Emilie

Jeg kunne ha tenkt meg å trene både lydighet og bruks, jeg - med konkurranse som mål. Jeg kan for øvrig ikke stille ham ut heller lenger siden han er barbert ned til skinnet.

Ja - til hva da? At man er et dårligere menneske som ikke bare trekker på skuldrene, men faktisk tillater seg å bli lei seg når nok en hund man har skaffet seg er "ubrukelig"? For min del handler det om at hunden jeg har skaffet meg ikke lar seg fikse av noen operasjon, men hypotetisk sett kan kastrasjon hjelpe ham. Han har gått på hestekurer med penicillin og kortison siden han var fire måneder og han har kostet meg nærmere 100 000,- i veterinærbesøk og behandlinger. Han kommer aldri til å bli en gammel hund, så beklager at jeg ikke tar på meg martyransiktet når jeg i tillegg risikerer å ikke kunne stille i konkurranser med ham heller.

Er man et dårligere menneske fordi man har planer for hunden og ikke tar det med et smil når enda enda en hund man anskaffer seg ender i "ubrukelig"-bunken? For jeg vet jo strengt tatt ikke om jeg får innvilget dispensasjon før jeg har søkt. Og kastrasjon ved allergi er kanskje ikke helt standard prosedyre, så jeg er ikke overbevist om at jeg vil få innvilget noe som helst. Ja, vi har et lovverk, men er det opp til Norsk Kennel Klubb å håndheve det? Og selv mener jeg at kastrasjon av hunder ikke er noe mer problematisk enn kastrasjon av katter. Eneste vesentlige forskjellen er at på det ene dyret er det normen og på det andre dyret er det forbudt. Det er jo rimelig ulogisk. Jeg er ikke for systematisk kastrering av hannhunder, men jeg ser ikke problemet med det og jeg synes NKK's eget regelverk er overflødig og rammer en del som kanskje ikke burde rammes.

Og det er her jeg mener at regelverket er tullete. Det finnes nemlig mer enn bare min hund som er kastrert/syk. En ting er utstilling, en annen ting er alle andre eventuelle konkurranser. Når jeg ikke kan ha noen mål med treningen min - dvs konkurranse, så faller min motivasjon til å trene noe som helst. Og det velger jeg å tro at jeg ikke er alene om. Jeg vet utmerket godt at sånn er det når man forholder seg til levende individer. Spørsmålet mitt er, vet NKK at det er levende individer som utgjør deres medlemmer også? De oppfører seg i hvert fall ikke sånn. Jeg konkluderer med at NKK er en klubb eksklusivt for dem med friske, optimalt fungerende hunder. Og ja, jeg mener det er kvalmende urettferdig.

Jeg er jo litt i tvil, men tiden vil vise. Han ble chippet i høst nettopp for å se om det hjalp.

Ja, og jeg mener et slikt regelverk er såpass urettferdig at det blir tullete. Jeg har selv en hund som mest sannsynlig kastreres etter hvert, for å gjøre en lang historie kort, pga av hudsykdommen hans (nei, det er ikke den samme hunden som bet seg til blods). Med et så strengt regelverk mistenker jeg jo at det også vil ramme meg etter hvert. Jeg kjøpte ham for å stille ham, men nå er jo det utelukket. Og pga av dette regelverket så er det tvilsomt at jeg kan stille med ham i konkurranser på noe plan. Så nå sitter jeg snart med to "ubrukelige" hunder. Og jeg kjenner at det er litt surt om dette kunne vært unngått om ikke regelverket hadde vært så strikt.

Du nevnte noe i sted om hva som var vanlig prosedyre i England. Der er det vel også vanlig prosedyre å kastrere.

Tja, folk har en tendens til å være slemme og ugreie mot hverandre bare fordi de kan. Jeg er ikke i tvil om at dette er en maktdemonstrasjon av en heksejakt. Mulig jeg tar feil. Mulig jeg har rett.

