*Marianne*

Samme som jeg linket til. Det siste er vel hundeloven, som gjelder uansett...

Ja, hvis du kommer fra et enda værre sted, så er jo alt en forbedring;) Her om dagen fikk jeg faktisk kommentar på at jeg IKKE hadde hundene løse, men det er fra hundeeiere da;) Er ivertfall lurt å se an litt hvor man har hunden løs, men som regel går det bra... Greit å være informert om forskriften da, ivertfall...

Fikk låne en pc; Her er forskriften http://www.lovdata.no/for/lf/jb/tb-20041102-1912-002.html#4 Den ser ikke så streng ut sånn i utgangspunktet, så har man lyst til å diskutere på det hvis man får kommentarer, så kan man jo bl.a diskutere OM f.eks semsvannsområdet går under helårs båndtvang, når det ikke heller er dyr på innmarksbeite der (noen steder er det jo det), men det spørs om man vil lage så sur stemning.... Asker er forøverig det eneste stedet jeg har fått skikkelig kjeft i i forhold til det å ha hund løs, og da hadde jeg til og med hunden i bånd, og det er vel et sted som er kjent for at det er litt spent stemning mellom hundefolk og "skientusiaster av det ekstreme slaget" i marka, bl.a om vinteren, så det er greit å ta litt hensyn og vite om det. Vi går som regel aldri i de mest kjente områdene når målet er å aktivisere hund (dvs vi har med hund på ski osv, men da er det ikke tvil om de skal være i bånd eller ikke); da går vi utenom kjente stier osv, der vi ikke møter så mange. Nå går vi som regel også med 4-5 hunder, og da er det greit å ikke overraske en eller annen stakkar når alle de er løse. Bare synet kan jo skremme enkelte;)

Søk på lovdata.no, på Asker og hund eller noe sånt... Bruker bare mobilen så jeg får ikke linket for øyeblikket. Det kalles vel formelt utvidet båndtvang, alle kommuner kan innføre egne hundeforskrifter hvor de bl.a bestemmer at det skal være båndtvang hele året i deler av kommunen... Dva ganske store deler i Asker...

Ingen ekstraordinær båndtvang(som nevnt over) men helårs båndtvang i stort sett alle turområder, boligområder osv osv. I tillegg til at alle vanlige turfolk, som ikke har hund, fungerer som båndtvangspoliti. Satt på spissen. Men hvis du går litt bort fra de mest brukte stier og veier så går det stort sett fint...

Ta en allergipille, så får du utelukket lett allergi ivertfall. Man kan jo få akutte allergiske reaksjoner på ting som man ikke har reagert på før, men som forsvinner like fort som det kom, man kan jo håpe det er det:)

Jeg fikk ikke det på Linux, selv om jeg vet han er registrert der (kan søke opp nr. og finne han)... Han ble omregistrert til NKK i 2008, vet ikke om det er annerledes da, når det er NKK som legger inn id-nr. automatisk ved omregistrering i Norge...

Siri; Jobber i Drammen, ressursavdelingen. Tror vi har "snakket om det" i en annen tråd en gang, men vi er jo i forskjellige regioner og da treffes man jo ikke så ofte selv om vi forsåvidt er innenfor samme fag... Mulig vi også har vært på samme kurs uten å vite om hverandre;) For tiden er jeg sykemeldt pga en litt krevende graviditet, da, så jeg har ikke vært mye tilstede i det siste...

Jeg er Landskapsarkitekt, utdannet fra UMB med spesialisering i forvaltning av grøntanlegg m.m, men skrev master om folks syn på landskapet på hytta. Gikk ut fra UMB i 2010 og har vært ansatt i vegvesenet siden det; jobber både med små reguleringsplaner som prosjektleder og som Landskapsarkitekt, for å sikre at landskap og grønt blir ivaretatt best mulig, og med større planer, hvor jeg i tillegg til det nevnte jobber med landbruk m.m. I tillegg jobber jeg litt med vegetasjon/grøntanlegg og vedlikehold av veganlegg. Jeg trives veldig godt i jobben og føler jeg får være med på veldig mye forskjellig. Er nok ikke en veldig tradisjonell lanskapsarkitekt og trives kanskje best som prosjektleder for små prosjekter der man får nær kontakt med folk og i tillegg lager små anlegg som gjør mye i små lokalmiljøet... I tillegg er nok en jobb i staten bedre tilpasset det å ha et liv utenom jobben(f.eks med hund) i forhold til det å jobbe i det private, ivertfall for en Landskapsarkitekt. Dvs det er kanskje VEL så mye å gjøre i svv, men det er respektert at man har et liv utenom. (Jeg skulle jo som sikkert "alle" endre her, bli veterinær, og kom til og med inn på utdanningen i Edinbourgh, men motet sviktet og høye skolepenger og evig lån gav ikke helt den store troen, men jeg er veldig fornøyd med hva det endte opp med; hund og dyr som hobby og en interessant jobb jeg trives med som gir meg mulighet til å drive med hobbyen min. Relativt hardt studie for å komme dit, men på et universitet med Norges beste studiemiljø

