Helianthus

Hunden går i eliteklasse lydighet og har plutselig begynt å synes at fvf er den kuleste øvelsen i hele verden og blir derfor kjempeivrig!

Jeg har tatt canis sin klikkertrenerutdannelse, så han kan avstandsbelønning/doggie-zen, men når hunden totalt låser seg og kun skal gjete belønningen som ligger der og man overhodet ikke klarer å få han ut av det, er dette en belønningsform som jeg ikke ønsker å bruke da dette blir en negativ treningsøkt i mine øyne. Det er ikke snakk om at han ser opp på meg så lenge det ligger noe som helst der eller at han vet at noen andre har belønningen hans. (Det ble mer og mer låsning/gjeting etterhvert som han skjønte at han fikk den som lå der ...Ja, han er rar og motsatt av alle andre )

Det er straks mye lettere å forstå problemet med nyttig bakgrunnsinformasjon :-)

Selv om han er elitehund så er det en forutsetning at han lærer å ikke følge belønningen (mener jeg), men tvert imot lære at han må prestere for å oppnå. Hvis han går i feil posisjon så har du jo heller ikke noe annet valg enn å gå tilbake i treningen så du får belønnet han for å gå i rett posisjon. På ett eller annet tidspunkt så må han være i riktig posisjon, hvis ikke så må du begynne helt fra begynnelsen.

Kanskje det er enklere å se hva som skjer (for deg også) dersom du filmer dere mens dere går?

Siden du har den erfaringen med synlig belønning som du har, så kan du jo droppe det inntil videre.

Hei, jeg håper det er greit å stille dette spørsmålet her?

Jeg går for tiden bronsemerkekurs med hannhunden min på snart 15 måneder (han er korthåret collie). Prøven er om to uker. Inntil nylig har han alltid vært veldig lett å motivere og å få kontakt med på trening (selv om det må sies at jeg aldri har strukket tiden mellom belønninger noe særlig). Men etter at vi begynte på kurset har han blitt stadig mer surrete og ukonsentrert. Tidligere holdt han fokus og kontakt når vi trente sammen med andre, både mennesker og hunder, og det var ikke noe problem å belønne med lek eller godbiter (jeg kunne til og med bruke tørrfôr som belønning). Nå, derimot, lar han seg distrahere av absolutt alt - biler, lukter, mennesker, hunder, mørket - han faller stadig ut og er opptatt av alt mulig annet. Jeg har prøvd alle mulige slags godbiter: pølser, karbonader, kjøttaker, baconbiter - til og med stekte nakkekoteletter og hjemmetørkede levergodbiter, men det ser ikke ut til å hjelpe. Det har også blitt vanskeligere å leke med ham, han er til tider uinteressert der han alltid før har vært intens og glad.

Tidligere har jeg aldri korrigert ham ved å si "nei" eller bli streng på noen måte, jeg har kun belønnet kontakt og godt gjennomførte øvelser. På kurset har imidlertid instruktøren vår ment at vi også må korrigere dem når de ikke jobber, men egentlig kan øvelsen. Jeg har gjort dette litt, men ikke så mye, fordi jeg er redd for at han bare vil begynne å assosiere trening med noe kjipt ellers. Pluss at jeg synes at det er vanskelig å vurdere når det er sånn at han egentlig kan det.

Det jeg egentlig lurer på er følgende:

- kan dette skyldes alderen hans? (Og bare det? Og vil det i så fall bli borte av seg selv?)

- er det noen som har opplevd det samme og som har noen tips? (helst noen nødløsninger vi kan bruke de to siste ukene før prøven, slik at vi har en sjanse til å klare bronsemerket) - vi sliter særlig med fokus under lineføring og enkeltdekk.

Jeg er veldig takknemlig hvis noen har noen innspill, altså!

Trener du med strengere krav/høyere kriterier nå mens du går på kurset enn du gjorde før du startet på kurset?

