Tabris

Takk - og enig!

Takk! Ja, det er nettopp det. Selv om jeg er glad i å gå tur med hund generelt, så kan det bli litt kjedelig med samme runden for ofte. Dette er en genial måte å komme seg litt rundt på, se ting man ellers ikke ville sett og få en ekstra motivasjon til å gå en litt lenger tur enn vanlig, "for det er jo en cache til bare 500 meter (i luftlinje) gjennom skogen her...".

Ja, han er litt dum og deilig. Store deler av vestlandet var kanskje å ta litt i, men får sett store deler av Nord-Jæren, i hvert fall.

Oj, må prøves... Må gjerne legge meg til på FB. Er Anne Svensen. Bilde av meg og Ozu i profilbildet.

Haha, de er kule. Talos har enda ikke forstått at dråpene er på innsiden.Vi har flere ganger løftet ham opp og båret ham inn i dusjen for å vise ham at dråpene renner der, men han forstår ikke.

Ico er så fin! Vil ha flere Ico-bilder!

Jeg visste ikke, eller har glemt, at du hadde katter! Så herlige! Kjekt å se bilder av hundene dine, føler de trenger en egen tråd.

Morgenen starter i sekstiden, og Talos sitter og følger fascinert med på dråpene i dusjen etter jeg er ferdig å dusje. En liten time senere sitter jeg på jobb. Morgenkaffe må til. Utover formiddagen begynner jeg å bli småsulten, men fruktkurven er temmelig slunken. Klar til møte... Så det obligatoriske bildet av lunsjen. Jeg glemte et par bilder på ettermiddagen, men skjedde ikke så mye spennende på kontoret. Nuh er det hjem i den søte, lille bilen vår. Samboer disker opp med italiensk gryte og hvitløksbaguette til middag. Nam! Når maten er sunket er det ut på tur. Gutten i bilen og klar til å ta avgårde. Turen går til Alsvik, og på cachejakt ender vi opp mot en liten holme og leser om to fra motstandsbevegelsen som holdt stand mot tyskerne da de satte opp ulovlig radiosendingsutstyr her. Spennende historie, og slikt man kommer over når man cacher. Derfra ble det topptur. Opp til Kvednaberget, det var noen helt nydelige høstfarger på toppen der! På vei ned kom jeg over dette, og lurer på hva slags dyr som har endt sine dager her. Det regnet av og på hele tiden og jeg vandret i høyt gress som var vått og kaldt. Både jeg og Ozu var gjennomvåte da vi kom hjem, så etter å ha tørket gutten og meg selv så satte jeg meg ned med en øl og tittet gjennom bildene. Og det var siste bildet jeg tok for denne EFITen.

Vi var også på cachetur i dag. Ble to cacher, en med en veldig interessant historie fra motstandsbevegelsen og en på en fjelltopp. Dvs liten bergtopp. Var noen helt fantastiske høstfarger på toppen, var verd hele klatringen og regnet!

Det du beskriver er godtbitsøk. Det trenger ikke være mer komplisert enn bare å kaste en håndfull godbiter på bakken foran dem. Det er heller ikke alltid nødvendig at de sitter først, men det kan være en fordel siden det kan være med og roe ned stresset. De vil ikke forstå noen kommandoer av seg selv, det er bare å gjenta "søk" hver gang du kaster godbiter på bakken så tar han det kjapt.

Sånn er de kursene jeg er på.

Det ER vanskelig å trene på, nettopp fordi dere ikke er der og bjeffing er selvforsterkende. Jeg ville derfor heller hatt ham inne.

Dette var før min tid, men for en herlig hund! Og SOM du kan skrive. Jeg vil ha mer Mari-skriblerier på sonen!

Har dere funnet ut av noe angående dette?

Min drømmerase har vært schäfer siden jeg var tenåringsjente. Dette fordi jeg da var syk etter hund og endte opp med å bli jenta som gikk tur med alle nabohundene da foreldrene mine sa nei til hund hjemme. Og tilfeldigvis var flertallet av nabohundene schäfere. I tillegg fikk jeg ei venninne hvor foreldrene drev oppdrett. Jeg tuller ikke når jeg sier at mine koseligste kvelder var sittende helt alene med Norsk Vinner-videoer spillende i bakgrunnen mens jeg bladde gjennom gamle medlemsblad (schäferhundklubben). Jeg falt helt for rasen gjennom alle de individene jeg traff, både gemytt, personlighet og utseende. Overtok også ei schäfertispe i godt voksen alder, og hadde jeg fått hatt henne fra hun var valp så tror jeg hun hadde vært min drømmehund. Lydhør og kjapp som en BC, med strålende øyne og vennlig gemytt. Savner henne enda. Jeg endte opp med japaner fordi da jeg skulle velge hund så var jeg i en periode i livet hvor jeg var svært lat og bekvem, og jeg visste at en schäfer krevde mer enn hva jeg ville være i stand til å gi der og da. Så jeg var på jakt etter en hund med energi, glitrende øyne, lettlært, sunn og i en hendig størrelse. Japaner hadde alle de kvalitetene og var i tillegg utrolig vakker, synes jeg. Når det er sagt så er jeg også svært nysgjerrig på langhårsbelgere. Jeg har liten erfaring med dem, men noe sier meg at jeg kunne vært i stand til å falle ganske hardt om jeg ble ordentlig kjent med noen av dem.

Man kan fint ha både personlighet og følelser i treningen, det må bare ikke komme i veien for evnen til å analysere situasjonen og bruke de verktøy som trengs.

Oj, den lignet veldig! Min har en bitteliten lomme på siden, men vanskelig å se om disse har. Ser i hvert fall veldig lik ut.

Takk! Den lignet veldig, men min har ikke lomme oppå. Hehe, takk!

Gratulerer så mye, så stas!

Wow, skal si NRK har blitt hudflettet i kommentarfeltet. Tåpelig innslag, forstår ikke at det gikk gjennom.

Ja, for jeg bruker det ikke på lange turer - da blir han jo våt uansett. Jeg bruker det når det er vått i grøftekanten og vi skal gå korte tisseturer. Da slipper jeg at han blir våt på buken når han labber i grøfta. Prøvde det i går, men fant ikke noe.

Jeg fikk et regndekken av ei venninne som passer flott til Ozu. Det har småhuller slik at det puster, har borrelås hele veien på undersiden og har hette (den bruker jeg ikke). Jeg postet dette bildet på en japanergruppe på Facebook, og flere spurte hvor jeg hadde fått tak i det fordi de også var interessert. Problemet er at det ikke står noe merke på dekkenet noe sted, står bare størrelse og art.nr. Hun jeg fikk det av hadde også fått det av noen, så vi klarer ikke å spore det opp. Såh, soniser, nå trenger jeg detektivhjelp - er det noe som klarer å gjette hvilket merke/type dette dekkenet er?

Dette har vel mange vært klar over lenge. Som du selv sier, det er ofte en overvekt av unge hannhunder som omplasseres enten pga allergi eller tidsmangel. Joda, selvsagt vil en del av dem være reelle, men jeg er mistroende nok til at jeg er overbevist om at mange av disse allergi/tidsmangel-grunnene egentlig dreier seg om at de ikke vet hva de har skaffet seg, og syntes det blir slitsomt i unghundtiden. Leste jo senest i går om en omlasseringshund som ble returnert etter to dager fordi den ikke falt til ro om natten.

Takk for gode svar! Jeg så på retrieverklubbens hjemmeside at det også var noe som het "vestlandstollerne", men deres hjemmeside var ikke oppdatert siden 2010. Noen som vet om de fortsatt er aktive?

Godt tips, ja. Takker.