PrimaDonna

Ja, vi vil få en valp fra kullet hvis alt går bra og får velge først, denne gangen også Jeg ble usikker, om det var grunn til å bli usikker over vektforskjellen oppdretterene har valgt, og hvis det blir keisersnitt, hva det innebærer for valper, på lang sikt. (Ble det klarere nå? ) Begynte å lure, mens jeg tenkte, det har jeg sikkert ikke grunn til, men er det noe hikkemikk likevel? Skikkelige schäfere, er nær sagt umulig å få tak i. Oppdretterne er et miljø, hvor de er opptatt av best mulig hunder, ikke flest mulig hunder. Og ble nærmest paranoid, ved tilbud om valp derfra . Til mitt forsvar: Litt sunn skepsis, og forhøre seg med med mer erfarne, er nok ikke dumt. Det kommer av at jeg har sett mye trist her. Så bra! Nå ser jeg mye lysere på livet (Men risikoen er der?) Det er så mye jeg ikke vet! Og jo mer jeg vet, jo mindre blir det.

Å parre en hann på 40 kg og en tispe på 25 kg. Er det seriøst? Jeg var ikke klar over hannen var så stor, og virket ikke slik, men tett og muskuløs. Enda mer skepsis kom, de trodde fødselen var i gang, men dabbet av. På ultralyd sa dyrlegen de var veldig store, og mente det var minst åtte, og antakelig måtte tas med keisersnitt. De skulle vente en uke, hvis fødselene ikke kom i gang, ble det kisersnitt på fullgått dato. Rygger jeg baklengs, uten grunn? Første kullet hennes også. Jeg er skeptisk til valp fra et kull, hvis de må tas med keisersnitt. Får de en god (nok) start på livet?

Jeg har ikke uttalt meg om deg. Men om klippet. Du syns det er ok, det syns ikke jeg.

Vær litt obs hvordan du siterer. Jeg bruker aldri ordet "likvidere".

Svaret er nei. De ville sagt nei selv, begrunnet "jeg kjenner ikke hunden din godt nok". Og tenkt at hunden kjenner ikke dem. Og tenkt at hunden har lite utbytte av det. Lek, etter din ok, og instruksjon, ville de nok gjerne! Særlig St.Bernard, en rase ingen av de kjenner.

Ja og nei. Det har med et beger som er fullt, og var usaklig, videoklippet isolert. Opplever at han plager hunden, og kobler på x antall ting som er verre, i samme sjanger. Tillitsfulle hengivne hunder som demper og demper, mens eiere syns det er "moro".

Muhaha. Har hatt mange voksne hunder i hus, og kjenner meg igjen, og heier på Malamuten her. Morsom tråd, alt de finner på når de begynner bli husvarme. *Mimrer* Er ikke tilhenger av å overse ting, men voksne hunder som kommer, er jeg det! Og å utnytte det de syns er gøyalt, som planlagt lek. Hva med bitetrening og seiersløp, ute? Ball i snor? Løping i stor fart, skjer strengt tatt ute. Han er vel overlykkelig over å komme til dere, og må løpe ut litt energi? Syns mye av å ta imot voksne hunder, handler om "jeg elsker deg uansett". Ikke oppdra for mye med det samme. Gi masse oppmerksomhet, og godbiter for ingenting, (ball kan være godbit for mange). Gi den og gjør ting den liker. Høres som gullklump dere har fått som stortrivs .

