Tabris

Vi har hatt felles økonomi fra dag èn. Vi er en familie, og for meg hadde det blitt helt unaturlig å ikke ha felles økonomi.

For min del tenker jeg mest på langhår.

Schäfer har vært en av mine absolutt yndlingsraser så lenge jeg kan huske. Utrolig vakre, intelligente, lojale og utrolig søte! Jeg passet i flere år en schäfertispe som hadde førerfokus, tempo og jobbevilje som en BC. Sa jeg dekk så smalt hun i bakken så du kunne høre det. Jeg måtte slutte med innkalling på grus, fordi hun snudde så på en femøring at det gjorde vondt å høre labbene på grusen. Hun kunne alltid være løs, var alltid glad og øynene glitret av glede når vi var på tur. Jeg var med på utstilling med henne en gang. Hun kom sist i sin klasse, men fikk rød sløyfe. Jeg knyttet sløyfen rundt båndet og gikk rundt på utstillingen med henne så stolt som om jeg hadde vunnet BIS. En helt uforglemmelig hund som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Min forrige hund ble avlivet hos dyrlegen 14 år gammel. Hun var i helt fin form hele livet, men ble fikk akutt bukhinnebetennelse og ble alvorlig og smertefullt syk fra en time til en annen.

Vår pels var matlei. Vi ga ham mat tre dager om dagen (reduserte til to) og han kunne gjerne hoppe over et måltid eller bare spise noen få munnfuller. Hvis han tømte en skål så var det mest pliktspising av sult uten noen form for entusiasme. Dette forsvant når vi skiftet til V&H. Han får 125 gram morgen og kveld, og renslikker skåla hver gang.

Takk for gode svar! Hva vil dere si at en hollender kan passe til?

Hvordan tenker du da? Hva er forskjellene du ser?

For meg ser det ut som om den tyske (schäfer), belgiske og hollandske gjeterhunden er temmelig beslektet og er - stort sett - av samme type, både utseendemessig og når det gjelder gemytt. Men hva er de store forskjellene mellom disse? Da tenker jeg hovedsaklig gemytt. Finnes det ulike bruks- og showlinjer innenfor den hollandske og belgiske slik det gjør på den tyske? Er det forskjell på gemyttet i hårlagsvariantene mellom dem? Det hadde vært interessant og fått vite om det er noen tydelige forskjeller på disse tre ulike rasetypene,og hva de forskjellene består i. Noen innspill?

Her er et eksempel på en brindle-farge jeg synes er nydelig. Den finnes en god del hos hollands gjeterhund, og jeg så en gang en retrieverblanding som så ut som en brindle golden. Aldeles nydelig!

Så skikkelig koselig ut! Håper det kan bli et skikkelig sonis eller Canis-treff her på vestlandet også en gang!

Når det gjelder schäfer så har jeg lagt min elsk på Quando von Arminius. En aldeles nydelig hann som var en tysk stjerne på 80-tallet. Hadde bare schäferene fortsatt sett slik ut!

Har den liggende her foran meg nå.

Vi har alle våre favorittraser som vi synes er nydelige. Også har vi selvsagt våre egne hunder som alltid er verdens vakreste. Men når man ser bort fra dette - har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den? Kanskje fra en rase du ikke har noe spesielt forhold til eller en hund du ikke har sett igjen. Jeg har to eksempler: 1. Den ene var en blue merle collie. Vi var på ferie i Danmark, jeg var kanskje 13 år gammel, hundegal som jeg hadde vært hele livet. Jeg hadde vel aldri sett en blue merle collie før. Denne var stor og utstrålte verdighet og ro der den gikk. Pelsen var aldeles nydelig sølv, og pelsen bak ørene var "kreppet". Jeg husker jeg snudde meg etter den, og husker den enda selv om jeg bare så den noen sekunder for over tyve år siden. 2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg. Kullet er mellom to brune og hvite border collies, men i huset bor også deres bestefar. Jeg har aldri før (eller siden) sett en border collie som ser slik ut, men himmel und hav han er noe av det vakreste jeg har sett! Lang, tykk pels, nesten mahognyfarget i den mørke brunfargen og svarte tegninger rundt øynene. Jeg syntes jeg kunne kjenne utstrålingen til hunden poppe opp av boka. Jeg finner bare et (dårlig) bilde på nettet av ham, men det får bare duge: Har noen av dere hatt noen tilsvarende erfaringer, med enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Tusen takk for tilbakemeldinger, ingenting er bedre enn slike tips så jeg kan bli bedre. Alzenas: Ja, hadde vært veldig interessant og sett din versjon av bildet.

Jeg skal. Min første utstilling, og jeg er supernervøs!

Jeg har egentlig ikke noen favorittfarge generelt, men jeg har absolutte favorittfarger på ulike raser. Men skulle jeg nevne en farge på f.eks en blandingshund, så måtte det bli mørk brindle eller mahogny/rødbrun.

Det hadde vært interessant og fått noen tilbakemeldinger på disse bildene. Lurer på hva andre synes, og hva jeg kunne gjort for å eventuelt få dem bedre. Det siste er hentet fra Facebook siden råbildet er for stort til å legge ved i posten:

Det er "godt" å lese at andre også har det slik. Pelsen min traver lykkelig ved siden av meg under hele turen, men når vi nærmer oss døra så er plutselig ALT interessant, og hver minste flekk av asfalt utenfor ytterdøra er superinteressant og må snuses lenge på så gå inn kan vi ikke, neida, har ikke tid, oj, her var det noe interessant... til slutt må jeg bare dra ham med meg inn.

Så godt å høre! Jeg merket tydelig på min hund hvordan min oppførsel påvirket ham. Hvis vi får passere i slakt bånd, og med såpass stor avstand at han kan gå i slakt og helt bånd hele tiden under passeringen, så er det svært sjelden han stresser seg opp. Han vil gjerne hilse og titter etter den andre hunden, men det blir ikke noe eskalering eller problem. Men hvis vi f.eks går et sted hvor det er trangt om plassen og jeg korter båndet, så blir han anspent og knurrer med en gang. Han merker med en gang hvordan jeg reagerer og eskalerer tilsvarende selv. Så for min del er det alfa og omega at jeg holder meg rolig og gir ham så mye rom som mulig når vi passerer.

"Når hunden selv får velge" - hunder og personlighet

Ja, jeg synes også størrelsen deres kan variere en del. Min er stor for alderen, og han bikker nok 38 cm allerede. Hvis du vil ha middels til stor så er kanskje japaneren litt for liten for deg.

Den gutten er så utrolig søt! Jeg så sikkert feil, men han så nesten litt bekymret ut der han løp og kikket bak seg, redd for å bli overkjørt av matmor.

I en overgansperiode kan det være lurt å få i seg noe som er lett å få ned og som er næringsrikt. Jeg tenker f.eks yoghurt, tynn grønnsakssuppe, kjøttsuppe, fruktsmoothie... dette er ting som inneholder en god del næring, men som kan være lettere å få ned en brødskiver og tung middag når man ikke eier matlyst.

Ditt hundehold og dine ønsker høres nesten ut som min livsstil. Jeg har en japansk spisshund, som kanskje kunne passet deg godt. Det eneste negative med en utfra dine kriterier er at den er litt bjeffete. Ellers er den livlig, vennlig, energifull, lett å lære og kjapp -men ikke fullt så krevende som en toller.

Jeg har noen bedre bilder - her er fra generalprøven til utstillingen i april. Disse ble tatt i går, etter at gutten var behørig badet, børstet og fønet: