PrimaDonna

Ingen ny video i dag?

Du blingser på lyst, og grunnleggende behov. Valpen din piper fordi hun har det vondt.

Ålesund er verdt en dag med overnatting! http://www.guidetoaalesund.no/attraksjoner_museum.htm

Spanske rutiner kommer plutselig. Ingen ting kan planlegges, dvs alle planer gjøres om i siste liten. Så her gjelds, å være strukturert!! Typisk dag i går: Planen fredag var rolig dag, stå opp 06:30 lørdag, reise til nord på øya for trening i spor og lydighet og forsvar. Hjem, slappe av, mat til to og firbeinte, fredelig tusletur om kvelden. For å få presset inn en strandtur i uka, grytidlig opp på søndag for løpetur i fjellene, hjem, mat, da sover til og med valpen. Så kjente jeg under treningen lørdag, ah! Jeg orker ikke den sanda i morgen altså!! Lynsnart hev meg på telefonen, inviterte oss selv til en bekjent med svømmebasseng, lørdag kvelden. Tenkte det-går-fint-hvis-vi-tar-veien-om-fjellene-hjem. Hundene kommer til å sovne som stein. Skogene er fantastisk, rense kropp og sjel, men det gikk ikke planen lørdag kl fem. I det hunder og utstyr var vel pakket ut av bilen, kommer DONNA inn på soverommet i det jeg putter på bikini. NEEEI! Nå skjærer alt seg :-( Hun er en velsignet type, null stress, jeg ser ingen grunn til å forandre på det. Derfor har jeg begynt å oppbevare bikini og strandhåndkle i bilen, bestandig. For hvis hun oppdager at "vi" skal til sjøen, er det gjort! Ah! Jeg må ta henne med. For en tabbe! Skifte hjemme :-( Etter noen år har jeg lært betydningen av å "ta en spansk en". Da vi ankom var Donna pent i bånd i lag med oss, han sperret øynene opp (han er bare en bekjent, som av og til skylder meg en tjeneste-). Jeg smilte, han sa javel, jeg får gå inn mens damen sjekker området. (Donna har MASSE energi og minner glatt om en Malinois ) er ung og på jobb, legger seg fort ned og følger nøye med... Men elsker vann, en merker selvsagt at hun er tilstede. Vi fikk en herlig kveld! Quo valpen var hjemme, velsignet type som sparer på fettet, sover glatt seks timer alene og må vekkes sakte når vi kommer hjem. Herlige hunder jeg har "lol" - det ligger litt arbeid bak. Det har folk litt vanskelig for å skjønne, gangene jeg svarer nei, dessverre jeg skal (...) med hundene. I morges våknet jeg tolv! Hvor ble fjellturen av? Jo ei blid datter på tolv vekket mamma, det er kaffe :-) jeg helt i ørska: Quo ....? Donna.... ? *Gliiis* - jeg har gått tur med begge SAMTIDIG (sprekkstolt- han er ei mare, helt forgapt i Donna). På en slik dag nyter en livet med barn og hund. Har likegodt invitert meg selv til bassenget i dag også, i dag blir Quo med. Ingen får røre solkrem, håndkle og badetøy, mens Donna ser det ;-) Ha en fin dag! Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Da gjenstår Schæferhunden, Naturmedisin for din hund, Jovisst har dyrene sjel 1 og 2. Det blir den nette sum av 90 kroner hvis hodet fungerer. Skal se om noen som skal hit snart, vil ta turen til Drammen. Hvis ikke sender jeg pm med adresse og betaler portoen til utlandet.

Flott hund.

"Genene forteller «Frøya» og de andre hundene hva de skal gjøre. – Da vi startet i fjor, hadde hun aldri prøvd dette før. Likevel visste både «Frøya» og «Gurine» at de skulle hente egg til meg, forteller Evenseth, som er matmor til to lundehunder". http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/lundehunden-froeya-sanker-egg-for-aa-hindre-flyulykker/a/23229255/

