hunden har tilsynelatende stor respekt for den personen som "tar" hunden, mens den kan tillate seg mye overfor den som ikke bruker straff (og evt. ungene). Det er veldig kjedelig feks med hunder som hopper opp og biter når de blir ivrige. Så det kan være en fordel å være enige om treningsmetoder innad i familien.

Hvorfor jeg trener som jeg gjør, og hvordan jeg trener

Jeg klikkertrener. Jeg trenger ikke si så mye mer om akkurat hva det betyr, for de fleste her vet det som er å vite om klikkertrening.

Hvorfor jeg klikkertrener, derimot, kan jeg si mer om. Det startet altså med den første hunden min, en australsk kelpie som meldte seg ut når hun ble korrigert, som det så fint kalles. Små og store rykk i båndet, napp i øret, ordentlige klyp i øret, og til slutt "lese leksen" (løfte opp hunden etter halsskinnet samtidig som man bøyer seg ned og virkelig stirrer hunden i senk og sier "nå er det nok!") - ingenting virket. Hun bare sakket farten, gikk for å snuse og tisse, utagerte mot andre hunder, og i det hele tatt var en skikkelig møkkabikkje uten respekt for meg. Jeg manglet lederskap. En eneste gang kan jeg huske at jeg følte at vi fikk det til ... da jeg gikk med godbit foran snuta hennes og lokket hennet til å gå fvf, men instruktøren var ikke mye imponert. Vi kunne ha med en leke, men mat var uaktuelt. I løpet av de neste par årene fikk jeg mange gode råd, og alle handlet om lederskap og å ta hunden. I etterpåklokskapens navn så lurer jeg på hvordan hunden skulle forstått hva hun skulle gjøre ... det eneste hun opplevde på trening var å få kjeft for absolutt alt. Jeg kan ihvertfall konkludere med tre ting:

1) Jeg er ikke et naturlig hundetrenertalent, og 2) Jeg hadde ikke skjønt en dritt om hundetrening! Og aller viktigst, 3) Vær kritisk til det folk sier, det er ingen grunn til å tro at de vet hva de snakker om

Punkt 2 er en sannhet med noen modifikasjoner, for jeg hadde flere forvertshunder (frem til de ble ett år) i samme periode, og på dem så funket det samme treningsopplegget, og de trengte knapt å bli snakket til. Veldig enkle å trene - så jeg kunne nok om hundetrening til å trene enkle hunder.

Jeg vet ikke når jeg sluttet å prøve, men etter altfor lang tid innså jeg at hunden og jeg hadde det bedre uten trening. Vi koste oss med turer og sånn i stedet. Og jeg flyttet til Trondheim, hvor det er flere store hundemiljøer.

Så en dag på forelesning i psykologi, var læringsteori tema. Plutselig så jeg lyset. Jeg tror jeg leste avsnittene om Skinner, Brelands, Thorndike ca 200 ganger. Det var så fascinerende, og alle brikkene falt på plass. Og det beste av alt, dette ga meg fundamentet jeg trengte for å aldri mer å godta noe noen sier uten å kunne sjekke om det stemmer. Praksis kan aldri erstatte bøker .. eh Bøker kan aldri erstatte praksis, men bøker har vært, og er, en uvurderlig faktor for å forstå og lære meg hundetrening. (Editerte litt over )

Dette var like etter at internett ble allemannseie. Jeg søkte og lette etter mer stoff om Brelands trening av ulike arter, jeg fant ut at det gikk an å trene helt positivt (nesten), og til slutt fant kom Canis' med klikkerkurs, og gleden var stor da de flyttet til Trondheim og jeg kunne delta på helgekurs. Samtidig tok jeg også mange andre kurs, fra sporkurs med Gjersvik til atferdskurs med Lars Falt (har problemer med tødlene mine).

Da jeg fikk neste hund ble han klikkertrent fra første stund, og det ble(/blir) også de tre neste. Det var ikke sånn at alt var perfekt med klikkertrening heller, men når jeg slet med den første klikkertrente hunden min, så skjønte jeg i det minste hva som var problemet. Jeg har nok et litt mer pragmatisk forhold til trening nå enn i begynnelsen av klikkertreningen. Jeg rekker bare små øyeblikk med trening, så jeg faller for fristelsen å lokke innimellom for å se raske resultater, men det er jo bare tilsynelatene raskt. Jeg er heller ikke så opptatt av å kalle det jeg gjør for "ren" klikkertrening.

