spot

England, som på mange måter en "hundelandet" fremfor noen, er ikke medlem av FCI, og det ser jo ut til å fungere greit nok det.

Vivere: Din "redegjørelse" i ditt innlegg som jeg kommenterte bestod som sagt av en rekke faktafeil, men nok om det; dette er et hundefora. (For øvrig ser jeg at du refererer til medias fremstilling av hvordan brannen i Lærdal ble ledet, så lykke til videre i dine ekspert uttalelser om redningstjenesten...)

Vivere: Din beskrivelse lenger opp i tråden ang søk etter savnede personer er feil. Alle henvendelser skjer nå direkte til politidistriktets operasjonssentral som sender en patrulje til stedet, og så bygges det opp ut i fra situasjonen. Og HRS varsles om alle søk etter savnede personer osv.

Synes det er mange misforståelser her. Det er jo ikke snakk om å opprette noe, nytt, ingen ny administrasjon, intet nytt byråkrati. Dette er jo en egen enhet innenfor det eksisterende politiet. Disse som nå skal utgjøre det nye dyrepolitiet er jo allerede erfarne politietterforskere, og en påtalejurister. Disse vi selvsagt fortsatt benytte seg av den eksisterende administrasjonen osv som allerede er på plass ved Sør Trøndelag.

Husk at hvis du velger Husky så kan den normalt ikke være løs. Det er et STORT minus!

Hvis du ikke skal jakte så styr unna jakthundraser. Særlig fuglehunder. De har alt for mye uro i seg til å ikke få utløp for sine iboende egenskaper. Selv om de tas med på joggetyrer. Det finnes så mange andre raser som passer mye bedre enn fuglehunder til det livet du beskriver. Vorsther er vel en av de desidert mest krevende raser i så måte. (Har hatt (har) mange fuglehunder. Både tyske og engelske raser).

Det er helt vanlig at voksne hunder gjør dette på valper og unghunder for å kontrollere / dominere de.

Hvis man ser på de mest velykkede oppdrettere i mange raser så har de drevet en fornuftig linjeavl med innslag av nytt blod når det trengs. Ser ikke noe galt i linjeavl, tvert i mot, så lenge dette er et bevisst valg hvor man vet hva hva holder på med, og er klar over både de negative og de positive sidene ved individene / blodlinjene. Man må ikke tro at utavl er løsningen på "alle problemer". Det kan snarere være tvert i mot.

Ta kontakt med Terje Østlie ved Elverum.

Pringlen.....; enhver hund har lov til å vise misnøye i ulike situasjoner. (Jeg er for øvrig med i en episode).

Helianthus; nå vet jo ikke du noe om hva jeg kan om ulike treningsmetoder, og hvilke kurs - også innenfor positive kurs og klikkerkurs, som jeg har. Det er ikke riktig som du skriver at jeg lytter til Vivere. Jeg er enig med Vivere, basert på egne erfaringer. Ja, Pringlen, jeg er enig i at i visse tilfeller så kan klikkertrening være bra, og jeg er veldig enig med deg i at å legge opp livet og hverdagen etter dette blir nok en smule spesielt ja...

Ser jeg var uklar vedr posivitister og klikkertrenere, Vivere. Jeg er veldig enig med deg i din kommentar. Ellers må jeg si jeg synes det er ganske trist på hundenes vegne, og ganske så betenkelig at man nærmest er avhengig av at hunden er litt sulten for å lykkes med treninga. Jeg er helt enig med Vivere at dette fremstår som langt mer "hundefientlig", eller dårligere hundevelferd om man vil, enn den gode tradisjonelle treninga. (Og da tenker jeg ikke bare på at det anbefales at hunden er sulten, som jeg vet mange gjør).

Det undrer meg at jeg stadig leser fra ihuga posivitister / klikkertrenere som er klekket ut fra den samme skolen, at de mener at ros ikke er en god forsterker. Verbal ros / oppmerksomhet fra eier er en veldig god forsterker, særlig når det er god binding / tette bånd hund - eier. Men er det kanskje nettopp der hunden ligger begravet????

Godt poeng, Pringlen! Men nå har jo en del hundeeiere blitt så opptatt av teorien, og ut i fra læringspsykologien så mener jeg dette er ps. Men for meg kan det for så vidt være ett fett så lenge hunden ikke gnager mer på huset. Jeg gjør dette med hund ganske enkelt; belønner det jeg ønsker, og straffer, eller korrigerer om man vil, det jeg ikke vil ha. Og hundene ser ut til å trives helt utmerket!

