Tabris

Jeg kan gjøre et forsøk, og hvis jeg ser at han er sliten og at det blir for mye, så dropper jeg bare AGen til kurset er over.

Himmel, for en nydelig liten pelsdott. BCer er enestående - er nesten litt misunnelig!

Du tror ikke det vil være forvirrende for hunden?

Hm.. jeg har brukt kommandoen "på plass" når han skal gå fot. Men har ikke lært ham å sette seg i utgangsstilling ved innkalling. Kan jeg bruke din metode, gråtass, og da bruke et annet kommando-ord for dette? Så får jeg ett kommando-ord for å komme og sette seg i utgangsstilling og et annet for å gå fot?

Ja, jeg hadde uansett ikke tenkt å ta noen hovedtur den dagen - DET ville blitt for mye. Og jeg sier at agilityen varer èn time, men igjen så er jo det også litt opp til meg. Jeg kan evt gå litt før. Så man kan si at AGen vil bli hovedturen den dagen, også blir det 1,5 kurs litt senere.

For en nydelig hund - fantastisk farge! Også er jeg svak for spisshunder når de smiler... Ser ut som en fantastisk hunde-ferie!

For meg er det dessverre ikke et alternativ å legge ham i blen. Han slapper ikke av i bilen, og bjeffer hysterisk hvis jeg går fra ham. Vi trener hver dag, men svært korte økter. For meg er treningen en del av turen. Jeg ser for meg at AG vil bli som en slags erstatning for hovedturen - lek, fysisk hopp og sprett og masse aktivitet. Kurset tror jeg kan være litt mer krevende. (Det er kun lydighetsdelen som er kurs. Det kommer jeg til å ta uansett fordi det er med påmelding og kursavgift. Det andre er bare faste treninger èn dag i uka). Så den er vant til aktivitet (tur/besøk/trening) så lenge, men ikke å trene og fokusere så lenge. Men som andre sier - det vil jo bli pauser innimellom. Spesielt agilityen er jo mer eller mindre helt opp til meg siden det er åpen trening og ikke kursopplegg.

Etter hva jeg har hørt, er det mange dyrleger som setter en nedre grense ved 1 kg. Hvis kattungene veier mindre enn det, så blir det rett og slett for lite og knotete for dem å gjennomføre inngrepet.

Skal forsøke å huske å ta en EFIT i morgen. Kan bli gøy siden vi skal ut på langtur og geocache i morgen!

Lyra var nydelig! Men jeg falt i staver når jeg så den hannhunden. Det var tidligere en tråd om hunder som har "wow-faktor" - for meg har den hannhunden det. Himmel, så vakker! Krysser fingrer og tær for valper!

Jeg aner ikke hvordan de legger det opp, for jeg har aldri trent agility før. Det er også gjennom en annen raseklubb enn min rase, så jeg vet egentlig ingenting. Er helt grønn når det gjelder agilitytrening, så det vil bli å starte som absolutt nybegynner.

Jeg klaget nettopp i valpetråden om at jeg ikke er så begeistret for akkurat den perioden - men nå ble jeg valpesyk.

Jeg ser for meg at agility blir mer fysisk utfordrende, mens kurset blir mer mentalt. Jeg kan jo eventuelt prøve å kombinere begge et par ganger, og se om det fungerer.

Denne er jeg også skeptisk til. Jeg har alltid hørt at poenget er å få hunden til å flytte seg dit du vil, ikke at du flytter deg etter hunden. Sistnevnte vil den ikke lære noe av. Men for all del - hadde jo vært interessant om noen fikk det til å fungere.

Jeg sliter også med dette. Han går pent "på plass", og er med meg på vendinger, og setter seg også når jeg stopper. Men jeg har fortsatt ikke fått ham til å komme og sette seg i utgangsstilling ved innkalling. Jeg forsøkte kassametoden, men Ozu forsto ikke hva jeg ville. Han forflyttet seg nærmest ved å hoppe sidelengs, ikke bevege bakparten. Og hvis han ikke forstår hva jeg vil, så mister han fort interessen. Så jeg ga opp kassen.

Jeg vet ikke om de har roet seg de siste årene, men det har pleid å være temmelig pinlig for oss som virkelig elsker rasen å se det sirkuset de har der borte. Flere ganger på litt større utstillinger har jeg sett at schäfer-ringen har blitt plassert langt unna alle andre ringer. Det virket som om arrangørene hadde gitt opp og tenkte at de fikk styre på selv der borte, så får vi andre ha utstillingen vår i fred. Ellers synes jeg rottweiler-ringen ikke er langt unna når det gjelder "mannemann" og harry fremtreden - og aggressiv tone mellom hundene. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg vandret bort til rottweilerne, og hørte en av hannene som knurret mot en annen. Det var ikke snakk om et lite "grrr...vraff!". Det hørtes ut som selveste helveteshunden der knurret startet som en buldring fra de laveste delene av hundens anatomi før den utviklet seg gjennom det kraftige brystet og kom ut som et tordenskrall som fikk hårene til å reise seg på ryggen. Aldri har jeg hørt noen rase men en tilsvarende skremmende lyd i seg!