Selv om dette selvsagt kan skyldes alderen, så synes jeg det er rart det ikke har kommet før, egentlig. Spørsmålet er om problemet skyldes hunden (kjønnsmodning) eller om det skyldes at treningen ikke er like morsom som tidligere. Hva tror du selv? Korthårete collier kan være veldig myke og vare for "korrigeringer" og førerens humør, så det er jo ikke helt utenkelig at alvoret ødelegger moroa for dere...

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

Ja, fy søren! Hjortelusflua er grusom! Den er faktisk grunnen til at jeg holder meg unna skogen også, selv om jeg håper den begynner å bli borte nå. Jeg vet ikke om det er så mye jakt her, egentlig ..

Også må jeg presisere at jeg aldri har møtt slemme jegere i skogen, bare hatt dem på besøk, og de la ikke skjul på at skogen er deres i jakta

Tibetansk spaniel eller noe med litt lang kropp? Det er litt vanskelig å se hunden ligger, men forbeina ser litt da litt korte ut?

Takk for masse tips! Å legge belønningen bak han er prøvd, men kan ikke brukes da jeg får en hund som låser seg veldig da. Border collie må vite!

Belønningen har som oftest kommet fra venstre hånd og bakover. Jeg har også prøvd å ha belønningen hos en annen person for at den ikke skal ligge synlig på bakken, men også her låser han seg og kan ikke gå ...

Men er du fornøyd med posisjonen idet du sier bra/belønner? For det er en forutsetning for å belønne i det hele tatt, ikke sant? Det blir litt feil å belønne i håp om at belønningen skal føre til bedre posisjon ...

Jeg ville gått tilbake i treningen, kanskje helt tilbake til nyinnlæring hvor du belønner etter ett halvt skritt.

Jeg ville også brukt tid på dette med avstandsbelønning/selvkontroll: lære han å se vekk fra belønningen, snu seg vekk, komme i utgangsstilling vekk fra belønningen, gå ett skritt fvf vekk fra, flere skritt vekk fra, gå fvf mot belønningen (når den ligger på bakken eller er hos noen andre), venn han til å gå fvf mens du har belønningen i venstre lomme, høyre lomme, i høyre hånd, osv. Gjør det så lett for han at han klarer det, men også så vanskelig at han blir bedre og bedre. Kort sagt lære han at han må prestere for å oppnå belønningen.

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt

Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon).

Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Hvis hunden trekker frem pga godbitene (for å komme til godbitene) så ville jeg brukt omvendtlokking/doggie zen for å få hunden til å utøve selvkontroll. Samt bare gå fremover når hunden er i riktig posisjon, og begynne å belønne etter så få skritt at ikke hunden rekker å komme i feil posisjon før du sier bra og belønner.

(Personlig liker jeg å lære hunden hvor den skal gå fremfor å lokke den med belønningsplassering. Skal jeg ha den til å løpe mot meg så kan belønningen ligge bak hunden, skal hunden løpe vekk fra meg så kan belønningen ligge bak meg, osv. Skal hunden gå lenger frem så belønner jeg bak, og skal den gå lenger bak så belønner jeg foran. Dette fordi det krever at hunden "skjønner" oppgaven og gjør den til tross for at belønningen befinner seg i motsatt retning. Men dette avhenger jo av hvordan man selv liker å gjøre det )

Nei ikke annet enn egen statestikk som er samlet inn. Svært få land har åpen registrering eller fører noe register. Så den filen fins på min PC fra egen innsamling i og med jeg er intressert i WK for å ha mulighet til å kunne bruke WK mot AK om den rette hunden skulle dukke opp.

