Tabris

Det må være lov å komme med sine meninger i denne diskusjonen uten å bli stemplet som å "sitte på en høy hest". La oss heller holde oss saklige og ha en god diskusjon uten å stemple andre som det ene eller andre fordi vi har ulike meninger og perspektiver på vårt hundehold.

Vi har en pyntekiste som står såpass langt ut fra veggen at kattematen står gjemt bak der. Også stenger vi av fra siden med fòrposen med kattemat.

Hadde en økt rygging med loggføring i går. Har kommet til to steg bakover inntil vegg, mer enn det så faller han av, går skjevt eller setter seg. Så får gå tilbake til to skritt og øke kvaliteten på belønningen for å få opp motivasjonen hans til å gå lenger bakover. Skal også filme, men må vente til vi har kommet lenger først.

Som hverdagsgodbiter bruker jeg Frolic og ellers hundemat kjøpt på butikk. Rullerer hvilket merke jeg kjøper for å få variasjon. Godbit på fellestreninger som krever litt mer "omph" blir ofte Gabba's pølse, vanlig pølse eller annen type kjøtt eller pålegg. Dreamies funker også fjell for min. Skal jeg trene hjemme med litt ekstra krutt så bruker jeg kattemat tørrfor (vet det er for salt, men det er jo sånn sett pølser også, så det går greit når det ikke blir så ofte). Innimellom dette kjøper jeg div. poser med hundesnop på dyrebutikken som jeg sper på med. Skal jeg virkelig slå på stortromma så er det vel lite som kan måle seg med våtfòr til katt.

Jeg kjenner at jeg nok har et ganske annet forhold til dyr enn mange her inne. Som andre har nevnt så får jeg også litt vondt i magen av begreper som "dritthest" og "drittbikkje". Det er en måte å omtale og forholde seg til dyr på som jeg ikke klarer helt å sette meg inn i, tror jeg. Og, nei, det betyr ikke at jeg romantiserer eller menneskeliggjør dyrene - tvert om. Det er i utgangspunktet ikke noe galt med å omplassere en hund, og selvsagt kan en hund få et like så godt liv - kanskje bedre - enn det man selv klarer å gi den. Og i mange tilfeller er omplassering et gjennomtenkt valg. Men en valp kommer ikke med en garanti. Man kan gjøre den research man bør for å sikre seg så godt som mulig at man får den type hund man ønsker. Men det er likevel ikke gitt at det skjer, og da synes jeg det blir altfor enkelt å bare "omplassere drittbikkja". Jeg har ikke fått den hunden jeg så for meg, verken helsemessig eller mentalt. Delvis fordi jeg selv ikke gjorde god nok research og delvis fordi jeg var uheldig med det individet jeg fikk. Det betyr ikke at jeg lider i hverdagen og leker martyr med en hund jeg ikke trives med. Det betyr at jeg gjør en ommøblering i eget hode og forholder meg til den hunden jeg faktisk har, ikke den jeg hadde forventninger om å få, og tilpasser meg til det. Ikke tilpasning i den forstand at man skal tilpasse hverdagen og livet på en måte man ikke trives med. Heller omvendt - en tilpasning som gjør at man FAKTISK trives med det invididet man har. Alle situasjoner er forskjellige, så det er ikke alltid nettopp det fungerer, og det har jeg respekt for. Men jeg kjenner jeg ikke helt klarer å forholde meg til det å avfeie en hund som "drittbikkje", det er ikke den type forhold jeg har til hunder, i hvert fall.

Post lenken, men fjern selve lenken (merk linjen og trykk på ikonet som bryter en kjetting). Da kommer videoen opp i posten automatisk.

Den labradoren hadde et av de raskeste dekk jeg har sett.

Åja...

Kattemat er ikke bra som godbiter fordi de inneholder for mye salt er det jeg har hørt. Kanger, hva er prisen på disse?

