Tabris

Nå sykler ikke jeg med Ozu uansett, så den er grei. Men skal få ham til å svømme en del neste sommer. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Tusen takk for svar alle sammen, det hjelper veldig på. Ting ble litt svart en stund her. Vi kommer ikke til å bytte fôr, men glucosamin og fiskeolje er allerede bestilt, så det vil han få i maten fremover. Jeg vil fortsette med de gode skogsturene, og trener ellers LP. Tror jeg legger agility på hylla for nå. Jeg er helt enig i at at det er bedre med et riktig og noe kortere liv enn et kjedelig og langt liv. Men det er da andre ting enn agility han kan gjøre. Som andre har nevnt, så har vi ikke prøvd det enda, så det er ikke noe han kjenner til og kommer til å savne. Jeg tenker på spor, det har jeg snust (pun not intended) på en stund. Kanskje det er mer passende for en med HD? LP, spor og gode skogsturer, det er da et godt liv for en liten japaner. Synd dette med å base i snøen, han elsker snø! Men nå kan han ikke være ute i snø så mye uansett, for snøen klabber seg i pelsen hans fra bryst til hale.

Tusen takk for mange svar og støtte, godt å ha dere soniser akkurat nå. Jeg brenner sånn og si ikke for agility, jeg tenker mer at det er noe som hadde vært morsomt å prøve - gøy for ham og god trim for meg. Jeg har jo lyst å forsøke å konkurrere, men har ingen noen voldsomme ambisjoner. Det er mer for gøy, men med litt konkurranseinstinkt bak. Det jeg virkelig brenner for, og ikke har lyst å slutte med hvis jeg ikke absolutt må, er de gode turene våre. Selv om det innebærer bratte stigninger, krevende terreng og toppturer. Det meste foregår jo i ulendt terreng. Selvsagt, skulle han etterhvert faktisk bli dårlig, så dropper vi jo det. Men frem til da så er det noe av det jeg har mest lyst å fortsette med. Angående trene opp bakparten, så var det faktisk en av de positive tilbakemeldingene på kritikken jeg fikk på lørdag - velmusklet bakpart. Jeg gjetter pga alle de turene jeg nettopp pratet om. Ellers har vi nå bestilt inn Canosen og fiskeolje, og gir det i maten fremover. Fortsetter med V&H.

Ja, men vet ikke om det er noe mer som gjør at han bør ha det fôret. Vil jo gjøre det som er best for ham. Kjenner det går litt rundt i hodet akkurat nå. Vi har ikke trent noe agility enda, hadde tenkt å begynne på grunnkurs på nyåret. Men synes ikke det er vits i å ta noen sjanser på dette. Slik jeg forsto så er agility ikke bra fordi det er alt for mye "start og stopp" i høy fart med bråe vendinger, noe som ikke er bra hvis man har HD. Jeg kommer nok til å røntge ham på ny om et års tid. Han var temmelig nøyaktig ett år da han ble røntget.

Jeg ringte og pratet med dyrlegen (dvs pratet litt med hun i resepsjonen, dyrlegen skulle ringe meg opp senere). Hun anbefalte ikke agility, og anbefalte Hills J/D, et for som hadde ekstra glukosamin og fiskeolje. Er det noen som har erfaring med det? Jeg kjenner jeg er kynisk og lurer på om det er noe de anbefaler helst for å tjene penger. Har ikke så lyst å gå tilbake til tørrfôr fra V&H, men gjør selvsagt det hvis det er best for Ozu.

Takker alle. Hva vil det si at han ikke har forkalkninger? At ting er stabilt og ok akkurat nå?

Jeg vet ikke om han har forkalkninger - er ikke det noe eldre dyr eventuelt får? Og at han ikke har plager nå, betyr jo ikke at han ikke kan få det senere? Takk for støttende ord, jeg er litt satt ut nå, kjenner jeg. Dette var fullstendig uventet. Jeg vurderer å ta ny røntgen på ham om et års tid for å få dette bekreftet. Kan gi ham noe fiskeolje, ja. Så da kan jeg fortsette med bratte turer? Jeg vet at jevn mosjon er viktig, men inkluderer det bratte stigninger og krevende terreng? Og kan jeg virkelig begynne å trene agility?! Jeg bor forresten i Rogaland.