Tenkte si at når hunder blir overopphetet ser en det tydelig ved at de begynner pese med "hele magen" tar kraftig i hvis du forstår, og bare vanlig hurtig pesing. Når det er varmt, la hunder få temperert drikkevann, ikke over syv grader lavere enn lufttempersturen. Når det ikke er tilgang til badevann eller stor skål, kaster jeg vann oppunder buken på de. Her kan temperaturen stige fra 20 grader til 35 på noen timer. Når det er varmt er det svært viktig at de får ligge i ro, da klarer de seg fint i skygge med tilgang på nok vann. Vi har et baby plaskebasseng i hagen, registrer at de går dit med jevne mellomrom og kaster vann oppunder buken. Så da gjør jeg det samme, de klarer seg fint. Hunder med kort nese som gjør det vanskelig å puste, må en pakke isbiter i våte håndklær, og legge under buken. -Som de kan legge seg på hvis de vil. Ellers er det skifte av temperatur som er tøffest for hunder. Eks Norge 20 grader inne, 10 minus ute. Det jeg ser her, er at en kan spå været på hunden, en dag før varmen kommer, legger de seg strekk ut! Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Gratulere med vel overstått fødsel, og seks lykkelige små.

Pip gjør hun ikke. Du har ikke sett det. Men her er noen andre kreative også. https://www.facebook.com/photo.php?v=699708850070418&set=vb.181817535192888&type=3&theater

Nydelig. Ligner en ekte spansk blandingshund også, stor type.

Jeg har valpen rett foran meg og går sakte bakover, lokker i nesehøyde med pølsebit så valpen følger rolig etter, stanser, sier dekk, venter halvt sekund mens jeg fører pølsebiten raskt bakover og nedover slik at valpen rygger og legger seg. Venter ett sekund mens jeg sier braaaa - dekk, oftest pleier det gå fort inn. Etterhvert skjønner de dekk, hvis de sklir ned på siden ta pølsebiten fort opp, til de står og går et skritt, rygg bakover igjen, og gjenta prosedyren fort. Inntrening av dekk pleier jeg gjøre kjapt, hele tar vel to sekunder særlig viktig å være rask med å få den ned. Hvis de har lært legge seg først, tror de det er det de skal gjøre. I det de sklir ut sier jeg oppmuntrende nei- dekk :-) lokker litt framover nærmest kryp, i sekundet de gjør dekk hjelper jeg litt med å holde hånden over bakparten, eller justerer litt for å få de opp i dekk igjen. Belønner aldri hvis det ikke skjer fort, men gjør det om igjen straks som en del av første forsøk så de ikke blir usikre. Det er jeg som ikke gjør det riktig hvis det ikke går fort nok. I verste fall, hvis de ikke gjør rask dekk etter tre - fire forsøk, blir jeg litt amper i brøkdels sekund, men humøret skifter lynraskt og vi gjør en vellykket sitt i stedet :-) Det skal være gøy å trene, positivt, tempo, masse ros og glede. Jeg veksler mellom si hva de skal gjøre - neeei ved ikke korrekt, og forsøker på nytt i samme vendinga. Aner ikke om metoden er riktig eller ei, men virker i hvertfall. Føler det er tempo som gjør forskjellen om vi får det til eller ei. Altså tempo tilpasset hunden. Donna må alltid ta stilling: Vil jeg? Eller vil jeg ikke? Så vi tuller mye. Jeg er Meeget tålmodig (koker innvendig av sinne) mens hun lurer på meningen med livet. Og det er jakt. Jeg virrer med pølsebiten eller ost i luften, terger, girer passelig opp og DEKK! Hun glemmer helt å ta stilling ved byttefiksering. Til henne kaster jeg belønningen. Men nå bruker vi tennisball, hun får den av og til og til slutt. Quo er usannsynlig treg i nøtta, 4 mnd nå. Han må være ihjelsultet for å få opp farta. Men er tålmodig óg, ligner kanskje din i innstilling? Saksbehandling først. Så da må jeg være ENDA raskere, forvirre han, så når han kommer i dekk lot jeg han ligge lenge (tre sekunder) før pølsebiten kom, holdt den ti cm foran snuten, fjernet den litt hvis han prøver bevege seg (hvilket skal mye til). Men Qou er jeg imponert over nå! Kan ligge 10 min uten noe som helst hjelp med alskens forstyrrelser. Dog, det kommer dessverre ikke til å vare, vil nok snart gjøre mere av seg. Da sier jeg fyyyy i advarende tone og strengt, dekk. Vel. Når dekk sitter, rygger jeg bakover med godbiten bak ryggen, de blir beflippa, hvor er den? Sier kontakt, nærmer meg sakte, stanser hvis de tar blikket vekk. Plutselig dukker den opp fra uventet hold (høyrehånda nede ved bakken i det jeg står slik at de er ved venstre fot). Epistlen nærme seg gjør jeg sent. Vel, det var min amatørmessige oppskrift, høres omstendelig og seint. Men gjør det veldig fort. Så fort at de ikke får med seg noe annet enn posisjonen. Hvis han har det med å skli ut, juster / hold lett på bakparten mens du holder belønningen foran nesa, i sekundet før de er i ferd med å skli ut. Føler det er viktig også, at de får dvele et par sekund ved korrekt dekk før belønningen kommer. Det er så gøy å se ulike raser gjøre dekk, noen gjør det så seeent vi ler alle sammen. En må bare respektere at hver har sin utvalgte favorittdekk-metode. Donna har også den at hun vurderer underlaget først. Hvis det er stein på grusen, velger hun sitt. Ps hadde vært moro med tråd, youtube klipp av alle ulike måter å gjøre det på. Hundene er jo så rare også, mye moro. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

