Jump to content
Hundesonen.no

Sprettballen

Medlemmer
  • Content Count

    3140
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    25

Sprettballen last won the day on June 3

Sprettballen had the most liked content!

Community Reputation

5084 Excellent

7 Followers

About Sprettballen

  • Rank
    Vanedyr

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Stavanger
  • Hunderase
    Whipser, DSG og schäfer

Recent Profile Visitors

5703 profile views
  1. Sprettballen

    Flytting og hund

    Har gått fint med de fleste av hundene mine. Utenom yngstemann, så har alle hundene mine vært med på 2-3 flyttelass. Kun en blandingstispe jeg hadde tidligere slet etterhvert med flytting. Hun utviklet til slutt seperasjonsangst, men nå var hun veldig usikker på livet generelt, så det var nok ikke bare flyttingen som gjorde det.
  2. Sprettballen

    Overholder dere "Forbudt med hund" ute?

    Jeg har ikke truffet på forbud mot hund (så lenge den er i bånd), men jeg har sett skilt med ridning forbudt, så det blir vel litt samme greia? Vi har det bak i sanddynene på noen strender her.
  3. Finnes det noen skikkelig solide hundemadrasser som tåler en del? Har til nå hatt en trixie ninja dog gone smart seng som har 3 mnd. bite-i-stykker-garanti. Den døde i går. Har holdt noen måneder for all del, men lurer på om det finnes noe annet som kanskje er sterkere? Jeg tror hun tok mest knekken på glidelåsen, så en glidelås som ligger på undersiden av madrassen hadde kanskje vært noe. Hun er ikke sånn at hun alltid tygger og biter på lenger, men når hun først går i gang kan det gå litt hardt for seg. Jeg synes det er litt ille at hun ikke kan ha noe mykt å ligge på i valpegrinda som hun er i når hun er alene hjemme. Nå må hun velge mellom laminaten eller stålplata i buret. Tepper osv. rives i biter.
  4. Sprettballen

    Hva gjør man når hunden blir angrepet?

    Klart. Men her mener jeg å kaste godbiter mot hunden FØR den ender i basketak med egen hund. Sånn at folk rundt kanskje har mulighet til å rekke å stoppe angripende hund før den flyr på din. Evt. så kan det også fungere å hive noen godbiter til egen hund og gå fram å ta tak i angripende hund før den når bort.
  5. Sprettballen

    Hva gjør man når hunden blir angrepet?

    At man ikke skal blande seg synes jeg er helt tullete. Hvis mine hunder braker i sammen med en fremmed hund, kan du være 100% sikker på at jeg blander meg inn. Hvis mine hunder braker litt i sammen kan jeg se det an (kommer an på hvem av dem), fordi jeg kjenner dem og de kjenner hverandre. Det blir noe helt annet. Når det gjelder denne hunden som angriper, bør den være under kontroll med bånd/langline slik at den hindres i å angripe andre hunder. Det er eiers ansvar å påse dette. Man bør ikke kjefte, jeg opplever at det er med på å trigge hundene mer. Skal man inn å skille to, så går jeg inn og tar i hver sitt nakkeskinn og river i fra hverandre så sant det er mulig. Hvis du har noe forvarsel, kan du forsøke å hive en håndfull godbiter på hunden som vil til å angripe. Det kan være nok til at den mister fokus og enten gir dere mer tid, eller at den begynner å spise i stedet for. Det er uansett fryktelig uheldig at din eller andres hunder blir angrepet gjentatte ganger på trening. Det kan skape usikkerhet ovenfor andre hunder og også gjøre hunden din (eller andres) usikker på trening, noe som igjen kan få følger inn i konkurranseringen. Så det viktigste her er å forebygge at slike angrep skjer. Da ved å ha tilstrekkelig sikring på angripende hund og/eller at den får være alene på treningsområde akkurat når den trener. Hadde jeg opplevd en slik hund på trening hadde jeg satt min i bilen mellom øktene for å unngå at det skjer. Hvis eier ikke greier å ha tilstrekkelig kontroll på hunden sin, så mener jeg at den ikke har noe på fellestreninger å gjøre. Både for den hunden sin del, og alle andre.
  6. Sprettballen

    Tiden etter kastrering

    Har holdt hundene i ro til stingene er tatt, så er det full fres. Har gjort det på både tispe og hannhund.
  7. Sprettballen

    Leter etter en mild, intelligent, familiekjær hund

    Ja, sikkert. Jeg blander de der hele tiden. My bad! Trodde jeg hadde lært meg forskjellen 😅 Vår jager og går på lukt av vilt. Han har heldigvis ikke greid å jage noe enda, men han klikker mongo shit face når han ser vilt og han er i bånd. Samme med katter. Kommer han seg ut av hagen stikker han på kattejakt med en gang. Vår bjeffer for alt og ingenting. Varsling er greit, men dette her er mye mer enn varsling. Han kategoriserer jeg som en skikkelig gneldrer, og ingen av de andre hiver seg på når han setter i gang. Så ofte gjør han det, at de ikke reagerer når han setter i gang konserten for ente gang. Jeg har hørt om flere som har problemer med gneldring på sine dsg'er. Det har riktig nok som regel sammenheng med dårlig gemytt i tillegg. Det er sikkert forskjeller. DSG er en forholdsvis ny rase, så det er nok like stor variasjon i typene der som det er i utseende på de. Vår er hvert fall veldig aktiv, og han blir pain in the ass om han ikke får nok tur. Får han for mange båndturer på rappen uten å får utfolde seg skikkelig, så får du samme greia. Han bjeffer mer og blir direkte plagsom for de andre hundene her. Skal herje hele tiden osv. Ja, kan godt være det er stor forskjell. Vår er fra østlandet et sted. Du kan si det sånn at det frister ikke å kjøpe flere av rasen for vår del. Jeg er ikke videre imponert over det meste jeg ser går i gatene her heller for den del.
  8. Sprettballen

    Leter etter en mild, intelligent, familiekjær hund

    Jeg kan bare svare skikkelig for whippet og dsg, da jeg har dette selv. Jeg er uenig i at whippet er en kjedelig hund. Mine har plenty personlighet. Er livlige og aktive ute, rolige inne nå som de har blitt voksne. Har vært en håndfull som valper/unghunder. Ang. gå løs, så kan de fleste whippeter gå løs. Ja, de har jaktinstinkt, men de jakter mest på syn. Ingen av mine går på fert etter vilt f.eks. Det er dog greit å nevne at det også finnes whippeter med sterkere jaktinstinkt. Selv om rasemiljøet ikke liker å snakke så høyt om det, er det noen småting det er greit å være klar over med whippet. Jeg synes en del av de er litt veike, fordelen der er at whippet er en offensiv rase, så de trekker seg heller enn å gå i forsvar. Det hender også at de har litt sensitiv mage. I tillegg er det greit å forberede seg på at du må bruke en del tid på hjemme alene treningen. Går man for fort fram her, kan du fort ende opp med seperasjonsangst. De er ikke de mest lettlærte, men begge mine holder seg i nærheten på tur og har ikke spesielt stor radius. Begge to har vært greie å trene generell hverdagslydighet på, men det er ikke noe konkurransesport-hunder. DSG. Hvis du er redd for jaktinstinkt og at hunden ikke kan gå løs, ikke kjøp dsg. Jaktinstinkt er vanlig. Vår har sterkt jaktinstinkt og kan bare gå løs på helt utvalgte steder. Han stikker på lukt etter vilt, både småvilt og stort. De har ofte en del lyd i seg, og gneldring er ikke uvanlig. De er også disponert for høyt stressnivå, så en aktiv barnefamilie er kanskje ikke det beste for en dsg. De er mer treningsvillige enn en whippet, og de er ganske aktive. Vår blir skikkelig dust å ha i hus hvis han ikke får nok aktivitet, og han er nå 3 år. Han takler dager med mindre aktivitet dårligere enn whippetene. Mentaliteten er også veldig varierende. Har truffet mange usikre og nervøse individer. Vår er ikke så ille der, men han er ikke den tøffeste gutten i gata heller.
  9. Sprettballen