Jeg er selvsagt helt enig med deg i dette, Helianthus. Og den gjengse hundeeier, enten man bekjenner seg til såkalt positiv hundetrening eller ei, bruker nok mer ps enn det mange vil innrømme. Både bevisst, og ikke minst ubevisst.

Mitt eksempel er et godt eksempel på at positiv straff slettes ikke trenger å være noe "voldsomme greier" som en del folk synes å tro. Positiv straff kan være f eks et kremt, et nei osv., ja til og med kun et strengt blikk. Spørsmålet til Labb synes jeg er litt pussig. Hvorfor skulle ikke hunden tolket min atferd som "streng" på 40 - 50 m avstand?

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte. Positiv straff?

Stryke på kinnet er ingen advarsel. Det er kun en belønning slik jeg gjør det.

Apport trener jeg inn på følgende måte: Kommanderer hunden i sitt. Setter meg så på huk delvis bak hunden slik at hunden sitter inne mot meg. Så holder jeg en liten apportbukk rett foran munnen på hunden. Tar så forsiktig tak i hunden lepper, og sier apport! med vennlig, men bestemt stemme samtidig som jeg åpner hundens munn. Så legger jeg bokken inn i hundens kjeft, og roser den. Jeg gjentar apport, apport, apport mens hunden har bokken i kjeften samtidig som jeg stryker hundens forsiktig på kinnet. Hvis den forsøker å tygge ller spytte ut bokken sier jeg tydelig NEI ! Når hunden igjen utfører ønsket handling roser jeg med braaa, og stryker den på kinnet. Når dette sitter, og det pleier å sitte temmelig kjapt, lar jeg hunden sitte med bokken i kjeften mens jeg går fra hunden. Selvsagt kun kort de første gangene. Jeg roser og gjentar apport. Etter en stund går jeg over til å kalle inn hunden med bokken i kjeften. Men jeg si aldri verken på plass eller kom. Jeg klapper meg på låret å sier apport. Slik at har jeg trent mange hunder av forskjellige raser, og synes dette fungerer veldig bra.

Ja.

Hvis hunden ikke trenger bur så er jo alt helt ok, ikke sant? Men en natt i bur er ikke noe problem etter mitt syn. Ja, jeg bryter også av og til fartsreglene, og jeg hadde glattt driti i hele forbudet mot bur om nødvendig.

Bruker ikke bur til hverdags, men jeg hadde gitt blaffen i hele loven. Synes det blir helt latterlig når man skriver her at man ikke ville deltatt på f esk et kurs hvis det innebar at hunden måtte sove i bur om natta.

Veldig bra skrevet 2ne.

Da må du sørge for at den setter seg hver gang du gir sitt - kommandoen. Og det er jo massevis av hunder som oppfyller dette. Det handler om trening / læring. Først ved å ikke sette for store krav, og kun gi kommandoen når du er sikker på at den utfører, for så å gradvis øke kravene / fristelsene. Jeg ser du nok en gang forholder deg til det teoretiske, og det er tydelig hvilken skole du går. Det er for så vidt greit å ha kontroll på teorien, men det hjelper lite hvis man ikke klarer å omsette ting slik at det fungerer i det praktiske liv. Jada, dette er elementær læringsteori, Tabris. En hund gjør det som lønner seg, og den er i utgangspunktet fullstendig egoistisk. Men her er det også mange gråsoner, og en hunds atferd skifter stadig fra hvilken konsekvenser den styres av i løpet av f eks en treningsøkt.

Jo, Tabris, selvsagt vet hunder at de "skal" så fremt vår opplæring av hunden er god nok. Vi kan lære hunder at de "skal" hver gang vi gir en kommando. Det handler om at vi klarer å være konsekvente nok. Selvsagt kan man i et visst omfang sammenligne vår samhandling med hundene, og hundenes samhandling seg i mellom. Dette handler mye om hunden som "sosialt vesen", som utpreget læringsdyr og deres velutviklede evne til kommunikasjon og samhandling også med menneske. Selve hundens flokkmentalitet bidrar i stort monn også i forholdet til oss bl.a. med tanke på dens naturlige evne til å innordne seg i en sosial gruppe / flokk. Og vi kan som sagt nyttiggjøre oss elementer av hundespråket. Bare se hva høyst rangerte hund i flokken gjør hvis leken tar av mellom to yngre hunder. Da går ofte topphunden bort til de og presser de med sin blotte tilstedeværelse, og evt bruker kroppspress med litt lyd i tillegg. Det samme kan også vi med stort hell gjøre. Det fungerer veldig bra. Men egentlig tror jeg ikke at du helt forstår hva jeg skriver, Tabris...