Jeg gjør det jeg trives med, og som funker, men merker at jeg med fordel kunne fått litt ny input i form av kurs og/eller treningskollegaer med samme treningsfilosofi. Det er kanskje det verste med klikkertrening; at det er langt mellom klikkertrenere og ensomt å ikke ha noen å diskutere fremgang og fremgangsmåter med. (Skulle gjerne hatt en @Tabris eller en av dere andre i nærheten, men dessverre! )

Hm. Det med at man mest klikker og ikke gir uttrykk for følelser eller har noen "interaction" når man klikkertrener med sin hund var mest vanlig i klikkermetodens spede begynnelse her i Norge sik jeg har oppfattet det. De siste årene jeg har vært på kurs eller treningssamlinger arrangert av klikkertrenere så har det alltid blitt gjort et nummer av at man kan juble, ta bølgen, gjøre kollbøtte, ta en brytekamp med bikkja (om den liker det); you name it. Men som Helle sier, man venter til ETTER klikket. Og det er ikke minst Canis sin indre klikker-trener/instruktør-kjerne (inkludert sjefene sjøl) som oppfordrer til jubel og å "bruke seg selv" etter klikket. Så slik jeg ser det er det en seiglivet myte at klikkertrenere ikke kan eller skal engasjere seg følelsesmessig under trening

Jepp Og selv den mannlige halvdelen av Canisledelsen syntes det var helt greit med glede og følelsesutbrudd allerede i klikkertreningens spede begynnelse

Det er selvfølgelig forskjell på instruktørene, både hva de sier og foretrekker selv. Jeg har ikke vært borti noen som har sagt at jeg skal være stille og mekanisk, men det betyr jo ikke at andre ikke har opplevd det. Enkelte instruktører er kanskje ikke av de mest utadvendte typene, men man får jo ikke belønnet hunden med annet enn godbiter rett i munnen hvis man skal være stille.. og det går jo ikke an i lengden. Så det mekaniske er nok som flere andre har sagt, at det handler om innlæringsfasen når man vil ha en rolig innlæringssituasjon. Og for min egen del så er jeg stille før klikket for ikke å forstyrre hunden, men jeg kan også si "kom igjen, litt til .. " eller lignende, fordi jeg tror hun trenger litt støtte og situasjonen blir litt spent. Så jammen er jeg ikke helt vill og bryter jeg reglene!

Det er ganske vanlig hos en del oppdrettere, selv bruker jeg alltid å si ifra om hvorvidt jeg kun står på liste hos en eller om jeg står på liste hos flere og sier ifra så raskt som mulig når jeg har bestemt meg for hvem jeg går for. Både for oppdretter og valper sin del. Det sagt så synes jeg uansett ikke at man skal ha dårlig samvittighet for å trekke seg/ombestemme seg, og uansett hva man har sagt så er det ikke helt fair for oppdretter å sette større krav til andre enn seg selv, så har man ikke blitt lovt en valp så bør de selvsagt absolutt ha forståelse for at folk kan ta andre tilbud, så lenge de varsler fra så raskt som mulig.

Før valpene er født så skjønner jeg at det er umulig å love noen valp av det ene eller det andre kjønnet, men flere uker etter at de er født og en måned etter kontakten er etablert, så hadde jeg forventet å vite om jeg fikk valp eller ikke (bortsett min egen rase, hvor bøndene havner først i køen uansett ) . Jeg også har stått på flere ventelister, og vært åpen om det til alle involverte parter, og jeg har takket nei rett etter at valpene var født. Men det var altså det at oppdretteren ikke hadde bestemt seg ennå som jeg stusset ved.

Når ordner jo alt seg for TS, og alle hjerter gleder seg

Begynte først med å klikkertrene hest og det fungerte bra på hesten min som ble mye gladere i treningen og kom ut av skallet sitt. Det var ikke like "rigid" eller hva jeg skal kalle det på hest, vi brukte belønningsord og det var lov å hyle av glede (istedet for bare et tamt klikk liksom). [..]

Et sitat jeg liker godt er fra Maria Brandel og lyder: "Varje uns av tvång plockar procent från kapaciteten."

Bra sitat! Fra en av mine favorittinstruktører som jeg håper å få komme på kurs til en gang. Siv Svendsen også

Jeg må bare kommentere det med "å la klikket snakke" og å ikke vise følelser i klikkertrening av hund, det eneste stedet jeg har hørt det er her på Hundesonen, så jeg lurer litt på hvor det kommer fra. Det eneste jeg prøver å være nøye på er å ikke hyle av glede FØR klikket, men en brøkdels sekund etter klikket kan man gjøre hva som helst. Og skal jeg være helt ærlig så glemmer jeg meg bort innimellom når jeg bare ikke klarer å la være å juble i stedet for å klikke, men det går helt fint

Det er snart jul! Og siden jeg er delvis sykemeldt, og trenger å gjøre og tenke på positive ting om dagen, tenker jeg å lage adventskalender. Er det noen som har noen smarte ideer til en (rundt juletider) snart 3åring? Både utforming og "gaver" (som helst ikke bare skal være juggel, og helst ikke for stort hver dag, hun blir helt over seg over et gult høstblad, så noe "meningsfylt" i treåringstandard). I fjor hadde vi bare gaver hengt opp med klyper på en tråd, og gavene var plastdyr, kjøpt på biltema (der har de sånne store "bøtter" med gårdsdyr og dyr fra savannen, litt over 24 dyr til sammen:)

Det er kanskje ikke så vanlig å ha kalender så tidlig, men jeg syns det er veldig koselig selv...

Da vår første var 3 år så laget jeg 24 små collager (Picasa, men kunne like gjerne brukt en fotobutikk for å fremkalle istedet) med bilder av henne og hele familien som jeg laminerte og pakket inn. Etterhvert som advent skred frem så ble det til et A5 fotoalbum (ved hjelp av hullemaskin og to ringer til å holde det hele sammen). Det var kjempepopulært og hun er fortsatt veldig glad i albumet sitt (og ønsker påfyll med nye bilder).

Jeg laget et til vår yngste også, men ta fremkalte jeg bare bildene og klippet de i ulike former som jeg festet på fargete ark som var delt til A5. Laminerte, laget hull og festet sammen med to ringer.

Jeg kunne tenkt meg å gjøre noe lignende igjen, men det kan tenkes at 24 ark blir litt mye når det er snakk om påfyll.

jeg søkte på snøkrystall kake og wops! pintrest har jo masse boards for (amerikanske) tema bursdager jo! Noe av det ser jo unektelig både søtt og morsomt ut, men mye jobb.

Man får kjøpt kake "farge", mange steder nå (sett de selge det på jernia tilogmed), så du eventuelt kunne farget melisen blå for å lage snøkrystallene/frost på kaka.

Åh så mye fint! Det er jammen synd man å jobbe istedet for å bruke dagene til å lage pynt og planlegge bursdagen .. hehe. Jeg skal definitivt bruke noen av tipsene derfra. Snøkrystaller av lim høres enkelt ut, og jeg trenger visst ny blåfarge. Hvis jeg tegner krystallene på et bakepapir så kan 7-åringen lage fine krystaller.

Det spørs om det blir en tur på panduro. Jeg har bestilt utstikkere også, men det er ikke sikkert de rekker frem fra Kina i tide. Kjekt å ha

Nei, her tar vi ikke av i det hele tatt

Det er jo lenge siden jeg var syv år og kjente noen på syv år, men jeg synes dette hørtes veldig gøy ut jeg? Kan jeg komme?

Så hyggelig sagt! Selvsagt Du kan få være aktivitetsansvarlig

syns det hørtes gøy ut jeg.

Dekorere med snøkrystaller også? Sånt er gøy å være med å lage før bursdagen for bursdagsbarnet også

Ja, bursdagsbarnet er i full gang med å klippe sånne snøkrystaller som man bretter mange ganger og så klipper, og som vi skal feste på vinduene. Hun er en skikkelig arrangør Kanskje vi kan lage snøkrystaller til kaka av melis og noe (fondant?).