"Greit at barn går tur med hund"? Bedre diskutere konkrete situasjoner, som over. De har ulik alder, noen ti år andre er fjorten, noen er ni, atter andre åtte. Noen har erfart en lang rekke situasjoner, andre ikke. Noen har ikke peiling, uansett alder, har ikke innlinjer, og lærer aldri. Eksempler på barn som ikke skal få lov å "gå tur med hund": Ei jente på tolv har med seg en liten york shire terrier. Han er totalforvirret, virrer hit og dit, hun ringer på porten. Hvis vi åpner, fyker hunden inn, gjennom sprinkelgjerdet, og rett i strupen på vår. Har sagt tusen ganger ikke ta med hunden hit. (Hun burde ikke tatt med hunden noen steder, grunn henne selv, og hunden). Når det går, er det folks uendelige tålmodighet på Kanariøyene. Jeg får raserianfall. Hver og en får tenke for seg, slik tenker jeg: 1. Hvordan vil ungen takle xx og xx og xx og xx situasjoner? 2. Hvordan er hunden? (Dreper den en liten hund som angriper, eller bare skader?) 3. Hvordan håndterer ungene voksnes uforstand (som de treffer på veien). 4. Hva skjer, hva forårsaker hunden i verste fall, dersom den kommer løs. Hvor selvsikre er de, i håndtering av hund. Det er ikke spørsmål om de er hundevant, men hva de er vant med. Hunden. Men din egen hund hjelper lite, når en aggressiv yorkshire terrier angriper vår schäfer. Omgivelsene. Tusling i gatene, hvor vi kjenner de fleste hunder. De andre kjenner våre. Var det ikke for alle situasjoner ungene har sett hvordan håndtere bra, ville de ikke fått lov å ta med hundene ut, små eller store. Er særlig opptatt av hvordan andre oppfatter dem. Ungene SKAL lære, at ikke alle elsker hunder like høyt som vi, og noen er redde. En 70kg hund, det sier seg selv (?) unger ikke skal ta slike hunder ut. Det skaper utrygghet i omgivelsene. Selv voksne, med Presa Canario skaper frykt. Vurdert som en av verdens ti farligste hunder, her på Kanariøyene. Holde-hund, kraftige kjever og bitt, kompakt, muskluløs. Avlet for å holde fast får den grep, gripe på nytt, viktig del av Kanariernes fellesidentitet. En voksen kraftig mann, kan vel gå tur med en, noe jeg forøvrig ikke har sett før de ble rase. "Hva gjør en Presa Canario på tur" *tonto* (idiotisk). Det "morsomste", var en synlig innflyttet tolv-fjortenåring. Midt i en turistby, på en benk, med en Presa Canario. Vips kom politiet, hunden ble tatt, de får den neppe tilbake. Uansvarlighet, i høyeste klasse. Eksempel på at "barn ikke skal gå tur med hund", i folk og politiets oppfatning. Men hva med en voksen, som setter igjen en hund i bånd, som deretter skader en tre-åring (bitt i ansiktet). Skal voksne få lov å gå tur med hund? Den lille på syv kg fikk mine aldri ta med ut. Men holde i bånd, når en voksen var med. Grunn, hun kunne finne på å glefse til, uten forvarsel. Bedårende søt, unger spør kan jeg få kose, og gjør, før vi har rukket svare. Peligrosa! (Farlig). Ungene trente på å si fra, mens jeg var med. Det har noe med autoritet å gjøre, overfor belærende voksne. Neida lille venn , hun er ikke farlig. Nå var hun vel ikke "farligere" enn andre hunder, men manglet språk, gav ingen signaler før hun bet. (Jeg lærte henne knurre, her hjemme ) Når de holdt dreis på mange barn samtidig, og voksne inkludert belærende å_nei_da_lille_venn_hun_er_ikke_farlig, fikk de ta henne ut, sammen. Korte turer, for å trene ungene i håndtering av hund. Å håndtere hund på tur, handler i stor grad om å håndtere andre sine hunder! Og eiere. Og barn uten greie på hund. Og voksne som gjerne vil hilse. Og uforutsette situasjoner. Jeg gjorde en gedigen tabbe med vår schäfervalp fem mnd, en liten hvit blanding i flexi angrep, kom seg en meter nær, jeg ble livredd. Tolvåringen er drillet i håndtering av idiotiske hunde-eierne. Er skråsikker hun ville fokusert på eieren, ropt, dra deg vekk ikke fokusert på lille hunden. Ikke blitt redd. Like automatisk, som en trør inn klutchen ved girskifte. Vært situasjonens herre, det kunne blitt en god erfaring for vår hund. Take it easy, null å bry seg med. Med en sensitiv og førerorientert hund … Så. Noen ganger kan "barn", takle situasjoner bedre enn voksne.

