PrimaDonna

Takk og takk. Ble så nysgjerrig, hvor gammel er din, og hvordan fikk han navnet sitt? Har aldri hørt om hunder med det navnet før, kjekt at det finns to!

11 av 15, langt over forventet.

Du ser hun er lykkelig. Hun har fin farge på pelsen, er den sjelden eller vanlig for Golden Retrievere?

Takk for fine svar!

Vi har hatt valp i fjorten dager allerede. Fyller hele ti uker i dag. En koselig type, riktig sjarmør, schäfer, fra brukslinjer. (Men jeg elsker en laang rekke raser, for å ha det presisert). Det vi har å spille på er mat. Han går etter maten. Lærer fort, er i gang med klikker. Quo vil lære, å ta klær utav vaskemaskina. Med Donna. - Jeg vet det er dine klær. Spørsmål i full fart: Hvordan er sammenhengen mellom liten fører-orientering (i utgangspunktet), og for dårlig preging på mennesket? Jeg trodde (vet), at hunder er født med ulik grad av fører-orientering. Og kjenner en, som nettopp solgte en valp i fra seg. På grunn av det (det nytter ikke). Det står for meg at valpen vår, er lite fører-orientert i utgangspunktet. Har noen idéer, om hvordan jobbe, men… Han er ikke tatt nok ut av kullet. Alle tips, mottas med takk. Har temmet valper før, men de har mest stått i bur alene, eller med en søsken, og oftest tatt for tidlig fra moren. Lille Quo har fått rikelig kontakt, med to andre voksne tisper, pluss en god hann. Moren er ikke verdens beste. Men slik klarer seg selv type. Det jeg reagerte på, er at hun manglet mulighet å komme seg utenfor valpenes rekkevidde. (I starten). Så det kan være derfor hun var sånn. Jeg har lest, at hvis valper ikke preges på mennesker fra fire ukers alder, er båten gått. Er det sant? Hvordan skille, hva er hva? Han er fullstendig fiksert på hunder. Donna var motsatt. Vi var alle tre hundene på turer. De voksne kunne løpe avgårde, hun enset det ikke. Hun holdt seg til meg, og ungene, fulgte med hele tiden. Vi har testet litt, han er glad for å se barn. Men ser han en hund, mister han fokuset, hyler og drar i lenken. Han er første valp jeg har hatt hvor å forsvinne, eller løpe fra, ikke fungerer. Vi må rett og slett ha bånd på han. Undres hva det kan bety, for framtida. Det skal mye til for at hund + oppdretter, klaffer her. Donnas oppdrettere gjorde en svært grundig jobb. Denne, har alt i alt hatt det greit. I kyndige hender, som ikke har hatt nok tid, å ta hver valp for seg. Kunne sagt mye positivt, om oppdretteren altså! Men rekker ikke, akkurat nå. (Og beklager rotet innlegg). Donna trenes som før, hehe.

Innertier Margrete!

