Tabris

Hva med Dropbox?

Jeg har vært på Hellestø et par ganger, stranden er "kjent" for å være der alle har hundene sine løse. Året rundt, selv om det vel i teorien skal være båndtvang der nå. Jeg er også en av dem som har Ozu løs året rundt, men det kunne aldri ramle meg inn å ha ham løs på beitemark nær sau. Slike steder unngår jeg så godt jeg kan, og kan jeg ikke unngå dem så er det en SELVFØLGE at Ozu er i bånd. Noe annet hadde jeg aldri turt.

Spennende, i går la jeg ut min første mysterycache! Ble litt mer styr enn jeg hadde beregnet, da. Fikk resten av det jeg ventet på i posten i går, så jeg ordnet til det som skulle være oppi cachen, aktiverte en ny hunde-TB og ordnet alt. Hadde sett meg ut et passende sted i skogen, tok med meg Ozu i bilen og kjørte ut. Labbet gjennom skogen og plasserte cachen, labbet tilbake og kjørte hjem. Vel hjemme popper jeg en øl og setter meg til rette ved Geocaching.com for å lage selve siden til publisering. ... og godt ned i ølen finner jeg ut at jeg ikke får lov å legge ut cachen der jeg har plassert den, for den er for nær en annen cache jeg ikke hadde tatt med i beregningen. Ikke kunne jeg kjøre tilbake heller, siden jeg hadde hatt en øl. Damn! Og jeg er en sånn type som da ikke bare løfter på skuldrene og tenker "vel, vel, jeg tar det i morgen." Jeg vil ha det gjort NUH! Så fikk smisket med samboer og fikk han til å kjøre meg inn. Ozu i bilen igjen og ny labberunde innover i skogen. Fant cachen, fant et bedre sted - som jeg dobbelsjekket var ok - og labbet tilbake igjen. SÅH fikk jeg satt meg ned og publislert alt. Puh! Spennende å se om den går gjennom, håper alt blir riktig nå.

Min første valp hadde jeg i bånd om natten da hun var så liten. Dvs at jeg satte på henne et kobbel og hadde håndtaket rundt håndleddet mitt. Når hun da ble urolig så våknet jeg av at det rykket i båndet og kunne ta henne ut.

Så kjekt å se flere japanere her inne, vil se masse bilder!

Å, takk skal du ha, det var jo snilt sagt! Når det gjelder trening, så kommer det litt an på hvilke ambisjoner du har. Hvis du bare ønsker å trene for gøy hjemme og trene inn litt triks og sånn, så er japaneren ypperlig. De er overraskende lettlært, og jeg har mer enn èn gang erfart at Ozu har lært ting raskere enn jeg trodde han ville. Utfordringen med å trene med en japaner ligger først og fremst i å finne hva som motiverer dem og å gjøre det mer spennende enn alle andre forstyrrelser som er der ute. Japaneren er veldig sosial og koste, den er først og fremst en selskapshund, men den ER også en spisshund. Dvs at den er en varsler, og er dermed veldig lett på "alerten". Ting som skjer rundt dere, inkludert alle luktene på bakken, kan være mye mer spennende enn eier som står med en pølsebit i hånda. Siden de er en selskapshund så har de kort radius og forholdsvis lite jaktinstinkt. Sistnevnte kan nok variere, Ozu er f.eks veldig glad i å jakte på ender, og han var mer enn middels interessert da vi gikk forbi noen kaniner i bur. Men de gangene han har løpt etter katt eller rådyr, så kommer han tilbake av seg selv etter noen få meter. Jeg har ham løs nesten daglig og han har aldri stukket av, aldri vandret avgårde og aldri vært i nærheten av å gjøre det heller. Stanser jeg på turen og setter meg ned, så setter han seg også ned. Går han på en egen snuserunde, så hører det til unntakene at han er utenfor synsvidde. Det er sånn sett en fordel med en ren selskapshund som japaneren er. Men de har egen vilje, de er selvstendige og individualistiske, og de har lav terskel for å bjeffe. Det er ting som er det er viktig å være klar over. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, men spør gjerne om du lurer på noe mer konkret så skal jeg svare deg.

