Tabris

Og siden det da ikke er et ubehag og ei heller antagelig reduserer sannsynligheten for at det skjer igjen, så er det ikke PS. Ingen som har sagt noe annet? Som sagt tidligere: Den eneste som kan avgjøre om det er et ubehag eller ikke, er hunden. Helt uavhengig av eiers intensjon eller folks analyser på nettet.

Det er jo ingen automatikk i at det påfører hunden ubehag. Det kommer an på hvordan man gjør det.

@MissHeike - noen ganger bruker jeg klikker, andre ganger ikke. Kommer an på om jeg har den klar eller i det hele tatt har den med meg osv. Du kan også plutseligt bare stoppe midt på turen. La ham dra, snuse, sette seg, kjede seg osv - i det øyeblikket han snur seg og ser på deg så kan du klikke (om du bruker klikker) belønne og umiddelbart gå videre. Så bygger du opp forventning til at det skjer noe gøy når han gir deg oppmerksomhet.

Jeg har jobbet mye med Ozu og kontakt på tur. Jeg har gjort det ved hjelp av godbiter - masse godbiter. Godbit når han er løs og melder inn til meg av seg selv, godbit når han tilbyr to skritt fvf, godbit når han bare ser på meg osv. Hvis han ser noe eller noen som han får "stirra" på, så venter jeg til han har "stirret fra seg" (snakker ikke om hvis han ser en hund og stresser seg opp), og gir godbit når han av seg selv snur seg og ser på meg.' I tillegg så trener jeg også mye på tur. Ikke lange økter, men noen få skritt fvf her, et frivillig dekk der - kanskje må han gjøre en fingertarget når han melder inn før han får godbiten osv. Jeg belønner også på ulike måter - kaster godbiten i luften til ham, strør en liten neve på bakken for godbitsøk, gir ham bare direkte fra hånden, løper og leker med ham for å få godbiten osv. Alt dette til sammen har gjort at jeg veldig god kontakt på tur. Selvsagt ikke at han skal ha kontakt hele tiden, tur er jo vel så mye for at han skal få snuse og stulle i eget tempo for seg selv - og det gjør han. Men han vil svært ofte ta kontakt av seg selv, og hvis det ikke er noe spesielt så er han veldig lett for meg å få kontakt med på tur med denne måten.

100 cacher på en dag var nok litt vel ambisiøst. Vi var nok ikke helt klar over hva vi gikk til, og selv samboer og svigerbror hadde forberedt godt med cache-rute og planlegging, så klarte vi ikke mer enn 26 cacher, og da hadde vi vært ute over seks timer med bil. Men jeg er fornøyd, lell. 26 flere cacher gjør seg godt, det. Og nå har jeg fått min første cache-kit selv også, så forbereder nå å legge ut min første selv. :-D

Læringsteori er anerkjente teorier som gjelder universelt. Definisjonen på ps er påføring av ubehag som vil redusere sannsynligheten for at atferden skjer igjen. Dette er ikke noe klikkertrening har funnet på, dette er anerkjent teori. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan man kan se på dette som ekstremt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Som jeg har skrevet lenger oppe: Jeg er absolutt villig til å diskutere. Men jeg er ikke interessert i å måtte svare for hva andre mennesker gjør. Og jeg kommenterte en trend jeg så i denne tråden, hvor det virket som om noen av de som var kritiske til klikkertrening følte for å finne noe å "ta" dem på, en "svakhet" som gjorde at de kunne peke og si "Såh du er ikke noe bedre enn meg!" Jeg beklager om du har truffet klikkertrenere du anser som mer opphengt i metode enn å trene hund, jeg beklager om andre her i tråden har dårlige erfaringer med klikkertrenere. Det kan ikke jeg svare for, og jeg synes det er synd at man går fra å diskutere metode til å rakke ned på klikkertrenere med masse antagelser om høy hest, moralsk overlegenhet, mer interessert i å vise seg frem som klikkertrener enn å trene hund osv. Da melder jeg pass, kjenner jeg.

Hvorfor er det viktig å finne noe å "ta" klikkertrenere på? Hvorfor anta at grunnen til at de gjør det er noe negativt? Og hvorfor skal jeg svare for hva andre mennesker gjør?

Når jeg presenterer meg selv på et kurs, så har jeg aldri sagt at jeg er klikkertrener.

Er det viktig å ikke være i en bås? Jeg ser ikke problemet for min del. Det å vise tilhørighet til en gruppe er en del av våre menneskelige natur. Og det at man sier at man tilhører en bås betyr ikke at man anser det som viktigere enn å trene hund, det er jo en litt stygg antagelse. Det er helt greit at man har ulike oppfatninger om trening og metoder, og at man er kritisk til klikkertrening og ikke ønsker å bruke alt derfra - folk er forskjellige og har ulike meninger. Har ingen problemer med det. Det jeg ikke skjønner, og som jeg synes er litt trist, er at det ser ut som om man noen ganger har et slags behov for å dukke de som sier de er klikkertrenere. En slags automatisk forsvar om "ikke tro du er bedre enn meg", mens man leter etter noe å "ta" dem på for å bevise nettopp det. Det er vel litt av det samme vegetarianere blir utsatt for. Noen ganger når man sier man er vegetarianer så blir man møtt med en vegg av: "Hva om du tråkker på et insekt? Går du med lær? Vet du at det er knuste insekter i snopet du nettopp spiste?" - det samme behovet for å finne noe å "ta" vedkommende på.