    Kirurgisk kastrere samtidig med kjemisk

    Vår ble kirurgisk kastrert før chipen hans gikk ut. Han hadde 1 års chip. Ble kastrert etpar måneder før den "skulle" gått ut, veterinæren visste om dette og det var ingen problem å kastrere. Men man vet aldri hvor lenge de faktisk sitter i. En hund jeg kjenner hadde sin 6 mnd. chip virkende i 4 år Den gikk nettopp ut på han.
  10. Sprettballen

    Samboer kom med hund

    Jeg fikk med en dansk-svensk på kjøpet med samboer. Ikke en rase jeg noen gang har vurdert. Jeg hadde litt kjennskap til rasen fra før, men ikke sånn veldig mye. Vi er rimelig sikre på at det aldri blir flere dsg'er hvert fall Det er en rase som har skutt en del i popularitet, treffer hvert fall en del av de på tur og de dukker ofte opp på kurs. Bjeffing, stress og varierende mentalitet ser jeg en del av, flere heller mot nervøsitet enn de som er veldig bra. Samme som den vi har egentlig. Jeg merker at jeg ikke greier å bånde med han på samme måte som mine egne, vi har liksom ikke helt kjemi. Det bunner nok mest i hvordan han er, blant annet at han bjeffer mye og at han har sterk jaktlyst, så han irriterer meg en del. Men det går helt greit å dele hus med han og jeg kommer aldri til å be sambo kvitte seg med han bare pga. kjemien vi har.
  11. Sprettballen

    Sosialiering av hund

    Sosialisering handler om å bli trygg. Det å treffe nye hunder å bli trygg på, legger seg i minnet til hunden om at hunder er greie. Ved god sosialisering med hunder som valpen ikke kjenner, gjør du den mer motstandsdyktig mot uheldige møter. Har du møtt 100 snille hunder og treffer en dust, så er 99% av hundene din har møtt greie, og dermed vil forhåpentligvis ikke det dumme møte bety så alt for mye for din hund. Har du derimot møtt 10 forskjellige hunder, vil et dårlig møte utgjøre hele 10%. Har du møtt færre enn det, vil prosenten øke. Sosialisering handler ikke om lære valpen å herje. Men det å leke er gjerne en god indikasjon på at valpen er trygg og at du kan gå videre til neste hund. Man bør dog ha en balanse her. Poenget er som sagt ikke å øve seg på å herje, men å bli trygg på nye hunder slik at hunder ikke er noe å være redd for. Samtidig lærer hunden å bruke og utvikle språket sitt og den lærer seg at forskjellige hunder snakker forskjellig. Den lærer også at ikke alle hunder synes det er dritkult å leke, og at den må høre på språket til den andre hunder for å unngå konflikt. Sosialiseringsperioden varer fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12-14 uker. Her har valpen fra naturens side lettere for å generalisere. Har den møtt 20 forskjellige hunder og det har gått bra, er det stor sannsynlighet for at valpen tenker at alle hunder er greie. Etter sosialiseringsperioden generaliserer ikke hunden like godt lenger, og er den da usikker i møte med andre hunder, er det større sjans for at den bare blir trygg på en og en hund, og at den da ikke generaliserer dette til å gjelde flere. Det er så klart ikke noe fasit på dette, men sånn ca. sånn er det i teorien. Hunder er individer og en lærebok kan ikke ta for seg alle mulige eventualiteter. Når det er sagt, så er det fint å la valpen/unghunden få sosialiseres løs, men man må også øve på å være i nærheten av andre hunder uten å hilse. Kunne gå tur uten å herje, og gå båndturer med andre uten å hilse og herje. Det er en balanse. Får du for mye i hver retning, vil det påvirke hundens syn på andre hunder i den ene eller den andre retningen. Mine hunder har f.eks. lært at når de er løse, så kan de hilse (med mindre jeg ber om noe annet), mens i bånd så passerer vi og hilser ikke. Får du en fin balanse her, så får du forhåpentligvis en hund som kan hilse på "hvem som helst" når den er løs, og som passerer andre hunder fint når den er i bånd. Dette tar litt tid, for valper og unghunder har dårligere impulskontroll og konsentrasjon enn eldre hunder. I tillegg handler det også om vane. Du er nok i utgangspunktet litt sent ute mtp sosialisering, men du bør likevel prøve i og med at din har truffet få hunder. Ingenting er for sent. Du har i tillegg fordelen av å ha en retriever. Selv om jeg har truffet dårlig sosialiserte retrievere som er usikker i møte med andre hunder allerede som ganske unge. Hvis din er stor og vilter, ville jeg fokusert på å treffe store hunder som tåler en vilter unghund (ikke mindre hunder som blir overkjørt og løpt ned). Det er også viktig at du trør inn og hjelper til hvis din blir for pågående og den andre hunden ikke liker seg eller ikke greier å bli hørt når den gir beskjed. Jeg ville i utgangspunktet fokusert på 1:1 møter heller enn hundepark når din er såpass uerfaren med andre hunder. Jeg kjører alltid mange møter med hunder jeg kjenner før jeg lar mine valper hilse på hunder jeg ikke kjenner, sånn at jeg får bygget opp en god grunnbase med trygghet først.
  12. Sprettballen

