Tabris

For noen svære labber!

For noen herlige babybilder. Kattunger må være noe av det søteste som finnes! Ja, det er ingenting som en skikkelig god schäfer! *sukk*

Både ja og nei. Min hundeinteresse eksploderte i tenårene. Siden jeg ikke fikk ha hund hjemme, så ble jeg jenta som gikk tur med alle nabohundene. De fleste av dem var schäfere. Jeg var på utstiling, leste gamle schäferblader, hadde ei venninne hvor foreldrene drev med oppdrett, trente og gikk tur med flere osv. Til slutt endte jeg opp med å adoberte ei schäfertispe jeg gikk tur med, etter jeg hadde flyttet ut. Elsker rasen.

Velkommen hit! Nicket ditt ser kjent ut fra Canis.

Jeg kaster som regel aldri i private søppelkasser, men det er en lokal barnehage her som har en sånn stor dunk som står utenfor selve gjerdet til barnehagen - den kaster jeg i.

Vi forsøker igjen - velkommen!

Og der har jeg gått ned tre kilo! Det går sakte, men sikkert nedover.

For en vanvittig søt bamse. Å, blir valpesyk.

Jeg synes dette er et interessant, men vanskelig, tema. På den ene siden er jeg enig med artikkelforfatteren om at hunder har ulike forutsetninger og svakheter, og om en hund utvikler aggressjon mot andre hunder etter èn dårlig erfaring pga dårlig mentalitet, så er ikke det eiers feil. På den andre siden mener jeg også at det er ganske mye som ER eiers feil. Da tenker jeg ikke den type større atferdsproblemer som kan bunne i mange ulike faktorer, men mer ren ulydighet eller unoter som hundeeier ikke har kunnskap eller vilje til å ta tak og, og skylder heller på at hunden "er så vanskelig" eller "er så sta". Så blir det beskrevet som en del av hundens personlighet fremfor noe hundeeier kan gjøre noe med.

Hun var jo herlig. Når vi passet henne ,så syntes hun vi var så bitteliten og søt, så vi ga henne bare kallenavnet Liten. Så har det blitt hengende igjen. Hun heter egentlig Sandra, det var navnet den tidligere ga henne. Men for oss er hun bare Liten.

Tenkte å oppdatere tråden med noen bilder fra da de begge var kattunger. Jeg har vel ikke så altfor mange bilder av dem, men kan dele de jeg har. Alltid litt kos med kattungebilder på en søndag. Talos: Vi har ikke så mange bilder av Liten som kattunge, nettopp fordi vi overtok henne i voksen alder. Men vi passet henne faktisk første helgen huseier hadde fått henne, så da tok vi noen bilder. Utrolig at hun har vært så liten!

Så kjekt for henne med storesøsken! Jeg tror jeg hadde gått rundt og vært evig sånn med kattunger i hus konstant.

Jeg merker at jeg faktisk orker mindre snop enn før, det er ganske herlig. Etter en av godturene mine så skulle jeg sette meg ned med en melkerull. Tenkte jeg kunne unne meg en slik. Jeg satt på nett med laptop i fanget og gumlet melkerull. Jeg så dermed ikke hvor mye jeg spiste, men kjente etterhvert at jeg begynte å bli småuggen og overmett på sjokolade. Jeg stoppet etter et par unødvendige biter av gammel vane, og kikket bort for å se hvor mye jeg hadde spist - bare ca en fjerdel av melkerullen! Det var nok til at jeg følte meg uggen pga for mye sjokolade.Det er for meg en helt annen verden jeg vil ikke en gang si hvor mye sjokolade jeg har vært vant med å spise før. Noe lignende skjedde i går. Jeg poppet meg en stor skål popcorn, og klarte å spise mindre enn en tredjedel av skålen. Veldig uvant, men ganske genialt. Det gjør jo det hele bare lettere.

Vi har et turområde ikke så langt fra der jeg bor hvor det er et "bæsjepose-tre". Minner litt om smokketre til barna. Antagelig er tanken at man skal hente posen på vei tilbake fra turen (er et stort turområde så mange vil nok ikke gå og bære på bæsjeposen hele veien rundt). Men det er nok noen som glemmer den, og noen som "glemmer" den.

Dette med å få ut energi kan være et poeng. De må dessverre være innekatter da det ikke er lov å ha utekatter i borettslager hvor vi bor (ellers skulle jeg gjerne hatt dem ute). Liten er så gammel og rolig at hun bryr seg ikke, og er strålende fornøyd om hun får nyte sola i vinduskarmen og blir klødd bak øret av oss. Talos krever litt mer, så vi har ham ute i sele på terrassen så han kan jage insekter. Ellers herjer jo han og hunden en del, vi leker og koser med ham og han fanger insektene inne. Men kan være lurt å ha ham mer ute og gjøre ham mer sliten, ja.