Det er en veldig god repetisjon av en del ting, og en del ny læring og bra eksempler:) Anbefales:)

Som hannhundeier til i en hund som er blitt brukt et par ganger er jeg enig her. Selv om man i teorien bare kan sørge for at man er hjemme på det tidspunktet paringen skal skje, kan det også være ganske mye stress/ekstra arbeid/"service" til oppdretter osv, som gjør at jeg syns det er heeelt ok å få litt for spranget. Ved Linux sin første paring måtte jeg bl.a dra litt tidligere hjem fra jobben en dag, og sørget også for mat osv for oppdretter mens hun var hos oss. Ved Linux sin siste paring endte vi i tillegg til dette opp med to veldig stressende dager og det var veldig greit å vite at vi ivertfall satt igjen med noe. Men vi har det også sånn i våre kontrakter at blir det ikke noe, så får oppdretter en paring til gratis, så når vi da får sånn ca litt over 1000 kr for selve paringen (litt avhengig av hvilket land oppdretter kommer fra; 1000 kr er litt mer i Estland enn det er i Norge), så syns jeg ikke det er sååå mye (når man i tillegg tenker på utgifter til helsetester/prøver/utstillinger osv) Jeg er også veldig fleksibel i forhold til når resten av pengene kommer; Hvis oppdretter ønsker det (som i siste kull) kan vi vente med å få betaling for valpene til hun har solgt første valp (men vi skriver gjerne opp "når valpene er x uker i kontrakten, f.eks 12 uker), mens andre oppdrettere holder seg til "standarden" som for oss har vært 6 uker. Som regel blir betalingen man får for hele greia omtrent det samme som oppdretter får for en valp... Og jeg er VELDIG enig i at hannhundeier også bør sette seg inn i stamtavler og helse til et evt kull og ta sin avgjørelse ut fra det. Selv om det er oppdretter som har det overordnede ansvaret, er det veldig greit å vite med seg selv at man har undersøkt og kan gå god for kombinasjonen selv. Av en eller annen grunn er det jo også "stort sett" hannhunden som får skylden for alt som går galt med et kull, og jeg vil ikke at min hund skal få et dårlig rykte fordi jeg tillot en paring med en tispe som flere ganger har gitt ting i kull som man ikke vil ha (det kan selvfølgelig være ting han gir videre også, men tenker man gjennom ting, minsker man sjansen for et dårlig resultat)...Og jeg vil generelt at utviklingen til rasen skal være sunn og god, og da må det være flere "sikkerhetsnett" enn bare hver og en oppdretters vurderinger...

Når det gjelder begrunnelse; på UMB (altså på den tiden jeg gikk der for 2 år siden) så MÅTTE man be om begrunnelse fra faglærer/sensor, før man fikk lov til å klage. Det kunne gjøres for eksempel på mail. Og når man fylte ut skjema for klage måtte man føre på at man hadde fått begrunnelse og dato for dette. På mine fem år på universitet og tre år på vgs så tror jeg jeg bare har hatt (helt) intern sensor en eneste gang (dvs en som var 100% ansatt som lærer på samme skole), og det var når jeg måtte ta opp en eksamen på høsten på vgs fordi jeg fikk blindtarmbetennelse da eksamen var på våren. Da fikk jeg forklart at når det bare var en student som skulle opp, så hadde de lov å bruke intern sensor. På UMB har vi av og til hatt litt sånn "halveksterne" sensorer, fordi en del professorer jobber som landskapsarkitekter osv, men har en liten prosent stilling på umb i tillegg hvor de kanskje er ansvarlige for et fag eller holder visse forelesninger gjennom året, men allikevel blir brukt som sensorer. Det er som regel på de fagene som har muntlig eksamen/presentasjon av eksamen. På de skriftlige er det ettersom jeg kan huske alltid eksterne. Men det kan være ting har forandret seg... Siden Maria har et litt annet bilde på det...

