Tabris

Ønskeliste: Godbiter/tyggebein til Ozu (han er ikke allergisk mot noe og er temmelig altetende) Sjokolade (melkesjokolade). Aldri feil med sjokolade. Hårklyper (sånne litt store "krokodillekjefter"). Liker jordfarger som brunt, mørkegrønt, grått og svart. Potesokker Leker (både til Ozu og kattene) Kattesnop (både Ozu og kattene elsker Dreamies!) Løpere (også i jordfarger) Veldig glad i kaffe, drikker ikke te Tøfler (vet ikke hva slikt koster).

Ja, jeg ville startet med å klikke når han ser på mennesker. Belønn når han snur seg tilbake til deg. Så vil han nok se tilbake på menneskene - klikk igjen, osv. Etter en del repetisjoner (umulig å si hvor lang tid det vi ta), så vil han koble dette, og du kan ta vente litt med klikket. Han vil da se på menneskene, og så av seg selv snu seg mot det (fordi han har lært at andre mennesker = godbit fra deg).

Du kan prøve kindereggmetoden. Den bruker jeg på passering av både mennesker og hunder med veldig bra resultat.

Jeg er med!

Hvis du synes det er kjedelig så vil hunden også gjøre det. Start med å trene hjemme og på tur med få forstyrrelser. Kort økter, lavere kriterier og veldig gode belønninger. Tren masse kontakt, både hjemme og på tur. Så kan du øke forstyrrelse og kriteriene litt, men bare en av gangen. Dvs, hvis hunden kan bli sittende i ti sekunder hjemme, så kan du ikke forvente at den kan gjøre det samme med forstyrrelser. Da må du senke kriteriene igjen. Hvis hunden da på tur f.eks ser en annen hund men likevel velger å snu seg mot deg og ta kontakt - julaften med belønning! DU skal være gøy! Det skal alltid være verd det for hunden å ta kontakt med deg. Jeg hadde f.eks problem med at min hund mye heller ville snuse, snuse, snuuuse på trening. Da sto jeg på båndet slik at det ble veldig kort og han dermed fikk veldig kort snuse-radius, også ventet jeg ham ut. Når han tok kontakt, så var det jubel og belønning. Alt annet = kjedelig ganske kjapt. Meg = supergøy!

Jeg har aldri vært borti begrepet korreksjon i læringsteori. Har du noen kilder/bøker hvor dette står?

Golden?

Nei, et hundeliv er ikke verd mer enn et menneskeliv. Men det blir litt for følelsladet å sette det opp på den måten i denne saken. De som mener at hunden skal få leve mener det ikke fordi de mener et hundeliv er mer verd.

Det høres veldig ut som hormoner og tenåringsnykker, ja. Jeg hadde det samme med min hund. Jeg er enig med deg når det kommer til straff ("korrigering" er et ord som ofte brukes for å dekke over at man egentlig bruker det som kalles positiv straff). Det er ingenting hos en hund som tilsier at fordi om den vet at ordet "sitt" betyr "sett deg ned så får du en godbit", så vet den også at "sitt" betyr "du skal alltid sette deg hver gang jeg sier sitt". Dermed mener i hvert fall jeg at det er uetisk å bruke straff selv om jeg vet flere opererer med det de kaller "kravfasen". Jeg ser det heller slik at hvis min hund ikke setter seg pga f.eks en hund bjeffer akkurat da og distraherer ham, så er bjeffende hund en forstyrrelse jeg må jobbe mer med. Det er min jobb som eier og trener å gjøre mine kommandoer mer fristende enn andre forstyrrelser. Hvorvidt det finnes noen nødløsning vet jeg ikke. Det kan være at hans hormontåke vil gå ut over bronsemerkeprøven, men jeg ville uansett fortsatt med å jobbe. Senk kriteriene, ikke trekk inn straff/korringering selv om det kan være fristende når hodet hans er fullt av fluer og han ikke kan i dag det han kunne i går. Vær tålmodig og konsekvent, så vil han høyst sannynlig komme tilbake til deg når han er ferdig med puberteten. Og da vil du få igjen for all treningen du har lagt ned, og ha et kjempegrunnlag for neste konkurranse.

Kan det være en idè å trene mer på avstandsbelønning generelt? For å få opp dette som en mulig måte å belønne på?

Jeg har mange diller. Når det gjelder mat går det for tiden i havrefras med gresk yoghurt og mager vaniljekesam til frokost. Og da spiser jeg BARE det, helt til jeg går lei.

Min første tanke var avstandsbelønning bakover, som Malamuten nevner.

Den kan også bli satt i buken, det er den gjort hos Ozu. Fordi jeg ba om å få den satt slik at jeg kunne fjernet den igjen om jeg ønsket. Chip er også midlertidig og går ut etter ca seks måneder (har hørt at det er ulike varigheter på dem).

Hun trenger ikke ha tilgang til hele leiligheten. Finn et rom som er passende å dele av. Rydd bort alt "løsøre" der hun skal være, dekk over med kompostgrinder ting dere er redde hun kan ødelegge/tygge på (lister, dørkarmer, ledninger osv). Så kan dere ha buret inne i dette området, sammen med en skål vann, en leke og noe å tygge på. Da får hun ikke vandret og stresset overalt, men har et stort nok område til at hun kan strekke på beina, flytte på seg, velge om hun vil ligge på gulv eller teppe for å regulere varme, gå litt rundt osv. Da er også det området dere må tørke tiss mindre.

Det kan være at hun må på do, ja, hun er jo bare fire måneder. Evt at hun fint sover et par timer, men så blir hun ensom. Hvis hun er i bur 22:00-08:30 pluss to-tre timer på dagen, så vil jo det si at hun tilbringer halve døgnet i bur. Det er ganske lenge. Jeg ville vurdert å heller trent henne til å være alene hjemme uten å være i bur, slik at hun slipper å tilbringe så mange timer der. Dere kan f.eks dele av et passende rom med kompostbinger. Ha gjerne buret der, men da åpent slik at hun kan gå inn der og legge seg når hun vil.

Gratulerer med veldig bra debut uansett!

Velkommen hit! Og søt hund!

Jeg tenker at middelveien må ligge i planen. Jeg har ikke alle svarene, men det må settes klare kriterier for helsetest og mentalitet (kanskje en mentalitetstest som er tilpasset selskapshunder?) som må være i orden før man kan avle. Og standarden må være såpass rund at bagatelldetaljer ikke vektlegges.

Nei, hvis holdningen er de samme - dvs at bagatellmessige eksteriørdetaljer skal være viktig - så vil det ikke endre seg. Men hvis vi slår sammen "fluffy spitzer" (søtt navn!) så må det ligge en plan til grunn som er laget slik at man ikke avler seg tilbake til det samme problemet.

Jeg tror ingen som er for å mikse raser mener man skal gjøre dette uten en plan. Det er ikke snakk om jeg parrer min japaner med naboens mittelspitz bare fordi jeg synes de er like, og det passer seg slik. Det må jo være en enighet, et formål og en plan med dette.

Det vil ikke ha noe for seg å mikse raser hvis rasene ikke er kompatible. Dvs hvis man bare bruker BC fordi de er de eneste som kan gjøre den jobben, så vil det jo ikke ha noe for seg å blande dem med kelpie. Hele hensikten med å miske raser vil jo nettopp være å IKKE være for snever. Det er jo derfor vi har havnet der vi er i dag. @Trillian - jeg for min del legger ikke hele skylda på utstilling, og det er like ille om man bare avler bruks uten å ta hensyn til helse eller mentalitet forøvrig. Men det er vel liten tvil om at mye av ekstremavlen vi har i dag eksisterer fordi det belønnes på utstilling. Hadde det ikke blitt belønnet på utstiling, så hadde heller ikke oppdrettere avlet på det.

Nei, i mitt hode er det åpenbart at man må fokusere på helse og mentalitet i tillegg til bruksegenskaper. Men jeg synes det er en negativ trend når bruksraser får egne "showlinjer" fordi noen synes hundene er pene men ikke orker det arbeidet hundenes egenskaper krever.

Jeg tenker at det vil selvsagt ikke ha noen særlig nytteverdi å slå sammen raser hvis man fortsatt avler med samme tankegang (et bestemt utseende hvor 33% hvitt er for mye og ikke kan avles på), men så lenge man har hovedfokus på mentalitet, egenskaper og helse, uten at små nyanser av eksteriørforskjeller skal bety så mye, så tror jeg det kan fungere.

Vel, schäferen brukes fortsatt til det den opprinnelig ble laget til - en brukshund. Men så har fokus på utstilling, vinkler og kraftig pigmentering tatt over for bruksegenskapene, noe jeg mener er en uheldig utvikling.

Jeg har ikke skrevet noe om at rasene skal tilbake til sitt gamle formål.