På lik linje som jeg registrer rygg problemer i forsjellige former og sporting heart som ett økende problem på AK. Spør de fleste oppdrettere og de vil fornekte det

Edit: ved oppriktig interesse av å finne ut dette på WK (jeg undersøker bare de med mulighet for å brukes mot AK). Ta kontakt med Kathy Christian-Gooch. Hun har MASSE statestikk og eier også denne siden som hun desverre ikke har hatt tid til å oppdatere: http://www.australiankelpie.com

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på

Da jeg bodde i typisk elgjakteland (indre østland) så var det ikke uvanlig med trusler om "møter vi en løs hund [som ikke er jakthund] så skyter vi den, for ingen skal få ødelegge jakten vår", og så anbefalte de å bruke fargerike klær

Bare for å nøre oppunder, liksom

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Jeg anbefaler ikke hamster på soverommet... Hamsteren er svært nattaktive og derav våken og bråker når barnet skal sove :-P haha!

Ja, selvsagt, det glemte jeg Da har vi allerede noe som ligner, bare at hun er større og skal ta halve voksensenga (Ikke bikkja, men treåringen). Men hamsteret ikke kan/bør stå på soverommet så er det uansett enklere med andre dyr om et år når vi forhåpentligvis har litt bedre kontroll på gjeterhunden. Er det ikke kjedelig med et dyr som sover om dagen då? Eller våkner de rundt middagstider når ungene har tid til å kose/aktivisere dem?

Dette ble en veldig koselig tråd altså

Mine topp-tre dyr uten å se på om vi kan tilby det som trengs er:

- Dverggeit

- Kaniner

- Marsvin eller rotter

Men geit utgår fullstendig Vi har liten hage og tett naboer, og jeg vet akkurat hvordan geiter er .. de bryter seg inn og ut overalt, bæsjer ned hele utedoen (eller dokkestua i vårt tilfelle), og spiser ALT. Men er utrolig utrolig utrolig søte og morsomme, og nesten som hunder Jeg prøver å si til mannen at vi kanskje heller skal kjøpe en liten selskapshund, for hund er enkelt!

Kaniner er aktuelt, men ikke nå. Når ungene er litt større er det mer aktuelt. Men da skal vi ha et stort utebur som en linket til fra Pinterest. Det er herved "pinnet" Hoppekaniner hadde vært kjempegøy!

Rotter utgår pga allergiredsel, selv om de er kjempemorsomme. Takk for videotitten, Linda, det var morsomt å se hvor "med" de var .. og hvordan de bare kom flyvende fra alle kanter! Marsvin er bare nusselige, og trenbare de også. Det hadde vært mosomt å ha! Men siden de trenger mye selskap og oppmerksomhet (og må være to) så må det også vente.

Kan forresten marsvin være ute en del? Hvor kaldt vær tåler de? Da snakker jeg om mer som en kaningård og ikke et lite trekantbur. Kan de være sammen med kaniner?

Ilder er uaktuelt .. morsomme og søte, men synes jeg ser gjeterhunden med en ilder

Nå gjenstår snart bare hamster, som er høyst aktuelt. (Jeg vet ikke om degus og chinchilla havner i samme "kategori") Det kan være på et barnerom også. MEN, 7-åringer (og 3-åringer) har mange rare ideer, så det er for tidlig. Kanskje om et år eller to så er 8-9-åringen stor nok til å ha et hamster på rommet (ikke ansvaret, men slik at det slipper å stå i stua - det var den gjeterhunden igjen).

Dette var jammen ikke lett. Uansett hvordan vi vender og vrir på det så er det et lite dyr med behov som skal dekkes og helst litt mer for å trives, og da er det bedre at hele familien kan være med. Mannen er ikke så veldig positiv til ideen ennå heller

Tusen takk for alle innspill!

Hvorfor skal raser på død og liv bevares som om de fortsatt har den funksjonen de engang hadde når de ikke lenger har eller får brukt den funksjonen?

Det er en ganske bisarr verden vi lever i når vi må på utstilling for å sjekke om hunden er funksjonelt bygget og er funksjonell (feks at schæferen er bygget riktig ved at den traver riktig eller omvendt).

Det fins også AK og WK med lang pels.

Dette er vel en sannhet med moderasjon, det er vel større sjangs for at det er BC i WK enn omvendt. Både pga man i flere år har hatt åpen stambok i Australia som gjor at de inntil ganske "nylig" (husker ikke årstll) kunne få registrert hunden som WK om den gjetet som en WK etter ett viss antall prøver. Etter 3/5 generasjoner så ble den en WK og fikk ett WKC nummer.

Det er også slik at siste tiden så har flere og flere WK fått "bc" sykdommer som PRA, OCD, o.l. som ikke er kjente sykdommer på AK.

Om man titter til USA og Ungarn feks så har WK krave, lange hvite sokker, bliss, hengeører, tric istedet for tan o.l.

Såvidt jeg vet er det fortsatt slik (at "nye" hunder kan registreres i Appendix Register og får en A foran registreringsnummeret.) De er fortsatt WKer og i WKC-registeret, men ikke registrert i "Stud book". Så ja, det er ikke usannsynlig at det finnes andre raser i wk-linjene. Jeg synes det er utrolig smart, jeg! Australia er stort og har store avstander, og det er slett ikke unaturlig at det finnes mange gode kelpier rundt på gårdene som ingen har tatt seg bryet med å registrere ennå. Og så lenge bikkja gjeter bra (og har det andre som trengs for å fungere) så spiller det vel ingen rolle hvilke raser den har bakover i slekten. Det samme med farger og hengeører. Jeg ser feks at det har kommet mye hvitt i wkene i Europa, og det skyldes nok i stor grad de kremfargete WKene, Faren til min er kremfarget (eller gul ), og valpene etter han har mye hvitt på brystet og er nesten brunspraglete bak ørene.

Ang sykdommer så blir det vel bare spekulasjoner akkurat hvor eller hvem sykdommene kommer fra. Har du tall på tilfeller av, eller konkrete eksempler på PRA, OCD og osv. hos working kelpie? Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til påstander jeg ikke får sjekket selv

Det er interessant for man ser flere BC'r som det faktisk er blandet inn kelpie i. Hvorvidt det er WK eller AK vet jeg ikke, men det har kommet frem en BC med stående ører og kortere pels.

BC hadde ikke stående ører, men dette ser man i en del nå.

Og der kan det være langt tilbake i slekta det er blandet inn kelpie.

Snakker du om registrerte BCer eller blandinger nå? I Norge/Sverige eller på verdensbasis?

Det finnes jo generelt mange BC-blandinger, også WKxBC, men jeg trodde at de korthårete BCene med ståører bare var korthårete BCer med ståører

Når du sier det så har det kanskje blitt flere BCer med kort pels og ståører, men jeg har tenkt at de er rene BCer som bare er blitt mer populære og dermed avlet mer på. BC med ståører burde teknisk sett ikke være noe rarere enn en korthåret eller langhåret collie med ståører. Forskjellen er kanskje helst at førstnevnte ikke blir tapet .. Men BC-avl vet jeg veldig lite om, altså

30 svar!! Nå skal jeg kose meg med å lese alle sammen Digger @Bølla sine forslag om ponni, geit og gris Men vi har 800 kvm tomt, og huset tar en stor del av den så bør kanskje gå for noe som ikke trenger en blomstereng

Vi har nettopp mistet katt nr. 2 i trafikken Det var veldig trist for hele familien, og det blir nok vår siste katt så lenge vi bor her vi bor (i 30-sone hvor folk ikke klarer å holde farten!!).

Datteren er knust, men har snakket om at hun ønsker seg et dyr til bursdagen sin. Hun blir 7, så det blir i tilfelle et dyr som hele familien får ansvaret for (dvs vi voksne .. meg).

Spørmålet er hva slags dyr? Jeg er i utgangspunktet skeptisk til hvor mye kos det er å ha burdyr...

Noen forslag? Fordeler og ulemper med ulike dyr?