Quo vadis. Hvordan skal dette gå? Stamtavlen er i orden, resten kan en lure på. Lille Quo heter forløpelig Chico. Og har fått en stor plass i mitt hjerte. Det er bare visse ting vi må rette på. Hehe. Du skal ikke overfalle puppene på min unghund. Det må du lære nå. Jeg syns Donna er grei. Men i det jeg slipper deg: Hun er ikke vant til slik valpeoppførsel. Og ble glad, da jeg sa nei. Slik skal ikke valper oppføre seg. Men Donna har alltid vært tålmodig med valper. Enn så lenge. Spørs hvordan det går, når han begynner markere seg. Men da er hun voksen. Håper jeg. Quo er ikke riktig preget på mennesker, det er en del andre ting jeg er usikker på óg. Men nå har han smeltet mitt hjerte. Det er forsent. Og særlig ungenes hjerte, har smeltet. De har sett mye rart, og har veeeldig tro på at Quo blir en god kamerat, og god i ipo, og god venn for Donna. Bare han får nok mat. Eneste som som står i hodet på han. Hvor er maten. Hvordan får jeg tak i den. Hvor er nærmeste hund. Oppdretter har skremt meg, og sier han ender på 44 kg. Jeg sa nei, det ingen hanner i linjene, som veier over 39. Han ender på 35. Det har jeg bestemt. Men har som sagt lagd en stor plass i hjertet. Gjelder farge og, sistevalget, svart er varmt. Quo har utviklet seg bra i de fjorten dagene han har vært her, i morgen. Da blir han ti uker gammel. Vi skiller han helt, fra andre hunder. Han ser Donna fem minutt x 2 daglig, han må helst ikke vite hvor hun er, da remjer han. Bortsett fra natten, når begge sover i min seng. Han i buret ved ansiktet mitt, to fingre inni. Han hyler fordi han vil til Donna, men hun overser han. Så det har begynt gi seg nå. Han har lært nei. Han har lært: 1) Et kraftig bitt i leggen. 2) Slipp+sitt+kontakt = Mat. Hele rekkefølgen. Den går ikke, her i huset. Du er flink som sitter pent. Men ikke når du biter først, selv om det er smart. Jeg storkoser meg med valp i huset! Det var mye enklere enn jeg trodde. Foreløpig har Donna skjønt, at hennes jobb, er å ligge i ro. Og jeg har to, som sover i min seng. Det er innmari koselig, bitene falt på plass, dette blir bra. Donnas oppdrettere har støttet dette hele veien, skaff ny hund, nå. Og på mentalitet. Men de unnet meg en mindre hund. De syns jeg fortjener det. Du har gjort en fantastisk jobb med Donna, tenk det sa de. Det varmer i hjertet, fordi de vet, hvilken jobb som ligger bak. Nå har vi to hunder, atter en gang. Dette er topp. Takk skal du ha, Quo.

Ja, ta han gjerne med inn på badet. Min Donna var med, til seks-syv måneders alder. Hun er nysgjerrig, og alt der inne, er veldig spennende. Nå er det hipp som happ, enten er hun utenfor døren, andre ganger med inn. Jeg syns det er koselig.

Eloy som jeg fikk 2,5 år gammel, vekket meg hver morgen i grålysningen. Akkurat i det fuglene begynte synge. Jeg liker å sove lengre på søndagen. Men glade slikk på nesen og logrende hale, er å fortrekke. Målet vårt var at han skulle ha det som plommen i egget. Imidlertid... lot han seg kjøpe. Kosestund i senga på morgenkvisten likte han.

Litt mer om lille kroppen. Han er 8 uker veier 7,8 kg, og kom til oss en uke før ventet. Vi ba om levering ni uker gammel. Så kom en uventet situasjon for oppdretter, utenom hunder, han fikk dårlig tid, og valpen kom i hus på søndag morgen. Det er jeg glad for. Han var ikke veldig preget på mennesker, og søker til hund, straks han ser de. Så han er særs lite med Donna. Det er kjekt å være heim med to hunder igjen, og en mer kjent situasjon. Han er rolig, litt av av en bajas, biter seg kraftig fast i leggene våre, henger fast, har revet ned en gardin, og tisser overalt i huset. En normal valp, endelig. Veeldig kosete.

Så ble vi plutselig medlemmer, vi óg. (Mamman og pappan er behørig presentert og vurdert, i annen tråd på forumet)

For en flott hund! (Jeg vil også ha en sånn ).

Gratulere med valp. Jeg har også fått råd fra oppdretter som ikke passet valpen, innimellom. Og ble usikker, før hadde jeg gjort mer hipp som happ, egentlig uten å tenke veldig over det. Men forsøkt få de inn i en 3x daglig fordi det passer rutinene i familien. Med aktivitet, dotid og slikt. Det er lurt å få tips og råd fra flere. Det blir lettere å se hva som passer, både for deg, og valpen ;-)

Definitivt: Malamute.

Varmer mitt kanariske hjerte. Personlig om Schäferhund: Positivt: - Liker barn. - Tilpasningsdyktig. - Intelligent. - Lett å forme til spesifikk bruk. - Sterke drifter. - God vakthund. Negativt: - Store forskjeller i mentalitet og fysikk og helse, og størrelse, innenfor rasestandard. - Når folk er ute etter vidt forskjellige ting, spriker det mye.

