Emilie

Dette har vel en god del av oss vært igjennom en eller flere ganger Fine kommentarer inne på artikkelen da...

Forskjellige definisjoner på hva aktivitet er? Jeg har ikke foreslått verken en fullpelset selskapshund på tre kilo eller sankt bernhardshund til ts, så slike kommentarer burde du klare å holde deg for god til. Når du kommer med slike utsagn: "forutenom de minste hundene og enkelte giganter så liker de fleste hunder å løpe mye", er det på sin plass å påpeke at størrelse på hunden har ikke noe å si i forhold til hvorvidt den liker å løpe. Å vri det hele slik at det dreier seg om bulldoger, små pelshunder og sankt bernhardshunder som ikke takler femmila og insinuere at jeg har et forkvaklet forhold til hva det vil si å aktivisere en hund er bare så langt ute på viddene. For øvrig har jeg ikke anbefalt ts verken bulldog, miniatyrhund eller sankt bernhardshund. Men jeg kan jo for ordens skyld nevne at min stb ikke har det minste problem med å verken løpe eller være med på femmila, uten at jeg anbefaler min rase til ts eller hvem som helst.

Det @Pringlen sa. Rasetrekk har ikke noe med størrelse å gjøre.

Men det har ingenting med størrelsen å gjøre. Bulldogen som du nevner, går vel ikke under minst eller gigant.

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Tja, hvis man er ute etter en "frisk rase", så er det fryktelig mange raser som faller bort. Og da må man vel også se på en litt annen hundetype enn i vektklassen 35-55 kg.

Bitmeg

Når jeg leser startinnlegget tenker jeg umiddelbart boxer. Deretter rottweiler og labrador.

Det her handler ikke bare om utstilling, men hvorvidt det er ok å håndtere hunden selv om den viser tegn på ubehag. Å være hund er ikke alltid behagelig. Ikke å være menneske heller for den saks skyld. Jeg tenker at man trenger ikke å plage en hund med utstilling hvis den hater det, men det er vanskelig å vite før man har prøvd. Jeg presser mine hunder gjennom en del ting her i livet og tar det selvsagt til etterretning dersom de viser tegn på frykt og sterkt ubehag. Men vi gjennomfører det vi har påbegynt. Enten det er snakk om utstilling eller skraping av tannstein. Jeg tvinger dem over gangbroer med slike huller i som de misliker sterkt. Det har resultert i at de går velvillig med meg og logrer fornøyd når vi er over. Jeg presser dem til det for jeg er for lat til å gå rundt. Selv om det hadde vært det mest behagelige for hundene.

Er det virkelig unaturlig å anbefale nyreforet til Hill's, bare fordi man jobber på klinikk og dermed er "kjøpt og betalt" av produsenten? På jobben forhandler vi Hill's, men det er ikke nødvendigvis det første foret jeg anbefaler. Når det er sagt; hvis en hund har forhøyede nyreverdier, urinkrystaller, leverskade, hjertefeil, allergi osv osv, så anbefaler jeg jo de diettforene som er skreddersydd til de ulike diagnosene.

Først må jeg bare si at jeg er fullstendig enig med @2ne her. Slike svar som dette, @Avani irriterer meg faktisk kraftig. Selvsagt er ikke premiering viktigst, men det ER viktig å gjennomføre noe man har påbegynt. Som du skriver har du vært på to utstillinger i ditt liv, men allikevel er du kjapp med å kritisere hva som skjer på slike arrangementer. Hadde jeg hatt en hund som viste ubehag i ringen hadde jeg helt enkelt presset den gjennom det, samme hva premieringen ble. I ettertid ville det være naturlig å trene på håndtering, og kanskje aldri stilt hunden igjen hvis den viser seg å være så skral.

Klart jeg er Har til og med filmer det

Bare hyggelig

Joda, det hender det kan være en utfordring. En del ekspressbusser tar ikke hund og i hvert fall på Vestlandet er det litt kjedelig, siden vi ikke har tog og flere steder er hurtigbåtrutene lagt ned. Når det er sagt tar jeg lokalbuss/bybane ukentlig. Betaler barnebillett for hver hund. På tog og båt er det stort sett egen plass til dem med dyr og det koster gjerne noen ekstra kroner. Viktig å sjekke om man må bestille plass til dyr på forhånd når man kjøper billet til ulike transportmidler. Fly, vel, der har jeg lite erfaring. Hundene er med meg på kollektivtransport fra de er små. Lærer dem å ligge rolig på gulvet. Gjerne under setet om det er plass. Mine er blitt veldig vant til det og ligger stille og rolig når vi er ute og reiser Edit: ferge kan være litt kinkig. Få ferger som tillater hunder inne i salongen. Da har jeg pleid å sitte ute på dekk med dem.