For en historie! Trist når valper mister mamman, men så fint at de får være hos din. Og gratulere med de to små, og stilige navn.

Er det en forventning du har utenfra, at hunden din skal tolerere dette? Siden du sier at du skulle blitt flau over å ignorere. Hvor har du lært at hunder skal tåle situasjonene du beskriver?

Donna klarer alltid få oppmerksomhet. Hun ligger fint på fellesdekk, etter en stund begynner hun mjaue. Helt sant, hun lærte det av katten Darwin. Siameser, kom inn med MJAUUUU - og fikk kos og masse oppmerksomhet. Det plukket Donna opp og hermet. Når hun vil ha kos, setter hun seg på gulvet med viktig mine, og lager mjauelyder. Det gjør hun under fellesdekk også. Det skal hun ikke gjøre sa de. Jeg sjekket reglene siden jeg elsker Donna, akkurat slik hun er. Så ikke noe om det. Mulig jeg ikke skjønte alt på spansk. Hun gjør det etter en stund når hun syns hun har ligget lenge nok, og bare når vi ser på henne. Forstyrrer ikke de andre hundene. Eller lar seg ikke forstyrre, ettersom man ser det. Fellesdekk trenes inn kún i lag med hunder som kan det. Hun kommer til å slutte med det, før eller senere, det vet jeg. Hun får ikke noe på det, og skiller mellom banen og hjemme. Men bare lurte om det var lov. (Å lage lyder).

Tar utgangspunkt i at du har en normal hund, det høres absolutt sånn. Om jenta, det er vesensforskjell på skepsis og redsel. Med redsel gjør en annerledes. Disse to skal bli venner. Jeg lar alltid hundene være løse når hund og barn skal bli kjent, og tar det med én gang. Det er et kraftig signal til barnet, om at hunden ikke er farlig. Fem år er fin alder. Forbered jenta grundig på hva hunden kommer til å gjøre før de treffes første gang. Og hva det hunden gjør, betyr. Si at de uttrykker glede og kjærlighet, annerledes enn oss. Vær tett på situasjonen så barnet ikke faller. Si hunden kommer til å elske deg, vær positiv. Forklar at hunden er valp, voksne hunder er ikke like interessert, ser barn som en de vil beskytte. Valper ser en lekekamerat. Si til jenta, at hennes jobb er å roe hunden ned. Det er facinerende med barn og hund. Hvis du sier din jobb er å roe hunden ned, så vet de fakta hvordan gjøre det. Det gjelder ikke for treåringer, men for femåringer gjør det. Litt hjelp kan ungene få, si stryk den i munnvikene og under haken- nei ikke oppå hodet, da går den etter hånden din. Når jenta er facinert av hund, vil det gå riktig bra hvis de får hilse naturlig. Foreldre er det det best å få unna - det kan blir kaos både for barn og hund. Gjør tydelig at det er du, som styrer situasjonen. Men hold i ungen, så hun ikke velter! Unger syns det er trygt med hunde-eier tett på.