Vel, der forsvant enhver tanke om å kanskje bruke Ozu i avl. I dag kom HD-resultatene, og til min store overraskelse har han fått status D. Det er jo ganske alvorlig?! Det overrasker meg siden han ikke har verken patella eller AD, og siden dyrlegen sa at hun ikke så noe som utmerket seg på bildene, så hvis han hadde noe så måtte det være svakt. (Nå forstår jeg hvorfor dyrleger helst ikke vil uttale seg om bildene - for å unngå slike situasjoner). Det overrasker meg også fordi jeg ikke har merket noen som helst problemer med bakparten hos ham. Men middels grad HD er jo temmelig alvorlig, tenker jeg. Hva gjør jeg nå? Hva nå med turgåing, motbakker og toppturer? Og det er vel nå helt utelukket å trene agility? Det er sånn at jeg nesten får lyst å røntge og få det sjekket på ny, jeg kan ikke tro det.

Men når den nye telefonen din er så ny, så får du nok lett solgt den til en god pris. I hvert fall det samme som jeg skal ha for min, så da får du en lilla "i bytte"

Hei, og velkommen hit! Herlig pus, og vi forventer mange bilder av lille valpen!

Nei, den kan ikke sees pga privacy settings til FB-profilen.

Hvis noen lurer på kvalitet når det gjelder kameraet på mobilen, så kan de ta en titt i bildedagboken til Ozu (peker på signaturen for lenke). Alle bildene som er tatt på side 4 i den tråden er tatt med denne mobilen.

Lilla er mer sjelden enn svart og hvit. Du kan lade den i en dockingstasjon hvis du vil, og den er også lilla.

Å, hadde jeg visst det.

Jeg ønsker å selge min Sony Xperia Z, lilla. Den ser slik ut (illustrasjonsfoto): Telefonen ble kjøpt ny i juli, og kvittering følger med. Det gjør også originalboks og alt originalutstyr bortsett fra ørepluggene som jeg har klart å miste. Mobilen funker kjempeflott, og jeg selger den kun fordi jeg ønsker å kjøpe Samsung Note 3 som kommer senere denne måneden. Siden den mobilen kommer 25.09, så vil jeg ikke shippe mobilen før den dato. Mobilen er pent brukt, det eneste som vises er noen få riper oppe i venstre hjørne. Den er vanntett og passer dermed perfekt til turbruk nå i høst. Selges for 3000,- (kjøpt ny for godt over 4000,- for to måneder siden) + frakt. Evt. kan den hentes i Sandnes/Stavanger. Jeg kommer til å legge denne ut for salg flere steder når det nærmer seg 25.09, men tenkte å prøve her først. Førstemann til mølla!

Kjøpte meg en treningsvest på utstillingen på lørdag. Får testet den ut på kurset i kveld.

Gir ham gjerne en sjanse, jeg - hvis han kan skrive mer utfyllende om sin bakgrunn og treningsfilosofi. Så lenge dette ikke står, og de tegnene jeg ser vitner om noe jeg ikke er tilhenger av, så forbeholder jeg meg retten til å være skeptisk til jeg eventuelt får bevist det motsatte.

Da har jeg gått ned fire kilo! Og det ser ut som om alle de gode turene Ozu og jeg har hatt, nå også begynner å få gode resultater på ham også - på utstillingen på lørdag fikk jeg i kritikken "velmusklet bakben". Gutten er ikke 1,5 år enda.

Det høres kanskje ekkelt ut for oss, men jeg tenker at en død valp er jo viktige proteiner for tispemoren som jo helst skal bo hos valpene uten å kunne jakte eller ta til seg næring utenfra de neste par dagene. Hvorvidt det er vanlig, vet jeg ikke. Men det virker logisk, både med tanke på næring samt det å fjerne en død valp fra hiet fortest mulig for å unngå at lukt tiltrekker seg andre dyr.

Jeg er akkurat lik. Begynner å svette av den minste anstrengelse. Det er derfor jeg ikke liker å være med på f.eks bøy-og-tøy type aktiviteter på jobb - blir svett selv om jeg ikke blir sliten.

Det er så herlig å merke hvordan holdningen til det å presse seg selv litt har endret seg. Tidligere var jeg veldig bekvem, og ville helst unngå enhver tegn til oppoverbakke som kunne gjøre meg andpusten eller svett. Og gå på tur oppover mot fjelltopper var helt uaktuelt (nå skal det sies at jeg også har hjertefeil, noe som gjør slike ting enda verre). Men på cachetur i dag ble jeg nesten skuffet da skogen vi gikk gjennom var helt flat. Det var aldeles nydelig der, men det var ikke utfordrende å gå. Det var til og med en liten sti, noe som jo er luksus der jeg pleier å gå. Men etter å ha kikket på GPSen igjen, så ser jeg at jeg skal opp på en liten topp - og da ble jeg ordenlig glad! Endelig en bakke og en utfordring! På vei hjem igjen gikk jeg heller et stykke lenger i det ulendte terrenget enn å rett opp på grusveien igjen - noe som ville vært hel uhørt for bare noen måneder siden. Det er så gøy når det å trimme ikke bare er en plikt man føler man "må" gjøre, men noe man faktisk oppsøker og gleder seg til!

Hm. Nå er jeg sikkert fordomsfull, men kjenner jeg er litt skeptisk. Han sier at "all læring er positiv, men forskjellen for oss er at vi ikke bruker godbiter". Hvorfor er det om å gjøre å ikke bruke godbiter? For lite info om hans bakgrunn, metode og filosofi til at jeg ville valg ham som trener for min hund.

Utstillingen gikk heller dårlig, med gjennomvåt eier, gjennomvåt hund og gul sløyfe. Men det positive var at dommer skrev i kritikken at Ozu hadde "velmusklet bakben" - kan se ut som om alle de lange turene vi har gått i det siste begynner å "pay off" for ham også. I dag hadde vi en nydelig søndagstur, så jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder derfra. Jeg hadde sett meg ut en cache bare et par kilometer fra der vi bor, litt inni skogen, og ville ut og ta den i dag. Vi gikk først gjennom noen byggefelt, ut mot noen turområder, og så tok vi en avstikker fra grusveien og inn i skogen for å finne cachen. Akkurat i det skogsområdet hadde jeg ikke vært før, og det var aldeles nydelig. Så utrolig fredfullt, alt jeg hørte var vinden som suste gjennom trærne. Vi kom oss opp på toppen (som dere kan se på bildet ovenfor), og hadde en ganske herlig utsikt utover skog og mark. Jeg fant en cache der oppe - den lå under steinen Ozu her satt på, noe jeg ikke visste da jeg tok bildet. Så var det å bevege seg nedover igjen. Gresset var høyt, ikke alltid like enkelt når man er lav. Sånn, komme seg oppå en liten stein så ser man litt bedre! På vei tilbake fant jeg også... et eller annet jeg ikke klarte å dekode hva var, eller hadde vært, i sin tid. Vi nærmet oss grusveien på vei hjem igjen, men stoppet flere ganger for å plukke blåbær. Jeg måtte konkurrere med Ozu om blåbærene, som gjerne plukket dem rett fra busken (eller helst ville at jeg plukket dem og matet ham fra hånden). Da var turen over for denne gang og vi ruslet hjemover - og Ozu fant en ny jackpot da han fant en skive noen hadde kastet fra seg i veikanten. En skikkelig godtur på en herlig høstsøndag - dager som dette er gode, og det er da jeg ikke kunne bedt om en bedre turkompis enn den blåbærspisende pelsdotten som så gjerne blir med meg hvor som helst.

Hva med en retriever? Golden eller labbe?