Tabris

Winky, da.

Hehe, genial referanse. En liten Dobby-gutt?

Herlige bilder! Han ser liten ut? Hvor høy er han?

Stakkar Ozzy! Det fortvilte blikket - også så søt! Smart Dennis, da, som fant ut at han kunne fiske opp litt mat med labben.

Takk!

Oppdatert: http://www.autumnafternoon.net/2013/02/24/varsol-og-its-yer-choice/

Fantastisk turvær om dagene! Når vårsola og de første plussgradene på et par måneder kryper fram, da er det bare å finne frem hund og kamera og komme seg ut!

Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?

Jeg tror ikke en gang jeg skal skrive hva jeg synes de guttungene fortjener, det egner seg ikke på trykk.

Nei, jeg tar ham ikke ut om jeg våkner og går på do om natta. Noen ganger følger han kanskje etter, men som regel sover han og orker ikke bli med. (På dagtid vil han som regel alltid bli med meg på badet).

Våren har kommet! Vel, det var kanskje å ta litt i, men snøen og isen har endelig smeltet og vårsola kommer krypende frem av og til. Da var det rett på tur med hund og kamera!

Ville aldri hatt en munchin. En ting er at de har ødelagt så mange hunderaser pga våre galskapsoppfatninger om hva som er "søtt og vakkert". Nå må de ikke begynne med kattene også.

Vi trener innkalling (live)!

On a roll! Umulig å ikke bli inspirert etter en slik trening. http://www.autumnafternoon.net/2013/02/20/fremskritt-pa-trening/

Jeg tenkte bare å komme med en liten oppdatering her. Det var ingen trening forrige uke pga vinterferie, så på hver tur siden sist (mislykkede) samletrening så har jeg trent på stå. Å løpe ved siden av meg kan han egentlig (selv om han gjør lydighetsvarianten, med å løpe tett inntil meg og kikke opp), men jeg har trent lite på stå. Så det har vi gjort mye i det siste. I kveld var det trening igjen, for første gang etter mitt startinnlegg her. Og det gikk langt over all forventning! Han sto som en prins! Han har fortsatt litt oppheng på den andre hunden, og klarer ikke å løpe pent i ring hvis den andre løper foran, men han var mye lettere å få kontakt med ellers. Han kunne ofte selv komme til meg og stille seg opp og vente forventningsfullt på godbit. Mye mer kontakt, mye mer interessert i å jobbe og mye flinkere generelt i ringen! Jeg tror umuliusen de to siste treningene kom pga en kombinasjon av hormontroll fra hans side og at jeg fra min side hadde vært altfor dårlig til å trene ringtrening på forhånd. Han visste ikke hva jeg ønsket av ham og ble dermed lett frustrert og mistet fokus. Jeg var så glad - og stolt! Jeg skal ikke lure meg selv og tro at det hele er over nå, for alt jeg vet er vi tilbake i gamle spor neste uke. Men det er håp! Jeg fikk ros av trener, og både trener og en av de andre kommenterte at han nok ville vær klar til den store utstillingen her i april. Det er mye tidligere enn jeg hadde planlagt, så får se om jeg tør. Men så gøy å se ham i kveld!

Vi har en tenåring i hus! http://www.autumnafternoon.net/2013/02/19/vi-har-en-tenaring-i-hus/

Forsøker å se hvilket spill det er, men får det ikke til.

The Others. Beste skrekk/thrillerfilm jeg har sett.

Denne diskusjonen blir litt enten/eller, synes jeg. Det er jo ikke slik at enten får ikke hunden markere i det hele tatt eller så får den markere ukritisk overalt til enhver tid med eier på slep. Debatten blir mer interessant hvis vi kan holde oss mer i realiteten som vi skriver om enn i ytterpunktene.

Den mentale stimulien for min valp de første ukene var som regel på turene. Jeg lekte inn småtrening også, men ellers var turer i nabolaget nok. Lære å kjøre bil, se på alle folkene som går forbi, treffe noen hunder, lære seg luktene i nabolaget, se på alle bilene som kjører forbi, alle folkene som går inn og ut av butikken... slike ting var nok til at han sloknet i flere timer etter en 15-minutters runde ute.

Jeg ville trodd snusing, markering og slikking var en del av trivselen for en hannhund. Det å trimme bena (og kanskje også hodet) er jo bare en del av kosen med turen for en hund. Jeg begrenser også min hund på dette, fordi vi ellers ville stoppet annenhver meter, men synes jo han skal få lov til å være hund også. For hans egen trivsel, rett og slett. Spørsmålet er jo om dette får negative konsekvenser. Vil han f.eks bli tøffere mot andre hunder hvis han får markere seg ofte? Jeg lurer også på hvorfor de markerer revir når de på turer som langt hjemmefra. Selv om vi kjører to mil for å gå tur et annet sted, så markerer han der også. Hvordan skulle han klart å holde kontroll på reviret sitt når ALLE steder han går skal være hans revir? Jeg er vel egentlig litt forvirret over hele markingsopplegget, kjenner jeg.

Jeg lurer fortsatt på - hva er det som er galt med markering og slikking av tisseflekker? Hvorfor skal det slås ned på?

Men hva er det som er galt med at hunden markerer eller slikker tisseflekker?

Ozu tisser fra seg det meste (men antagelig ikke alt) i begynnelsen av turen, og han er generelt sett glad i å markere. Hadde det vært opp til ham så hadde vi stoppet for snusing og markering annenhver meter. Jeg lar ham snuse og markere innimellom, det er jo litt av kosen for ham. En tur er jo mer enn bare å trimme bena for ham. Men blir det for ofte så drar jeg ham med meg. Hvis han går løs, så ordner det seg selv. Da svinser han rundt der han vil, og blir han stoppende et sted så går jeg bare videre - han kommer når han er ferdig.

Helt enig med bloggeren (selv om han har ett litt skarpt språk som kan føre til mer avstand enn forståelse hos de som tror på dette). Jeg har venner som har vært hos dyretolkere som forteller at "hunden deres vet at den heldig som bor hos dem, i motsetning til andre hunder som ikke har det så bra." Hva slags menneskeliggjøring av hund er dette?! Det verste var en tvserie om hunder hvor en gammel og syk labrador ble tolket av en ring damer for at hunden selv skulle avgjøre om den skulle operere eller ikke. Det er på nippet til å være dyreplageri.