spot

De fleste hundeeiere tror jeg av og til opplever ting som man ikke helt kan forklare. Mye kan selvsagt forklares med læring og erfaring. Men alt kan ikke alltid forklares i læringspsykologien. Selv om en del tror at alle svarene finnes der. Nyere forskning på området har avdekket mange interessente forhold rundt våre hunders evne til å kommunisere med, og å forstå mennesker. Og denne forskningen er kun på begynnerstadiet. En del hundeeiere har etter mitt syn et alt for "mekanisk" syn på både hund og hundetrening. En hund kan langt mer enn å forstå at et klikk = en godbit for å si det slik. Et lite eksempel på dette: En hund lå på plenen og gnagde på et griseøret. En annen hund hadde svært lyst på dette øret. Han gjorde alt mulig for å fatt i øret, men den andre hunden svarte med en kvasst blikk og litt knurring. Etter en stund forsvant den andre hunden, og vi trodde at han gav opp hele greia. Men han kom tilbake med en tennisball i munnen. Han gikk rolig i mot hunden med øret. Stoppet ca. 1 m unna, og med et kast med hodet trillet han tennisballen rett forbi snuta til den andre. Da slapp den andre hunden straks øret, og løp etter ballen. Da snappet han øret, og gnagde fornøyd. Er ikke dette en form for planlagt handling?

Nettopp..... det finnes mange slike tilfeller.

Den amerikanske psykologiproffessoren Coren sier dette om hva vitenskapelige studier sier om hvilke følelser hunden besitter: Hunden har det samme følelsesregister som et barn på 2 1/2 år. Disse kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede sinne, frykt, avsky, tilfredshet, bekymring, begeistring og opphisselse. Men har mener at de ikke kan føle skyld, stolthet, skam eller forakt. Coren får imidlertid motbør fra bl.a. proffessor i etologi Marc Bekoff. Han sier: Hunder har den samme neurobiologiske sammensettningen som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt, og det er derfor ingen grunn til å avvise at hunder også kan ha disse følesene.

Ofte er nok det tilfelle. Men voksne hunder tror jeg nok føle en form for skyld.

Ja, jeg er enig i at for utenforstående så høres ikke dette greit ut. Men i et slikt yrke så har man en egen sjargong, masse galgenhumor osv. uten at man mener det som blir sagt. Og en slik måte å omgås hverandre på trengs for å ha en "ventil". Jeg synes at lydloggen styrker det politiet allerede har sagt; at så lenge hundene var rolige avventet de situasjonen, og når situasjonen endret seg så handlet de. Etter mitt skjønn en korrekt polititaktisk vurdering ut i fra situasjonen.

Nei. Valper lærer at inne er det ro, ute er det aktivitet. Og blir det nok riktig aktivitet ute så faller de som regel til ro inne av seg selv. Gode og slitne etter mange inntrykk, og rase - og individ tilpasset fysisk aktivitet i naturen.

Og det er heller ikke andres skyld at folk ikke klarer å oppdra bikkjene sine såpass at de ikke er i stand til å løpe noen runder i en ring uten at man holder en godbit foran kjeften på de. Lær bikkjene deres å løpe fint i ringen uten godbiter. Det er faktisk fullt mulig.

Puuhh.... det er faktum at mange mister godbiter på bakken. Du har sikkert aldri mistet en eneste godbit, og kommer helt sikkert heller ikke til å gjøre det. Men det er mange som gjør det. Men det er klart at hvis det aldri hadde skjedd så er det da intet problem.

Ja, jeg vil også gjerne belønne hundene mine når de gjør det de skal. Men det finnes da andre belønninger enn godbiter, f eks verbal ros. Forøvrig synes jeg at man også skal ta hensyn til andre hunder når man stiller ut, og ikke ødelegge for andre.

Ingen problemer i det hele tatt. Men du legger inn et par forutsetninger som slettes ikke alltid stemmer med virkeligheten..... Så lenge godbitene havner på bakken - som alltid skjer - så ødelegger de for hundene som skal prestere etterpå.

Nettopp ! Synes det er veldig bra at dommere ikke tillater dette. Alltid så er det noen som mister mat på bakken, og hunder som kommer etter på flyr med nesen i bakken for å finne mer. Jeg synes at godbiter i ringen er en uting.