God jul til alle soniser fra Marianne og Linux

Ooh, her var det mye tips. Tettinntil ja, DET var den siden jeg lette etter men ikke husket navnet på. Takk:) Yodel; skulle gjerne ha kjøpt av deg, men det er bittelitt for langt fra Kongsberg til å bare handle. Kanskje hvis jeg kjører forbi tilfeldigvis før babyen kommer;) Tror jeg må ta en litt researchrunde på dette altså, å finne det som er best. Jeg har jo forsåvidt god tid enda (jeg har bestemt at jeg har ikke lov til å kjøpe noe som helst før jul;) Simira; Jeg lagrer symulighet i hukommelsen for evt bruk senere;)

Jeg er snart en av de med bittesmå og hund:) Eller, snart og snart, det er ikke før i mai, men jeg har allerede planlagt å kjøpe bbæresjal (etter å ha lest om det i en annen tråd her på sonen faktisk) og jeg ser for meg mange fine turer med meg, småen og Linux i vårskogen. Tips om hvilke sjal/bæredings som er det beste mottas med takk fra dere mer erfarne:)

Flat coated retriever!

Der er vi ivertfall enige. Mat koster å lage, og da må vi være innstilt på å betale. Særlig når vi stadig "utsetter" bøndene for strengere krav til drifta (vi vil helst at maten vår skal være "vokst opp" i et miljø med rosemalte fjøs, og klassisk musikk under melkinga, men vi vil ikke betale for det...) Og da blir det rett og slett for sært å la all irritasjon gå ut over bøndene som faktisk er de som må gjøre jobben, OG ta den økonomiske smellen hvis det ikke funker. Hvis vi VIL ha landbruk i dette ikke- så- landbruksvennlige landet, så må noen betale, og da helst en kombinasjon av forbrukere og staten, da... Det er dette jeg har forstått er det største problemet, og det krever litt for mye arbeid å få det til helt smertefritt. De områdene hvor disse vokterhundene er brukt tradisjonelt har jo ikke en så utpreget allemannsrett som her i Norge, og det er dermed mulig å sette opp et "privat"- skilt og dermed kunne legge fra seg ansvaret for evt som blir angrepet av vokterhunden fordi den vokter sauene (eller, angrepet/truet osv osv). Her er nok det litt vanskeligere. Og hvis det norske folk (de som oftest klager) skulle velge mellom fjellturene sine, og mindre rovdyrdrept sau, så vet ikke jeg helt hva det hadde blitt...

Det er liksom det da; at man kan ikke drive med sau på samme måte som vi har gjort her i Norge tradisjonelt (de siste 50 år) hvis man skal bruke vokterhunder. For i Norge har vi noe som heter allemannsretten, og den og hunder som gjerne gir sitt liv for å vokte sauene sine, går ikke så bra sammen. Sau/vokterhund må derfor holdes i inngjerdede områder, noe som igjen gjør at man mister noen av de fordelene (bra fõr osv) som man får ved å slippe sauene relativt fritt på fjellet. For man kan ikke ha hunder gående løse i områder der folk er ute å går tur. Fordi de like gjerne kan vokte mot mennesker. Samtidig er det jo som du sier, at hundene spiser ikke gress, og man vil ikke at de skal "jakte selv", så derfor må de følges opp. (og sant å si må jeg si at jeg er litt lei av den der "det KAN virkelig ikke være sååå stort problem, de finner sikkert PÅ rovdyrproblemet" osv. Jeg er IKKE sauebonde (eller bonde i det hele tatt), og det finnes heeeelt sikkert svin på skogen hos sauebøndene også (akkurat som det finnes blandt hundeeiere), men jeg kjenner en del bønder generelt og sauebønder spesielt, som bor i områder hvor det ikke er uvanlig å miste opp til 10 prosent sau til rovdyr. Dette er folk som sjekker dyra sine jevnlig, og det er IKKE morsomt å finne døde/dødelig skadede sauer og lam flere ganger i løpet av sommeren. En av disse bøndene har nå begynt å kjøre sauene flere timer avgårde for sommerbeite, for å ivertfall unngå gaupa. Det er IKKE bare å ringe til dir.nat eller landbruksdir. eller hvor de ringer, å si at du har mistet så og så mange lam i år, gi meg penger. Samtidig er det en del sauebønder som tenker alternativt, men for en bonde i disse dager kan man ikke bare sette i gang store kostnadsdrivende prosjekter (som sikkert kan lønne seg senere), fordi man kanpt nok får det til å gå rundt med de billigste metodene. Når det er sagt syns jeg både det med vokterhunder og gjetere er gode ideer, men det må nok litt (mye) støtte til fra øverigheta for at folk skal tørre å gå for noe som ikke er helt utprøvd enda.) ---> og dette er ikke et forsøk på å starte en rovdyr/sau- diskusjon eller noe i den dur, jeg bare setter pris på en diskusjon om dette som ikke MÅ inneholde et eller annet dritt om hvordan bøndene svindler staten.

