*Marianne*

På kooiker; Dårlig mentalitet, lite fokus på str (men nå er standarden strengere på det punktet, så da kan det hende det endrer seg), også syns jeg det er alt for varierende pelskvalitet rundt omkring (en kooiker skal takle å arbeide i dårlig, vått vær og i forbindelse med vann, det er alt for mange med "ullpels" som tover og binder til seg alt av snø og generelt ser dårlig ut). Og så er det litt for mye tjukke kooikere, men heldigvis blir det stort sett kommentert (og trekt for) på utstilling...

Ja, det betyr "se" (som i se den og den loven) eller "sammmenliknet med" eller "viser til..." eller liknende. Når det gjelder lover som du snakker om, så kommer man ofte med en "påstand" (som i ditt eksempel), men den er jo ikke verdt noe hvis ikke man viser til en lov i tillegg, derfor jamfør/viser til den og den loven, for å underbygge påstanden

Flat coated retriever:) Men jeg ville også foreslått en av polarhundene en gang til;) Kanskje samojed som er foreslått over, de er vel litt mer "avslepne" på de originale polarhundegenskapene (inkl jaktinstinkt)? Red; ser at det er en ekspert som har sagt noe om jaktinstinktet over, så da er vel ikke samojed aktuell kanskje

JEG OG! (jeg visste ikke en gang at det var noe som het six- string, så da er jo sexdream det mest nærliggende...)

Men da har dere jo et veldig godt utgangspunkt; sørg for at når dere først trener så blir det BRA trening, ikke sånn at du føler du må også blir det litt surt og teit. Da kan man like godt la vær. Jeg tenkte litt sånn jeg; Ok, nå vet jeg at jeg er på et nivå der han kan alle øvelsene til en godkjent karakter, fra her kan det bare gå oppover (satt på spissen da, alle som driver med hundetrening vet at av og til får hunden akutt hukommelsestap... særlig rett før konkurranse. Men vi vet jo at det er der inne...). Og for hver trening som gikk bra, følte jeg meg liksom bedre og bedre. Så jeg tror det går bra jeg:)

