*Marianne*

Irene skrev så fint, så jeg skal ikke utdype så mye, men jeg kan jo svare på det du spør om her. Når det gjelder blødersykdommen så er det Von Willebrants desease det er snakk om. Det er en sykdom som alle avlshunder DNA- testes for, men det er så godt som kun en formalitet. Det er svært få som har eller er bærer av sykdommen nå, og når alle dns- testes, og ingen bærere kan brukes i avl, og det dessuten aldri kan komme syke hunder/bærere ut av to friske foreldre, så er det minimal sjanse for å få en hund med denne sykdommen. Innen kooiker er de fleste oppdrettere veldig obs på reserverthete. Rasen skal være reservert, men som du sikkert har observert med egen rase, er det en veldig tynn linje mellom reservert og redd, og kanskje til og med aggressiv pga redsel. Derfor dukker det opp individer hvor det tipper over. Da jeg så første innlegget ditt, tenkte jeg kooiker med en gang, men da du nevnte at du ikke ville ha en som var reservert, lot jeg vær å nevne det, fordi; Det kommer alltid til å være en viss "reserverthet" i alle kooikere, noen er værre i perioder, noen har det nesten ikke, men du vet aldri når du kjøper en valp akkurat hvordan den kommer til å bli. Det er et faktum at noen går over grensen til å være redde og nervøse, og man kan gjøre mye med trening, men ikke alt. Siden du i tillegg har en fra før som er litt reservert, og ikke vil gjøre det værre/ikke vil at den skal påvirke en valp negativt, ville jeg ivertfall vært utrolig nøye ift å møte evt foreldre osv på forhånd. "Og når du beskriver rasen som krevende, er det med tanke på at de må ha fysisk og mental trening daglig? Andre ting? Er de kjent for å være førerorienterte og greie å motivere sånn generelt? Er det mye samkjønnsaggresjon blant dem? Er det greit å få til en god innkalling på dem?" Jeg oppfatter rasen mer som krevende fordi den krever mer tankevirksomhet enn en del andre i treningen. Du kan ikke trene en kooiker, dere må trene SAMMEN. De kan være sta, de kan ha sin egen agenda, og de er utrolig utspekulerte og smarte (faktisk forbløffende smarte). Det krever ofte ikke så mye å lære dem øvelser/hindre osv, men det krever noe å få dem til å virkelig GI ALT (de er litt sånn "whats in it for me?"). I tillegg er det kanskje "hverdagslivet" gjennom de første tre årene, som er den største utfordringen for de fleste. De er førerorienterte, men har en tendens til å komme i en periode (som mange andre raser) sånn i 1 - 2 års alder, hvor de er totalt umotiverte. Som sagt, det krever mer tankevirksomhet på motivasjons og planleggingsdelen av treningen... Desverre er det noe samkjønnsaggressjon hos Kooiker. Det er på en måte allmennt akseptert at to fremmede kooikerhanner, særlig i samme alder, kanskje ikke er en perfect match. Men det går an å trene på, OG mange blir veldig mye mer kloke i hodet når de tipper fire år... Innkalling; Jaktinnstinkt varierer faktisk ganske mye fra individ til individ. Jeg har en som ligger sånn midt på treet, men han er mer interessert i spor, enn selve dyret... Jeg vil si at problemer med innkalling generelt øker parallelt med økende jaktinnstinkt. Og det kan man jo ikke planlegge... MEN det er ikke en utpreget jakthund, og de er samtidig veldig avhengig av sin familie, så de fleste har kooikere som holder seg i nærheten og som er brukbare på innkalling. Det er veldig få av de kooikereierne jeg kjenner som har noe problem med å ha hunden løs... Og jeg begynner å kjenne en del...

Det finnes ikke tilfeldigvis en side hvor resultatene fra disse to dagene legges ut? Skulle gjerne visst hvem de to kooikerne som stilte i dag var, og hvordan det gikk...

Jeg har også akkurat startet med agility, med et nybegynnerkurs i april og så trening og flere kurs etter det. På det kurset var vi tre stk med hannhunder som ikke nødvendigvis er aggressive, men som kan være troende til å løpe bort til hverandre og lage bråk. Det var ikke noe problem, og særlig ikke siden vi har vært samme gjengen hele tiden. Vi er alltid en og en på banen (alle andre i bilene da vi er så heldige å kunne ha bilene helt inntil), og har først nå begynt å trene på det å ha flere hunder (da ikke flere hannhunder) på banen sammen, med vanskelighetsnivå tilpasset hver og en. Tror de fleste har en policy om at hundene må lære å mestre selve øvelsen først, og så kan man evt trene på at det er andre hunder i nærheten etterhvert. Mestring av øvelsene/konsentrasjon om "jobben" gjør også at de ikke fullt så lett løper avgårde (i begynnelsen var det liksom "Iiiiiiih, jeg er løøøs"...). Jeg var kjempebekymret i begynnelsen, men sakte men sikkert ser jeg at han får opp konsentrasjone rundt selve det han skal gjøre, og han kan nå være løs på banen samtidig med en annen hannhund som også er løs på en bane rett ved siden av (uten skille imellom), uten å løpe bort, og det ville IKKE vært mulig for et halvt år siden. Så det har vært en god opplevelse/trening på mange måter, og har gitt meg troen på at han ikke bare er teit rundt fremmede hannhunder:)

Enig i dette. I tillegg så ville jeg funnet en forsterkning som ikke drar henne opp som en villbasse, men allikevel motiverer bra. Kan være vanskelig, men det er også viktig å se hva slags forsterkning som er lurt å bruke i de forskjellige situasjonene...

