Tuvane

Nå er verken jeg oppdretter eller tispeeier, og alle som vil er mer enn velkomne til å hilse på min hannhund akkurat når de vil. Jeg ville aldri ha solgt bikkja mi for 20 millioner til en rik kineser som vil bruke den som statussymbol (og tjene masse penger på å pare den). Man velger jo selvfølgelig selv hvilken hannhund man drar og parer med og hvilke oppdrettere man vil "støtte". Er man en norsk oppdretter med en helt middels tispe, så er det ikke en gang sikkert at man kommer til på den ønskede hannhunden, da de har flust med pågang av mye bedre tisper enn det vi har i Norge. Ei heller er det sikkert at man får paret med den utvalgte casanova'n (som man kanskje har dratt ned for å se på)... Dersom tispa står på feil dag, kan hannhunden fort vært booka i den dagen og dagene før og etter, og da får man ikke paret, uansett hvor mye man måtte ønske det. Som jeg skrev er ikke alle tyske schäferhundoppdrettere sånn, og noen slipper deg mer enn villig inn i kennelen sin og viser fram hannhundene sine. Noen er veldig gjestfrie, mens andre møter du utenfor en port for et raskt heng, og så er det "ha det bra". Oppdrettere her i Norge snakker selvfølgelig med hverandre og utveksler erfaringer om hannhunder og oppdrettere i Tyskland, så man vet som regel hva man drar ned til når man skal pare. Jeg snakker om forskjellen mellom NORSKE og TYSKE schäferhundoppdrettere, ikke om avl og hundehold i Tyskland generelt. Hvordan den gjengse hundeeier i Tyskland holder hund aner ikke jeg, men schäferhundoppdrettere holder hund på et litt annet sett der nede enn her i Norge. Jeg kjenner vel til ÉN oppdretter der nede som har hundene inne, ellers står de på kennel, alle som en, og blir tatt ut når de skal trenes. Importerer man en tysk hund, er den ikke nødvendigvis spesielt stuerein, og den har gjerne så lange klør at du kan glemme å få den til å gå lydløst på gulvet. Sosialisering av valper mm virker også som ikke nødvendigvis er så veldig vanlig, men det tviler jeg på at gjelder bare schäfer. Jeg kjenner da mer enn nok med folk som har importert valper av andre raser fra Europa utenfor Skandinavia, og får hjem en 4 mnd gammel valp som knapt har vært ute i hagen til oppdretter. Generelt sett virker det som mange oppdrettere sørover i Europa har et litt annet syn på sosialisering og miljøtrening av valper enn det vi har her i Skandinavia. Jeg har vel ikke sagt at det er noe særtysk fenomen, men at det er slik det foregår i Tyskland når det gjelder schäferhundavl. For alt jeg vet foregår det helt sikkert lignende ting i andre land med andre raser. Man velger jo selv hva man støtter, det får jo være opp til hver enkelt oppdretter hvor god research man gjør og hvilke hunder man parer. De fleste erfarne oppdrettere vet hvilke linjer de ønsker å bruke og har såpass med kontakter at de ikke nødvendigvis må knø på hunden før de drar ned og parer. Det er vel sikkert folk her på sonen som har vært og paret med hunder de aldri har møtt eller importert sæd fra hunder de aldri har møtt, eller paret med hanner fra folk som driver "business". Forøvrig, schäferfolk omgås da andre raser og andre hundeeiere, det er ikke sånn at @Margrete og jeg sitter for oss selv og nekter å prate med folk som ikke har schäfer. I Norge er det en helt annen sak enn i Tyskland, men her er det ingen som lever av schäferhundavl (eller har hunder som er gode nok til å selges til en rik kineser for 20 mill). Her får du nok treffe hva du vil av hannhunder (så lenge man gidder å reise), og klå så mye man vil på dem. Men her er det heller ikke sånn at de som har de beste hannhundene kan velge og vrake i topptisper å pare med, slik topphannene kan i Tyskland. Det er begrenset hvor mange paringer en tysk hannhund kan ha per år i Tyskland (et visst antall tyske tisper og et visst antall utenlandske tisper), og da er det fort gjort å prioritere de som maser minst og de som har de beste tispene (og de er sjelden norske, for å si det sånn). Schäferhundmiljøet i Norge er da forøvrig relativt godt regulert, vi har greie avlskrav og de aller fleste oppdrettere gjør en relativ god jobb med avlsarbeidet sitt. De fleste hundene, også hos oppdrettere, lever gode hundeliv og får den aktiviteten og stimulien de trenger. Og til slutt, mennesker er grådige; tror du virkelig at noen som har fått smaken på penger kommer til å slutte med det, uansett hva de opplever? Har du først gått over den grensa at du selger en hund til Kina, da er du nok fortapt. Schäfer er dessverre big business i Tyskland, og har man en veldig god hannhund, så kan den fort bli solgt for mange, mange millioner kroner til en rik kineser. Selv er jeg nok alt for sentimental til å selge en hund på den måten, men for noen er dessverre penger viktigere enn dyrevelferd. Det er heldigvis ikke ALLE oppdrettere som er slik, og det finnes heldigvis en del gamle stjerner som fremdeles bor hjemme i Tyskland i sitt opprinnelige hjem. Noen selger av prinsipp aldri hunder til Kina, mens andre er mest opptatt av penger. Sånn er det nok hos de aller fleste raser, men schäfer er nok litt i særklasse nettopp fordi rike kinesere er villige til å betale en halv formue for dem. Hadde de betalt millioner av kroner for siberians, så hadde det sikkert også blitt solgt noen til Kina. De mest profilerte hannhundene kan "velge og vrake" i tisper (de kan kun pare med et begrenset antall hvert år), og da vil jeg tro at mange oppdrettere velger "minste motstands vei". Er det en mindre profilert hannhund, så kommer man selvfølgelig til, for de er jo ivrige etter å få paringer på sin hund. I Norge er det nok lite av fortjeneste og prestisje, vi har ikke gode nok hunder til det. Det dukker opp noen stjerner innimellom, men de har ikke nødvendigvis vist seg å nedarve seg selv, og da hjelper det lite å være vakker og ven. --- Men generelt sett, å skrike at dette er galskap til meg er å rette baker for smed, jeg bare sier hvordan det er, jeg sier ikke at det er bra eller ønskelig.