Jeg har det egentlig litt sånn som deg; Med en kronisk sykdom, som riktignok ikke gir så mye smerter, men en del "slitenhet" og nå det siste halvåret en graviditet oppå det som har gitt meg en smak av egentlig det meste av graviditetsplager (uten at det er alvorlig altså, men det kan være slitsomt nok). Jeg varierer mellom dager der jeg har intens dårlig samvittighet, og dager hvor jeg ser at Linux egentlig takler det veldig fint... Vi trener nå mot klasse 2, men akkurat sånn situasjonen er nå har jeg funnet ut at "alt jeg får trent er en bonus", så jeg velger å ikke ha så høye ambisjoner i år. i fjor derimot (med riktignok litt bedre form, men da nyutdannet i ny jobb og det er jo en energioppbruker) SKULLE vi debutere i klasse 1 i august. Så da hadde jeg litt å jobbe med. Det jeg syns var viktig var å ha de der faste treningskveldene, og holde veldig på dem. det skulle mye til for at jeg ikke møtte opp der, selv om dagen var helt ræva. Kanskje jeg ikke fikk gjort så mye, men da fikk jeg heller stå å trene kontakt da liksom... For når jeg møtte opp på den/de kvelden(e), så visste jeg at jeg hadde nå ivertfall gjort DET. Og fått litt sosialisering i tillegg. Og frisk luft. Og det gav en god følelse både for selvtilliten og planene for opprykk. Og før hver treningskveld hadde jeg en plan for et minimum (kanskje bare en) av øvelser vi skulle trene den dagen. "Heldigvis" for meg har jeg en hund som ikke bør ha for mye laaaange økter, og mange, men korte økter passer han utmerket. Noe som også passer min form. Men jeg har også problemer med den der lille økta på stuegulvet hjemme. Syns liksom ikke det blir noe særlig greie på det når vi bare får trent en ting liksom... Men jeg tror det er hjernen min som lurer meg, for jeg ser jo at de der små justeringene vi får til hjemme (inne eller ute, jeg er mest for ute) de GJØR noe når vi skal trene flere øvelser/sette sammen øvelser/teste litt på hundeklubben senere... Og så tror jeg det er lurt å ha realistiske ambisjoner med tanke på hvor lang tid ting skal ta. Det er bare du og hunden som skal påvirke dine ambisjoner, ikke hvordan andre tenker. Hvis du vet at du egentlig har mer energi enn du tror selv, da kan du sette ambisjonene høyere. Og det er bra med høye mål:) Men ikke ødelegg hele gleden med å tro at det den der konkurransen som er soria moria i det fjerne, for det er hverdagen og den daglige treningen som skal være morsom, konkurransene er bare et par dager av deres liv sammen... Sørg heller for suksess i treningen, som igjen fører til suksess i konkurransene, og som igjen fører til den der suuupergode følelsen av å virkelig ha fått det til (på tross av utfordringer) når det går bra... Så for å svare på det du eeegentlig spurte om ( ) så bruker jeg ikke så mye tid i uka på å få en konkurranseklar hund. Hvis jeg tenker på hva jeg gjorde mot klasse 1 da, så trente jeg faktisk nesten ingenting fram til et halvt år før konkurransen, for vi var laangt nede i en motivasjonsdal og vi fokuserte heller på enkle morsomme og annerledes ting. Fra da trente jeg en gang i uka på hundeklubben (lydighet) og en gang i uka med agility som vi tok et nybegynnerkurs i på den tiden. Også trente vi sånn litt på en og en eller to og to øvelser hjemme. Gjennom sommeren ble det litt sånn til og fra (som du beskriver at du har det egentlig) men de siste ukene før konkurransen (fram til siste uka før) trente jeg vel sånn tre ganger i uka, pluss småplukk sånn innimellom. Det skal sies at Linux hadde et godt grunnlag, for han er trent i konkurranselydighet til og fra fra han var omtrent 8 uker, jeg har bare ikke stolt godt nok på han til å starte (og jeg er litt feig) før han var tre år. Men det var først det siste halvåret vi har trent organisert opp mot en spesifikk konkurranse... Jeg vet jo ikke hvor dere er i treningen og hvor mye dere har å jobbe med før dere er konkurranseklare, for oss vil det som regel være finsliping og bittelitt nyinnlæring/utvidelse av øvelser, og det er noe litt annet.. (og husk at det er de der bitte små treningene, når du har energi til å pirke på småting og gjøre det kjempemorsomt for hunden, men bare i kort økter, det er de som gjør at du får noen aha-opplevelser når du plutselig skal sette sammen ting, og det som før så litt sånn så som så ut, plutselig ser veldig bra ut, fordi du har fokusert på de der små tingene som man ikke gidder å trene på når man har energi til lange økter)

Storpuddel er vel en rase som er sånn middels vanlig/ middels uvanlig, men jeg også syns kanskje det var flere før... Har trent med et par... De er jo lettlærte og sånn men for de som hadde tispe vet jeg at det var visse utfordringer med nervøsitet osv, for de hannene jeg trente med, det var to forskjellige, tror jeg ikke det var noe problem, men de hadde noen utfordringer med "litt mye hopp og sprett" og litt lite konsentrasjon til tider. Disse var vel begge i elite så så stort problem kan det ikke ha vært;) Og de var utrolig underholdene å trene med;)

Vi har gjort det slik på Kooikerklubbens utstilling flere ganger... som også har med cavalier. Vi er ganske få da, men det funker fint:)

Og du bør nok vite at hunden kan klare fullt antall med øvelser før du konkurrerer. Ikke test det for ofte, men vit at det går, og vis hunden at selv om han av og til må gå gjennom ti øvelser, så kommer belønningen og den er stas!