Har hatt store/giganthunder i 15 år uten lappen og bil Hadde vært hyggelig med lappen, men det går helt fint uten også.

Teposer på hvite tær.

Eventuelt springe rundt ringen med en fotball festet på en fiskestang! Det var jo kjempefint at dh prøvde å hetse opp hunden i ringen som selv ikke hadde noen interesse av ball, dh eller fiskestang. For øvrig var det jo veldig kjekt for meg som satt med en schæfer som skulle inn i ringen og som virkelig lot seg påvirke av klovnen med fiskestang. Nettopp fordi denne hunden forbandt den type hetsing med trening og ikke utstilling.

Tja, jeg handler schæferen min selv og stilt andres ut ekstra handler. En god hund skal jo tross alt ha drive uten påvirkning utenfra.

Ja, det er en sannhet med modifikasjoner hvis du tolker det dithen at schæferen er velegnet til alt. Velegnet til ulike, krevende typer jakt er den kanskje ikke, men det ER en sannhet at de jeg nevner har eksistert. Sånn utenom det vil jeg ikke anbefale schæferen som jakthund, men jeg vet ikke om en mer allsidig rase som også egner seg særlig til IPO (som ts nevner).

Ja, dette er jo hele poenget: schæferen kan faktisk brukes og fungere til det aller, aller meste. I motsetning til en del andre raser hvor en eller flere sportsgrener faller helt eller delvis bort pga disse rasenes grunnleggende egenskaper. Selv om ikke schæferen er førstevalg om man er ute etter en jakthund, en gjeterhund eller en agilityhund, så kan man allikevel bruke schæferen til dette. Jeg vet om schæfere som har blitt benyttet som både jakt og gjeterhunder og vært gode til det. Her i Norge. Jeg vet ikke om golden som har gjort det bra i IPO. Rent fysisk er schæferen litt tung for å lett kunne hevde seg i agility, men de aller schæfere ville nok faktisk kunne hevdet seg i sin vektklasse.

Jeg vet ikke hva som er normalt andre steder, men hos oss sender vi aldri hjem pasienter som ikke er begynt å våkne. Trodde frem til nå at dette var prosedyre hos andre også.

Hvis hundene har hatt større inngrep og lagt på gass kan man ikke gi oppvåkning, men de pleier som oftest å våkne fort når man tar dem av gassen. Jeg foretrekker ikke oppvåkningssprøyte hvis det kan unngås da de kan få hallusinasjoner.

Jeg er helt blendet av mine egne hunder og kunne ikke tenkt meg hunder under 25 kg. Jeg tenker ikke på størrelsen som upraktisk, ikke i forhold til reise heller for på buss og i bil kan de gjøre seg ganske små. Dessuten er hundenes oppførsel langt mer avgjørende under transport og der har vi ingen problemer. Jeg har ikke hatt dem på fly og tror muligens at det kanskje ikke vil bli et alternativ med det første, så der skal jeg ikke uttale meg. Vi har pdd en på rett over 30 kg, en på 65 kg og en på 70 kg. De ligger på fanget, de får være i sofaen og de sover i sengen. Jeg har dem med meg på buss og jobb. De er grei på tur, de er grei å håndtere, de er medgjørlige under stelling og vasking. De tåler masse og jeg slipper å bøye meg. De utfordringene vi har mtp størrelse er økonomi. De spiser mye, hundeutstyr er dyrt og veterinærregningene kan bli veldig høye. Det er likevel verdt det. Jeg kunne aldri tenkt meg å eie en liten hund.

Hadde flere vært kastrert hadde det mest sannsynlig vært færre valper på finn også. Siden du først trekker den parallellen.

For åpenbare sykdommer kanskje, men for allergi? Jeg stiller meg jo tvilende.