Det er litt dette jeg snakker om. Så hva om jeg omplasserer Ozu fordi han ikke lever opp til mine forventninger om en stabil og trygg konkurransehund med andre drifter og fokus. Så skaffer jeg meg en schäfer, men den hadde kraftig HD og allergi noe som krevde masse tilrettelegging og funket heller ikke som min konkurransehund. Så skaffer jeg meg en belger, men den er så miljøberørt at jeg ikke kan konkurrere med den i det hele tatt. Da skaffer jeg meg en... Valper kommer ikke med garanti. Hvor skal man sette grensen for når det er greit å omplassere? Igjen og igjen og igjen? For jeg KAN faktisk være uheldig med valp nr to og tre som nevnt over, det KAN være jeg aldri får den konkurransehunden jeg drømmer om. Er det god nok grunn for meg til å omplassere valper til jeg finner den rette hunden for mitt bruk?

Jeg har en t-skjorte hvor det står "I [dragon] Alistair" (bilde av en drage) Garrus og Alistair er jo alltid førstevalget, det sier seg selv! Read Dead Redemption er jo også et helt fantastisk spill, en av de beste og mest sympatiske hovedkarakterer i et spill jeg har vært borti. Nå spiller jeg FF-X HD, herlig å få spille FF-X på ny! Ellers går det i TES:O.

Hvis dere har hunder som er veldig ivrige og full av energi, så kan det være en fordel å trene noe annet og mer fartsfylt først. Så, mot slutten av treningen, når hunden har fått roet seg ned og fått ut litt futt og fart (men før den blir lei og sliten), så kan dere prøve igjen da. Siden rygging (spesielt ved fvf) krever mer konsentrasjon og ro.

Står du inntil en vegg? Kanskje du kan gå bare til at han bare rygger ett skritt, og så bare belønne de som er mer rette?

Det er så mye overtro ute og går i hundeverden, man kan bli forvirret av mindre.

Både min forrige og min nåværende hund sover på soverommet med oss om natta. Dvs, vi har soveromsdøren åpen, så i praksis kan han velge om han vil sove på soverommet (hvor vi har seng til ham) eller om han vil gå ut og legge seg på gangen. Han ligger like gjerne på gangen siden det kan være kjøligere der. For meg er hunden en del av familien, og det vil for meg være unaturlig at de skal stenges inne et annet sted enn der vi er.

Det var flere som ytret ønske om å la disse utfordringene gå over to uker i stedet for èn uke. Hadde tenkt å redigere førsteposten, men fant ingen måte å gjøre det på, snodig nok. Hva sier dere om det?

Ok, da er det bare for oss med andre meninger å klabbe igjen da, siden dere som sitter på fasiten nå har talt. Steikje.

Hvis man kan "leve med" en annen retriever enn labbe, så er kanskje en toller mer passende? De er vel mindre og lettere i kroppen, vil jeg tro.

Det må være lov å komme med sine meninger i denne diskusjonen uten å bli stemplet som å "sitte på en høy hest". La oss heller holde oss saklige og ha en god diskusjon uten å stemple andre som det ene eller andre fordi vi har ulike meninger og perspektiver på vårt hundehold.

Vi har en pyntekiste som står såpass langt ut fra veggen at kattematen står gjemt bak der. Også stenger vi av fra siden med fòrposen med kattemat.

Hadde en økt rygging med loggføring i går. Har kommet til to steg bakover inntil vegg, mer enn det så faller han av, går skjevt eller setter seg. Så får gå tilbake til to skritt og øke kvaliteten på belønningen for å få opp motivasjonen hans til å gå lenger bakover. Skal også filme, men må vente til vi har kommet lenger først.

Som hverdagsgodbiter bruker jeg Frolic og ellers hundemat kjøpt på butikk. Rullerer hvilket merke jeg kjøper for å få variasjon. Godbit på fellestreninger som krever litt mer "omph" blir ofte Gabba's pølse, vanlig pølse eller annen type kjøtt eller pålegg. Dreamies funker også fjell for min. Skal jeg trene hjemme med litt ekstra krutt så bruker jeg kattemat tørrfor (vet det er for salt, men det er jo sånn sett pølser også, så det går greit når det ikke blir så ofte). Innimellom dette kjøper jeg div. poser med hundesnop på dyrebutikken som jeg sper på med. Skal jeg virkelig slå på stortromma så er det vel lite som kan måle seg med våtfòr til katt.

