*Marianne*

Tror du skal stå ca fem m foran hinderet (sjekk reglene for å være helt sikker) men lurt å variere det litt på trening etterhvert. På konkurranse er det som regel merket opp eller du får beskjed hvor du skal stå.

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Jeg tror du kommer til å finne ut etterhvert at en Boston terrier kan ha potensiale til å være noe ganske annet enn "bare" en selskapshund;) Hvis du har lyst til å finne det ut da... Det er nok helt naturlig at en liten valp (kanskje særlig en med litt lite pels som ikke egner seg så godt for 20 -) syns det er litt skummelt/fælt å gå tur i begynnelsen, kanskje han rett og slett hadde nok med der han bor, men det går som regel fort over når alderen øker og motivasjonen blir større (både oppe i hans hode og fra eierens side)...

Jeg møter alltid Frank W. Bjerklund med samboer og springere. Eller ivertfall gjorde jeg det før. Og en stor kar med Newfoundlender og vest laget av Nuffepels... Og alltid noen kooikerfolk men de vet jeg jo hvem er;)

Interessant. Noe sånt burde vi se på hos kooiker også...

Det så ut som en varm utstilling!

Ved å si høyre når vi naturlig gikk til høyre, og venstre når vi naturlig gikk til venstre. Startet med det med hunden i sele foran meg på tur eller joggetur (for min del var det mest med tanke på ski og trekk etterhvert). Når vi kom til et sted hvor det var naturlig (og tydelig) at vi skulle til venstre, sa jeg venstre, og roste når han gjorde det. Etterhvert begynte jeg å bruke det for å få han til å gå til venstre eller til høyre på gangveien eller stien eller til høyre i løypa. Da bare stoppet jeg hvis han ikke gikk der han skulle, ventet til han gjorde det, og roste. Jeg hadde god tid, så det finnes sikkert mer effektive måter å gjøre det, men han lærte ganske fort, og nå bruker jeg det bevisst hele tiden for å "opprettholde det" (når vi skal krysse vegen eller velge veg i et vegkryss for eksempel, istedenfor å dra han med meg forteller jeg han hvor vi skal). Han kan det så godt nå at jeg kan bruke det både på tur/skitur/når han er løs/ og som dirigering på agility o.l, men det trenger nok litt mer finpussing for å bli bra nok for de lydighetsøvelsene som krever dirigering...

Hvis det er litt avstand mellom Linux og bjeffebikkja: Stresser seg litt opp, halen opp og ville sannsynligvis svart på bjeffing. Hvis han var i bånd. Løs ville han nok taklet det mer defensivt men allikevel klar til å ta diskusjonen. Hvis den andre bikkja faktisk plutselig var helt oppi ansiktet på han så hadde han nok blitt ganske paff og usikker, for så å svart på tiltale når den andre hunden var på litt avstand. Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en hund som ikke var så dum og feig, og som var mye mer "suveren" i sitt eget hode, altså en som med selvsikkerhet bare kunne og ville passere en sånn annen hund og ikke ha noen interesse for å gå bort. Og som ikke MÅ ta enhver diskusjon som dukker opp foran ansiktet hans...

Lurer på om Kooiker ikke er en godkjent rase der borte? Syns jeg har hørt noe om det. Må undersøkes;) Men vet at noen kooikerfolk arrangerer sine egne utstillinger...

Vi hadde det samme i den alderen. Det var helt tydelig at han skjønte at vi var på vei hjem/moroa var over, og at det var snakk om å gjøre den hjemturen så vanskelig som mulig (evt få litt action isteden). Det vi gjorde var å bli mer uforutsigbare, som allerede er nevnt, samt at vi ikke gav noen respons til sånn tulleoppførsel. Det hendte at vi isteden for å gå inn vår veg, bare gikk forbi og ut på en ny tur. For Linux var det i tillegg helt tydelig at det var samme hva slags respons han fikk, bare det var NOE. Så når han ble helt bananas, ble vi dritkjedelige... Dette varte en viss periode, men med litt mer modenhet og visse tiltak som beskrevet, så gikk det seg rimelig fort til...