Uten å diskreditere bildene til din mor så har jeg ingen problemer med å se at man materialiserer nettopp malerier og andre fysiske gjenstander. Hunder er levende dyr, ikke materialistiske objekter.

Hva med kuer og griser og sauer da? Eller mus og chinchillaer? Er ikke de dyr? Er det galt å selge de også?

Jeg har ikke snøring på gjeting, det der med at det bare er bc som egner seg er et inntrykk jeg har fått av andre tråder her inne. Mulig det ble et dårlig eksempel.

Men poenget er: så lenge man har et visst utvalg lignende raser, kan man (i teorien i hvert fall) drite seg ut innen en rase, men greie å redde den igjen ved å krysse inn de ønskede egenskapene fra en av de andre rasene som ikke er så forskjellig fra den en vil redde.

Om man derimot samler alle disse lignende rasene i en gruppe og avler for selektivt innad i gruppa har man ikke lenger noe sted å hente inn gener fra. Med mindre en ønsker å avle inn dyr fra fuglehundgruppa inn i gjeterhundgruppa, og det tror jeg ikke er så veldig aktuelt.

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Du har flere gjeterhunder enn BC som er såkalte "heading (eye) dogs", feks working kelpie. I New Zealand har de New Zealand collie eller heading dog, som ligner BC**. Disse tre gjeterrasene har i stor grad også samme opphav, og er ganske like selv om de er ganske spesialisert på arbeidsforholdene der de kommer fra: Størrelse på flokkene, størrelse på områder, klima, hva slags dyr de jobber med, osv.. Om det er aktuelt å slå sammen disse med noen så må det være med hverandre, men det er kanskje viktigere å ha muligheten til å gjøre bruke de om hverandre enn å faktisk ha som mål å bruke de om hverandre. Nå avles heading-hundene allerede utelukkende på funksjon i mesteparten av verden, så de ligger vel bedre an enn mange andre raser.

De andre gjeterhundene er såkalt "heelers" og har opprinnelig en annen funksjon. Og innad i heelerne så finnes det vel også naturlige inndelinger avhengig av tilleggsfunksjoner som vakt og vokting.

** Jeg kjenner ikke til NZ Collie utover det lille jeg leste akkurat nå, så for alt jeg vet er den ikke er "rase" ennå.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Nytteverdien av en hund er blant annet bestemt av helsen. Dette gjelder rasen som helhet og pr individ.

At hunden er mentalt egnet for oppgaven er vel ingen ulempe. Jeg kan vanskelig se for meg en labrador i f t beskyttelsesoppgaver for politi og forsvar like lite som jeg tror at en malle er den beste hunden på jakt?

Nytteverdien er også bestemt av eksteriør. Jeg antar det vil være upraktisk og fullstendig bortkastet med en fuglehund som har størrelse som en hihund og like upraktisk med hihund på størrelse med en irsk ulvehund? En kortpelset hund har sansynligvis liten verdi som brukshund i polare strøk?

At utstående øyne, kraniedefekter, feil benstilling etc er til skade ift bruk og dyrevelferd er det vel ingen(med unntak av noen få) som er uenige i. Dette er også noe som blant andre vår egen kennelklubb arbeider for å endre.

For noen raser er rette ører ikke normalt. Ørekupering er blant annet forbudt her til lands av hensyn til dyrevelferd. For noen raser som f eks hihunder og enkelte andre jakthundraser er hengeører beskyttelse mot skader i øregangen.

Bølla klarer vel fint å svare selv, men jeg forstår ikke helt hva du vil frem til her.

Det å ikke avle PÅ eksteriør betyr vel ikke at eksteriør ikke kan vektlegges? Min påstand er at dersom vi avler på funksjon, dvs de hundene som gjør den jobben de skal gjøre på en god måte, så vil utseendet følge etter. Se på hundene sånn de var FØR de fikk en eksteriør standard. Selv om det var større eksteriøre variasjoner enn på samme typene/rasene enn det er nå, så var de allikevel ganske like i eksteriøret - og minst like viktig; DE VIRKET!