Ble kvalm. Noen skulle ikke hatt hund. Mishandling tar mange former, kunne kvelt den eieren, og ville gjerne tatt hans hund, og funnet et godt hjem.

Helt i starten har valper inni bur om natten. Oppi sengen, legger et par fingre inni. Det er stor overgang, å komme hvor alt er nytt. Uten tryggheten fra mamma og valpekull-varmen. Bur bruker jeg, for at valpen ikke skal falle ned om natten. Du har god kontroll på når den skal tisse, den tisser ugjerne i buret sitt/soveplassen. Og piper. Når han er vant til å være i huset, trygg, ca en ukes tid eller noen dager, setter jeg buret ved siden av senga, stikker et par fingre inni, som den vant til. Spørs hva samboeren sier da ………. Men ærlig. De første nettene, er viktig, for en trygg valp i framtida. Eventuelt sett buret på en stol, rett ved der du sover. Pleier ta med ei t-skjorte ved henting, med lukt fra vårt hus (gulvtepper, senger :Grin: etc), andre dyrene, og oss. Gnir skjorta godt i buken på valpe-søsken, og mamman. Og har den i buret. Med litt mat (motvirker at den gjør fra seg). Om dagen tar jeg buret inn hvor den er, lar døren stå åpen. Strør godbiter inni, når vi leker. Om kvelden også. Anbefaler bur på det varmeste jeg. Hvis du skal dra et sted, den har en trygg plass, den opplever som sin. Og for å få stueren treningen fortest mulig overstått. Når jeg ikke kan følge med, eller trenger pause, setter jeg buret oppå kjøkkenbenken. Eller ved siden av meg i sofaen. Slik at den alltid ser oss. Lar aldri valpen stå alene å pipe. Det verste for en valp, er å være alene, bli forlatt. Sier bare "det går fint", hiver inni litt mat, legger meg foran buret. Leker mye med den på gulvet, foran buret. Det verste for en valp, er å være alene, bli forlatt. Å venne valpen til å være alene, fra dag 1, har jeg null tro på. T-skjorta brukes også ved nye opplevelser, eks besøk hos andre. Legger t-skjorta et sted, den snuser rundt, og blir kjempeglad for kjente lukter.

Så fint navn valpen din har . Amigo, og Amiga, er populære spanske hundenavn. Min valp hadde likedan, etter lek i fuktig gress eller vann. Brukte våtserivetter for baby til å vaske av først. Og dyttet med kjøkkenhåndkle etterpå, for å få det helt tørt. Det gikk over når hun ble litt større, kan leke i vann uten å få slike røde nupper.

Hallo, Knut Houge. Som treningsmetode, av skarpe hunder, er dette ok? Det er jo ikke føreren som skal sparke og slå, men figuranten. "Absolutt kontroll over hunden" og at hunden "viser ham fingeren". Det gjør den ikke. Om en skarp tjenestehund setter seg, eller legger seg, spiller overhodet ingen rolle. Edit: Sendte linken, til en som trener skarpe hunder, turte ikke si noe, siden "alle" reagerte på politmannen, jeg reagerte mest på hunden. Og tenkte, interessant video, sett lys av polithunden som angrep og skambet en tilfeldig person. Ble tatt inn og re-godkjent. Og angrep en person igjen, som satt på en benk. Noe feil, er det jo. Eller skal det regnes som uhell, og at treningsmetodene og vurderingen, de bruker for skarpe hunder, er ok. Han jeg sendte linken til, sa: Det spiller ingen rolle om en skarp hund setter seg, eller legger seg, det skal være 5% feil, men det spiller en stor rolle i ipo, som er en sport.

Fantastisk, tipper det er glad gjenforening.

Sikker på at det ikke bare er noe hunden innbiller seg?