Så vakker! Spennende å høre at han har sterk mentalitet, da jeg har hørt ymse om rasen. Synd, for den har jo et fantastisk potenisale. Spent på videre oppdateringer!

Hm, når jeg tenker meg om så virker det logisk. Han er f.eks typisk etter henne når hun kommer inn på soverommet når vi skal legge oss (han vil ligge i senga) eller når hun vil sove i godstolen eller sitte i vinduskarmen. Men når hun f.eks er på badet, et sted han ikke bryr seg noe særlig om, eller bare vandrer rundt i stua, så er det sjelden han bryr seg.

Takk for svar! Jeg trodde ikke det ville være noe revirproblematikk når man har en av hvert kjønn, og begge i tillegg er steriliserte?

Hm, ja, det er sant.

Håper noen kan hjelpe meg, vi har fått et puseproblem. Vi har to katter - en sterilisert hunnkatt på åtte år (Liten) og en kastrert hannkatt som snart er to år (Talos). Liten har aldri vært begeistrert for nye dyr i huset, og var heller ikke det når vi fikk Talos. Det var fres og fekting med poten hvis han forsøkte å ta kontakt, men ellers overså hun ham bare. Etterhvert som han vokste til, så har hun kommet til det punktet at hun tolerer at han er der, men vil ikke ha noe særlig med ham å gjøre. Det har gått helt greit - frem til nå. Talos har alltid respektert hennes grenser og gitt henne fred. Selv som vilter kattunge forsto han veldig godt signalene hennes og holdt avstand. Men nå er han snart voksen og i det siste har han begynt å rett og slett hoppe på henne for å ta henne. Jeg trodde først han var litt "dum" og forsøkte å få henne med på lek, men det virker som om det er litt mer alvorlig enn det. Hun har jo overhodet ikke sansen for dette, og det ender med fres og skikkelige kattehyl. Han gir seg ikke med det første heller, og det virker som om det er i ferd med å bli et skikkelig katteslagsmål. Vi har selvsagt gått inn og stoppet det hver gang, men han gir seg ikke. I går hoppet hun opp på kommoden hvor kattedoen står, og når hun var inne der så hoppet Talos etter og sto utenfor og ventet på henne med svarte øyne. Vi husjet ham ned og da sto han bare nedenfor og ventet til hun var ferdig. Men f.eks i morges var begge inne i stua og han var som vanlig. Så han er jo ikke slik 24/7, men det har vært flere ganger daglig den siste uka eller så. Og slik kan vi ikke ha det. Verken Liten eller oss kan gå rundt og hele tiden være på vakt, det er jo ikke noe liv, spesielt for henne. Men jeg forstår ikke hvorfor han oppfører seg slik. De er jo av hvert sitt kjønn, stor forskjell i alder og begge er steriliserte - det er ingenting som skulle tilsi at de er konkurrenter om noe som helst? Noen som har noen tips, råd eller mulige forklaringer på dettè? Alt mottas med stor takk!

Siden han skal ha så lite så kan du kanskje evt råfôre? Kjøpe f.eks oppkuttet svinekjøtt og billig kylling som du kan gi ham?

Vi kjøpte melkesjokolade i den sukkerfrie serien, og vi likte den ikke her hjemme. Det blir en så rar og "tørr" ettersmak av den sukkererstatningen, synes jeg. Men flott om noen liker den!

2,5 timer, 5,8 km, en ny cache funnet, en ny fjelltopp besteget og et stk skitten og gladsliten hund - det kaller jeg en vellykket tur!

Jeg ser for meg deg med en malle. En aktiv hund som funker som stål på trening!

I utstillingsringen skal hunden vise seg på best mulig måte for dommeren. Dere skal gå sammen med andre hunder av samme klasse - først løpe i ring, så stille opp. Deretter vil dommeren se på èn og èn hund. Først tannvisning og så vil dommeren kjenne over kroppen på hunden. Hunden må derfor tåle å bli håndtert av en fremmed person. Deretter vil dommeren be dere løpe enten/og frem og tilbake, i ring eller i trekant for å se hunden i bevegelse fra alle vinkler. Etter det blir dere satt i rekkefølge etter hvordan dommeren vil premiere, premiene blir utdelt og dere er ferdige. Har du vunnet så går du videre til neste "semifinale". Veldig kort sammendrag.