Det er nok ikke så vanlig, nei... Ikke er det sikkert at du får lov til å komme å treffe hunden heller, da det er ekstra jobb for hannhundeier. Kanskje du får sett hunden på en utstilling dersom du drar nedover, men om du får hilst på den eller tatt på den er en annen sak. I Tyskland er det BUSINESS med gode schäferhanner, og når de har paret fra seg der, dvs paret så mye de får lov til i et par år, så selges de til Kina der de parer seg ihjel (gjerne flere paringer hver dag til de stryker med). Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Men hvordan skal du se og kjenne på en hund som står i Sør-Tyskland FØR du bestemmer deg for at du ønsker å pare med den? Er du heldig finner du en video av den på youtube og noen godt manipulerte standbilder på nett. Og det er ikke så lett å anslå verken det ene eller det andre ut i fra et bilde.

Det er jo relevant dersom det er langt utenfor rasestandard... Og når man skal finne en hannhund å pare med, så er det jo greit å vite hva matchvekta (og høyden) er, sånn at man parer med noe som komplimenterer tispa. Har man en "sugg" av ei tispe, så velger man kanskje ikke en veldig tung, massiv hannhund, og har man en pinglete lita tispe, så ser man kanskje etter en litt mer kraftig hannhund.

Ja, men når man fremstiller hunden til kåring, så er jo det normalt sett når hunden er i ferdig utvokst, i toppform og har ideell vekt. Hva hunden veier når den er 1,5 år og skrangleverk eller 9 år og pensjonist er jo ikke nødvendigvis så relevant.

Schäfere blir ikke veid på utstilling, men tar man tysk kåring med bikkja blir den veid og vekta havner i kåringspapirene.