Passet en Alaskan Malamute mange ganger, gjennom fem år. Og elsker de hundene! Blir varm i hjertet, har liksom hatt de på nært hold. Hun jeg passet var et gull å ha i huset. Så hengiven, vennlig og lett å ha med å gjøre. Hun fikk tretten valper (!) og ble så forelsket i én. Det er virkelig fine hunder. Vi hadde inntil nylig, en schäferhann med unikt gode lederegenskaper. Mest rolige jeg har hatt i hus, kanskje med unntak av Malamuten vi passet? Han skapte ro blant hunder, og uansett hvor han kom, var den ubestridte leder. Yppet aldri til kamp. Aldri bråk mellom hunder, når han var tilstede. Der var han unik. Han studerte jeg mye adferden på. Hvordan han skapte ro i en hundeflokk, når vi passet andres hunder, og ellers. Det @Meg sier hun gjør over, er mye hva han gjorde. Rett og slett. Og mer, jeg ikke har tid til nå. Men leading by walking around.

Beste familiehunden for oss, er bruksschäfer. Edit: Får høyreklikk av begrepet.

I morgen blir Donna 1 år, så fort tiden har gått! Hun er den enkleste valp vi har hatt noensinne. Noe med fører-orientert, ble sagt over her. Ingen valp og hund, har gitt oss så mye latter. Den første var møtet med katten. Donna oppdaget at det fremmede, skremmende, dyret, forvandlet seg til en "hvesende slange" straks Donnna halset. Når Donna rykket tilbake, satte seg, forandret "dyret" seg igjen (Ja, hun hadde aldri sett en katt før). Tredje gangen Donna halset, og katten ble "hvesende slange", knekte hun koden. Snille pusen som snuste og slikket på snuten, ble "farlig hvesende slange" Donna sluttet å gjø, og vips forvandlet den seg igjen. Leken kunne de holde på med i halvtime. 5 mnd gammel ble Donna angrepet av en liten, hårete, hvit blanding, der en ikke ser ører, øyne, hale, i fleksi-line, selvsagt min feil, jeg ble livredd, tenkte "hvor lang er den linen"! Rekker hunden helt fram, da kverker Donna den. -Er låsen ødelagt eller!? Eieren visste vel ca hvor lang den var, en meter foran Donna var det ikke mer å gå på. Og jeg hadde mitt svare strev, å holde henne tilbake, ho var råsterk, allerede da. Den slags episoder en kunne gitt en million, for å ha gjort om igjen. Eieren stod og lo "er det en valp" (og jeg grrr.... det er det ja). Dro sin etter seg, halsene i båndet, mens jeg stod og holdt min over skuldrene, ikke bra det heller antakelig. For dén, ene episoden, har vi trenet "tusenvis" av timer for a unngå aggressive utfall mot små, hvite, hunder, i BÅND. Løse, reagerer hun ikke på. Vi er ennå ikke i mål, skal få hjelp til dette nå. Annen vittig ting: Spørs om Donna er en smule over-lydighets-trent her hjemme i huset. Finns ikke ei dør, hun passerer, uten sette seg pent ned og vente. Vi har fått en hund, som er en engel i huset, enn så langt, hun er jo bare ett år gammel, ennå. Jeg takker meg selv, som stusset, fra dag 1 vi fikk ho i hus, hm... hva er dette... litt av en frekkas, masse energi, og "den mest dominante valpen i kullet". Og fikk SÅ mange gode tips og råd i tråden over her! Donna har påvirket vårt hundehold, til svært strikt, konsekvent. Slakker heller på tøylene når ho er to og et halvt. Har tatt "dugnader" etter avtale, alle tobeinte familiemedlemmer, fra og med nå... skal hun tas av den hoppingen (gledeshilsen á la ulveoverfall). Så ser vi hvor lærevillig ho er, to dager, syv-åtte repetisjoner. Nå logrer hun med halen. Og, for ikke å glemme: For å få en god hund, må du ha et godt grunnlag å jobbe utfra. Vi har trent veldig, veldig mye med jaktinstinktet hennes, avbrutt jakt-kom/hit, når hun er i gang med jakt på kaniner elle små gekkoer eller fugl. Og masse mer. *Love you Donna* Og Takk til sonefolkas erfaring og engasjement! Hittil!