Jeg kjenner at jeg nok har et ganske annet forhold til dyr enn mange her inne. Som andre har nevnt så får jeg også litt vondt i magen av begreper som "dritthest" og "drittbikkje". Det er en måte å omtale og forholde seg til dyr på som jeg ikke klarer helt å sette meg inn i, tror jeg. Og, nei, det betyr ikke at jeg romantiserer eller menneskeliggjør dyrene - tvert om. Det er i utgangspunktet ikke noe galt med å omplassere en hund, og selvsagt kan en hund få et like så godt liv - kanskje bedre - enn det man selv klarer å gi den. Og i mange tilfeller er omplassering et gjennomtenkt valg. Men en valp kommer ikke med en garanti. Man kan gjøre den research man bør for å sikre seg så godt som mulig at man får den type hund man ønsker. Men det er likevel ikke gitt at det skjer, og da synes jeg det blir altfor enkelt å bare "omplassere drittbikkja". Jeg har ikke fått den hunden jeg så for meg, verken helsemessig eller mentalt. Delvis fordi jeg selv ikke gjorde god nok research og delvis fordi jeg var uheldig med det individet jeg fikk. Det betyr ikke at jeg lider i hverdagen og leker martyr med en hund jeg ikke trives med. Det betyr at jeg gjør en ommøblering i eget hode og forholder meg til den hunden jeg faktisk har, ikke den jeg hadde forventninger om å få, og tilpasser meg til det. Ikke tilpasning i den forstand at man skal tilpasse hverdagen og livet på en måte man ikke trives med. Heller omvendt - en tilpasning som gjør at man FAKTISK trives med det invididet man har. Alle situasjoner er forskjellige, så det er ikke alltid nettopp det fungerer, og det har jeg respekt for. Men jeg kjenner jeg ikke helt klarer å forholde meg til det å avfeie en hund som "drittbikkje", det er ikke den type forhold jeg har til hunder, i hvert fall.

Post lenken, men fjern selve lenken (merk linjen og trykk på ikonet som bryter en kjetting). Da kommer videoen opp i posten automatisk.

Den labradoren hadde et av de raskeste dekk jeg har sett.

Åja...

Kattemat er ikke bra som godbiter fordi de inneholder for mye salt er det jeg har hørt. Kanger, hva er prisen på disse?

Japansk spisshund kan passe kriteriene dine, men det er ingen garanti - uansett rase - for at du får en kosete hund som du nevner i første posten. Men det er mange raser som passer til de kriteriene du har satt i første post. Japaneren er en selskapshund, noe som gjør at den ikke krever så veldig mye, men som er med på det meste. Min japaner er fornøyd med en halvtimes ruslerunde i nabolaget de dagene jeg ikke har mulighet til å gjøre noe mer, men blir glatt med på fire timers topptur dagen etter. Men selv om de ikke krever mye, så synes jeg alle hunder bør ha et gjennomsnitt på ca en times aktivitisering til dagen. De har jo mye dødtid og sovetid som det er, tenker jeg. Pelsstellet til japaneren er mindre enn man skulle tro. De røyter mye når de først røyter, men det er mer i store dotter som er lett å plukke opp og støvsuge. Ellers er pelsen såkalt selvrensende og de blir fort hvite igjen om de blir skitne på tur. Det er ytterst sjelden Ozu må i dusjen etter tur, som regel er et fuktig håndkle over labbene og buken nok hvis det er sørpete ute. Japaneren er lettlært og leken, men det er ikke en spesielt førerorientert hund. De er selskapshunder med, generelt, kort radius og lite jaktlyst, men de er likevel spisshunder. Dvs at de kan være individualister og mer selvstendige enn f.eks en australsk shepherd og en golden som du tenkte på. De er ikke så veldig opptatt av hva eier måtte mene, og det kan derfor være litt vanskeligere å finne det som motiverer dem til trening. Men finner du det, så er de svært lettlærte. Som spisshunder flest så har de lav terskel for å bjeffe. De er "vandrende innbruddsalarmer" med en skarp, høy bjeffelyd som er umulig å ignorere. Dette kan tones ned med trening, men vil alltid være en del av dem. Ellers er de en ganske så sunn rase. Hvis du går for japaner, sjekk at foreldredyrene er sjekket fri for patella, HD og AD.