Hundebitt er ikke godt. Det er nok lurt å komme seg til legen hvis det er veldig hovent. Har selv gått rundt med en veldig tjukk høyrehånd i et par uker, etter mitt første hundebitt. Det var sabla vondt, både under og etter bittet. Det er ikke uvanlig å bli satt ordentlig ut etter en slik hendelse. Jeg ble fysisk uvel etter mitt første ordentlige bitt. Man blir jo heller ikke mindre opprørt når ens egen hund blir angrepet etterpå. Når det er sagt ville jeg ikke bekymret meg så veldig. Men jeg tror det kan være viktig at dere heretter bare er sammen med snille, trygge hunder. Den golden retrievertispen høres ut som en lunefull og gretten sak. Jeg ville ikke latt hunden min tilbringe til sammen med en slik tispe i det hele tatt. Det er ikke veldig vanlig at hunder biter hverandre til blods i ressursforsvar, noe denne retrievertispen tydeligvis ikke hadde noen sperrer på. Det er i grunnen litt urovekkende at hun biter så omfattende og tenker seg om etterpå. Som sagt slik atferd er ikke veldig normalt og slett ikke noe jeg ville utsatt min egen hund for i fremtiden.

Interessant å lese hva man definerer som "uprovosert". Jeg noterer meg at mine hunder fort kan bli farlige og med stort skadepotensiale på lik linje med Bamse. De bør avlives.

Jeg har satt hormonchip på min hannhund, da av fysiske helsemessige årsaker. Har ikke merket noe på mentaliteten. Ingen ting er endret i grunn, men nå var ikke det målet mitt heller.

De jeg kommer på i farten (og får ikke til å kopiere listen via mobilen) er: Bearded collieblanding, boxerblanding, lagotto, portugisisk vannhund, (ukjent antall) shih tzuer, tre cairn terriere, (ukjent antall) bichon friseer, (ukjent antall) bichon havanais, toller, cocker spaniel, malinois, staffeblanding, basenji. Alle i forbindelse med konfrontasjon mellom hundene og meg. Uhell hvor jeg har gått i mellom hunder som slåss ol, har jeg blitt bitt av dobermann, schæfer, rottweiler. Jeg har kun blitt bitt i armer/hender. Med unntak av en staffeblanding som bet meg i nesen en gang. Når jeg skriver bitt så snakker jeg stort sett om bitt hvor det minst går hull på huden. Et glefs som etterlater en overfladisk rift regner jeg ikke som bitt.

Jeg mener Jack London beskrev en type bulldog. Ikke pitbull terrier.

Her gjør vi ingenting i kveld. I fjor var hundene med mine foreldre, men i år er hundene og katten parkert foran tv'en med meg. Vi bor sentralt i Bergen så her smeller det. Venus som er skuddberørt stresser alltid litt når de første rakettene skytes opp. Men nå ligger hun og snorker i sofaen. Vanligvis pleier hun å sette seg i vinduet å se litt på rakettene utover kvelden. Til og med pus sover i vinduskarmen nå.

Nei. Men det er fordi jeg er Emilie og mine foreldre igjen er "mamma" og "pappa". Men det stopper meg ikke fra å kalle dem for ungene, eller å kalle @Alvira for mamma nr to Så lenge man møter og respekterer hundenes behov og grenser så kan man jo menneskeliggjøre dem så mye man vil. Jeg ser ikke noe galt i det.

Fiiiiiine bebien! Gratulerer

Vanskelig for meg å si, men det kan sikkert en veterinær gi et bedre svar på

Vet om mange hunder som har nedfilte hjørnetenner etter et aktivt liv. Det vil jo være lite lurt å file ned tennene hos veterinær da roten fort kan bli eksponert når så mye emalje fjernes.

Det er en dvergbendelorm. Hos mennesker legger den seg i leveren og bryter den ned. Det finnes ingen behandling når mennesker er blitt smittet. Og det er dødelig hos oss i motsetning til hos hunder.

Bra at formen til Jatzy er så bra Ellers kler de to hverandre svært godt - pene!

Hahahaha! Fantastiske bilder. Ser ut som det er en del blandede følelser rundt julebildetakning

Samme her. -- Solgte hund en gang delvis pga dårlig økonomi. Det gjør jeg aldri igjen. Og da satt jeg uten tv, internett (snyltet på naboens usikrede nett), selvsagt uten bil (siden jeg ikke har lappen) og spiste kneipp til middag. Men jeg har angret som **** i all ettertid og hadde aldri kunnet gi slipp på noen av hundene mine igjen for noe sånt som økonomi.

Vel. Disse argumentene har jeg faktisk satt meg inn i FØR jeg ytret at det er forkastelig å bare drepe dyr som aldri fikk en sjanse. Jeg er ikke innsiktsløs og naiv selv om jeg setter et dyrs verdi høyt. Tullete tillegging av meninger jeg aldri har ytret, som at katter ikke skal være enklere å omplassere enn hunder burde man holde seg for god til. Jeg ble ikke født bak en dør selv om jeg setter spørsmålstegn ved avliving av 10 hunder.