Er i tvende tvil, vi har ei schäfertispe på snart ett år og skal kjøpe schäfervalp i nærmeste framtid. (Mistet hannen vi hadde brått). Og trivs med to. Best for hundene og. Vi blir ikke enige, jeg blir ikke enig med meg selv en gang. Tispen vi har, er absolutt dominant. Yngste på to bein her i huset, påstår to tisper vil slåss, under løpetid. Enten den ene eller andre har. Ergo fire perioder i året vi må skille de. Og det er ikke sikkert de blir venner i hele tatt, jevnt. Når valpen blir voksen. Hva slags erfaring har dere med to tisper i hus? - Vi hadde type dominant liten tispe, en tid i huset, som ventet på omplassering. Den gikk overhodet ikke overens med vår lille blandingstispe, som var vant med ulike hunder i huset, begge kjønn. De kranglet konstant, tålte ikke hverandre. Tispen vi hadde midlertidig, gikk ikke overens med andre hunder generelt i heimen. Og kom i et hjem, med én hund. Jeg har mest lyst på en tispe til ca. 25 kg forventet vekt. Men to uvenner vil ikke fungere i vårt hundehold. Løpetid to ganger i året, med hanne i hus, er jeg vant til. To tisper, som er mine, har jeg aldri hatt. Det viktigste for oss er praktisk hundehold, reiser en del, bl.a bor på hotell. Om tispen vi har nå: Er utrolig fin med valper av alle raser, aldre og størrelser, når de blir slitne, roer hun de ned. Slikker og beroliger. Overfor eldre tisper er hun ikke god, type "tar gjerne en fight jeg". Er den andre tispen større og kraftigere, og rolig, er vår smørblid. Imidlertid traff vi en aggressiv eldre, mindre i størrelse tispe, i helgen min skygget banen, roet den andre ned. Venner ble de ikke men ingen slåsskamp, vi fikk hentet de inn. Hva tror dere? Er det umulig å spå i forkant? Hvordan to tisper vil gå sammen? Eller er det tryggest å satse på en hann?

Den andre tispen hadde det én gang, og tenkte, skjer det igjen, kastreres hun. Hvis alt dette styret er på grunn av innbildt svangerskap... Hun har faktisk litt hovne patter, ingen melk. Vi må vente å se, til alt er sjekket, parasitter også. Det er litt vél mye dramatikk, med henne. Men uansett, tror det er bedre for en hund med mye aktivitet, å få kjøtt, bein, fett og litt innmat, enn alt tørrforet som sveller i magen. Og håpe hun blir mindre sær, som hun vokser til. Da har vi vært hos dyrlege mandag, falsk drektighet har hun definitivt ikke, bra. Hun er ut av lage etter infeksjon, men vi ble enige om bein, dyrlegen og jeg. Hurra. Og Donna viser seg mer og mer. Jeg tror det er noe alvorlig, dyrlegen óg. Men det er bare meget sørgelig å være syk. Dyrlegen ler og mener hun er god hypokonder. "Så var det vel noe hun kjente da". For dyrlegen var råforing av schäfere, nyhet. Og syns det var bra å høre erfaringen med Donna. Kjekt med slike dyrleger. Kjekt å bli bedre og bedre kjent med hunden sin også! Tusen takk, til alle som har bidratt med råd.

8 uker siden.

Misuuunnelig Blir hjortesteik nå da?