Linux er også veldig stolt:) Første kooikern som får den tittelen også! "For et gullkull vi er del av" sier Linux

Hihi, ja, vi skylder på det. Jeg har hørt at det har en veldig teknikkødeleggende effekt;)

Æsj, det er litt fælt at sånne tråder dukker opp, når jeg ikke har mulighet til å ha noe større akvarium i nærmeste fremtid. Jeg får holde meg til mine 25 l på kjøkkenbenken, siden vi også bor i 2. etg i blokk, med parkett i store deler av leiligheten. Men med bare fire fisker får man et mye mer personlig forhold til dem da;) Men en gang.... daaa... Jeg drømmer om et stort kar i kjelleren, jeg mener STORT, mer som et basseng med store maller og cichlider som trives og får unger og blir enda større... Jeg kjenner til en som har et sånt, og det er bare helt sykt! Jeg kunne ha sittet der og bare sett inn i det i flere timer...

Teknikken kommer etterhvert. Eller, mine svigerforeldres boston terrier er nå 3 år, og han tisser fortsatt på forlabbene sine;)

Jobbing i sand og/eller dypsnø

Linux løftet beinet etter at vi hadde hatt han bare få dager, da var han 8-9uker. På motsatt side av skalaen; ene vorstheren til søsteren min løftet ikke beinet før han var nærmere 2 år, og han gjør det veldig sjeldent fortsatt, og nå er han snart fem... Så det varierer veldig;)

OooO, jeg vil ha en sånn "hoppstå"... Også faktisk uten noe bevegelse med bakbeina. Jeg syns det er nok å konsentrere meg om å få til "ingen fremdrift" jeg, og rimelig raske stillingsendringer...

Jeg anbefaler å bli gravid og håpe på det beste; Jeg har nå vært kvalm i 4 mnd, og kan ikke spise noe med sukker i for da får jeg vond smak i munnen. Gått opp minus 6 kg til nå i graviditeten. En sjanse å ta selvsagt, men er foreløbig den beste slanke- og søtsugkuren jeg har hatt Forøverig er det å bli student ( da jeg var det) det værste jeg har gjort for vekt og søtsug, så du har nok gjort et dårlig valg der... Og så et bittelite konstruktivt drypp; som nevnt over, det er ofte bedre å kutte helt enn å kutte ned litt bare. Det er hardt i en overgangsfase, men holder du ut den er du ofte "avvent" (

Ja, det er litt det jeg mener. Tolleren krever generelt med "dedikasjon" til det å trene den/bruke tid på den, Golden tåler bedre å være "bare en del av familien". Ekstremt generalisert selvsagt... Ut fra denne artikkelen vil jo folk oppfatte det som at det er "bare" str som er viktig, og det er jo så langt fra virkeligheten man kan komme; Kooiker for eksempel; barnevennlig str, javel, men det er vel ikke veldig mye annet ved den som gjør at den egner seg som hund for et barn som skal trene hund for første gang...

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her... Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...! Red; jeg vil jo tro at en liten hund mye lettere føler seg "overkjørt/overfalt" av et barn hvis uhellet først skulle være ute, enn en stor hund? Nei, det var mye rart i den artikkelen der altså.... Uansett så må jo utgangspunktet være at det er foreldrene som kjøper hund, og det må være en hund som passer til familiens aktivitetsnivå og sammensetning, og hva FORELDRENE kan gi den hunden...

Vorsther korthåret er nok også ganske tynnpelset til å "bo ute", og mange er veeeeldig gled i menneskelig kontakt. Det skal sies at de to vi har hjemme bor i hunderom, så de er mye "alene", men sammen med hverandre da, men de er veeeeldig glade i å ligge på fanget og kose og være rundt oss generelt. Vi har da et hunderom som er innredet for oss også (som en kjellerstue egentlig), så det blir en slags mellomting...

Ooog trippelpost

Dobbeltpost

Ååå, bor du på Pentagon? *mimre* Kjente meg igjen på den lekre og funksjonelle dusjen;) 6/7 år siden jeg bodde der, men Pentagon og Ås ser fortsatt ut som seg selv:)

Den følelsen har jeg ofte også; når jeg kommer med min rimelig håndterbare kooiker, og veterinæren omtrent stiller med rustning og hansker, og er sjokkert over at det dukker opp et individ som syns det er helt greit (ja egentlig ganske stas) å være hos veterinæren (eller godbitmaskinen). Da blir jeg litt flau (men selvsagt glad for at vi kan rette litt opp i inntrykket). For det er ikke sånn det skal være. Riktignok skal ikke rasen ELSKE mennesker nødvendigvis, men den skal tåle håndtering, det bør alle raser i det samfunnet vi lever i i dag. Uansett opprinnelse og opprinnelige arbeidsoppgaver. For det må de for å overleve som rase...