Tuvane

Hehe, min snart seks år gamle hund elsker også snø, og oppfører seg også smått som en idiot når snøen kommer. I stedet for å irritere meg over det, så nyter jeg at han har såpass mye livsglede og bruker all den ekstra energien til min fordel - lek, trening og moro.

Dette var dog en rase hvor tenner er viktig og skal sjekkes... Og da begynner jeg å lure på hvor nøye de andre dommerne har vært når de sjekket tennene.

IPO og redningshund er to krevende aktiviteter som begge krever MYE TID. Som de andre skriver så skal ikke bare din hund trenes, du må også være med på treningen av andres hunder, og da går det fort en dag. Folk som drar før treningen er ferdig og ikke bidrar blir sjelden godt mottatt... Om du "bare" trener f. eks SL, så er du ikke så avhengig av hjelp, men skal du trene gruppe C så må du regne med at det tar en god del tid. Å få det til samtidig som du skal trene og konkurrere med hest + å jobbe fulltid seg jeg på som et vanskelig prosjekt. Bare NRH og IPO er et fulltidsprosjekt i seg selv.

Jeg må bare skyte inn at angst faktisk er et helseproblem! Et menneske med angstlidelse har et helseproblem, og det har også en hund som har såpåss sterk separasjonsangst at den må få Clomicalm for å roe seg. Å avlive en hund pga psykiske/mentale problemer er akkurat like greit som å avlive en hund med fysiske helseproblemer, - hunder har en mental helse, akkurat som oss.

Men gjelder ikke det de aller fleste raser som har store helseproblemer? Ser man på på f. eks staff, så har de kun 53,9% HD-frie hunder (!!!)... Ser man på foreldredyra, så er det ikke nødvendigvis veldig mange som er stilt ut, og det er helt normalt å avle på både C- og D-hofter (eller urøntgede hunder), samt 1 og 2 på albuene. Når man da i tillegg vet at det er mye allergi og hudproblematikk på rasen, som det ikke står noe som helst om på dogweb... Disse hundene er da ikke stilt ut og har ofte HD og/eller AD, og folk kjøper de som varmt hvetebrød... Litt sånn apropos - på dogs4all var det en hund som ble diskvalifisert av en dommer pga en tann som sto opp i ganen. Jeg sjekket hunden på dogweb, og hunden var stilt ut masse med supre resultater... Det er åpenbart ingen som har sett denne tannen, eller så har de gitt blanke f... i den.

Nå spørs det jo hva man mener med "dømt for dyremishandling"... Bønder som f. eks har fått en psykisk knekk og ikke har klart å ta seg av dyra sine blir jo dømt for dyremishandling, men det betyr jo ikke nødvendigvis at de er uegnet til å ta seg av verken dyr eller barn når de er psykisk friske. Snakker vi om ren mishandling, så nei, da bør man ikke få ha omsorg for verken egne eller andres barn, og heller ikke være i yrker der man har omsorg for andre mennesker.

Jeg husker en stakkars BC som var litt oppi åra som skulle gå MH. Eieren hadde trent så mye impulskontroll med den, at den bare sto helt stille og avventet eier på alle momenter. Hunden var egentlig en fin type den, men den fikk jo ikke vist noe av seg selv, all den tid den var opplært til å "spørre om lov" før den gjorde noe som helst. Nei, man kan ikke "nulle" en hund nei. På MH får man kryss i den ruta som passer best med det hunden gjør under momentet - det er en mentalbeskrivelse, ikke en mentaltest. På FA får man kryss i den ruta som passer best med hvordan dommeren mener at hundens mentalitet ER, basert på hva den har gjort og ikke gjort i løypa. Problemet med å ha trent på momentene er at man kanskje ikke nødvendigvis får "idealscore" - det er tross alt ønskelig at hunder skal reagere (og avreagere), ikke bare stupe inn i situasjoner uten selvbevarelsesdrift. http://www.kennelxo.com/Tidligere kull/A-KULLET/MH.htm Her en link til det som en gang regnes som ideelt på schäfer - det er som man ser ønskelig at hunden skal ha reaksjoner (men ikke overdrevne), samt gjenstående interesse. Ved å trene på momentene vil man bare oppnå det motsatte.

Hmmm, kjenner jeg lurer veldig på hva dette dreier seg om. Det gikk i alle fall langt fortere enn 10 minutter.

Du skriver noe annet i den første posten din, så er vel ikke så veldig rart at jeg tror at DU sendte det inn?

Jeg husker allerede da jeg gikk i barnehagen, at "friheten" ble innskrenket pga sikkerhet. Utenfor barnehagen hadde vi et lite "fjell" med bratte kanter, buskas, tornebusker, gjemmesteder, løse steiner ol der de eldste fikk lov til å leke innimellom (i dag er det sikkert gjerda inn pga livsfare), men allerede da fikk vi plutselig ikke leke der, fordi de var redde for at vi skulle skade oss. Og ja, man hadde sikkert fått vondt om man skled ned en tre meters steinskrent eller rispet seg opp på en tornebusk, men det er også endel av å være barn. Man kan ikke beskyttes mot absolutt alt, og det er så viktig at unger lærer at det ikke er livsfarlig om man slår seg litt eller får et skrubbsår, samt at de får oppleve mestring. Og mestring er vanskelig å oppleve i beskyttede omgivelser der man blir "curla" mot målet av bekymrede foreldre og andre.

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker. Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting.

Altså - er det i praksis forskjell på å flå en hund og en elg? Så lenge dyret har blitt avlivet (eller har dødd av seg selv) på korrekt vis, så spiller det da ingen rolle hva som skjer etterpå. Bak enhver biff har man en flådd, hodeløs okse. Med mindre vi snakker om en eller annen sadist som har pint dyret til døde for så å skjende kroppen, så kan dette være rimelig harmløst.

https://www.nrk.no/ho/skulle-klippes-_-matte-hasteavlives-ved-norturaslakteri-1.13795515 To sauer måtte avlives i all hast etter at de ble skadet under saueklipping i fjøset til Nortura slakteri på Rudshøgda. Den ene sauen som er omtalt i en rapport fra Mattilsynet fikk snittet opp buken av en klippemaskin. Det førte til at innvollene kom ut. Samme sted, ved slakteriet på Rudshøgda, fikk en annen sau også såpass alvorlig sår i buken, at den ble avlivet. I det første tilfellet ble Mattilynset varslet og sauen ble raskt avlivet med boltpistol. I det andre tilfellet skjedde skaden seint på kvelden, og Norturas personell tok livet av sauen og varslet Mattilsynet dagen etterpå. – Dette skal ikke skje, sier avdelingssjef i Mattilsynet, Bente Fauske. Hun mener sau skal behandles skånsomt når de klippes, men forstår at det er vanskelig å hindre uhell.

https://www.vetnett.no/dramatisk-for-mattilsynet Budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre betyr nye 25 mill i kutt for Mattilsynet. Medregnet tidligere kutt og ekstrakostnader til bekjempelse av skrantesjuke er dette en svekkelse av Mattilsynets budsjett på 65 mill. Dyrevelferd er åpenbart ikke prioritert hos nåværende regjering.

Ja, det kan de kreve tilbake ja. Å sende inn krav du ikke er berettiget til kan muligens også bli sett på som forsøk på forsikringssvindel, så det er ikke noe jeg hadde fortsatt med.

Den ulven på kartongen ser kanskje uskyldig ut, men det er den ikke. Jeg var så dum at jeg satte en sånn kartong i kjøleskapet. Neste morgen var lammerullen borte. En pakke med Trønderfår var stygt skamfert, og måtte avlives. Ribberullen var ikke til å kjenne igjen, og selv leverposteien hadde stygge bitemerker... Uskyldig tegning du liksom?!?! Jeg synes denne var ganske morsom!