Japansk spisshund kan passe kriteriene dine, men det er ingen garanti - uansett rase - for at du får en kosete hund som du nevner i første posten. Men det er mange raser som passer til de kriteriene du har satt i første post. Japaneren er en selskapshund, noe som gjør at den ikke krever så veldig mye, men som er med på det meste. Min japaner er fornøyd med en halvtimes ruslerunde i nabolaget de dagene jeg ikke har mulighet til å gjøre noe mer, men blir glatt med på fire timers topptur dagen etter. Men selv om de ikke krever mye, så synes jeg alle hunder bør ha et gjennomsnitt på ca en times aktivitisering til dagen. De har jo mye dødtid og sovetid som det er, tenker jeg. Pelsstellet til japaneren er mindre enn man skulle tro. De røyter mye når de først røyter, men det er mer i store dotter som er lett å plukke opp og støvsuge. Ellers er pelsen såkalt selvrensende og de blir fort hvite igjen om de blir skitne på tur. Det er ytterst sjelden Ozu må i dusjen etter tur, som regel er et fuktig håndkle over labbene og buken nok hvis det er sørpete ute. Japaneren er lettlært og leken, men det er ikke en spesielt førerorientert hund. De er selskapshunder med, generelt, kort radius og lite jaktlyst, men de er likevel spisshunder. Dvs at de kan være individualister og mer selvstendige enn f.eks en australsk shepherd og en golden som du tenkte på. De er ikke så veldig opptatt av hva eier måtte mene, og det kan derfor være litt vanskeligere å finne det som motiverer dem til trening. Men finner du det, så er de svært lettlærte. Som spisshunder flest så har de lav terskel for å bjeffe. De er "vandrende innbruddsalarmer" med en skarp, høy bjeffelyd som er umulig å ignorere. Dette kan tones ned med trening, men vil alltid være en del av dem. Ellers er de en ganske så sunn rase. Hvis du går for japaner, sjekk at foreldredyrene er sjekket fri for patella, HD og AD.

Ja, det sier seg selv - i min verden, i hvert fall. Ozu kan finne på og bjeffe på folk som passerer, derfor passer jeg på og alltid ha ham nær meg og ha kontakt og fokus rettet mot meg når vi passerer folk, enten han er i bånd eller løs. Og da snakker vi ikke i nærheten av alvor eller trussel om biting, bare "uæh, du er skummel"-bjeffing, noe jeg synes allerede er langt forbi hva folk skal måtte oppleve på tur.

Signerer denne helhjertet. Ironisk nok, den eneste gangen en hund jeg har gått tur med har tatt vilt, så var det i bånd - en schäfer jeg gikk tur med som føk ut og smekket tennene om en spurv, til min store overraskelse. Var rett i grøfta langs veien og hunden var i bånd.

Vel, de finnes. Jeg har ei (tidligere) venninne som har hatt vel 10-12 hunder på ca 10 år, hvorav ingen av dem ble avlivet pga alderdom. Noen få ble syke, men resten ble enten omplassert fordi det ikke passet lenger eller bare avlivet fordi hun ikke lenger greide å ta seg av dem. Dette fordi hun hadde en sykdom som gjorde at hun ikke klarte å gå noe særlig tur og dermed ikke klarte å gi hundene det de trengte. Vel vitende om dette skaffet hun seg krevende raser som ble avlivet i ung alder fordi hun ikke klarte å gi dem det de trengte (en av dem var en husky som hun selv innrømmet at hun skaffet seg for å gjøre meg misunnelig siden hun visste hvor glad jeg var i rasen. Denne ble avlivet i en alder av tre år fordi hun ikke klarte å aktivisere eller trimme den noe). Så, ja, de finnes.

Japanere kan slite med rennende øyne, og Ozu har hatt antydning til det av og til. Jeg fikk også høre at det kan være en "ungundgreie" som går over, og det har det faktisk gjort hos Ozu - foreløbig, i hvert fall. Rennende øyne kan ha ulike årsaker - hos noen så kan tårekanalene være for trange. De kan bikkes opp hos dyrlegen. Det kan også være hår/pels som irriterer på øyet, så blir det sopp under øyet der hvor det er konstant vått. Jeg kjøpte øyerensevann i dyrebutikk og bruker det de få gangene Ozu har fått antydning til røde renner.

Så vanvittig søt!

Det vil jeg tro er viktig med interjvuer er at du har klart på forhånd hva problemstilingen din er, og hva formålet ditt med intervjuet er. Dvs at spørsmålene dine er gjennomtenkte og planlagte utfra hva det er du ønsker svar på. Jo mer konkret spørsmålene er, jo mer konkret svar får du. Og da er det også lettere og holde fokus på problemstillingen din.

I prinsippet er jeg helt enig med deg, Ida. Samtidig så må jeg innrømme at jeg tenker følgende: La oss si at man har store ambisjoner innenfor f.eks agility eller LP. Altså ingenting som er spesielt viktig eller samfunnsnyttig i den forstand, men noe man selv brenner for og er svært interessert i. Man gjør research og forsøker å skaffe seg en passende hund, men ender opp med en hund som på ingen måte passer til det man ønsker å drive med. Men er ellers en velfungerende og ok turkompis. Er det da feil å omplassere en slik hund til en familie som ikke har noen ambisjoner, men hvor man vet at hunden vil få et bra liv med lange turer som passer hunden bedre, også kan man gå i gang med å skaffe seg en ny valp som passer bedre? Det vil jo være til det beste ikke bare for eier, men også for hunden som ble omplassert. Samtidig så er det ingen tvil om at en slik holdning ER bruk og kast. Og hva gjør man om neste valp heller ikke fungerer slik man forventer - hvor mange valper er det greit å omplassere på jakt etter den "rette" hunden?