Dette fikk de (hundene) og vi (menneskene) til helt uten standarder, ved å avle på de hundene som gjorde jobben sin. Ja, det ble ulike størrelser, ørestillinger, øyeplassering, kroppsformer, osv avhengig av arbeidsområder, men hundene ble funksjonelle både fysisk og mentalt.

Jeg mener det er dette vi må strebe mot - eksteriør som følge av funksjon, ikke fordi standarden sier det - men da må vi bli litt mindre rase-romantikere og mye mer opptatt av hunden helhetlig. Dessverre må jeg si at at når jeg ser og hører hvordan mange raseentusiaster vektlegger eksteriøre bagateller (som ikke har NOE å si for hvordan hunden virker), eksteriøre ekstremiteter og, ikke minst, utstillingsresultater så forstår jeg at denne veien er lang og krokete, kanskje til og med umulig.

Edit: Når jeg leser svaret ditt til Bølla så lurer jeg på om vi kanskje er ganske enige allikevel

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å tilføre bandhunder inn i løshundene, mens andre har opplevd store endringer og for dem frister det absolutt ikke å mikse band- og løshunder. En svart er gjerne bandhund, mens hos de grå har man både bandhunder og løshunder. En løsning her kunne jo ha vært å da skilt elghundene kun på egenskapene. At man lagde en bandhundrase og en løshundrase... Men så kommer størrelsen inn i bildet også da, i noen terreng er det gunstig med en stor hund (jämt f.eks), mens i andre terreng er det kanskje gunstigere med en mindre en (NEG). Og da vil man jo kanskje begynne å dele opp i stor og liten elghund, og vips så har man plutselig lagd fire rasetyper igjen da...

Jeg bare tankedrodler litt her, jeg synes tanken på mange måter er veldig spennende, men tenker at en viss splitting av typene vil det kanskje bli uansett (?).

Men en viss splitting er kanskje greit? Jeg synes en sammenslåing skal gi muligheter til å "blande inn" de andre typene, men det er jo ingen regel som sier at det er om å gjøre den nye "rasen" mest mulig homogen. Tvert imot må jo målet være å tillate mangfold både i utseende og funksjon (innen rimelighetens grenser), ellers får vi jo samme problemet på nytt igjen.

For min rase, som er working kelpie, er border collie den rasen som det er mest naturlig å slå sammen med. Nå vet jeg ikke om dette egentlig er hensiktsmessig, for de to rasene er ganske forskjellige selv om de gjeter på samme måte, men om det skulle bli aktuelt så vil jeg tro at rasene i stor grad fortsetter som før med ett og annet innslag fra den andre typen (rasen) når det er hensiktsmessig (eller praktisk).

Det hadde vært interessant å vite hvilke konsekvenser en sammenslåing faktisk ville hatt. Ville oppdretterne "blandet" vilt eller ville de bare fortsatt som om rasene fortsatt var to?

Jeg har et kull med "bare" familiehunder nå, som koster 15.000 kr stk - hvilket er vanlig valpepris for rasen, og grunnen til at jeg tar den samme prisen. Alt over 2 solgte valper er overskudd når det kommer til dette kullet (hannhundeier skal ha sin del av kaka, de skal registreres, vaksineres, chippes og få mat i 8 uker også). Jeg er sannsynligvis useriøs da, siden jeg vil sitte igjen med et overskudd på dette kullet.

At både mor og far er helsetestet utover det som er vanlig for rasen, gjør meg ikke seriøs.

At jeg har inngående kjennskap til mors mentalitet, både hos henne og søsken, gjør meg ikke seriøs.

At jeg har planlagt og vurdert hannhund(er) over år, med folk som har inngående kunnskap til rasen, gjør meg ikke seriøs.