Hva slags forsterkning bruker du, og hvordan oppfører du deg når hun stresser seg opp? Hvor gammel er hun? Lenge til løpetid? Det er jo veldig fint med en hund som faktisk syns det er GØY med lydighetstrening, men det kan bli for mye og gå over i stress, som ikke er så positivt igjen...

Jepp, der var det:) Både utstillings og lydighetsreglene har sånn omtrent samme plass oppe i mitt hode, så det blandes litt;)

Jeg mener faktisk jeg har sett det der et sted jeg også. At er du allerede møtt opp på utstillingsområdet så kan du ikke trekke hunden. Men finner det ikke igjen i utstillingsreglene... Kan det ha stått i de gamle reglene? Det vil jo uansett være en vanskelig regel å følge opp...

Løpe etter, bite i (bak) foten; det er jo "typisk" gjeteadferd, han har bare gått over til å gjete mennesker i tillegg... Forøverig er det nok lurt som noen over her nevner å holde han i bånd litt til, han er jo akkurat operert... Og siden; la han få noe å gjøre. Så kanskje han ikke tar ut gjeteinnstinktet sitt på alt mulig...

Tror det var hun som dømte kooiker på dogs4all i fjor, etter dommerbytte... Ikke helt en dommer etter kooiker- smak; min trygge, rolige, utstillingsvante kooiker, løp nesten ut av ringen etter å ha blitt saumfart av henne inkludert draing i hale og både her og der (det skal sies at det også var en dommerelev av samme "type" i samme ring), og mange andre reagerte på samme måte, hun var veldig "streng" i ringen, og for kooikere som skal være litt reserverte så er det krevende å stilles for en som er så "brå". Mer erfaring har jeg ikke med henne. Hadde forsåvidt ikke noe å si på dømmingen. Dømte vel helt greit etter rasestandarden, uten at jeg la merke til noe hun la mer vekt på enn noe annet... og det at en dommer dømmer etter standarden og ikke etter egne preferanser for andre raser, det er jo en luksus for oss med "sjeldne" raser;) Red; Nå ser det ut som jeg ikke liker dommere som tar i hundene i det hele tatt, men det gjør jeg altså, de skal jammenmeg kunne ta i dem slik at de kan gi en ordenlig kritikk, men jeg liker ikke dommere som behandler hundene "urettferdig", og det var bittelitt det intrykket jeg hadde i ringen den dagen...

Program/gruppefordeling på dager ligger allerede ute på nkk.no (http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=1191405799249) Det er lov å ta med hund med vaksinasjonsattest og ikke under 4 (?) mnd, men på dogs4all kan det nesten være like gøy å la hunden være hjemme hvis den ikke skal stilles ut... Ganske mye stress, for ikke å snakke om lus og kennelhosterisiko;)

Vårt problem også. Ellers hadde vi stilt. Siden hallen praktisk talt er nabo'n vår... (irriterende)

Så fint:) Da var det som jeg trodde. Har bare sånn halvegs sett han dømme noen få ganger, men da andre raser:) Han ser hyggelig ut. Og vi LIKER kjempetrivelige dommere (som i tillegg ikke er godkjent for så voldsomt mange andre raser, så kaaanskje det er en sjanse for at de har lest rasestandarden;) Og vi liker dommere som er tydelige i dømmingen sin, hvor dømmingen er logisk på en måte. For det er jo ikke alltid man opplever...

Alle de tingene du nevner er jo kjente konsekvenser av kastrering, selv om det er veldig forskjellig i hvilken grad og om disse tingene forekommer etter kastrering. Mulig han bare har vært uheldig og fått hele pakka! Den adferden du nevner som hannhunden HADDE før den ble kastrert, er jo veldig "hannhundadferd", og når man kastrerer tar man vekk mer eller mindre av det. Sånn er det bare...

Tror du oppsummerte det greit sånn;)

Det lurer jeg på og, for jeg tror det er samme dommer for kooikerne...