    Unge (hunde)mødre

    Jeg har hatt egen hund siden jeg var 17 ca. og den ble med på flyttelasset når jeg flytta hjemme i fra da jeg var 19. Bare to måneder etter jeg flytta hjemmefra kjøpte jeg hund nr. 2, min første valp. Ble omtrent arveløs da foreldrene mine syntes jeg var ekstremt uansvarlig og korttenkt. I retrospekt så ser jeg jo nå at jeg kanskje var det, men det gikk bra likevel Det året jeg flylte 21 mista jeg hunden jeg hadde med hjemmefra, og etter noen måneder kom valp nr. 2 i hus. Så mista jeg den første valpen jeg kjøpte, og da kom valp nr. 3 i hus rett før jeg skulle starte på bacheloren min. Valp nr. 4 kom i hus i fjor sommer, da var jeg straks 25. Jeg har sånn sett vært heldig og ikke bodd alene med hundene mine. De to første årene jeg bodde hjemmefra bodde jeg sammen med en venninne, og de neste 3 årene etter der hadde jeg samboer. Så hadde jeg vel 4 måneder alene før jeg flyttet sammen med min nåværende samboer. Nå er jeg 25, straks 26 og har 4 hunder. En kom på kjøpet med samboer, de tre andre jeg har nå er mine på papiret. Vi deler en del på ansvaret med hundene og går mye tur sammen. Sånn som f.eks. i dag når jeg skal på kveldsvakt har jeg gått tur med to av hundene, og så tar han to når han kommer hjem. I juni i fjor kjøpte vi hus med hage og er sånnsett fint etablert, begge to har full jobb. Jeg må jo innrømme at det merkes godt på økonomien at vi har fire hunder. Det blir dyrt når du skal gange fôr, veterinær, forsikring, flåttbehandling osv. med fire. I tillegg kommer jo kurs, treninger, drivstoff og utgifter til bil i tillegg (måtte kjøpe større bil når jeg henta hjem hund nr. 4). Jeg lever og ånder for å jobbe med hund, men jeg er klar over at det kanskje blir litt nedprioritert å være så aktiv med hund som jeg er i dag når det en gang kommer tobeinte valper på toppen. Likevel er jeg heldig å ha en samboer som også er interessert i hund og som liker å være aktiv med hund, så vi finner nok et kompromiss tenker jeg. Vi får bytte litt på Jeg er en person som i de senere årene har mange jern i ilden. Jeg jobber som instruktør og holder kurs, i tillegg til den vanlige jobben min. Så er det turer og treninger og på toppen har jeg begynt å sy hundeutstyr, så her er det knapt tid til å kjede seg 😅
  13. Sprettballen

    Hvilken rase er dette?