Velkommen til sonen.

Som jeg skrev lenger oppe: Jeg snakker ikke om unntakstilfeller. Vi har å gjøre med levende dyr, og da vil det noen ganger forekomme at de ikke gjør det de har gjort tusen ganger før. De er ikke roboter. Det er ikke det jeg snakker om, og hvis du leser innleggene mine en gang til, så ser du at jeg tar opp dette.

Jeg tenker ikke på alle mulige unntakscenarier som kanskje en gang kan skje, men på vanlige forstyrrelser som gjør at hunden faller ut rett som det er. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg er en av dem som i prinsippet mener at hvis hunden ikke gjør det du ber dem om fordi den heller vil snuse på bakken, hilse på en forbipasserende hund, liker ikke været osv - vel, da kan den det faktisk ikke godt nok. For all del, jeg tror ikke hunder er maskiner som gjør at hvis man følger en bestemt oppskrift så vil man ende opp med 100% suksess alltid. Man har aldri noen garanti, og det vil alltid være spesielle tilfeller hvor hunden bare ikke gjør det vi ber om selv om den har gjort det de tyve andre gangene i samme situasjon. Sånn er det å jobbe med levende individer, og slik vil det alltid være. Jeg tenker mer på hvis man er der at hunden relativt ofte nekter å gå i dekk når det regner, sliter med å holde fokus pga snusing på bakken, blir distrahert av hunder i nærheten slik at den ikke hører etter osv - da er det snakk om forstyrrelser man ikke har trent godt nok på enda.

Takk! Blir spennende. Enten blir det superkult eller så blir det bare stress og kjedelig. Taim vill shåw.

Blir fort hekta. I morgen skal jeg faktisk ut med samboer og svigerbror og ta en "100 cacher på èn dag"-challenge.

Litt vanskelig med en såpass teoretisk situasjon, men ser for meg følgende for min del: 1. Vært svært nøye med at hunden ikke fikk brutt seg ut av huset og plaget naboene. 2. Hvis ingen av mine metoder hadde fungert, og dette var for meg et stort problem, så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som har god erfaring med problematferd for hjelp.

Så nydelig! Hunnkatt? Kult, siden flertallet av røde katter er hanner.

It's just like magic!

Etter hva jeg har forstått så ble tallet 80% bare bestemt for å ha et tall å gå utfra som virket fornuftig. Akkurat 80% er ikke basert på vitenskap i seg selv, men det virker som om det fungerer veldig greit.

Stemmen funker kjempe som en sekundær forsterker den også. Og den har man alltid med seg - i klikkertrening oppfordres man til å også ha et ord som funker som en slik sekundær forsterker, i tillegg til klikkeren, siden stemmen er noe man altlid har med seg. Klikkeren i seg selv er ikke hellig. Den har bare praktiske fordeler fordi lyden bærer godt (noen ganger bedre enn stemmen), den er mer stabil enn stemmen og kan ofte brukes enda mer presist og nøyaktig.

Jeg har en hund som er litt sånn. Han er ikke kresen på godbiter, men er vanskelig å få i lek på steder hvor han ikke er helt trygg, faller fort ut og mister interessen om han ikke forstår hva jeg vil og har lett for å bli forstyrret av lukter på bakken osv. Jeg har blitt tvunget til å bli en bedre hundretrener pga ham. Jeg skal love deg at man ikke kommer langt med klikkertrening på en slik hund om man ikke tilpasser til individet og gir av seg selv.

Dette med 80%-regelen er som du sier, @C.J 80% går på når man kan øke kriteriene. Men ved stimuluskontroll skal man ha suksess 9 av 10 ganger. Ellers er jeg også enig med deg angående krav, spesielt under trening. Jeg hadde også en kravfase før, når jeg trente mer tradisjonelt. Jeg var jo hundens sjef, og da hadde den bare med å gjøre som jeg sa. Siden jeg trodde hunder fungerte i alfaflokk, så trodde jeg det lå i hundens natur å forvente krav fra min side på det jeg ba den om. (Jeg sier ikke at andre på sonen som har kravfase har en slik tankegang - dette var MIN tankegang da jeg jobbet på den måten). For det første stemmer jo som sagt ikke denne alfatankegangen. For det andre, selv om den hadde gjort det, så krever vi mye mer av hunden enn hva noen ulveleder noengang har gjort. Hvis hunden forsøker å spise fra min tallerken, så kan jeg be den kutte ut - det er noe hunden vil forstå fra eget synspunkt fordi det også i hundeverden er uhøflig å bare stjele mat som andre har som en ressurs på den måten, og de kan derfor forvente å få påpakk for dette. Men det er ingenting i hundens natur, bakgrunn eller vesen som gjør det naturlig eller forståelig for den at den skal få ubehag om den ikke går fot eller blir liggende. Dette er øvelser vi har mulighet til å gjøre fordi hunden er utrolig samarbeidsvillig og lettlært. Men at hunden har disse lærevillige egenskapene gir ikke meg, i min mening, rett til å kreve dette ved hjelp av ubehag. For meg blir det etisk feil. Det handler vel i bunn og grunn om ulike grunleggende perspektiver og filosofier på hund og hundehold.

Uglecharms!

Enige? Det kan vi ikke ha noe av.