Da jeg var 7, var høydepunktet å drikke blanda brus.. Tida forandrer seg

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, ikke sant, og å lage grøt av potetgull, is og brus (det var bare ett sted vi fikk lov til det). Jeg er ikke på superbloggmamma-nivå altså, vi prøver å gjøre det enkelt, for jeg har lært at ungene ikke legger merke til detaljer uansett .. og den utrolig fantastiske regnbuestripete geleen som tok 5 timer å lage til den første barnebursdagen var ingen suksess hos ungene (men derimot hos de voksne )

Er det noen av dere som har vært på forestilling på dansens hus med små barn? De har en forestilling som går nå for barn fra 0-3 år. Jenta mi er veldig glad i sang, musikk og dans, men jeg lurer på om hun er for liten.

Høres perfekt ut Unger blir som regel helt stille når mørket senker seg og forestillingen kan begynne. Det blir sikkert en super opplevelse, og hvis ikke så går det jo an å gå ut igjen-

Er frost-bursdag til 7-årsdagen barnslig? Hun vil det selv, altså, men jeg tenker litt på innholdet, for det er litt kjedelig om de andre jentene synes det blir barnslig Når det er sagt så er de som regel mye barnsligere enn man tror ...

Jeg tenkte å lage tiaraer i dobbel filt som de skal få pynte selv med bling, og ellers blir det blått/hvitt bord og litt dekorasjoner med innslag av lilla .. Masse ballonger, for det er så lett å pynte med. Kanskje feste gulroten på Olaf-varianten av halen på grisen..?

Og taco .. det synes jeg er veldig spenstig av oss! Godt vi har en altetende hund

Tanker/ideer?

Kan jeg få litt informasjon om kurset? Hvem det passer for, hvordan treningen legges opp, og hvem "Gråtass" er ? Gjerne start- og sluttidspunkt også.

Jeg har ikke samme erfaringen m h t diskusjon om lederskap som du har så da har vi tydeligvis vanket i ulike miljøer. Diskusjoner om lederskap og tradisjonell trening som i hovedsak ble forbundet med strup, pigg og "bikkjedeng" opplevde jeg mest av dengang jeg frekventerte canis sitt forum.

Sånn jeg husker de diskusjonene så var det i stor grad noen "fuglehundgutter" og et par nordenstam-disipler som representerte strup/pigg/strøm-delen, og disse "virkemidlene" ble da også brukt av endel i de miljøene. Men heldigvis var bildet atskillig mer nyansert enn det som kom frem på Canis.

Var det nå egentlig snakk så mye snakk om lederskap på 90-tallet ? Untatt på canis og i de rendyrkede klikker-miljøene hvor "tradisjonell trening" i hovedsak ble framstilt som "de uopplystes" bruk av helstrup, pigghalsbånd og "banking av bikkja" som "krabbet" oppover denne berømmelige "rangstigen". Jeg husker at jeg som nyfrelst klikkerentusiast reagerte og var uenige i den framstillingen av tradisjonell trening som jeg slett ikke kjente fra de miljøene som jeg trente hund i.

At det forekom og sikkert også forekommer håndtering av hunder som strider mot god dyrevelferd tror jeg nok, men fremstillingen av tradisjonell trening som slik det framstilles her skal betraktes som den alminneligst forekommende blant hoveddelen av de som trener hund dengang og idag er jeg fortsatt uenig i.

Jeg skulle gjerne sett en link som bekrefter at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Nå må du slutte. Ingen har sagt at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Som nevnt ørten ganger så fikk jeg min første hund i 1991. Lederskap var selve essensen i treningen på den hundeklubben jeg trente i, og også i andre klubber som vi samarbeidet med. Ikke akkurat den typen der man skulle gå rundt med en ketchupflaske med urin og markere over hunden eller bite hunden i øret, men den typen der man skulle velge motsatt vei av den hunden tok, la hunden gå sist ut døren, la hunden ligge på gulvet (for kom den opp i sofaen eller sengen så var lederskapet omtrent tapt), osv osv. Helstrup ble brukt på denne tiden, men pigghalsbånd var helt ut. Det var også fysiske irettesettelser i form av klyp i øret og nakketak, men bare i spesielle tilfeller. Jeg hadde et sånt spesialtilfelle, forøvrig.