Nysgjerrig: Er Perro de Presa Canario en tredje type, av Presa Canario og FCI-godkjente Dogo Canario? Eller er det Presa Canario du har?

Min hannhund varierte fra gang til gang. Den ille tiden, er når hun står. Noen ganger kunne de være i samme rom når jeg var der. Andre ganger ble han for stresset, eller jeg. Som fast rutine byttet vi på vekselvis stenge henne inne på étt fast rom, og hannen på et annet. Hvis vi forlot huset, låste begge dørene. Når jeg tenker etter var det tre-fire dager, hvor han stresset. Det er viktig å ta tilløp til interesse i starten, mens en ennå har mer makt enn hormonene. Tispen var verst. Gikk etter han hele tiden, og brettet halen til side. Vi puttet henne inn på et rom. Han fikk streng beskjed om å legge seg. I tillegg tok jeg vannet bort fra hannen. Vet ikke om det vanlig, men min stress-drakk mye. Han fikk vann fire-fem ganger til dagen, og roet seg bedre. I hele tatt, en del mer struktur og fasthet, de dagene. Neste gang vi har tispe og hann i huset, blir jeg mye strengere med tispen. Alt i alt, hvem som skulle ut av huset, var hannen mindre stresset, hvis det var han som ble med. P.S. Vi har en nedrevet dørkarm. Vi glemte å lukke vinduet, i rommet hvor tispen var. Hun hoppet ut, inn igjen stuevinduet, og fikk stilt seg foran døren inntil rommet han var. Heldigvis er det bare to ganger i året, og ikke i tre uker, bare en, egentlig. Eller fire-fem dager.

Jeg ville tatt henne med til dyrlegen på forandringen. Ta utstryk fra skjede, ultralyd, og alt som nevnt over.

Koselig nyhet om overenergisk hund. http://www.abcnyheter.no/skrastrek/2013/07/29/er-dette-verdens-flinkeste-hund

Gratulere med hund Første jeg tenkte, var legg ut en rød løper. Hunder og trapp, har jeg faktisk vært borti med hunder som skal i nye hjem. De er så forskjellig som type. Tvang kan skape redsel, selv om de ikke direkte har det fra før, det er bare uvant. Du kan prøve å legge godbit på annenhvert trappetrinn. Løs eller litt lang line er et poeng med all tilvenning, syns jeg i hvert fall. Sette dem i konflikt, distrahering, øke motivasjon, eller spille på redsel for å bli forlatt. Komme over bøygen uansett metode, med tanke på mulige trappebæreturer i framtiden. Jeg ville studert litt, gjort meg opp en mening hvilken metode som virker best på hunden du har fått. Du kan for eksempel bære henne opp noen ganger, slippe en godbit på toppen, uten at hun merker det. Som hun må snuse etter. Så blir hun fiksert på det. Trapp=godbit på toppen. Spennende å høre hvordan dette går. Hun høres som en oppfinnsom type, ikke redd, og føler jeg ville funnet på et eller annet spennende på toppen. Eller ostebiter annenhvert trinn. På pyser har jeg brukt en lang line og bare gått opp, stått med ryggen og ventet. De står og griner, jeg svarer ikke, med mye strev har de vent seg til det.

Leker kanna opp og stå. *Velte og gjøre en gang til* https://www.facebook.com/photo.php?v=10201879818850089&set=vb.1021981107&type=2&theater

Takk for gode tips Tror du har rett, etter å ha lest svarene i tråden.

Ja, hehe, har du et forslag hvordan korrigere blandingen av malamute, ulv og tiger? P.S. Vi har en erfaren trener, som sa ja du kan gjerne kastrere henne Selv om hun klarer seg uten infeksjon neste løpetid, hun har guts nok likevel (Fikk infeksjon i skjede, grunn en barriere, som er fjernet). Men jeg liker pelsen. Og hun er ikke voksen enda. Dette å belønne riktig adferd, når er riktig adferd, vanskelig å se, hvis jeg sier nei, når hun begynner være i luften, eller stirre, kanskje avbryter da, med nei . Og kaster tennisballen. Så kan hun jakte på den (søke). Hvordan gjør dere det?