Jeg er ikke prinsipielt i mot bruk av godbiter. Men ofte ser jeg at et overdrevent fokus på godbiter for i de hele tatt å få hunden til å yte, også gjerne har en sammenheng med et syn på hunden, treningsmetoder og hundehold generelt som jeg ikke synes noe om.

Jeg er klar over at du ikke er enig i dette, men jeg kan forsikre deg om at det går veldig bra - også med sterke forstyrrelser - såfremt man har lært å trene hund på denne måten. Uten å være fullstendig avhengig av godbiter. Du bekrefter egentlig det jeg sier. Altså at det er for lite fokus på hvordan man setter seg selv i sentrum for hunden. Ellers er jeg enig med deg i at det finnes mange andre måter å belønne på enn med godbiter. Grunnen til at jeg skriver det jeg skriver er fordi jeg har erfart et uttall av ganger at det fungerer veldig bra.

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder. Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Ja, ikke sant...

Det er ikke så lenge siden en hund i en lignende sak ble besluttet omplassert av politijuristen. Så du får følge med litt før du beskylder folk for dobbeltmoral.

Beagle er utrolig flotte hunder. Jeg har jaktet mye både hare og rådyr med Beagle. Men jeg kan ikke forstå hvorfor du i det hele tatt tenker på jakthundraser hvis du ikke skal jakte. En jakthund fortjener å bli jaktet med slik at den får utløp for sine iboende egenskaper. Dessuten kan du som regel ikke ha en Beagle løs.

Ja, selvsagt gjør folk det. Og det var nettopp derfor jeg skrev at saken mest sannsynlig har flere sider. Det er sjelden at media gir en korrekt fremstilling av hva som har skjedd. For alt vi vet kan jo denne hunden ha bitt flere ganger før osv.

Det kan jo tenkes at saken har minst 3 sider? Som ikke kommer fram i media.

Idiotisk navn (Norsk hundehvisker), men det kan jo tenkes at mannen er flink med hund og hundeeiere. Det er ikke alle som er det, men som likevel driver med dressurkurs.

Man må jo kunne evne å se at en hund er ikke en hund. Det er svært store individ - og raseforskjeller. Selv har jeg brukt veldig lite bur, bl.a. pga boforholdene som er svært godt egnet for hundehold. Så lenge hunden blir godt aktivisert ser jeg ingen problemer med å bruke noe bur. Også av praktiske årsaker for hundeeier. Jeg har ingen problemer med at hundeeier av og til setter sine egne behov foran hunden. Noen hunder ødelegger mye i valpe - og unghundperioden, av ulike årsaker. Da vil det jo være fornuftig å benytte bur for å begrense skadene, og for å beskytte hunden i mot seg selv. Dette selvsagt samtidig som at man jobber med hunden for å få den rolig innendørs. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg hadde en hund som i unghundperioden gnagde på det meste, også panelen på veggene. Dette selv om hunden ikke var alene. Bl.a. var den sammen med sin mor, som var helt rolig når de var alene hjemme. Men fordi jeg har en bygning på tomta hvor skader på veggene ikke betyr noe så var den likevel ikke i bur. Men hadde jeg bodd som de fleste andre ville hunden selvsagt blitt lagt i bur for å skåne lister og panel osv. For øvrig ble hunden helt rolig innendørs etter hvert. Dette pga ulike effektive tiltak, men det tok noe tid. Man må ikke bli så fanatisk at man ikke kan se nytten av fornuftig bruk av bur.

Katastrofetanker??? Realisme spør du meg. Jeg synes det er helt greit at naboen min ikke har en Thai R i hagen. (Og noen andre raser også for den saks skyld).

Thai ridgeback f eks., jfr en annen tråd. Jeg ville heller ikke hatt settere hvis det ikke var fordi jeg bruker de til jakt. Ville heller ikke hatt andre jakthunder hvis jeg ikke hadde gitt det gode livet som en jakthund fortjener.

Nå skal ikke jeg starte en ny diskusjon om raseforbud, men det er jo helt urealistisk å tro at et eller annet "sertifikat", kurs eller lignende skal løse problemer med forbudte raser / "farlige" hunder. Bare se hva folk som i hvert fall har et visst kjennskap til denne rasen sier om rasen. Er det noen som tror at et "sertifikat" vil sørge for at denne rasen ikke havner i feil hender?

Litt interessent denne tråden med tanke på raseforbudsdiskusjonene..