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose. Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

Det kan være tilfelle ja, men det ville ha blitt oppdaget under obduksjon. Jeg har obdusert min andel dyr, og hver eneste lille kroppsdel og hvert eneste organ blir gransket rimelig inngående. I tillegg blir det tatt vevsprøver som mikroskoperes for å se etter patologiske (sykelige) forandringer i organene som ikke kan sees med det blotte øyet. Hvis valpen hadde hatt underutviklet tarm, spiserør eller magesekk, så ville den nok sannsynligvis ikke ha vokst opp overhodet, eller den ville ha vært veldig undervektig/underutviklet sammenlignet med den friske valpen. Det mest sannsynlige scenarioet her er at valpen enten pga bilsyke eller annet har utviklet diaré og oppkast, for så å bli såpass dehydrert at den døde. Dersom det renner i begge ender blir en liten valp raskt dehydrert, og dehydrering er fort dødelig om det ikke behandles. Hvis vi av praktiske årsaker tenker oss at valpen veide 1 kg, og består av 60% vann, så besto den friske valpen av 600 ml vann. Døden inntrer ved et væsketap på 20%. 20% av 600 ml er 120 ml... Det skal altså ikke så veldig stort væsketap til før en bitteliten valp dør. Om valpen veide en halv kg, så kunne den ha strøket med etter et væsketap på 60 ml. En valp med diaré og oppkast som ikke drikker, spiser eller får tilført væske, vil raskt kunne svinne hen og dø, og har man en valp med vandig diaré, så bør man snarest oppsøke veterinær for å få rehydrert valpen. En hund med vandig diaré vil svært ofte ha vanskelig for å drikke nok til å erstatte væsketapet i avføringen, i tillegg til at forstyrrelser i kroppens elektrolyttbalanse gjør at lite vann blir tatt opp.

Det må man fort gjøre, dersom det er snakk om vandig diaré. Min voksne schäfertispe gikk fra frisk og rask til halvdau pga akutt vandig diaré med påfølgende dehydrering, og da var det rett til veterinær for rehydrering, ellers hadde hun strøket med rimelig raskt. Hos en pommevalp som omtrent veier det samme som en smørpakke, så kan dehydrering oppstå rimelig raskt.

Livvidden er jo sånn at plagget AKKURAT sitter som et pølseskinn (hvis man går direkte etter livvidden). Jeg er ca 70 i midjen, men jeg kjøper ikke S i topper hos H&M, da ser jeg jo helt sprengt ut... De fleste som er overvektige er nok rimelig klar over at det ikke er sunt, så akkurat DET tror jeg ikke vi skal bekymre oss over. At det er usunt å være overvektig blir jo frontet på fremsiden av avisene et par ganger i uka, på forsiden av diverse ukeblad, for ikke å snakke om all reklamen man møter på internett og ellers.

Og hvis hunden VAR syk da den dro fra oppdretter og oppdretter VISSTE at den var syk, så hadde det vel vært rart at oppdretter insisterte på at hunden skulle obduseres? Hadde jeg i en kynisk verden med vitende vilje solgt en syk hund, og hunden døde, så hadde jeg vel ikke akkurat insistert på at den skulle obduseres. Obduksjonen viste forøvrig ingen patologiske funn, annet enn tomme tarmer og magesekk, noe som er forenlig med at valpen har hatt diaré og oppkast.

Hvor mange av disse sykelig overvektige frontpersonene har vi egentlig, versus de undervektige kjendisene som fronter det motsatte idealet? Som stadig vekk legges inn på rehab pga spiseforstyrrelser og/eller rus/alkoholmisbruk? Hadde overvektige hatt det like bra med seg selv som normalvektige, så vil jeg tro at forekomsten av psykiske lidelser blant overvektige ville ha blitt redusert (den er nemlig høyere enn hos normalvektige)... Så jeg tror ikke det er så veldig dumt at folk skal få lov til å være den de er, uten at de blir sett ned på fordi de er overvektige, har rødt hår, bruker briller eller er fra Somalia. Så denne såkalte "fremelskingen" som jeg ikke har sett så mye til, må gjerne ta av litt mer, sånn at folk i fremtiden kanskje ser på overvektige som helt normale mennesker, ikke som "dumme, late og usympatiske"... Og nei, jeg sier ikke at fedme er SUNT, men det er langt sunnere å være feit og elske seg selv som man er, enn å være feit og hate seg selv og kroppen sin.

Jeg kan ikke akkurat si at det på noen måte ble "fremelsket" da jeg var overvektig. Jeg merker STOR forskjell på måten folk ser på meg nå, versus hvordan de så på meg da jeg var overvektig. Samme med måten man blir behandlet på av folk man ikke kjenner fra før av. Men med mindre man har vært eller er overvektig selv og opplevd det, så legger man kanskje ikke merke til det. Ikke føler man seg så veldig fremelsket når man ikke passer inn i noe som helst av klær i vanlige klesbutikker, men blir henvist til "telt"-avdelingen med et dårlig utvalg uformelige "kjerringklær". I tillegg vet man at en stor del av normalvektige mennesker mener at overvektige mennesker er dumme, late og usympatiske... I USA blir overvektige diskriminert, har vanskeligere for å få jobb og får også dårligere lønn. http://www.vg.no/forbruker/helse/vektklubb-no/overvektige-moetes-med-fordommer-og-haan/a/10080325/ Denne sjarmerende fyren mener at overvektige mennesker er kvalmende og støtende... http://www.side2.no/aktuelt/fitnesstrener-til-overvektige---dere-er-ikke-vakre-dere-er-late/3422811653.html «Fordommer mot fete er helt berettiget og bør oppmuntres. Folk med respekt for seg selv legger ikke på seg 25 kilo. Du kan like det eller ei, men det sier faktisk noe om deg som person.» http://forskning.no/overvekt-mobbing/2014/07/tjukke-mennesker-er-late-og-dumme Hvordan mener du egentlig at overvekt blir fremelsket?

Men det er faktisk noen voksne damer som er veldig veldig lave, og mindre enn 10-åringer både i høyde og bredde, og jeg skjønner jo også at disse ønsker seg klær fra andre steder enn barneavdelingen. Jeg har null problem med at det finnes en stor "range" av størrelser, så lenge det går begge veier. Kommer man fra en familie der alle er veldig lave og tynne, så skal man jo også få lov til å kle seg i voksenklær, akkurat som folk som er større skal få lov til, uten at idealstørrelsen trenger å være verken 32 eller 56.

Er det ikke derfor man har forsikring? Både oppdretter og kjøper sier at valpen var frisk ved overtagelse, og kjøper tok aldri valpen med til veterinær, da den visstnok ikke ble medtatt. Obduksjon uten funn, annet enn lite innhold i mage/tarm. Alle som har erfaring med akutt diaré og oppkast hos hund vet at selv voksne, store hunder kan bli meget raskt påkjente og dehydrerte, og jeg har selv opplevd at en voksen hund gikk fra tilsynelatende frisk til innleggingsklar på få timer. At en hund får oppkast og diaré er ikke noe jeg ser at oppdretter kan klandres for. Har man en syk valp, tar man den med til veterinær. Og kjøper man en valp til 25 lapper av en rase som er kjent for å ha allverdens sykdommer, så må man forsikre den.

Jeg skrev jo nettopp det motsatte, at de ikke hadde sized down. Jeg skrev bare at jeg synes at størrelsene der er små, all den tid jeg må ha XL i t-skjorter for at jeg ikke skal se ut som en fjortis i en for kort og trang topp. Jeg er da 168 høy og veier 64/65 kg og ser ut som en rimelig gjennomsnittslig norsk kvinne, og da er det jo litt sprøtt at jeg skal bruke den nest største størrelsen de har? All den tid amerikanere i snitt er ganske runde, så skjønner jeg ikke helt hvem som handler på threadless. Forøvrig enig i at kvaliteten har tapt seg noe, jeg har handlet hos threadless i over ti år

Det kan være helt ufarlig, det kan være en betent kjertel eller en infisert kjertel, eller det kan også være et tegn på jurkreft (evt en godartet svulst). Jeg vil anbefale deg å ta med hunden til veterinær så raskt som mulig for å få kontrollert det.

Jeg bryr meg ikke om hva som står på merkelappen. Men når man a) ikke finner klær som passer og b) sliter med selvbilde/spiseforstyrrelser/føler seg utenfor ol, så blir jo merkelappen et problem. Jeg mistenker sterkt at herrestørrelser er litt mer standardiserte, og at det er litt lettere for menn å finne klær, fordi det ofte er et større størrelsesutvalg.

Å diskutere klesstørrelser blir ganske vanskelig, all den tid størrelsene varierer veldig fra butikk til butikk. En S på Kappahl og en S på BikBok er i to helt ulike verdener. I tillegg så kommer det jo veldig an på hva slags figur man har, både hvor man lagrer fett og hvor stor muskelmasse man har. Da jeg var "fjortis" sleit jeg med å finne bukser jeg fikk på meg, nettopp fordi jeg har pærefigur, og lagret fett på hofte, rumpe og lår. Buksene "passet" i teorien, men de var så lave i livet at jeg ikke fikk dem over ræva. Folk som veide mer enn meg, men hadde "eplefigur", fikk glatt på seg bukser i mindre størrelse, men de måtte til gjengjeld ha en større størrelse på overkroppen. Det er mulig at amerikanerne driver med "downsizing", men åpenbart ikke over alt. Jeg bestiller ofte t-skjorter fra Threadless, og for å få en komfortabel "fit" må jeg bestille XL. L blir litt vel trangt og "snuppete" for min del. Det største de har i damestørrelser er XXL. Jeg veier ca 64-65 kg, er 168 høy og bruker normalt sett M i overdeler her i Norge. Er man så veldig mye større enn det, så må man altså opp i herrestørrelser på Threadless (med mindre man liker veldig trange t-skjorter). Er man unormalt høy/lav/tynn/tykk, så blir det jo vanskelig å finne klær, og man må kanskje oppsøke nisjebutikker, men jeg synes kanskje at enkelte kjeder/merker har et unormalt snevert utvalg av størrelser.

Ja, jeg ble rimelig sjokka da jeg kjøpte olabukse der... Jeg måtte ha den NEST STØRSTE størrelsen de hadde, og jeg bruker M ellers... Ikke rart at folk får komplekser når man som normalvektig knapt får på seg klær i normale butikker. Og de uformelige greiene i "Big is Beautiful" eller hva det nå heter er ikke akkurat noen høydare for figuren, uansett hvordan man ser ut.

Jeg liker også veldig godt Zizzi, og går fremdeles innom der selv om jeg nå i utgangspunktet er "for liten" til å handle der. Men innimellom finner jeg enkelte plagg i S som passer. Fant joggebukser i S på salg til 100 kr stk i våres, og det var supert. Da jeg var større så var det utrolig befriende å handle der. Man finner alltid noe som passer og det er ingen fare for at man står i prøverommet og ikke får på seg klærne eller ser ut som en stappa pølse. I tillegg er de som jobber på min lokale Zizzi veldig hyggelige og hjelpsomme. Størrelsene på Bikbok og (tidvis) Zara synes jeg er helt koko, det minner nesten mest om barneklærstørrelser enn noe annet. Det er helt greit at de har små størrelser, men da får de i det minste la størrelsene gå litt oppover og ikke stoppe på L eller XL, som knapt tilsvarer M på en annen klesbutikk. Jeg bryr meg ikke om hva som står på størrelseslappen overhodet, og kjøper det jeg føler meg komfortabel i, men jeg husker at det var veldig viktig å ha minst mulig størrelse på ungdomsskolen og videregående... Da skulle man presse seg inn i den laveste størrelsen man kom inn i, uansett om den passet ordentlig eller ikke. Det er forøvrig SÅÅÅ mye annet man kan la skolebarn regne på; det siste de trenger å lære seg er å regne kalorier!

Gratulerer så mye med et flott kull! Deilig når fødselen går så glatt.

De høres ut som pressveer ja. Typ som om hun prøver å trykke ut en veldig hard bæsj. Ros henne gjerne forsiktig mens hun har veer, og stryk henne gjerne over ryggen dersom hun synes det er godt å bli tatt på. Vil hun grave eller rive i ting, så la henne gjøre det, det stimulerer veene ytterligere.

Har hun fått synlige veer? I så fall er det nok det ja.