Nei, det er egentlig sant. Jeg likte ikke "landskapet", men i forhold til mange andre steder var det ivertfall lett tilgang til skog og mark

Jeg har studert på UMB i fem år og er veldig fornøyd. Faget du spør om vet jeg ikke så mye om, men studentmiljøet er bra (og jeg har ikke den erfaringen at man må være med i noen forening; jeg var ikke med i noen forening og fikk absolutt nok sosialisering, men det kommer kanskje an på hvordan "klassemiljøet" er også, jeg gikk på landskapsarkitektur, hvor man blir en veldig tett gruppe som har mye sosialt i klassesammenheng, eller ut fra en eller annen klassesammenheng). Et perfekt sted hvis man ikke vil bo midt i byen, det er tross alt bare 30 min til Oslo hvis man føler behov for det, og det finnes alltids en plass for deg med hund, men lurt å være tidlig ute som alle andre steder. Og kanskje ikke være alt for kresen... Masse skog og mark og masse blide mennesker:)

Vi skal, i år igjen:) Også skal vi stå på stand for raseklubben:)

Det som funker for meg er; - Å være godt forberedt; Jeg vil vite at vi kan, jeg vil ha litt oversikt over ringen, hva som skjer hvor osv slik at jeg kan tenke over hvor kommanderer jeg, hvor må jeg tenke på det og hvor må jeg tenke på det (fordel at man ikke er helt først da, men jeg begynner å få litt erfaring med konkurranser, både lydighet og utstilling, at jeg leser litt ut fra situasjonen) osv. Og jeg skal vite at JEG vet hva vi skal gjøre. Jeg leser bl.a lydighetsreglene ganske nøye, slik at jeg er fullt klar over hva som gjelder for hver øvelse, hva dommeren gjør for å markere hvor jeg skal kommandere osv, man får ivertfall en viss kontroll over det ut fra reglene... Min forvirring ift gjennomføring av øvelsen skal ivertfall ikke være det som gjør hunden forvirret. - Jeg har en fast rutine på alle konkurranser; være framme i god tid, lufte hunden, legge hunden i bilen/buret, og så; lufte meg selv. Jeg har som regel med meg noen, som kan sitte ved buret, og så tar jeg meg en tur, puster og roer meg ned. Jeg trenger ofte litt tid på å få meg ned på bakken, for å ikke påvirke hunden, og hunden slapper fint av i buret, så da får vi slappet av begge to. - Jeg trener minimalt uka før. Helst ingenting, kanskje bare litt supermorsomt dagen før. For man kan garantere, at begynner man å stresstrene, så gjør hunden noe som kan tilsi at noe kanskje ikke er helt på plass, og så blir man kjempenervøs. Det skjer nesten alltid. Da jeg stilte i kl.1 med Linux i sommer, kunne han plutselig ikke sitt to uker før konkurransen. Og jeg holdt selvsagt på å få sammenbrudd. Men jeg har vært borti det før med andre hunder, og vet at det er en fast greie. Det SKAL liksom være noe som plutselig ikke funker rett før. Og så funker det allikevel. Red; og når det gjelder forventninger, så har jeg nok ganske "åpne" forventninger; jeg vet alltid at vi kan, for jeg stiller aldri i konkurranse hvis vi ikke kan, men jeg vet også at det er hunder og mennesker (meg) jeg jobber med. Og vi kan ha dårlige dager:)

Helt i min ånd;) Det er ikke noe vits i å bare fokusere på det positive, når det faktisk er en del utfordrende faktorer der, som kommer som et sjokk hvis man ikke har peiling på forhånd...

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;) Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Det er vel som regel samme behandlingen for alle "utvendige" parasitter. Men det kan nesten høres ut som du har fått veggdyr eller noe sånt? Da har det ikke noe med hunden å gjøre, men det kan kanskje ha noe med at du er mer ut og inn med hunden, og at den drar med seg ting inn... Veggdyr er for det meste i sengen, og det som funket for oss den gangen vi hadde det var å lufte på soverommet hele tiden (holde det kaldt) og vaske/fryse alt av sengetøy, pluss at vi brukte noe slags insektsmiddel som ikke var farlig å bruke på soverommet...

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Jeg og, men det har jeg sagt til TS før, på et annet forum, så jeg tenkte egentlig ikke jeg skulle kommentere;)

Jeg er FOR løpske tisper på trening (bedre å oppleve løpske tisper på trening enn å få det plutselig midt i fleisen på konkurranse, for de ER der, eller HAR vært der, de har til og med ikke sjelden ligget akkurat der hannen skal ligge, selv om de ikke nødvendigvis deltar) og jeg er FOR at tispeeierne ikke forteller meg at tispa har løpetid (de må gjerne fortelle alle andre det;) Jeg ser at det er like mye min reaksjon på at jeg vet at det er løpetispe i nærheten, som gjør at Linux blir teit i hue, og når jeg ikke vet, så er han mye flinkere og jeg stiller de samme kravene til han som vanlig. Når det er sagt er jeg også FOR at tispeeiere tar hensyn, og jeg har gjort det selv når jeg har hatt tispe; man mååå ikke kline seg oppi nybegynnerhundene, man mååå ikke plassere tispa rett ved utstillingsringen der juniorhannene skal gå et par timer før man trenger det, og man mååå ikke spankulere rundt klasse 1 LP- ringen/agilityringen, hvor både hunder og eiere er litt mer uerfarne.