Jeg regner ikke med jeg kommer til å gjennomføre dette, da jeg tror selv det blir for mye. Men tenkte det kunne være greit å høre hva dere mener også. Jeg har meldt meg på et hundekurs i høst, som skal gå èn kveld i uka utover høsten. Jeg hadde også tenkt å starte å trene agility èn dag i uka. Resten av uka ville bli vanlig tur og trening. Men så viser det seg at kurskveldene faller på samme ukedag som agilitytreningen. Da ville det blitt agilitytrening 1730-1830. Så en liten pause hjemme før det ble kurs (trening av grunnmomenter til konkurranselydighet) 2000-2130. Jeg synes det er veldig dumt at dette havner på samme dag, da jeg virkelig har lyst å komme i gang med agility også. Men jeg er redd det blir for mye for en liten japaner på èn dag? Hva tenker dere? (Har en frisk japansk spisshund gutt på litt over ett år). Alternativet blir da å drøye agilityen til nyåret, og så bare fokusere på kurset i høst.

Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert av slikt. Møkkaunge og møkkavoksne. Jo, når ungen er ni (!) år og fortsatt ikke hører etter, da er det en møkkaunge. Møkkavoksne som ikke passer bedre på når de vet at jenta er slik. Og det er hunden som må lide for det. Jeg blir så sint av slike historier at jeg blir mannevond.

Jeg får helt vondt av å se disse hundene. Krum rygg, utstikkende brystkasse og så korte og forkrøplete ben at jeg ikke forstår at de klarer å bevege seg ordentlig. Hva vi mennesker gjør i forfengelighetens navn er horribelt mange ganger.

Jeg ble med på dette i går av ren nysgjerrighet, og er allerede bitt av basillen. Fant min første cache i dag! Det viser seg at det er haugevis av dem i gåavstand fra her jeg bor, så nå har lufteturene med pelsen fått enda en ny giv! Jeg har etterhvert lyst å legge ut egne cacher, men er usikker på dette med å kontakte grunneier. Hvordan kan jeg vite hvem som eier områdene jeg ønsker å legge ut på? Kan være det er kommunen, men vanskelig å si.

Det er helt tydelig dresskoder for de ulike rasene. Jeg kjenner noen som først drev i kanskje tyve år med schäferoppdrett, og var alltid å se på utstilling med grilldress, kanskje også med kennelnavnet bakpå. Så skiftet de til småraser, og mannen var alltid å se i dress og kona i penere klær etter det. Ikke èn gang var grilldressen å se når de stilte småraser, og ikke èn gang var dressen å se når de stilte schäfer.

Min eldre bror er kjent for å være mer direkte enn de fleste. Han var tidlig i 20-årene da han så noen unggutter som sparket en hund i ribbena utenfor en dagligvarebutikk. Bror har både kort lunte og er kjent for å være lite politisk korrekt, så han fulgte guttene inn i butikken og sa til dem: "Ser jeg deg gjøre det èn gang til, så får du bank!" Hvorvidt det er den rette måten å gå frem på er en annen sak, men forhåpentligvis satte det en støkk i dem om ikke annet.

Schäfer - menn i grilldress med "badlå" i lommen og generelt harry opptreden. (Ikke for å rakke ned på rasen, jeg elsker schäferen. Men det er direkte pinlig å se dem på utstilling med alt ståket og sirkuset). Miniatyrhunder - Oversminkede damer med høye hæler, miniskjørt og like oppdullete som hundene. Etter å ha gredd hundene i timesvis på bordet, så tar de børsten også med seg INN i ringen, og børster hvert ledige sekund der også. Hm, det er vel de største fordommene jeg har mot utstillere.

Jeg har to forskjellige holdninger til dette når det kommer til hunder og katter. På katter synes jeg kattungetiden er enestående. Selvsagt er jeg utrolig glad i mine voksne katter, ikke misforstå, men jeg elsker kattungetiden over alt! Når det kommer til hunder, så foretrekker jeg dem når de har blitt voksne. Selvsagt er valper supersøte og herlige, men for å være ærlig så synes jeg perioden er stressende og krevende. Etter den kommer puberteten, som er enda verre. Men så blir de voksne, mer forstandige, mer oppdratte, forstår mer av hva du vil og DA blir de den enestående kameraten jeg er så glad i.

Det er lettere å time et klikk enn fysisk korreks. Og om man timer rosen feil, så er som regel ikke konsekvensene så store som de kan bli om man gjør feil ved fysisk korreks. Ellers har jeg ikke skrevet så mye om hva jeg antar, så går utfra den ikke var myntet på meg. Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta