Tabris

Ja, det sier seg selv - i min verden, i hvert fall. Ozu kan finne på og bjeffe på folk som passerer, derfor passer jeg på og alltid ha ham nær meg og ha kontakt og fokus rettet mot meg når vi passerer folk, enten han er i bånd eller løs. Og da snakker vi ikke i nærheten av alvor eller trussel om biting, bare "uæh, du er skummel"-bjeffing, noe jeg synes allerede er langt forbi hva folk skal måtte oppleve på tur.

Signerer denne helhjertet. Ironisk nok, den eneste gangen en hund jeg har gått tur med har tatt vilt, så var det i bånd - en schäfer jeg gikk tur med som føk ut og smekket tennene om en spurv, til min store overraskelse. Var rett i grøfta langs veien og hunden var i bånd.

Vel, de finnes. Jeg har ei (tidligere) venninne som har hatt vel 10-12 hunder på ca 10 år, hvorav ingen av dem ble avlivet pga alderdom. Noen få ble syke, men resten ble enten omplassert fordi det ikke passet lenger eller bare avlivet fordi hun ikke lenger greide å ta seg av dem. Dette fordi hun hadde en sykdom som gjorde at hun ikke klarte å gå noe særlig tur og dermed ikke klarte å gi hundene det de trengte. Vel vitende om dette skaffet hun seg krevende raser som ble avlivet i ung alder fordi hun ikke klarte å gi dem det de trengte (en av dem var en husky som hun selv innrømmet at hun skaffet seg for å gjøre meg misunnelig siden hun visste hvor glad jeg var i rasen. Denne ble avlivet i en alder av tre år fordi hun ikke klarte å aktivisere eller trimme den noe). Så, ja, de finnes.

Japanere kan slite med rennende øyne, og Ozu har hatt antydning til det av og til. Jeg fikk også høre at det kan være en "ungundgreie" som går over, og det har det faktisk gjort hos Ozu - foreløbig, i hvert fall. Rennende øyne kan ha ulike årsaker - hos noen så kan tårekanalene være for trange. De kan bikkes opp hos dyrlegen. Det kan også være hår/pels som irriterer på øyet, så blir det sopp under øyet der hvor det er konstant vått. Jeg kjøpte øyerensevann i dyrebutikk og bruker det de få gangene Ozu har fått antydning til røde renner.

Så vanvittig søt!

Det vil jeg tro er viktig med interjvuer er at du har klart på forhånd hva problemstilingen din er, og hva formålet ditt med intervjuet er. Dvs at spørsmålene dine er gjennomtenkte og planlagte utfra hva det er du ønsker svar på. Jo mer konkret spørsmålene er, jo mer konkret svar får du. Og da er det også lettere og holde fokus på problemstillingen din.

I prinsippet er jeg helt enig med deg, Ida. Samtidig så må jeg innrømme at jeg tenker følgende: La oss si at man har store ambisjoner innenfor f.eks agility eller LP. Altså ingenting som er spesielt viktig eller samfunnsnyttig i den forstand, men noe man selv brenner for og er svært interessert i. Man gjør research og forsøker å skaffe seg en passende hund, men ender opp med en hund som på ingen måte passer til det man ønsker å drive med. Men er ellers en velfungerende og ok turkompis. Er det da feil å omplassere en slik hund til en familie som ikke har noen ambisjoner, men hvor man vet at hunden vil få et bra liv med lange turer som passer hunden bedre, også kan man gå i gang med å skaffe seg en ny valp som passer bedre? Det vil jo være til det beste ikke bare for eier, men også for hunden som ble omplassert. Samtidig så er det ingen tvil om at en slik holdning ER bruk og kast. Og hva gjør man om neste valp heller ikke fungerer slik man forventer - hvor mange valper er det greit å omplassere på jakt etter den "rette" hunden?

Jeg hadde mer kvanitativ metode, med spørreundersøkelse på nett. Det var dog den største svakheten i oppgaven min, og som trakk ned karakteren på den, fordi jeg da ikke hadde kontroll på om dette var et representativt utvalg. Jeg tok selvsagt høyde for det i selve oppgaven, men det trakk likevel ned. Så min oppgave var nok ganske annerledes enn din, med tanke på metode og problemstilling rundt metode. Men tror uansett det er viktig at du tar med hvorfor du har valgt metoden du har valgt, evt svakheter med metoden og hvordan du takler dem. Hva oppgaven favner, samt - ikke minst - hva oppgaven IKKE favner. Dette for å vise at du er bevisst på hva du har begrenset deg til og hvorfor du har tatt de valgene du har. Min oppgave var på ca 100 sider, og jeg jobbet ikke ved siden av. Skriveprosessen var veldig lærerik og jeg hadde en god veileder, men jeg oppdaget et helt nytt nivå av stress mot slutten av prosessen. Fikk helt tunnelsyn, klarte ikke å fokusere eller tenke på noe som helst annet og kunne ligge i senga om natta for å sove og tankene bare spant rundt hva jeg kunne gjøre for å forbedre oppgaven mens jeg nærmest kjente hvordan musklene i nakken sakte spente seg. Var temmelig intenst.

Så nydelige! Og Postmannen, da - så liten! Himmel, kattunger er det søteste som finnes. :wub:

Det er akkurat sånn jeg også tenker. Det er bare pent prat og flotte ord på papiret om "helse i fokus", mens hunder som vralter og peser i ringen fortsatt blir belønnet med rosetter. Er det rart jeg har mistet troen på at enda mere prat og enda mere pene ord på papiret skal hjelpe?

Derfor vil ikke mattilsynet forby mops *sukk* Joda, det er vel og bra med "mer kunnskap til folket", men jeg synes det er dårlig av NKK å legge skylden på uregistrerte valper når det er vel så mye de registrerte valpene og store oppdretterne som også har skyld i dette. Det er jo ikke ureg valper som er problemet her, det er jo det grunnleggende utseendet og helsestatusen på rasen det er snakk om, og her har jo registrerte oppdrettere VEL så mye skyld. Synd at de fraskriver oppdretterne ansvaret på den måten.

Det er her jeg også er. Det er mye, mye lettere å ligge to skritt foran hunden og jobbe med å få kontakt med hunden da, enn når hunden har gått i lås og utagerer. Får jeg kontakt med Ozu tidsnok så kan jeg bryte ham av fra det meste. Det handler om å ligge i forkant, det er da man kan lære inn nye og gode vaner. Har hunden først begynt å virkelig stresse seg opp, så er det begrenset hvor mye hunden lærer og man er over i brannslukking.

Jeg synes heller ikke det blir riktig å "ta ham" i en slik situasjon. Han knurrer jo fordi han er usikker basert på tidligere erfaringer. Det å få kjeft eller bli utsatt for fysisk ubehag vil ikke gjøre ham mer trygg og selvsikker - tvert om, så er det en sjanse for at han vil assosiere ubehaget med svarte hunder og bli enda mer usikker på dem. Kjenner du noen med svarte hunder (f.eks andre lappiser) som er trygge og stabile, og som ikke lar seg provosere av slik knurring? Så kan dere gå båndtur og evt slippe dem løs sammen. Ikke gjør noe om han knurrer, bare la ham finne ut av gjennom erfaring at svarte hunder ikke er farlige. Dvs han trenger gode erfaringer med trygge, stabile svarte hunder som ikke lager noe ut av knurringen hans.

Hvordan går det med Ozzy og skaden? Har vært altfor lite Ozzy-bilder på sonen i det siste!

Jeg jobber som innkjøper i oljebransjen, og jeg kommer til å få grå hår av enkelte ingeniører og lagerarbeidere. Til ingeniører: - Jeg kan ikke kjøpe inn det du ønsker hvis du ikke gir meg all informasjonen jeg trenger, jeg er ikke synsk. Ja, jeg vet du synes det er byråkratisk, men slik fungerer det og det er ikke jeg som har bestemt rutinene og prosedyrene. (Noen ganger føler jeg ingeniører lever i sin egen bortskjemte boble). Til lagerarbeidere: - Nei, jeg vet ikke hva dette er, hvor du har fått det fra, hva prisen er og hvilke specs og mål du ønsker basert på at du kommer opp til meg med 2 stk skruer i hånden og ber meg bestille "flere av disse". At du da sukker og klager over at du må maile meg noe så grunnleggende som antall og størrelse på de skruene du ønsker hjelper ikke, jeg er fortsatt ikke synsk.