Tja, hvor grensen går varierer nok fra hund til hund, tenker jeg. For min del kommer det an på hundens livskvalitet - er livskvaliteten god, så kan jeg la den gå gjennom ganske mye. I tillegg er det selvfølgelig viktig at evt smerter kan bli godt smertelindret. Er livskvaliteten derimot dårlig, så trenger det vel ikke være store greiene før man drar til veterinæren, rett og slett fordi dyr skal slippe å lide i utrengsmål. Å ha en hund som ikke har det bra, bare fordi JEG har behov for å ha hunden, det fungerer ikke for min del.

I en funksjonsanalyse (FA) så er beskrivelsen av temperament slik: Evne til tilpasning til omgivelsene/oppfatte nye inntrykk. Og graderes fra 1 til 5; 1: Ikke reaksjon i testsituasjonen, kan være uengasjert. 2: Noe oppmerksom, svarer litt tregt mot påvirkningene. Tilpasser seg en anelse langsomt i testsituasjonene. 3: Oppmerksom, svarer hurtig på de fleste testsituasjoner, Tilpasser seg testsituasjonene. 4: Meget oppmerksom, svarer meget raskt mot påvirkningene. Forstyrres litt av omgivelsene. 5: Overdreven oppmerksom, svarer meget raskt mot påvirkningene. Handlingene veksler for hurtig. Forstyrres av omgivelsene. Det ideelle for en "vanlig hund" ligger på 3, dvs at den følger med på omverdenen og responderer, uten at den blir forstyrret av ting som skjer. En veldig temperamentsfull hund følger gjerne med på alt, og reagerer også fort på ting. I noen tilfeller kan det være en fordel, men det kan fort også være en ulempe fordi man må konkurrere med alle påvirkningene hunden oppfatter. En hund med lite temperament er heller ikke ønskelig, da det er vanskelig å gjøre noe med en hund som ikke responderer på påvirkninger.

Ja, det er helt klart... Det er ingen som noen gang ville ha stått og tvunget i en voksen, frisk person mat, så jeg kan ikke fatte at det i det hele tatt er lovlig å tvinge et friskt barn til å spise noe de fysisk ikke klarer å innta uten å brekke seg. Jeg var verken underernært eller feilernært, så at jeg spiste ensidig var strengt tatt kun bare mitt eget problem. En ting er at man skal smake på maten, det synes jeg er helt greit, men noe mer enn det bør både barn og voksne få slippe. Forholdet til mat blir ikke noe mindre problematisk hvis man blir tvunget til å spise...

Jeg er kresen og var også en kresen unge. I ettertid viser det seg jo at jeg har irritabel tarm og masse matintoleranser, og at jeg fikk vondt i magen av veldig mye mat da jeg var liten, uten at det ble koblet med hva jeg spiste (fordi det var ting i hvert eneste måltid jeg reagerte på, så jeg ble altså dårlig hver gang jeg spiste). Fikk jeg ting jeg ikke likte, så brakk jeg meg rett og slett, og det var rett og slett ikke mulig å få det ned. Mamma og Pappa gjorde aldri noe stort nummer ut av det, og lot meg spise det jeg klarte å innta, men for min del var det en stor prøvelse med middager hos andre, da folk åpenbart elsker å kommentere på hva folk spiser. I barnehagen ble jeg også tvunget til å spise en del mat (mens jeg satt og brakk meg), fordi en annen unge lagde bråk fordi han ikke likte maten. Da ble det kollektiv straff, og begge de to kresne ungene skulle straffes med å spise opp maten. De matrettene jeg ble tvunget til å spise (mens jeg brakk meg), brekker jeg meg fremdeles av den dag i dag. Selv den dag i dag elsker folk å gjøre et nummer ut av hva folk spiser, selv om jeg beviselig ikke tåler ting og blir direkte syk av å innta enkelte matvarer. Jeg har aldri sagt "jeg liker ikke"/"jeg vil ikke ha" ol, og har aldri gjort noe ut av at jeg ikke spiser ting, bare forsynt meg av det jeg spiser og spist opp det, men likevel er det så mange som bare må kommentere og lage en sak ut av det. Jeg er forøvrig mye mindre kresen den dag i dag, siden jeg har fått lov til å utvikle smakssansen min i fred og ro hjemme, men pga intoleranser og irritabel tarm har jeg som regel spist på forhånd eller har med meg egen mat, sånn at ikke magen skal ødelegge for meg.

