PrimaDonna

Ååh! Hun er kjempesøt Norsk buhund på fjelltur i norske høstfjellet

Nå er valpen øyeblikk seks mnd. Jeg hadde en hann tidligere som ikke var aggressiv mot hanner, og ble angrepet to ganger av hanner, men det gjorde ingen forskjell. Han veide 33kg og i verste fall kunne jeg holdt han noenlunde. I begge tilfeller ble min hann skadd, jagde den andre, som var uten skader. I følge dyrlege betydde det, at min ikke var aggressiv. Han kunne glo på hanner vi passerte. Dog, når tispen hadde løpetid, ble han rasende når hanner passerte utforbi porten. Så hvordan forebygger en aggresjon mot hanner, nå, og framover? Jeg forestiller meg å la valpen være i lag med med voksne hanner som ikke er aggressive, uten å få lov å leke. Er det kritiske perioder, der en bør en ta spesielle forholdregler?

Kjempefine godt du beholder ei en stund

Be veterinæren ta utstryk, dyrkningsprøve og få rett medisin. Gjerne røntgen/ultralyd, kom til bunns i det. Ikke hør for mye på oppdretter hvis de ikke er veterinærer og har undersøkt valpen. Underlivsplager hos tisper uansett alder kommer ikke i kategorien spekulasjon.

Er litt høyt i taket nå med Quo på seks mnd. Slipp (dvs hold apporten inntil jeg sier fra) strever jeg med, på begge. Fikk Quo akkurat til å holde en gummiring, fast uten å slippe, i flere sekunder med dét blikket i øynene til mamma. Jeg ropte braaa, yipppi i spontan glede, han ble fjetret, og stod med gummiringen ganske lenge, holdt kontakt hele tiden. Jeg satt på min sedvanlige kjøkkenkrakk. Han hadde haken klint ned i fanget, hele settingen var bra. Han holdt. Jeg holdt i halsbåndet for straks han får et bytte stikker han av. Jeg holdt gummiringen med en anelse trekke fra, ellers slipper han den. Det var sekvenser hvor han holdt uten at jeg holdt i den. ("Slipp" kan han, med kaninlik og hestemøkk på campos). For den sier jeg æsj, spytt ut. I et brøkdelssekund han ville slippe, sa spontant rolig nei, den tok han. Er ellers i særklasse spennende hund å jobbe i lag med. Han fikk med seg at "holde" + øyekontakt var cluet. Tror jeg. Jeg gjentok tre ganger, sa slipp han åpnet munnen, den roste jeg ikke siden han er overflink til det - men tok den inn på nytt sa hold, braaaa. Så la jeg gummiringen på gulvet, fikk han med i jubelen og ropte pølse! Pølse! Han fikk en hel halv pølse Må ha vært særdeleses mentalt anstrengende. Ligger som et slakt her på gulvet nå :tehee: Problemet for begge er at de henter apport og slenger til meg i passe avstand. Det blir gi-opp følelse, de jobber, men skal ikke ha belønning for det var en feil de ikke skjønte hva var. Jeg avslutter og gjør noe annet. Problemet er også metoden de lærer meg på treningbanen, med Donna går den ikke. Ta hunden i stramt bånd, inntil deg men du står, hunden sitter foran, putte noe inni munnen, holde fast snute og hake, si strengt nei, hver gang de vrir seg unna. Når de har holdt i tre sekund si braaa, gi pølsebit. Det ble forklart at hvis jeg gjorde slik, fikk de ikke med seg at de slapp, du må være raskt nok, avis i munnen=pølsebit. Pølse er ikke min sterkeste side, jeg forvirrer hundene, bruker braaaaaa, så de merker gleden, og midt i braaaa vanker en pølsebit. Gjerne i lek og iver. Bruker klikker også, innimellom. Og aldri så liten klyp i øret på direkte ulydighet (Quo). På straff og ubehag under inntrening, er jeg håpløs. Alt går i ball. Men ser andre får det til. Men nå har jeg fått en start med Quo, eller? Vi skal kose oss med denne øvelsen han syns var så moro, og bruke den som belønning inni litt kjedeligere ting. Jeg bare fortsetter likedan? Så kommer den store dagen han skal komme med en apport, og hoooolde den, jeg sier beruset jaaaa og han holder og holder med øynene festet, og står og står til jeg sier slipp. Hvis jeg toner ned slipp, som om det ikke var noe? Hvordan jobber jeg nå videre, etter å ha kost oss lenge med det vi har klart? Ang treningbanen: Den fungerer for stor del slik at jeg lærer hvilke øvelser de skal gjøre. HVORDAN trene det inn må jeg ofte finne ut selv, jeg får det ikke til med metodene de bruker. Donna er godt eksempel på det, hun kunne (!) hente, holde til jeg sa slipp og jeg var innstilt på å fortsette å pine det ut lengre og si fy når hun slapp, siden det fungerte. Jeg tok ellers apporten rolig ut, uten ett ord. Så begynte de med napp i lenken når hun slapp, hun ble usikker, og var første gang hun opplevde napp, (12 mnd gammel) unntatt hvis hun avsporet på vanlige kveldsturer. Alt gikk i hvert fall i ball etter at de skulle vise meg en "bedre metode" som gikk fortere fram. Med typen hun er, er det endt med en øvelse hun blånekter å gjøre, damen er fornærma. Det er også feil det jeg har sagt, påstås det: Å kutte ut så lenge, så tar vi opp igjen, der vi glapp. Hun kan det jo egentlig. Å gjøre som med Quo på henne, nytter ikke. Hun er motstridig type. Noen som har tips til hvordan få Donna på godsida igjen? Det er jeg sikker på! . Ikke slakt meg helt for feil jeg gjør. Jeg har ikke travelt, gleden er det viktigste, og så vil jeg gjerne få det til.