Vi har hatt regime med ei flaske 1,5 l. Kontroll at hun får i seg den. Hvis vann blir stående lenge, kastes, måles dl og fyller flasken tilsvarende. Og har regimet fortsatt. Det skjer hun bare tar 10 dl, men så lenge hun spiser kjøtt og tisser nok, må det være ok. Ute av form, er at hun henger mye med hodet, mye underkastelsessignaler, masete, det er mest forandringen. Uttrykket på henne. Og stress, hjemme. Kondisen er dårligere, grunnet manglende mosjon. Så fortere sliten, ja. 30 minutt går bra. Men blir tynnere, når aktiviteten nå er oppe i løs på turer, 30 minutt morgen og kveld. Men nå skal vi se, med litt omlegging av kostholdet Å trenge mye fysisk aktivitet og inntrykk er generelt, typen. Fra hun var liten. Nå virker hun direkte sløv, uinteressert, ikke hvis en ikke kjenner henne. Men i forhold til før. Det er "noe". Det er mest væremåten. Uttrykket. Og stresstegn, hun peser en del. Hun reagerte veldig, på rabiesvaksinene, fikk to, vi trenger rabiesresistens sertifikat. Det er vanskelig å vurdere generell tilstand nå, av to grunner: Utvikling, nettopp hatt 1. løpetid. Sykdom, har vært ute av faste rutiner lenge, og såvidt kommet igang med lengre turer morgen og kveld. Så har jeg lurt, kan hun ha falsk drektighet? Alt dette får dyrlegen ta sjekk på. Var avtalt sist, inn i faste rutiner, se, hvordan hun kommer seg i humør. Han får ta sjekk på hormoner også, hvis det ikke er parasitter.

Vi kjøpte ei heil geit ja, hos slakteren, de kuttet den, vi har litt i fryseren hjemme, resten i fryser hos slakter på hjørnet, hun får hel geit. Men all verdens kjøtt er det ikke på de. Geit er like billig som tørrforet. Nå blir det mest kjøtt en stund, skal fjerne store bein, gir litt innmat kjøpt separat, og skaffer noen fettslintrer av okse. Helt nervøs foran dyrlegebesøk mandag. Betongklump i magen? *brrrrr* Ho virker frisk, bortsett fra lite lysten på vann. Men hadde løs mage i morges. Håper det går bra.

Kjøtt og innmat ja, lever er billig, men det også der sier oppdretter nei. Blir oppgitt av mange råd jeg får, her vi bor, som er fremmed tenking. Litt lever, er vel ok (hjerte, nyrer, er ikke å få fått på). 100 gram lever til dagen? Takk for svar alle her! Så får vi ta det poco á poco (litt etter litt) og finne ut hva som passer. Har aldri hatt en hund før, med så stort behov for fysisk akitivtet. 2 timer daglig er minimum. Hun er fra ddr-linjer 50% faren 100% ddr-linjer. Moren, belgisk-spansk-tyske bruks linjer, og utstillingslinjer i henne også. Så det er "ny type" hund, for oss. Mentalitet og kapasitet. Gir alt på innkalling eks, tempo, uten like under all løping. Musklene fikk lide, under syk-perioden. Må kanskje være tålmodig, til musklene er på nivå der de var. Problemet med å spørre her, er eks, jeg er redd for ledd (hopping, er veldig forsiktig inntil musklaturen er bedre). Nei det bryr de seg ikke om... "Hun har gode ledd" (=ikke disponert for leddproblem genetisk). Jeg er der, at alle store hunder kan få problemer med ledd, rygg, hofter, kneledd, passer en ikke på. Og uansett hvor lite disponert de er, kan ting plutselig oppstå med raser som har det som problem. (Unnskyld hvis jeg virker amper, men det er sant). "Det viktigste for oss, er en frisk hund, fysisk og mentalt".

Ja, hun spiser så mye hun vil. Og en boks diettfór pr dag, fra dyrlegen. Litt RoyalCanin Schäfer tørrfor også. Men tror ikke det er bra, drikker ikke nok vann. Et par dl går bra. Der får hun olje på. Hun har kjøtt, og tilgang til det dagen lang, unntatt når hun sover. Koser seg i timer. Våtfor fra boks, der er det antakelig for mye fiber. Men våtfor basert på mest kjøtt, finns ikke. Fett-avskjær kan jeg få fra slakteren. Der sier oppdretter, nei. Oppdretter er opptatt av at hun bare må få mat, én gang daglig, ellers produseres for mye magesyre, det kan ødelegge magen. Tøff melding å få. Men det har jeg bare sett bort fra, det passer henne ikke. Andre schäferen, fikk tørrfor RC hver kveld, taklet det fint, og hadde okselår, griseører, aldri problem med det heller. Griseører er bra for å få opp vekta? Så mye hun vil der óg?