Donna ble alene hund i huset, og alene firbent fra 6 mnd gammel. Vi fikk en kattunge, hun gjorde alt for å bli venner. Men katten likte ikke hunder. En fredelig dag, kattungen lekte oppi sengen, Donna på gulvet og dormet. Kattungen forvillet seg inn i buret hennes. Donna for som en strek inni buret, det kom som lyn fra klar himmel, har ikke sett noe av slikt fra hennes side. Unntatt tante skulle re opp gjestesenga hos minstejenta. Da hoppet hun oppi, kom ikke her. Slikt gjør hun ikke mer. Inni buret ville hun jage den ut, kattungen ble trengt inni et hjørne, i det Donna flekket tenner, hoppet jeg inn og reddet livet dens. Undres hva annet hun kan ha ressursforsvar på. Før eller siden får vi valp. Den må ikke lære dette. Fjerne buret, finner hun en annen plass. Buret er gedigent, hun pleier gå der og hvile. Har aldri vist ressursforsvar, overfor oss. Hun er rar. Har respèkt for andres ting. Uten at vi har lært henne ikke gå i senger uten invitasjon, gjør hun ikke. Tok aldri ungenes ting, som valp, men vi måtte rydde, fordi hun stadig kom løpende med en sokk eller sko, for det ville hun ha ros. Nå tåler hun at sko står feil plass. Å ikke ta ting eller plasser, gjelder også når vi ikke er hjemme. Sofaen vil hun aldri oppi. Men har endelig skjønt, hun sover i min seng om natten. Dette for å lirke av henne buret, jeg er lei, vi hadde aldri bur inne før henne, og kún av den grunn at hun elsker å romstere inni bur. Det er brukt som " bur" da hun var syk og ble rastløs, kunne ikke få den mosjon hun likte. Vi lukket døren, var inne på rommet med henne. Hun roet seg. Ja. slik går det. Når hunder bor inne, er jeg redd svaret blir, hadde jeg spurt her vi bor. Dvs, de vet ikke, den type hund, bor oftest ute i god plass, og forsvarer "sitt" bur. Faren passet litt på buret sitt, så jeg. Donna erfarte aldri bur selv, før hun kom hit, hjem i bilen. Er det slik at noen hunder bare har ressursforsvar? Kan en venne de av med det. Finner ikke riktig svar i andre tråder.

Etter at vi begynte å trene på treningssamlinger, misforstod Donna litt. Det er ikke alder, endringen var brå, etter gang 1. Enda verre etter gang 2. Før jaktet hun kún etter ordre, og da, på tennisballer som var gjemt, kastet langt av gårde, hun søker etter de. Og etter ungene. Ellers følger hun andre spor. Går hun fint med nesa ned, får hun lov. Jeg føler den hunden alltid er på jakt. Konsentrert. Vi hadde ungdomsdisko for en tid siden. Det må hun venne seg til. Hva annet enn søk etter tennisball, inne? Holdt henne på kjøkkenet, hun må ikke misforstå. Det hun kan, er å ikke hilse. Og gjemte tennisball, når hun hadde skjønt, jeg er ikke med på festen. Hun søkte uten å la seg affisere av musikk og ungdom, kjempebra. Senere fikk hun til og med ligge i stuen og se på. Men hun er 15 mnd. Så hvordan slå ned når hun er begynt jakte på fugler, eneste hun har nese for. Jeg har henne i langline pt, men så i kort bånd. For følte, hun må bare aldri få lov. Hun værer, nærmer seg sakte, har lært på hvilken avstand de flyr opp, da tar hun avgårde. Avbrutt jakt, som hun kunne før, er borte vekk. Virker hun trener seg på innsniking. Håper det gir seg. Jakter ikke på salamandre, undres hva som foregår i hennes hode. Siden hun ikke har glemt, det ikke er lov. Ikke kaniner, utenom lov å grave fram huler. Hun begynner skjønne på andre områder, dette er en treningsbane. Hun koblet over, oj, mann i joggebukse=figurant. Kan tro vi har hatt det gøy, på tur. Men hun er på vei, nesten som hun var. Hva gjør jeg best, med jakt, på turer. Pigg ikke aktuelt.