Tabris

Men det å bli husren er vel ikke arvelig? Dvs at en ikke-husren hund avler ikke ikke-husrene vlaper. Jeg tenker at dette må jo enten gå på evne til læring generelt eller et mer fysiologisk problem med blærekontroll.

Jeg tror det beste er at andre folk ignorerer hunden totalt til å begynne med. Begynner de å lokke med godbiter så kan det føre til stress hos hunden. La folk komme på besøk, men at de ignorerer hunden fullstendig. Selv om hunden bjeffer eller forsiktig snuser på dem, så skal de ikke gjøre noe som helst. La hunden finne ut gjennom erfaring at andre mennesker ikke er farlige (les: ikke oppsøker hunden på noe måte). Først når hunden har blitt tryggere så kan de begynne å f.eks kaste godbiter på gulvet, slik at de lander nærmere hunden enn seg selv. Men hvis problemet er såpass stort som det kan høres ut som, så ville jeg også anbefalt at de går på kurs eventuelt oppsøker en atferdsspesialist.

Er det noen som vet hvorfor miniatyrhunder/selskapshunder kan være vanskelig å få husrene? Ozu var mye lettere å få husren enn min collie-blanding var, men så er han kanskje for stor til å havne inn under den problematikken?

Tredje alternativ: Se om du finner noen som selger en leasingavtale som det er 1-2 år igjen på og overta den.

korpulent = kraftig, overvektig

Gratulerer så mye, Ganzie!

Den var nydelig!

Min største flause var da jeg jobbet i regnskapsavdelingen i et internasjonalt oljekonsern. Selskapet holdt akkurat på å bli kjøpt opp av et annet stort konsern, så det var masse gamle tall, statistikk og rapporter sjefen ba meg om som kjøperne skulle ha. Så jeg hadde satt sammen den nyeste rapporten som regnskapssjefen hadde bedt meg om, sendte den til ham og gikk hjem for dagen. Noen timer senere sto jeg over grytene og laget middag da sjefen min ringte. Uten noen form for stress eller irritasjon i stemmen så informerte han meg bare om at det var en differanse på noen hundre millioner i regnearket jeg hadde sendt ham, og at dette hadde nå ført til at hele salgsprossen fra Houston hadde stoppet opp. Om jeg kunne komme inn igjen i kveld og se på det? Needless to say, jeg svelget unna middagen i en fart og reiste inn igjen på kontoret. Jobbet meg gjennom regnearket, fant feilen og kunne reise hjem igjen i halv elleve-tiden. Puh! Tror aldri en tabbe jeg har gjort har hatt så store konsekvenser verken før eller siden.

Jeg likte ikke hodet og snuten overhodet på de bildene som er lagt ut. Det ser helt... feil ut, i mine øyne. Ikke at en sheltie trenger å være snipete, men det må da finnes en mellomting?

Det harseleres da mye med menneskelige skjebner også - kriger, f.eks. Uansett så er det jo ikke hundens dødsfall som blir gjort om til noe morsomt her, det er enkelte menneskers overreaksjon.

Jeg tenker at det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg synes historien er forferdelig tragisk, grusomt for både hunden og hundeieren. Hunder er på ingen måte verdiløse og ubetydelige i min verden, og uten at jeg vet mer enn det som står i avisen så virker det som om bondesønnen har oppført seg som en fjott som burde fått hagla beslaglagt. Samtidig så går det an å se på hele situasjonen med humor også. Det er ikke hunden jeg ler av, eller at jeg anser dyr som verdiløse og at det er hundens død som er morsom. Det er situasjonen rundt og enkelte hundeeieres overreaksjon som er morsom. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg synes fakkeltoget var rørende, jeg, og kunne egentlig tenkt meg og vært der. Men litt selvironi synes jeg det er viktig å ha.

Min første cache ble publisert 23:15. Den lå noen hundre meter opp en skråning i skogen, og det hadde jo allerede blitt mørkt så jeg regnet ikke med noen tok turen oppover skogsstien før dagen etter når det lysnet. 23:29 ble den funnet...

Den var faktisk litt morsom.

Det tror jeg ikke, veldig primitiv skjerm. Så jeg har alltid mobilen med meg. Bruker mobil til å lese om cachen, lese logger, logge selv osv. Bruker GPSen kun til selve letingen de siste meterne. Der er den suveren, samt også til å finne gj.snittskoordinater når jeg selv legger ut. Men på alt annet er mobilen mye bedre, synes jeg.

Har Garman GPSMAP 62s. Veldig hendig, ser ut som en gammel mobiltelefon. Tåler vann. Er veldig enkel i displayet, men svært effektiv.

Jeg for min del ser fordelen med at min neste hund nok blir en schäfer og ikke en søt, liten hvit pelsdott. Tror det er færre som vil hilse da.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med Ozu. Samboer hadde med glede tatt seg av kattene, men tror ikke han ville hatt Ozu. Forhåpentligvis ville han blitt omplassert gjennom japanermiljøet eller canisgjengen.

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen.

I dag laget jeg ovnsbakt kyllingform med makaroni og grønnsaker. Ble skikkelig godt!

Jeg hadde en enestående erfaring med dette. Det var tidlig i passeringstrening med Ozu, hvor jeg måtte gå langt ut fra veien for å ha avstand nok til å få kontakt med ham. Jeg ser at det kommer noen med hund ned i veien så jeg snur, går litt tilbake for å gå ca ti meter opp en bakke som var en avstikker fra veien. Der stiller jeg meg med ryggen til veien der mannen og hunden vil komme og starter å jobbe kinderegg/kontakt med Ozu. Etter en kort stund snur jeg meg raskt for å se om vedkommende har passert - og ser at han har stoppet rett ned i starten på bakken og står og ser på meg. "Kan vi hilse?" spør han. "Nei, jeg trener passering." svarer jeg. "Hva...?" "Jeg trener passering. Hunden min utagerer mot andre i bånd." "Hva...? Jeg hører ikke hva du sier, vent litt, jeg kommer nærmere..." Jeg jobber intenst med å holde kontakten med Ozu mens mannen og hunden kommer nærmere. Da de står bare noen meter fra så forsøker jeg å gjenta og forklare enda bedre: "Hunden min er aggressiv mot andre, så han får ikke hilse på andre i bånd." Og får følgende svar: "Ja, det er min også. Men jeg tenkte at det går nok greit om de bare får bli kjent..." Jeg sier fortsatt nei, min hund får ikke hilse i bånd, står fortsatt for det meste med ryggen til mannen for å jobbe videre med Ozu - som har holdt seg imponerende rolig under hele opptrinnet. Etter noen sekunder hvor jeg er sikker på at mannen må ha gått så kommer det: "... så de kan ikke få hilse, altså?" Så, nei, for enkelte så er verken ryggen til, rygging, gå flere meter UT av veien samt gjentatte "Nei, min hund får ikke hilse i bånd" nok.

Kjenner til problemet. Du kan jo f.eks si høyt og vennlig: "Bare gå forbi dere, jeg trener kontakt med hunden min." Evt. trekke litt ut i fra veien hvis det er mulig. Det burde jo være nok til at folk tar hintet, men er dessverre ikke alltid det.

Gratulerer!

Vi hentet valpen vår i Halden, det tok vel kanskje bortimot ti timer å kjøre hjem (inkludert pauser og ferje). Valpen satt bak i sele festet til bilselen og jeg satt bak ved siden av ham. Han hadde med seg et teppe hjemmefra som han satt på. Vi stoppet ofte slik at han skulle få tisse og strekke på beina. Det gikk helt strålende. Ingen bjeffing, sutring eller sprelling. Han satt og kikket rundt eller lå og småsov. Ingen uhell i bilen, alt gikk faktisk bedre enn forventet.

En av tingene jeg liker så godt med sonen er nettopp at det er så allsidig. Det er et debattforum, med faglig høyt nivå og masse kunnskap. Det er et forum hvor man kan spørre om råd og få hjelp fra folk med masse erfaring. Det er et sted hvor man kan ha egen "blogg" (tråd) om egen hund og skrive det man vil om eget hundehold med bilder der. Man poster resultater fra utstilling og konkurranser, vi har en chatte-tråd om fjas i hverdagen, vi har EFIT, vi har bilder, treningsutfordringer... Det er noe for alle, og det er hva jeg liker. De som ikke ønsker å delta i hverdagsfjas og EFIT holder seg da bare til de mer seriøse diskusjonene, de som er mer interessert i det sosiale og lette holder seg borte fra diskusjonene. Osv osv. Det er den allsidigheten jeg synes er sonens største styrke.

Jeg for min del liker "liker"-funksjonen, og jeg bruker den også selv. Jeg synes personlig ikke det er negativt om jeg får mange liker på bilder eller videoer jeg legger ut - jeg synes det er kjempegøy. For jeg er selv en som trykker Liker på andres bilder, fortellinger og videoer. Det er ikke alltid man har så mye å kommentere om noen legger ut et bilde av hunden sin, men jeg vil anerkjenne og vise at jeg liker bildet og forstår at eier er stolt over hunden sin og vil vise den frem (for jeg vil det samme). For meg er ikke "Så fint bilde!" noe mer "verd" enn en Liker, det sier egentlig akkurat det samme. Så jeg tror ikke vi vil få så mange flere lange innlegg om vi fjerner Liker-funksjonen. Vi vi heller miste en mulighet for å anerkjenne et innlegg vi ellers ikke hadde hatt så veldig mye å si noe om. Så jeg ønsker sånn sett å beholde funksjonen. Det eneste jeg ikke liker med den er når ufine innlegg får masse liker. Det kan føles ubehagelig når man allerede har masse mot seg i en debatt, og ufine innlegg da i tillegg får masse Liker fra "heiagjengen" på sidelinjen. (Og, ja, jeg har gjort det samme selv, jeg er ikke uskyldig). Derfor tenker jeg at hvis det er teknisk mulig, så hadde den beste løsningen - fra mitt synspunkt - vært at man fjerner Liker-funksjonen i debattdelene av forumet, men beholdt det i Alt Mulig og Min Hund-delene, f.eks. Derfor har jeg heller ikke stemt, for det er ingen av alternativene som passer med det jeg mener.