BIR OG NORSK VINNER på Linux i dag. Og cacib da. Uplassert i gruppa; en liten, sporty og gallopperende glad Kooiker er ingen match for de som alltid vinner. Men vi fikk da et Glimt av spotlighten;)

Linux er helt rar i pelsen i opp til flere måneder han, hvis jeg tar en skikkelig "dyprens", så siden han har bra pels til vanlig, dusjer jeg bare det hvite, og det er jo ganske lett, siden det stort sett er de "nedre delene". Vi har noen ganske enkle hunder da;)

Dørene åpner 07.30

På min rase syns jeg dommerne stort sett er ganske flinke til å plukke bort de som er for feite. Kooikere har lett for å bli tjukke, og det er veldig fint at de får dette kommentert. MEN det er også sånn på kooikern, som hos mange andre, at "utstillingskondisjon" nok er litt "tyngre" enn "brukskondisjon". Jeg liker å holde Linux relativt slank, og det har vært enkelte tilfeller hvor jeg en stund før utstilling har tenkt at "nå er han vel kanskje litt vel slank", som i at jeg syns han er både tynn og har litt for lite muskler (dårlig jobb fra min side med andre ord). Da er isåfall det jeg gjør å trene mer, og fore mer i forhold til mengde trening. For det er muskler jeg vil ha. Men dette er sånt jeg likegodt kan komme på uten at det er utstilling som er målet. Rasen er også ment å se sporty ut, og skal "stilles utrimmet" som det står i standarden. Jeg mener de skal se velstelte og ordenlige ut, og bli presentert på en ordenlig måte, men man skal også se at det er en hund som skal brukes, noe som betyr ikke tjukk, men med musker og god pels. Blant annet. Målet er at han skal være i god form, med god pels og godt med muskler hele året, og at det eneste jeg trenger å gjøre før utstilling er å dusje det hvite (han er håpløs å bade sånn hele bikkja, ser ut som en lapphund i en tornado etterpå), børste (det gjøres jevnlig ellers også) og klippe litt "ville" hår på potene. Også trener vi litt ekstra handling sånn før utstilling, bare for å komme inn i den modusen igjen. Han får bra fõr, fiskeolje og masse trening hele året, så jeg tror ikke jeg kan huske at jeg har måttet gå inn for noen store tiltak før utstilling, men jeg vet at jeg i begynnelsen fikk formet litt "treningsmetodene" våre av de første kritikkene. Han fikk blant annet kritikk for "løs front" og så fikk vi noen tips for gode treningsmetoder for å trene fronten. Noe som nå naturlig inngår i våre normale turer, selv om det nok var mer en "unghundting" enn et problem hos han.

Tror det er Blåfjell som er julekalender på NRK i år. Den første...

Birgitta visste ikke om noen... Mer detektivarbeid;)

Nei, det vil jo alltid være flere muligheter når man parer naturlig. Og for meg er det jo greit, jeg må bare tilpasse meg den tiden de kommer... Det er ca 17t en veg, så det er jo et stykke, men for en " så fantastisk hannhund" så er det jo greit;)