    Jeg tror ikke det er samme rase, og holder en knapp på blandinger. Øverste ligner veldig på en tibbetansk spaniel/dachs blanding jeg kjenner.
  14. Sprettballen

    Hvilke utfordringer møter dere i hundetrening?

    Feilfri innlæring handler i korte trekk om å gjøre treningen så enkel at hunden alltid lykkes, og øke kriteriene så gradvis at hunden fortsatt får det til. Det betyr ikke at man aldri skal feile den, men man tilstreber hele tiden at hunden skal klare det kriteriet du har satt. Får den det ikke til, går man kjapt tilbake på kriteriene sine. Det forebygger frustrasjon. Jeg har også brukt varierende kvalitet for å få progresjon i en øvelse som har vært vanskelig. Der forsøk, men dog ikke "godt nok" har blitt belønnet med tørrfôr, mens gode forsøk har blitt belønnet med pølse, karbonade etc. og jackpot med f.eks. lek på supre forsøk. På den måten får du ikke frustrasjon fordi du venter ut, men du får likevel belønnet bedre de skikkelige forsøkene til hunden.
  15. Sprettballen

    Hvilke utfordringer møter dere i hundetrening?

    Med whippetene er det driv og treningsmotivasjon generelt som er problemet. Det går helt fint med litt kosetrening, det synes de er veldig gøy, men blir det for seriøst så gidder de ikke. Derfor trener jeg de bare for morroskyld. De fungerer best på treninger der jeg ikke har spesielle krav eller mål med treningen, bare masse belønninger og kos og tull. Jeg blir i veldig godt humør av å trene de når vi først gjør det, for de tuller og fjaser rundt og alt er egentlig bare litt kaos 😅 Så pga. det har jeg også en ekte treningshund. Nå skal det sies at flere bruker whippetene sine i sport, men jeg personlig synes det er mer givende å trene en hund som allerede har motivasjonen på plass fra start av, sånn at vi ikke trenger å jobbe med det. Med schäferen på 1 år har jeg hatt et par større treningsutfordringer. Den ene har vært slipp og å komme tilbake med leker. Jeg brukte 8 måneder på å knekke koden og jobbe med problemet på en slik måte at jeg faktisk kom i mål. Nå er ikke slipp noe problem lenger. Det hender hun fortsatt låser seg (ikke vil slippe på kommando), men vi har funnet løsninger på det, så det er ikke noe konflikt lenger. Jeg tror det har sittet litt lengre inne hos henne fordi det bunnet i ressursforsvar, så jeg måtte vende om hjernen hennes til å tro at hun er sjefen over leken og at jeg aldri tar den fra henne med makt. Nå hun bare forsto at jeg ikke skulle ta den fra henne, men at hun kunne velge å gi den til meg så løsnet det. Nå tilbyr hun kamplek til alle som tar utfordringen, det er kjekt å se! Utfordring nr. to har vært at hun lett blir frustrert på trening. Det gjør hun enda, men det har blitt mye bedre. Har måtte jobbe en del med meg selv og finne andre løsninger for henne i treningen enn jeg har gjort på tidligere hunder. Vi jobber med prinsippet om feilfri innlæring. Det er ganske nytt for meg også, så vi jobber og lærer oss det sammen Ellers så er det alltids noen humper og hull her og der i treningen, men vi finner som regel utav det, enten med litt hjelp eller så finner vi utav det selv
×