Gratulerer så mye med supre resultater! Jaros datter PiRaja ble stilt for første gang i sitt liv, og da måtte man jo stå på stortromma og stille på Norges største utstilling, sånn for sikkerhets skyld. Ikke ringtrent, aldri vært i en slik hall, helt fersk eier, så forventningene var ikke veldig store. Etter å ha sett normalhår bli bedømt relativt strengt, med masse flotte, veltrente hunder som gikk ut med flat rød, så begynte jeg å bli ganske bekymret... Heldigvis fikk vi grepet tak i en erfaren handler, som har handlet Jaro mange ganger før med stort hell, og han ville gjerne også gå med datteren. Spenningen var stor idet de gikk inn i ringen, men den lille rufsetufsa oppførte seg kjempebra og stilte seg opp og travet som om hun hadde gjort dette mange ganger før. Den andre hunden i klassen fikk VG, og jeg begynte å øyne et håp om at vi kanskje kunne få en Excellent og knabbe juniorvinnertittelen. Kritikken viste seg å være god, og dommeren likte henne så godt at hun ga henne et CK på toppen av det hele. Drømmen om en juniorvinnertittel gikk altså i oppfyllelse, og det var veldig moro! Kritikken: pigmentsterk. bra prop. mye bra hode. bra utrykk. korekt overlinje, frem til et brant fallande kors, som er noe kort. velvinklet frem for alt bak. bra brys og benstammer. vegvildande rørelser med bra fraspark. utmerket pels og kondisjon. Å få tatt bilde av rakkeren med maur i rompa var slettes ikke lett, så litt uklart ble det, men vakker er hun nå uansett.

Jeg har sett hunder som har hatt både Köbenhavnvinner og dansk vinner nå nylig, så det er tydeligvis mulig med flere titler per land nå.

Altså, om han hadde hatt tilgang til ute, så hadde det nok vært "ha det bra", all den tid vi ikke har inngjerdet hage og det kryr av rådyr og katter her. Med et velutviklet jaktinstinkt, kan han dessverre ikke gå løs uten oppsyn. Når han er ute sammen med noen og det ikke skjer noe, så legger han seg som regel og slapper av på trappa/speider utover kongeriket sitt. Jeg skulle gjerne hatt en løpegård til ham, men erfaringsmessig tror jeg ikke han hadde gjort så mye der uten selskap av en annen hund - når han er i hagen til f. eks oppdretter, så tar han som regel livet med ro med mindre han har en annen hund å løpe/leke med. Har han besøk av en annen hund eller vi har flere hunder i hus, så er det jo litt mer action, så det er nok kanskje litt annerledes når man har flere som aktiviserer hverandre. I sine yngre dager dager så var han nok mer aktiv når han var alene (løp rundt med vannekanner, "hagearbeid" osv), men interessen for sånt er ikke så stor lengre. Har han bassenget sitt ute, så kan han dog aktivisere seg selv ganske lenge med plasking/raptusløping/plasking/rulling/plasking. Han er dog veldig glad i å være ute, og ligger gjerne på trappa hele året om han får lov.

Men hvordan ser man forskjellen på en sliten hund og en som bare oppfører seg normalt? Sove/slappe av gjør de jo okke som.

Min hund har nok et godt sovehjerte, for det er stort sett det han gjør mesteparten av dagen, uansett hva vi har gjort eller ikke gjort. Skjer det noe, så er han klar, men ellers ligger han og slapper av eller sover mesteparten av dagen - er ikke det ganske normalt, uansett hva man har holdt på med? Rolig inne, full fart ute - akkurat sånn jeg foretrekker det.