Tenkte umiddelbart, her har noe skjedd. Det vet du kanskje ikke, men ville utforsket det, valgt det som utgangspunkt. Vi hadde en hann som (med god grunn), ikke likte menn. Noen likte han dårligere enn andre. Noen ble han etterhvert rett glad for å se, kom bort og hilste. Ettersom årene gikk oppdaget jeg mer hva det handlet om, det kunne være t-skjorte (han likte bedre jakke på). Støvler, høye, slik de bruker på hundetrening, vet jeg nå. Det kunne være attityden deres overfor meg, hvis jeg svarte "myndig" med samme kraft i stemmen roet hunden seg. Du kan titte på alle mulige detaljer, for å forbygge at hunden din forsvarer seg (hvis det er det han gjør). Jeg sa ganske enkelt - han liker ikke menn. La han være. Hvis de ikke hørte, hevet jeg stemmen for å understreke (og som hint til hunden ): Han kommer, hvis han vil. La han være i fred. Grei skuring med schäfer. Hehe. Jeg syns mindre hunder ofte ikke får den respekt, de fortjener. De har samme krav på respekt, som store. Hvis folk vil "bli venner", skal vise at de ikke er farlig, trigger de, hold deg unna. Hvis de ikke gir seg, tvert om øker på, sier hunder tydelig, - Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Det skal de helst, ved å gå en trygg plass de har. EDIT: Eller ved at vi sier i fra. Vi lot schäferen være i fred, hele hans liv. De første ukene lot vi han være i fred for oss også. La han finne ut selv, hvem han stoler på, liker, og ikke. Han tok aldri mannen her i huset, helt til nåde. Hold respektfull avstand - samme respekt fikk han tilbake. Voktet/var obs på humøret hans etc. Best du er snill. Hannen vår likte fred i heimen. Men mannen i huset, håndterte hunden fint. Jeg var mange ganger vekke, lenge. Og de to alene, eller med ungene. (Første gang jeg dro, markerte han på sofan - hunden altså). Så jeg ville gjort det klart, at hunden din ikke liker menn, hverken mer eller mindre. Hvorfor har de ingenting med. Si at små hunder, skal respekteres enda mer, enn store. Det er ofte elementer av tøys og tull, fra folks side, når småhunder biter. - De ville aldri behandlet mine schäfere sånn. Når du ser folk som ikke respekterer din hund som hund, beskytt hunden ved å gi beskjed. Han vil legge merke til det. Vår hann ble trygg, de leser mennesker, får med seg alt. Tror han la merke til ankomsten "ååååå, for en flott hund". Og at jeg umiddelbart grep inn, sa tydelig, han liker ikke menn, altså gikk i mellom utfra en uskrevet kontrakt - du beskytter meg, ergo gjør jeg det samme, med deg. Det var aldri nødvendig å korrigere hunden, kún folkene. Det gikk ikke lang tid før han sluttet se morsk ut, når fremmede (menn) kom. Gikk og la seg i trygg forvissing (tror jeg), her er han trygg. Når hunder biter folk, syns jeg det er verdt å brekke situasjonen ned til minste detalj. Ikke for å legge skyld på hverken folk eller hund. Men forstå hvordan unngå det, en annen gang. Voksne hunder er spennende å utforske, hva den liker og ikke, på godt og vondt. Hva er den født til å gjøre, fra naturen av. Det hjelper oftest å la de gjøre det mye, det stabiliserer og trygger. Og så spennende(!) å pusle ut hvordan de handler, utfra hva JEG føler. Overfor ulike folk, og situasjoner. Det skal ikke mye til før en ser hunden bli obs, og går over i beskytter-rollen. Det skal ikke mye til før de finner ut at denne situasjonen må jeg takle på egen hånd (jeg er ikke der for dem). Hunden vår var sosial og varslet hvem som kom på porten. Men hvis vi ikke er hjemme, er jeg redd han logrer med halen og ønsker hjertelig velkommen i det de klatrer over murene. Kjenner ikke rasen din, men det skulle være underlig om ikke også han ser det som sin jobb i livet, å beskytte deg. Han ser deg som en kamerat, der du og han hjelper hverandre. Når han beskytter deg, må det være gjensidig. (Uff ble rotet -vi har Canariske nasjonaldagen i dag - har bakt kake til to på natten - gått glipp av min siesta, og det hele). Men håper det er til litt hjelp.