At jeg betaler tilbake 1000 kr når valpene er HD-røntget og gått MH (slik at jeg har statistikk å bygge videre på i senere avlsarbeid), det gjør meg ikke seriøs.

Jeg kommer nemlig til å tjene litt penger på dette kullet, da er jeg pr definisjon useriøs. Jeg kunne solgt de for 10 lapper og fortsatt hatt et overskudd, så da burde jeg nok lagt meg 5 lapper under vanlig valpepris for rasen, sånn at jeg kunne vært litt seriøs.

Jeg har hatt flaks med valpekjøperene mine da. De syns at den jobben jeg har gjort, med det avlsmaterialet jeg har, er verdt 15.000 kr.

EDIT: Kom på at tispeeier skulle ha en liten del av kaka også, så da må jeg selge 3 valper for å gå i overskudd da

Det hadde ikke hjulpet deg noe å selge valpene billigere for å gå akkurat i null, for da hadde du solgt de på billigsalg, og det er heller ikke så seriøst...

Seriøst.. og jeg har ingen problemer med at oppdrettere tjener noen kroner på kullene sine, og jeg forstår ikke helt hvor den innstillingen kommer fra; at det er uetisk å tjene penger på oppdrett av hunder. Men, jeg tror at for høye priser på rasehunder kan ha ulike uønskete konsekvenser, og det kunne vært interessant å diskutere nærmere.

***********

Hvorfor mener så mange at det er en sammenheng mellom 1) pris og kvalitet, og 2) pris og oppdretters seriøsitet?

Prisen avgjøres i stor grad av hva andre med samme rase (i samme land) tar, evt. veiledende pris, og dette sier kanskje noe om tilbud og etterspørsel, men svært lite om kvalitet og oppdretters seriøsitet.

Men hellegud da, hva er da argumentet for å ta 15000kr for en valp? Du trenger ikke gjøre en eneste test utover noe som totalt koster 3000kr. Du har en rase hvor genetisk mangfold ikke krever jorda-rundt reiser. Allikevel skal du ta samme prisen som noen som tester for 15000kr året og reiser for 10000? Jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer å rettferdiggjøre en økning på 5000kr på 5-6 år, det er en prisøkning som ikke likner noe annet i samfunnet, og som har økt dramatisk de siste årene især.

Jeg synes jo 15000 er dyrt uansett nesten, jeg da

Men nå argumenterer du jo ikke for at brukshundene er verdt mer, men at enkelte raser eller kombinasjoner krever mye dyr testing og reiser som koster, og det blir jo en annen diskusjon igjen. Er det OK å betale mer for hunder som koster mer å "produsere"?

Tenk på BC og WK - de er begge skikkelige arbeidshunder og der finnes det altså en veiledende pris på rundt 5000,- + moms. Nå er ikke det miljøet kjent for å teste hundene fra foran til bak, men det er ihverfall store krav til hundene og mye import i miljøet, noe som koster.

Hvilken merkelig diskusjonstaktikk. Jeg trodde det var åpenbart - og allerede argumentert for - at hvis man skal ha en brukshund så vil man ha resultater. For meg er det legitimt at noen ønsker å betale mer for en hund som fungerer til den spesialnisjen de ønsker å bruke den til, t.ex jakt eller militærhund. Det krever jo mer planlegging og testing enn en vanlig familiehund.

Dermed er det jo ganske opplagt at spørsmålet da blir, hvorfor skal en familiehund koste like mye?

Tja, en familiehund gjør jo en minst like viktig jobb som en typisk brukshund, bare en litt annen jobb. Jeg vil gå så langt som å si at det kreves vel så mye for å bli en god familiehund som en god brukshund, men altså ikke nødvendigvis like mye av de samme egenskapene. Så, jeg besvarer spørsmålet med et nytt spørsmål; hvorfor ikke?

Personlig synes jeg at uttrykket "for spesielt interesserte" begynner å bli utbrukt og ofte brukes i betydningen "ikke en rase for deg"