De er helt nydelige setter stor pris på kulltrådene her, godt jeg bor langt unna.

LOL Hurra for det ungdommelige overmotet

Virkelig fin hund du har

Uff, det hadde jeg ikke turt, du vet jo aldri. Jeg har en tett dunk med lås som hunder ikke får opp, bredde og dybde bra, men ikke høy og har den inni kjøkkenskapet. Dunken er fra Curver med avslitt foto av mops og boarder collie. Var dyr, men låsen har holdt hittil i fem år. Jeg syns det blir mye søl med fôrsekken oppi.

Enig Jeg likte innlegget ditt. Flertallsdemokrati har jeg aldri hatt sans for hverken som leder, mamma, eller hundeeier. Løs problemer som er et problem, jeg ser ingen problemer med sonen som den er. Inkludert pollen som jeg liker. Jeg er ei sur gammal kjerring, sikkert meg som skremte Fjåtten bort fra sonen, og inn på canis. Vi har i hvert fall fått ekte mannfolk inn i huset.

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj? Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time. Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund. Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre. Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur. Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur. 3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis. Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen Edit: Hold oss oppdatert

Unnskyldninger finns ikke, men situasjoner jeg har latt være, finns. Ble kontaktet av en dame, med en søster som var innlagt på sykehus, psykotisk med en hund som de nå passet. Og plutselig fikk den valper. Fire stk. En dag de kom hjem var det plutselig bare tre. Hun som passet hunden hadde lett og lett, og spurte om jeg visste hvor den kunne tenkes være. Samt at tispen knurret og glefset mot gutten hennes som bare var fire år. Om hunden kunne bite. Og om tispen kunne ha spist valpen, noe jeg ikke aner, men sa jeg antar de kanskje kan, dersom valpen av en eller annen grunn døde. Å gå inn i slikt er ille. Jeg spurte hvor gamle valpene var, jovel, tre uker. Så var det i gang, alle spørsmål hvordan en gjorde det. Ba henne flytte tispen inn på et eget rom, ikke la henne stå i stuen. Lange forklaringer, sa til slutt, søk på nettet, og ta mor og valper til dyrlege, gi annet fôr, markkur etc. Nei. Det hadde hun ikke råd til. Og det var søsterens hund. Med slik innstilling nytter det ikke si, du har ansvaret for den NÅ. Endte med at hun spurte om jeg kunne komme. Usj, jeg syns hendelser som dette, er ugne. Må beskytte meg selv, jeg tåler det ikke. På veien kjøpte jeg valpefôr, planen var å overbevise henne at tispen var syk, måtte til dyrlege, jeg skulle betale. Må innimellom tenke, kán jeg hjelpe? Eller er det nå en må ta en tur med egne hunder, for å glemme? Jeg ble brakt ut av balanse da jeg så tispen fortsatt var på stuen, ikke bare det, valpene hadde hun inni et bittelite polstret hus, tipper innetempen var 25 grader, slikt setter seg, får fotografisk hukommelse. Stakkars mamman løp ut og inn, ville amme valpene sine som pep og skrek, og mamman føk ut igjen, antar det var instinkt fordi de var for varme. Det er sjelden jeg leverer hunder til disse rescuene de har her. Aldri. Men i denne situasjonen ville det vært bedre. Tror hun som hadde tispen i hus ante ugler i mosen, hisset seg opp da jeg sa, jeg tar de med til dyrlege. Å nei! Søsteren ville bli hysterisk hvis hun hører det, det ble krangel, jeg var ikke obs på hunden, men sa sint du må forstå dette er rene skjære dyremishandlingen, søsteren får ikke vite hunden har vært hos dyrlege. Plutselig angrep tispen, det ble et stygt bitt i fotbladet, legevakt, stivkrampe og antibiotikasprøyte og tabletter videre. Jeg satt ved stuebordet, to meter unna valpene. Legevakten er pålagt å melde bitt som krever behandling, til politiet. Begynte ta adresse, situasjon etc. Uff, jeg ville bare ut av situasjonen, løy litt om forklaringen (sa jeg gikk borttil valpene) - så du får heller melde dyremishandling. Til min unnskyldning, hehe, bittet verket og stakk, fy så vondt det var. Jeg var i sjokk av smerte, av å se hvordan hunden hadde det, legevakt på kvelden, ungene alene hjemme, måtte avlyse ting for å lufte og mate. I ettertid angrer jeg. Skulle sagt å så søt den er, og med valper, kan jeg få passe den? Og når det endte med bitt, sagt som det var, og hendelsen ville blitt anmeldt til politiet, tvungen innkalling til dyrlege, bot etc. Rive seg i håret at en lar seg lure utpå av folk som manipulerer. "Om jeg visste hvor tispen kunne ha gjemt den". Og jeg, lærer aldri, og involverer meg. Ikke pent tenkt, men tror damen var selskapssyk, overhodet ikke bekymret for hunden. Har inntrykk også at hun ikke stod først i køen når evnen til å ta nye perspektiv ble utdelt.