Så spennende ut, den må jeg se nærmere på!

Stavanger og jærstrendene er ikke langt borte, men vet ikke hva earthcache er en gang.

Valper har kort attention span, så du kan ikke forvente for mye. Som Snorken nevner - korte, korte økter. Bare noen få repitisjoner, også kan du heller ha flere økter i løpet av en dag. Ellers ville jeg nå også benyttet anledningen til å trene masse fokus og kontakt, det er gull verd senere uansett hva du ønsker å trene på. Belønn hver gang valpen ser på deg på tur, og ikke minst hver gang han kommer inn til deg på tur. Belønn kontakt inne også, og belønn MASSE om han tar kontakt selv om det skjer masse rundt ham (men ikke forvent det enda). Med komboen av masse fokus på kontakt, samt korte-korte økter med positiv trening, så legger du et veldig godt grunnlag for en hund som synes det lønner seg og er supergøy å følge med på matmor.

Tror ikke jeg kommer til å få til alle typene, men stresser ikke med det. Har løst oppgaven til en mystery samt en multi (håper jeg), så de ligger klar for meg å ta i løpet av måneden. Tradisjonell er det jo haugevis av. Men resten tror jeg ikke jeg får til.

Jeg vet at min bestemor var flink til dette. Hun var enke og bodde alene, og var nøysom og sparsommelig som mange av hennes generasjon var. Hun kjøpte f.eks en kjøttdeig, stekte hele opp til kjøttkaker og frøs dem i porsjonspakker sammen med brun saus. Gjorde tilsvarende med fiskeboller og fiskepudding i hvit saus. Så når hun skulle ha middag så satte hun bare på poteter og gulrøtter (evt hva annet du måtte ønske av grønnsaker) også varmet hun kjøtttkakene/fiskepuddingen med sausen i egen gryte. Vips - ferdig middag, hjemmelaget.

Ja, jeg må også begynne å merke sporet når jeg går litt lenger enn bare noen titalls meter. Flott at du har kommet i gang! Jeg ville droppet vinkler for en liten valp som ikke har gått spor før, det kan bli for vanskelig. Men kjekt å se at hun har kommet i gang og begynner å forstå hva det går i! Jeg gikk et spor til med Ozu tidligere i uka. Da gikk jeg bare en ca 30 meter opp en grøftekant vi har bak huset. (Bare menneskespor, ikke godbitspor). Det lå bare 20-30 minutter, og Ozu stormet oppover sporet slik jeg er vant med å se ham. Han kunne glatt gått lenger, men kjekt å se at motivasjonen var tilbake.

Jeg setter kameraet på mobilen i modus for selvportrett (slik at den filmer det som skjermen "ser". Så setter jeg mobilen opp på en stol, inntil ei bok el.lign og kan da lett se vinkelen den filmer i og vi er "innafor" alt etter hvor vi er i bildet.

Vi kan gjerne øke til to uker.

Flott at så mange er med! Jeg skal ha rygging i lineføring. Har begynt, men har ikke kommet lenger enn at vi kan ta noen få skritt, så må øke det til det blir lenger og mer flyt over det.

Vil bare få frem at jeg ikke mente å "angripe" pulien når jeg pratet om pels over øynene. Jeg trakk den bare frem siden den ble diskutert i tråden allerede, men det er mange andre raser enn puli jeg tenker på når det gjelder pels over øynene. Ellers, for å trekke frem noe positivt oppi alt dette, så er jo norsk lundehund en rase som sliter med veldig liten genpool - og som nå åpner for å avle inn norbottenspets. Det synes jeg er KJEMPE-positivt, og er vel det eneste tilfellet med åpning av stambøker for andre raser jeg har hørt om som er støttet av raseklubben. Håper andre raser blir inspirert av dette!