Jeg hadde mer kvanitativ metode, med spørreundersøkelse på nett. Det var dog den største svakheten i oppgaven min, og som trakk ned karakteren på den, fordi jeg da ikke hadde kontroll på om dette var et representativt utvalg. Jeg tok selvsagt høyde for det i selve oppgaven, men det trakk likevel ned. Så min oppgave var nok ganske annerledes enn din, med tanke på metode og problemstilling rundt metode. Men tror uansett det er viktig at du tar med hvorfor du har valgt metoden du har valgt, evt svakheter med metoden og hvordan du takler dem. Hva oppgaven favner, samt - ikke minst - hva oppgaven IKKE favner. Dette for å vise at du er bevisst på hva du har begrenset deg til og hvorfor du har tatt de valgene du har. Min oppgave var på ca 100 sider, og jeg jobbet ikke ved siden av. Skriveprosessen var veldig lærerik og jeg hadde en god veileder, men jeg oppdaget et helt nytt nivå av stress mot slutten av prosessen. Fikk helt tunnelsyn, klarte ikke å fokusere eller tenke på noe som helst annet og kunne ligge i senga om natta for å sove og tankene bare spant rundt hva jeg kunne gjøre for å forbedre oppgaven mens jeg nærmest kjente hvordan musklene i nakken sakte spente seg. Var temmelig intenst.

Så nydelige! Og Postmannen, da - så liten! Himmel, kattunger er det søteste som finnes. :wub:

Det er akkurat sånn jeg også tenker. Det er bare pent prat og flotte ord på papiret om "helse i fokus", mens hunder som vralter og peser i ringen fortsatt blir belønnet med rosetter. Er det rart jeg har mistet troen på at enda mere prat og enda mere pene ord på papiret skal hjelpe?

Derfor vil ikke mattilsynet forby mops *sukk* Joda, det er vel og bra med "mer kunnskap til folket", men jeg synes det er dårlig av NKK å legge skylden på uregistrerte valper når det er vel så mye de registrerte valpene og store oppdretterne som også har skyld i dette. Det er jo ikke ureg valper som er problemet her, det er jo det grunnleggende utseendet og helsestatusen på rasen det er snakk om, og her har jo registrerte oppdrettere VEL så mye skyld. Synd at de fraskriver oppdretterne ansvaret på den måten.

Det er her jeg også er. Det er mye, mye lettere å ligge to skritt foran hunden og jobbe med å få kontakt med hunden da, enn når hunden har gått i lås og utagerer. Får jeg kontakt med Ozu tidsnok så kan jeg bryte ham av fra det meste. Det handler om å ligge i forkant, det er da man kan lære inn nye og gode vaner. Har hunden først begynt å virkelig stresse seg opp, så er det begrenset hvor mye hunden lærer og man er over i brannslukking.

Jeg synes heller ikke det blir riktig å "ta ham" i en slik situasjon. Han knurrer jo fordi han er usikker basert på tidligere erfaringer. Det å få kjeft eller bli utsatt for fysisk ubehag vil ikke gjøre ham mer trygg og selvsikker - tvert om, så er det en sjanse for at han vil assosiere ubehaget med svarte hunder og bli enda mer usikker på dem. Kjenner du noen med svarte hunder (f.eks andre lappiser) som er trygge og stabile, og som ikke lar seg provosere av slik knurring? Så kan dere gå båndtur og evt slippe dem løs sammen. Ikke gjør noe om han knurrer, bare la ham finne ut av gjennom erfaring at svarte hunder ikke er farlige. Dvs han trenger gode erfaringer med trygge, stabile svarte hunder som ikke lager noe ut av knurringen hans.

Hvordan går det med Ozzy og skaden? Har vært altfor lite Ozzy-bilder på sonen i det siste!

Jeg jobber som innkjøper i oljebransjen, og jeg kommer til å få grå hår av enkelte ingeniører og lagerarbeidere. Til ingeniører: - Jeg kan ikke kjøpe inn det du ønsker hvis du ikke gir meg all informasjonen jeg trenger, jeg er ikke synsk. Ja, jeg vet du synes det er byråkratisk, men slik fungerer det og det er ikke jeg som har bestemt rutinene og prosedyrene. (Noen ganger føler jeg ingeniører lever i sin egen bortskjemte boble). Til lagerarbeidere: - Nei, jeg vet ikke hva dette er, hvor du har fått det fra, hva prisen er og hvilke specs og mål du ønsker basert på at du kommer opp til meg med 2 stk skruer i hånden og ber meg bestille "flere av disse". At du da sukker og klager over at du må maile meg noe så grunnleggende som antall og størrelse på de skruene du ønsker hjelper ikke, jeg er fortsatt ikke synsk.