Vi har lett både her og i Norge etter en schäfertispe, og kikket på norske oppdrettersider. Yngstejenta var seks år den gangen. Så fikk hun se en av tispene i oppdrettet, og ombestemte seg på sekundet. Ville ikke ha valp likevel, hun ville ha DEN. Ellers ville hun IKKE ha hund, sa hun. Og ble så lei seg at hun gråt når jeg fortalte at de var ikke til salgs disse, det var oppdretters hunder. Denne hunden har hun ikke glemt, den fineste hun har sett.... "Jeg eier femti prosent av den, og de vet det ikke " så ler hun. Følger fortsatt med på hunden, hver gang den gjør det bra, triumferer hun. - Det ser du mamma! Det var det jeg sa! Når vi fant Donna, fem år senere, ville jenta IKKE ha en av de andre valpene, bare Donna. - Har akkurat det samme glimtet i øya! Hun elsker den hunden, fiiiiiineste beste schäferen hun har sett. Drømmer om å møte den en gang i virkeligheten. Jaja, stakkars jenta mi, sterke følelser. "Hver gang jeg trenger motivasjon ser jeg på den". Ho er INTENS sier jenta. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Så nydelige! Lekre Lyng takk.

Jeg går ikke på valpekurs, i stedet begynte vi rett på treningsbanen med Quo, 10 uker gammel. Han er eneste valp der nå. Donna var 11 mnd gammel da vi begynte på treningsbanen, heller ikke hun har gått på valpekurs. Det har gått helt fint.

"Fagleder for hundetjenesten ved Sentrum politistasjon, Harry Møkkelgård, er lei seg for det som har skjedd. Han kan imidlertid ikke garantere for at slike ting ikke kan skje". De har så sterke drifter. *LOL*. Ikke engang ungene mine tror på dette. De kjenner skarpe tjenestehunder selv. Etter det lille jeg vet, er glefsingen denne skarpe tjenestehunden presterte, direkte diskvalifiserende. Hvordan har den havnet i tjeneste? Fagleder (!) for hundetjenesten. Holdninger som over, å arbeide for en forståelse i opinionen, at skarpe tjenestehunder "er slik", er en tragedie. Var det rett, ble fører fratatt retten til å ha skarp tjenestehund. Underlig at ikke leder for hundetjenesten sa det. Det skulle bare mangle om hun ikke fikk dekket utgifter og følge til sykehuset. Jeg hadde krevd erstatning i tillegg. Hvis jeg blir bitt av en norsk politihund, anmelder jeg fører og leder for hundetjenesten. Slike ting skal ikke skje. Jeg hadde ikke krevd avlivling for et glefs. Dette er en hund fører ikke hadde kontroll/kontakt med. I utgangspunktet, ville jeg antatt det. Jeg ville krevd at hunden ble tatt ut av tjeneste. Hvis en skarp tjenestehund oppfatter meg som en trussel, forventer jeg som et minimum, at den stiller seg foran og halser truende. Gjerne flekke tenner, og vise aggressivitet hvis jeg ser uhyre farlig ut. Men ikke bite, nei. Og det skal jo ganske mye til, før en skarp tjenestehund biter, generelt. Der er de kremhunder. De har rekker på rekker av advarsler og metoder, før de biter uten kommando/blir sendt ut for å holde. Dette er medfødte egenskaper. Politiet skriker stans til rømlingen, som får sjans å legge seg ned. Og unngå å bli bitt. Kanskje politiet endrer utvelgelse, trenings-, og testmetoder, hvis de blir stilt til ansvar for sin uansvarlighet. Men det virker som de trenger hjelp til både det ene og det andre. Her er en annen hyggelig sak. http://www.tb.no/nyheter/kristin-28-bitt-til-blods-av-politihund-1.6751919 Og en til. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skambitt-av-politihund/a/208962/ Slikt må man regne med holdningen, i politiet. Det må en få en slutt på.

Denne saken blir verre og verre.

Det høres koselig ut for begge :-) kjekt med to, ikke sant ;-) Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Det er normalt, trodde jeg. Det er en eldre hund som beroligerer en yngre. Det er god adferd overfor valp. Jeg har unghund og valp pt. Unghunden slikker valpen (4 mnd gammel), rundt munnen når han er litt oppkjaset. Når han skal roe seg ned. Når du syns det er ekkelt, er det fordi den eldste hunden virker stresset? Da ville jeg skilt de mer, slik at eldste hunden fikk fred.