Hundedagene? Ikke la henne hoppe rundt og bjeffe. Heng på et bånd og tråkk på det, så det blir bråstans. Konsekvent erfare at hoppe, bjeffe, løpe inne etter katten=bråstans og kommer ingen vei. Jeg pleier ta valpen med ut på kjøkkenet når situasjonen har gått opp for den, kose, gi godbit, si at jeg er glad i deg allikevel, og kanskje prøve la den se katten samme kveld. Med øvelser ligg, vær i ro. Pass på at valpen får fred fra hannkatten. Høres litt innpåsliten Hvilken lek gjør dere når valpen din bjeffer? Spør, fordi hvis valpen min bjeffer i lek tenker jeg at den er giret opp. Hvis det ikke er lek med intensjon, å få den til å bjeffe. Høres som valpen din trenger litt mer grenser, forutsigbarhet og ro, i heimen. Vennlig, men bestemt, på tur og ellers.

Mulig det kan hjelpe å ikke la henne se kaninene overhodet en stund. Ikke kjenne lukten / få lov å lukte der de har vært, avhengig av hva hun klarer. Kun for å lære at kanin er nei. Og ikke få anledning å jakte generelt kanskje, annet enn det du bestemmer. Spor etter karbonader eller pølsebiter, noe som passer for dachs, og ikke minner om kanin, for å få henne over på bedre tanker. Tror jeg ville hatt kaninene slik du ønsker, og begrenset hunden og bygd sakte opp med uviss uttelling

Hvor gamle er barna dine da? Overfor barn, med hund og særlig valp, må en være konsekvent. Enda den dag i dag må jeg sette regler, barna er blitt tretten og femten år. Men hver valp er forskjellig. Hvordan håndtere adferd som må korrigeres fra dag en, skal være likt. Vi har en valp som hang i leggen og underarmer, bet tvers gjennom huden, og holdt, det rant mye blod. Det var så ille at jeg tok han til vurdering 12 uker gammel. Lurte på om jeg så spøkelser ved høylys dag. Det positive er at han aldri biter barn under syv-åtte år, uansett hvor mye de løper og herjer, dog vi har trent på dette med utvalgte hjelpere. Din valp er ganske normal. Ved en annen adferd fra barna, og god korrigering som er lik fra alle, vil han raskt bli avvendt med det, tror jeg. Interessant å lese @Mud sine erfaringer, vi fikk stoppet den stygge glefsingen, men han kan fremdeles, seks mnd gammel, ikke løpe ved siden av fot. Han glefser til i leggen, på refleks. Men vi er ved godt mot. Det gjenstår å se om han vil begynne bruke tennene igjen, ved åtte mnds alder. Utenfor tråden dette, din valp vil jo leke, være med, ha kontakt, valper kan lett bli stresset av småbarn med mye aktivitet. Så det kan du se på. Om du vil innføre stilletid for ungene. Jeg gjorde det, den minste var fem år. Kun lov å sitte i ro på gulvet, lese bok, eller pusle. Eller sitte i ro i sofaen, men beina oppi. Å gå på rommet og lukke døren fungerte dårlig, med tanke på å unngå stresset valp. Den stilte seg utenfor døren og pep. Donna 20 mnd var ram. Lærte fort å åpne dørene. Så jeg tok med valpen ut for å avlaste ungene. Er glad for at jeg var streng, i dag. Ungene har valpen og hunden i øyekroken uansett hva de gjør. Er generelt litt for tålmodig mor. Men når vi har valp blir det ikke tid til å forklare, begrunne, diskutere. Gjør slik og slik. Og unger likt valp må korrigeres når de glemmer. Jeg tror barn har godt av å snu oppmerksomheten utover, av og til. Og særlig med hund. Erfare hvordan deres handlinger og væren virker inn. De har aldri lest en bok. Likevel (eller derfor?), går de meg en god gang i å lese hund og vite råd for mangt. Det er viktig at barn lærer hvordan roe valpen, og får inn at å trene ro, er noe av det aller viktigste. Lykke til! Håper å høre hvordan det går! :-)