Hundeholdet var gjennomsyret av lederskapsproblematikk. ALT kunne forklares med dårlig lederskap. Så lenge "lederskapet var på plass" var alt fryd og gammen, men når man fikk "problemer med lederskapet" så ble det et temmelig utrivelig hundehold. For min del var det en veldig negativ måte å tenke hund på, så sånn sett var det uetisk og faktisk også ofte i strid med lov om dyrevelferd.

Tilleggsinfo: Bøkene som ble brukt på dressurkurs og videregående kurs var Din hund og Din hund fortsetter av Sven Jarverud.

Det føltes veldig befriende da jeg oppdaget at det gikk an å se etter det positive hunden gjorde istedet - det skjedde ca i 1998-1999 (så jeg overdriver når jeg har skrevet nesten 20 år med klikkertrening, det er bare 16 år faktisk

Jeg er veldig enig med åpningsinnlegget. Jeg tror at hvis en del hadde lagt vekk alle bøkene sine og erkjent at de har levende individer med forskjellige behov, drifter, energinivå, etc så ville de også fått opp øynene litt for hva hunden trenger. For nei, det er ikke sånn at ALLE hunder trives best med kun positiv forsterkning, feks. Det tok meg et halvt år å legge vekk bøkene og åpne øynene mine for retrieveren jeg hadde i hus og du verden for en ny og morsom verden vi kom inn i når jeg erkjente at teorien (for min del klikkertrening) ikke var i nærheten av å fungere optimalt for oss.

Jeg er veldig for at alle skal få lov til å gjøre det som passer best for seg jeg da. Jeg kritiserer ikke andre for at de legger bort bøkene, og jeg forventer at jeg ikke blir kritisert for å like bøker. For meg så er det også to forskjellige ting å nerde om veldig konkrete ting i feks læringsteori eller etologi, og å trene hund. Ja, det er takket være den skjematiske oversikten og mulighetene for å beskrive læring som utgjør læringsteorien jeg har lært å trene hund, men når nå grunnlaget engang er lagt så handler treningen min om praktiske ferdigheter og samspill med hunden.

Men altså, jeg begynner å bli mektig lei av å bli kritisert fordi jeg liker å lese og fordype meg i ting jeg synes er interessant, og jeg lurer litt på hvorfor det er sånn. Hvorfor irriterer det andre sånn at jeg ikke har nøyaktig samme forhold til å trene hund som dem? Og siden du skriver at din verden ble bedre av å lukke bøkene og åpne øyene, mener du da at alle bør gjøre det samme? Eller er det greit at folk tilegner seg kunnskap på forskjellige måter og forskjellige grader av teori og praksis?

Og til det du skriver om å legge bort bøkene og erkjenne at hunder er levende individer med ulike behov og drifter og energinivå osv.: hvor i all verden har du det fra at de som leser bøker ikke er klar over det samme som deg??

Hei. Er kommet litt i en kinkig situasjon. Jeg har hatt kontakt med en oppdretter av ESS nå i en mnd. Har sagt at jeg ønsker en tispe fra henne. Har ikke fått noe klart svar enda, skal ringe henne i morgen. Denne oppdretteren bor i Sverige. Hun skal ha 13500SEK for valpen, og når jeg skal ha valpen inn til Norge må jeg betale moms, noe som fører til at valpen blir å koste meg litt over 15000NOK.

Så i dag oppdaget jeg at en oppdretter i Norge venter valper i desember. Det er kortere å kjøre og jeg slipper alt styret med moms osv. Vet ikke prisen på disse valpene enda men regner virkelig med at det blir under 15000kr. Denne oppdretteren har jeg snakket med før, da jeg møtte henne på utstilling. Det virker som hun vet hva hun driver med å er veldig flink med hundene sine.

Jeg heller mer mot å kjøpe valp i Norge. Så lurer jeg på hva jeg skal si til oppdretter i Sverige? Jeg har jo sagt at jeg skulle kjøpe valp fra henne. Føler det blir litt rart å ha pratet med henne i en mnd og så plutselig bare ombestemme meg. Valpene i Sverige er jo leveringsklare nå i november. Er redd for å virke useriøs. Hva tror dere? Overtenker jeg situasjonen?

Er det bare jeg som reagerer på at kullet er leveringsklart om noen uker, og du fortsatt ikke vet om du får valp? Da ville jeg ihvertfall ikke hatt dårlig samvittighet for å velge en annen oppdretter/annet kull.