Jeg har brukt avstandsbelønning for å forberede oss til konkurranse. Funket kjempebra, for jeg var avhengig av å vite at han kunne fungere uten at han visste at jeg hadde godbit i lomma. Så jeg begynte så smått bare å venne han til den måten å få belønning på; Fri! Betyr at han kan ta belønningen, mens braaa (kan det være en ide å si bra i en roligere tone så han ikke løper på det ordet?) bare er en mellombelønning... Så tror jeg cluet er å aldri si fri på samme punktet. Korte økter først selvsagt, og trappe opp, men også variere på når du belønner slik at hunden alltid venter på belønningen. DET er det du vil ha i en konkurranse, ikke det at hunden er vant til godbit etter hver øvelse og dermed mister motivasjonen når det ikke kommer noe. Hvis du er "ustrukturert nok" i når belønningen kommer, og i tillegg trapper opp hvor mange øvelser du kan ta før du belønner, sakte men sikkert, og alltid med kortere økter innimellom (kanskje bare av og til et par skritt på fri v fot) så vil hunden aldri vite og alltid være klar. Jeg brukte en tennisball mye som belønning, for jeg trengte å få opp intensiteten i fri v fot bl.a. Men godbiter er jo like bra. Jeg startet med å ha belønningen ganske nærme, men gjorde det ganske fort sånn at belønningen lå ved sekken min for eksempel, slik at han ikke egentlig trengte å se den hele tiden...

Tur er det uansett temperatur, selv i 20 - 25 minus som det var her stort sett hele vinteren i fjor, men turene blir litt mer "effektive" enn vanlig, når vi er ute så går vi liksom, ikke noe stopping og snusing og basing da, og da naturlig nok noe kortere... Bruker lite dekken og sokker, sokker brukes mest pga evt skarpt føre og is, ikke så mye pga kulde. Linux syns nemlig det er mye værre å ha på sokker enn å fryse litt i begynnelsen av en tur;) Og han har gode poter og god pels... Ordentlig (bra) dekken har vi faktisk ikke hatt før i år, og det brukes stort sett når han ligger i bilen mellom treningsøkter...

Det er jo også forskjell på raser og individer hvor "friske" tenner de har. Jeg gir plaque off på maten og forer med mat av god kvalitet, også får han no ordentlige margbein når vi har det... Har aldri egentlig hatt tannstein på Linux, det har hendt jeg har skrapt av litt som kunne utviklet seg til tannstein bare med neglen, men jeg ser at Zara som nå er 11 år har fått litt tannstein de siste årene. Hun har også knekt to tenner, så hun har måttet dra til "tannlegen" pga det...

For kooiker er det en egen gruppe som heter "Norske kooikere". Den er ikke tilknyttet klubben og er åpen for alle, men det hender klubben legger ut info om turer/utstillinger osv der. Vi har vel kun tatt opp en evt facebookgruppe for klubben en gang, og var vel da enige om at vi ikke hadde behov for en egen gruppe, at vi ikke ville utelukke noen ved å legge opp til at ting skal foregå på facebook (for det er veldig lett at mye aktivitet havner der, siden det er en så effektiv måte å kommunisere på), og at vi som sitter i styret har et halvt øye på det som skjer på den gruppen som allerede er der... Og det har man jo for man er jo gjerne medlem i sånne grupper... På vår "rasefacebookside" har det ikke vært de heftigste diskusjonene, mest hyggelige nyheter og utveksling av erfaringer, vi er en liten rase og "alle kjenner alle", så de færreste vil vel eller har grunn til å starte de store diskusjonene. Mens vi har en mer "internasjonal gruppe" for rasen, hvor det av og til blir noen opphetede diskusjoner.

Er hun ikke akkurat under 4 mnd da? For da har hun vel ikke lov til å være der heller?

Er det alle raser? Sto ikke noe om begrensning i raser der?

Jeg kom på en annen merkelig kommentar vi har fått, om vår bruke flat coated Zara. Da hun var ung var det sjelden noen som skjønte at hun var en flat, men det var stadig noen som insisterte på at hun enten var en münsterlender eller en langhåper vorsther. Da jeg hadde henne med når vi gikk valpekurs med Linux (kooikern) spurte jeg instruktørene om de kunne gjette hva slags rase hun var; Ingen gjettet riktig! Nå skal jeg ikke påstå at hun er noen championkvalitet av en flat (hun har dog fått en HP og et par førstepremier), og hun ser ofte ganske bleket ut i pelsen om sommeren, men SÅ rar er hun ikke...

Syns det er helt greit å bruke litt penger på et sånt selskap, jeg er ikke særlig glad i å reise, og ikke er jeg en sånn som elsker shopping eller bruker enorme summer sånn i hverdagen heller, så når jeg skal gjøre det så vil jeg at det skal bli ordentlig og gjennomført. MEN jeg skulle gjerne ønske at det ble litt billigere, og kan gjerne gjøre det ordentlig og gjennomført selv på mange områder; forhåpentligvis får det prisen litt ned...

Ja, jeg vet også om noen som hadde sånt skikkelig bondebryllup, og det var kjempefint:) Alle er jo litt nasjonalromantiske;) Men jeg føler det blir litt feil for oss. Og så er jeg også sånn at jeg har sett for meg den hvite kjolen;) Vi TRODDE vi skulle gjøre det enkelt, men jeg vil gjerne gjøre noe mer enn bare vielse på tinghuset og selskap kun med foreldre og forlovere e.l. Og da er man plutselig masse mennesker...

Er ikke de konkurs akkurat? Ser de har salg nå, men da er det kanskje ikke sjanse til å få kjøpt noe der når jeg først må vente på en graviditet som skal vare i 4 mnd til.... (for jeg kjøper ikke noe uprøvd altså

Jeg kommer nok til å bruke maaasse tid på dette skjønner jeg. Jeg er ganske dårlig på å finne noe som passer meg sånn generelt (1,55 m og ikke syltynn men ikke tjukk heller og veldig lys i hud og hår) og har liksom ikke funnet min stil noen gang. Så å finne en eneste drømmekjole som er perfekt, det er nesten så jeg gruer meg litt til å begynne letingen. Men jeg har ivertfall begynt å kikke i kataloger og nettsider for å se hva som er aktuelt, og så tror jeg jeg må finne en bra brudesalong der de har litt erfaring med sånne vanskelige bruder som meg;)

Takk for tips med kjole... Jeg må nok prøve litt forskjellig, men det jeg tenker jeg ikke kan bruke er sånn skikkelig bløtkakekjole. Sånn til vanlig går jeg nesten aldri i lang kjole, men type "til knærne" fordi det er det jeg har fått beskjed om at ser best ut tidligere. Men jeg er veldig åpen for andre løsninger. Jeg tenker litt sånn Marylin Monroe- stil, men så enkel som mulig egentlig... Ååå, fin stil... Og høres ut som et ordentlig romatisk bryllup. Det blir nok noe svenskehandling på oss også, det gjør faktisk en forskjell. Tror ikke det blir lilla på oss da, samboern har litt meninger faktisk, og han vil ha GRØNT fikk jeg vite i dag... Så vi må ta en diskusjon der, men jeg tenker farger allerede, for som det er nevnt, det dukker alltid opp noe på tilbud på nille i løpet av året, og hvis man er litt bevisst kan man nok spare mye... Min samboer spiller i band og er i et musikkmiljø, så band/musikk er ikke noe problem og helt gratis (og helt tilpasset vår smak:) men det kan hende de kan betales med litt øl eller noe sånt... Det tror jeg er en god moral i hvilketsomhelst bryllup;) Man burde vel egentlig ta noen godt brukte... bortsett fra at hvite sko ikke er det det flommer over av i mitt skap ivertfall... Hadde vi bare hatt en låve! Eller vi har, men ikke en sånn som passer til dette... For dette er jo virkelig en løsning, og da står man fritt i forhold til alkohol osv også (ingen regler for egen sjenking eller noe sånt, i og med at det er "hjemme" hos noen). Jeg gleder meg til å se det ene lokalet i morgen, slik at jeg får se hva vi evt har å jobbe med...

Jeg har bare vært i to bryllup i mitt liv; det ene var helt alkoholfritt (og det var faktisk veldig greit, og det sparte de sikkert også veeeldig mye på selv om det ikke var det som var grunnen), det andre hadde åpen bar og der gikk det nok mye (men der hadde de kjøpt inn en del alkohol, sikkert ganske mye, og når det var slutt, så var det slutt liksom, så da bestemmer man jo hvor mye man vil legge seg på på forhånd). Begge to helt greie ordninger, men det er ikke tvil om hva som var dyrest. Alkohol er dyrt! Og er du på hotell/kafé e.l hvor de har sjenkebevilgning (dvs at dere kan ikke ta med noe selv) OG dere sier at det blir åpen bar, DA blir det sannsynligvis veldig dyrt... Men det kommer jo an på hva slags nivå man legger seg på, hvor mange av gjestene som drikker alkohol osv... På det "dyreste" alternativet vårt er det vin til hver rett til maten og noe alkohol til kaffe, og så må man betale ekstra for evt etter kaffen. Jeg tenker at det egentlig kan være litt greit å stoppe etter kaffe, men det er og litt sånn "hvor lenge vil man at selskapet skal vare etter kaffe..."

Den prisen er sånn litt under halvparten av den vi har kommet til i våre anslag. Men vi vet jo som sagt ikke for eksempel hvor mye av "diverse-potten" som går hvis vi gjør så mye selv på forhånd som vi har tenkt... Og hvor dyrt det blir med kjole; jeg har ivertfall kikket litt og ser at vi lett kan komme under 5000 selv med kjøp på den type kjole jeg vil ha. Med litt leting... Og det får jeg ikke gjort nå, for jeg er gravid og har absolutt ikke den formen jeg vil ha om ca et år;)

Det jeg oftest hører er "hva ER det der for slags rase?!" "Er det en slags spaniel eller?" "Det er en Kooiker..." "En hva sa du? Kookier? Det har jeg aaaldri hørt før" og så går de med en fornærmet mine fordi de er jo eksperter og kjenner alle hunderaser, og mener at det er nok en av de nye designerhundene. Snøft. Også er det de som har møtt en Kooiker og bare mumler noe om nervøse hunder. En del kommenterer også hvor umåtelig hyggelig og sosial Linux er, for "jeg har bare møtt sånne utilnærmelige kooikere", men Linux liker jo hundefolk, det er bare nærvøse folk han blir nærvøs av;) Skal sies at jeg som regel sier meg enig i de som har den nærvøse erfaringen med rasen, det stemmer jo for så alt for mange individet desverre... Også er det den vi alltid får når vi står på steder med mye folk og barn; "Nthååååå, sååå søøt" evt etterfulgt av "kaaan vi klappeee" eller "den mååå jo være snill" (jeg personlig ville vært mer skeptisk til å gå bort til en fremmed Kooiker enn en fremmed, hmm, rottweiler... Jeg ville vel egentlig ikke gått bort til noen hund jeg ikke kjenner sånn helt uten grunn". Jeg har også fått høre en del revesammenlikninger...

Takk for tips alle sammen:) keep it coming, jeg lærer masse jeg... Har funnet ut at "opplegg rundt mat" jo også er avhengig av når vi går vielsen og dermed hvor lang dagen blir... Jammen mye å tenke på...