Quo ble veid i går. 6 mnd gammel, 30,5 kg. Han er 5,5 kg tyngre enn Donna på 20 mnd. Quo er ca 3 kg mer enn han burde, det er en annen sak. Men sett han veide 28 kg, mon hva blir voksenvekten? "Alle" sier han blir 44kg, jeg tipper 37. Målet er en lekker Quo med muskler og lite fett.

Ja, dette er veterinær, tisper blir ikke syke av løpetid. Jeg lot meg lure av det, syns min var veldig ute av form. Tisset inne gjorde hun en gang, også. Dyrlegen hadde ikke sett henne, men jeg ringte allerede en uke før det ble krise. Det kan være alt mulig, men hunder på 25 kg skal ved ro, ha i seg minimum 1liter væske i døgnet. Hvis det er varmt trenger de mere. Min hadde en medfødt naturens pek, en hudsperre ganske høyt i skjeden, det samlet seg blod, som ikke kom ut. Ved antibiotika ble hun bedre, senere ble ble den fjernet, så løpetid to gikk bank i bordet fint. Håper inderlig det fortsetter slik. Jeg har også vært borti en tispe som pistret og pep, kun pga løpetid. Ville ut, var urolig. Men du hører forskjell på smertepip og mas. Og når du er såpass urolig at du våker over hunden om natten, må dyrlegen forstå at det er tid for besøk neste morgen. Min hund ble mye sykere enn hun trengte. Jeg hadde fornemmelse av at noe var galt, men ble beroliget, pr telefon. Det lærte dyrlegen av. Og jeg. Når jeg føler hunden min er syk, du ser det i øynene. Da er det grundig sjekk.

Ja, nettopp Og det er nok bare forskjeller i hva som er god ivaretakelse av hunder, i ulike land. Jeg blir usikker når til og med veterinærer foreskriver ro. Mens jeg bare tenker ta hensyn, hvis du åpenbart ser de ikke er i form. Og at hunder regulerer selv, når de ikke presses. Så da hadde jeg rett, igjen. Ingenting er bedre.

Når Donna hadde løpetid sist, stusset jeg over beskjed fra veterinær at hun skulle ta det rolig. Og schäfereiere generelt her, sier det samme. På forumet her var tilbakemeldingene at hun kunne ha aktivitet som normalt. Det stemmer i alle fall for min hund. Det var ingen forskjell å merke hverken på humør eller konsentrasjon. Eneste som var å registrere kom lenge før løpetid. Irritasjon mot hanner som viste for mye interesse for snusing bak. Nå har de fått rabiesvaksiner, Quo seks mnd gammel, den første. Donna fikk sin tredje. Dyrlege har forøvrig byttet laboratorie/vaksine produsent, da det ikke bare er min hund som fikk uvanlige reaksjoner i etterkant. Donna var virkelig syk, både ved vaksine 1 og 2. Ang vaksiner pleier jeg se det an. Likt med hunder og barn. Donna er i full vigør, Quo er slapp, men er lat til vanlig også. Han er litt slappere enn vanlig, og tenker han kan få fred i morgen. Ikke leke med Donna, eller annet som setter han i fart. Det var under lek jeg så han ikke hang helt med. Hva pleier dere gjøre? Jeg som sagt, trodde det bare var å se det an. Hvis det ikke er noe spesielt i dagene som kommer, gjør vi ting som vanlig?

Jeg har ikke sett det du beskriver. Min hund hadde ikke fått lov holde på slik. Hvorfor den voksne hunden gjør det, er vel uviktig. Viktig er om du vil tillate det.

Jeg må ta fly, og er for sta, til å la være. Det er uken før jeg drar hjemmefra. I flyet, kan en ikke gjøre noe uansett. Minner om sceneskrekk. Men misunner ikke, de som kjenner panikken når de er ombord, i flyet. Flyskrekk er irrasjonelt, statistisk. Men hjelper det? Nei. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Så hyggelig! De linkene har jeg ikke sett, og ellers er jo ALT utleid langt utpå høsten 2015. Det hadde vært så koselig, sove et nydelig sted en bare ser, og ta noen dager ekstra. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Men varmen? Er det noen som vet hvilken temperatur det er i rommet der de har hundene? Akk, kanskje spørre flyselskapet. Håper det ikke er mer enn 20, er lettere å krølle seg sammen, de får jo ikke strekt seg helt ut. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk