Emilie

Avliving kan være alt fra å sovne stille inn til dødskramper, dødshyl og slipping diverse kroppsvæsker. Uansett fremgangsmåte er reaksjonene individuelle. Den første av mine egne som ble avlivet "sovnet" stille inn. Kroppen var helt utslitt og ga opp veldig fort. Nå, med hund nr to som ble avlivet i vår, gikk det ikke fullt så fredelig. Han ga fra seg et hjerteskjærende vræl og hadde kramper i armene mine. Det varte kun i noen sekunder, men de sekundene varte for meg, i en evighet. Det var ikke spesielt hyggelig. Men jeg jobber på klinikk og visste godt hva jeg kunne ha i vente. Likevel sitter denne personlige opplevelsen i meg, og vil sannsynligvis alltid gjøre det. Når det er sagt så er jeg av den oppfatning at døden aldri er vakker, selv om det kan gå fredelig for seg. Det vil være naturlig for et hvert levende vesen å kjempe i mot, så sant det er krefter i kroppen.

Venus, schæferhund, tispe, 60 cm omtrent.12 år og veier 31 kg. Chibs, sankt bernhardshund korthår, hannhund. Har ikke peiling på høyde, han vokser hele tiden. Åtte måneder og 58 kg ved siste veiing.

Hvis dere ønsker dere en solid schæferhund så ville jeg nok tatt turen over fjellet, bort fra Hordaland og Rogaland. Jeg har ikke vært noe aktiv i schæfermiljøet de siste årene, men prøver å følge litt med både på show- og brukslinjene. Jeg er jo av den oppfatning at en schæfer er en schæfer og en hver oppdretter av rasen burde hige etter rasens standard som bruksdugelig med velbalanserte drifter, tilnærmet uavhengig av hva man skal bruke hunden til egentlig. For er det først schæfer man vil ha så er det liksom en stor og relativt drifting hund man får uansett. Så da tenker jeg at man like greit kan gå hele veien og se på oppdrettere som setter mental og fysisk sunnhet høyest. @Tuvane er nok mer oppdatert på showlinjer enn meg for øvrig.

Søt, liten piraja da ?

Jeg hadde ikke lagt tid og ressurser ned i å leite etter årsaker her. Hunden har bitt hull i ansiktet på et barn - i sin egen flokk - uten unormal tilnærming. Jeg hadde aldri kunnet se på hunden min på samme måte som før igjen etter en slik episode. Og hvilke signaler sender man ut til barnet sitt om man velger å beholde en hund som har gått over en slik grense? Jeg tenker at man skal beskytte barna sine mot slike hunder og opplevelser for alt det er verdt, spesielt innenfor husets fire vegger. Hjemme skal det være trygt. Både for barn og hunder. Så i dette tilfellet hadde jeg nok avlivet hunden.

Kjedelig og normal? Hundegal dame med stort hjerte vil nå jeg heller si ❤

Det er vel ikke så mye man kan gjøre med dette hos en voksen hund. Venus har svake mellomhender så det synger etter, men hun har nå tålt mye belastning gjennom årenes løp. Trukket, båret, gått/løpt lange, tunge turer. Hun har aldri slitt med mellomhendene. Nå når hun er 12 og et halvt år så er det fortsatt ikke noe å si på mellomhendene. Eneste hun sliter med er forkalkninger i korsryggen.

Kan jo alltids gi en reminder @bitmeg er min konto Stort sett digre hunder, litt hundefrisering, litt katt og veldig få selfies ?

Jeg går for kvalitet fremfor kvantitet. Og bruker ofte opp til tre timer pr hund (ja, jeg stellet MANGE vanskelige hunder) fordi jeg vil levere et pent resultat. Det har endt med 1000,- for liten hund, 1450,- for mellomstor-stor, og 1900,- for gigant (en nuffe som skal greies, klippes, vaskes, fønes og løftes fra stellebord til badekar er vanvittig mye jobb når ikke noe forarbeid er gjort og hunden skal ha "litt" pels igjen). Alt inkluderer, bad, føn, kloklipp, ørerens, napping (ved napperase), napping av ører om nødvendig og ørevask. Jeg mener at såpass må man ta med tanke på slitasje av utstyr, strøm, tunge - virkelig tunge - løft, bikkjer som driter, pisser, tømmer analkjertlene så det treffer deg steder du virkelig ikke ønsker å bli truffet og ikke minst vrir seg ut av munnkurv og det hele, skraper deg opp og klarer å bite så blodet spruter. Ja jeg er ganske forsiktig og har håndtert noen tusen hunder, men å være hundefrisør tror jeg aldri vil bli noen dans på roser. For alle har jo "verdens snilleste hund". Kanskje med bare et par "småfloker".

Bullmastiffen børstes vel heller sjelden. Men han blåses ofte da.

Jeg tenker at en tradisjonelt velfrisert hund har det fint jeg. Nettopp fordi den er velfrisert. Om den har masse floker og kladder bare fordi det "korrekt" at rasen er langhåret er noe fullstendig annet. Og da vil jeg heller ikke kalle det velfrisert. Tvert i mot. Jeg forstår jo ikke helt folk som bevisst velger pelshund for så å skinne den (av og til kan det jo ha med å gjøre at det er allergi inni bildet da), da kan man liksom like gjerne velge en korthåret rase. Men uansett, er hunden flokefri og får luft til huden sin så er det vel et fett hvordan den ser ut

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem. Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Det er helt fantastisk! Aktivitetsnivået opplever jeg som middels. De kan virkelig herje fra seg, men de er gode på å ta livet med ro også. Av de tre sankt bernhardshundene jeg har hatt så langt så har de vært veldig like der. De har kunnet være med på alt, fra viddetur på mange timer til tusletur i nabolaget, og vært fornøyde med begge deler. De har aldri hatt problemer med å holde tritt med schæferen i tempo, men de har jo vært mer ukoordinerte. Mine har vært lette å motivere i forhold til trening og hadde jeg giddet hadde de nok virkelig vært gøy å trene mer organisert med. De tar mye plass rent fysisk, men dette har ikke vært noe jeg en gang har tenkt over. Mine har vært såpass ukompliserte å ha i hus at de har ikke vært nevneverdig mer til bry enn en hvilken som helst annen stor hund (à la schæfer/rottweiler/dobermann). Jeg liker korthårete hunder og har kun hatt det, så røytingen opplever jeg ikke mer til enn som sagt, hos en annen stor, korthåret hund. Sikkel derimot er noe som mange anser som en deal breaker når det kommer til det å vurdere anskaffelse av en del giganter. Jeg kan jo si at man blir vant til det, men de verste sikledyrene er ikke alltid like festlig å rengjøre etter. Mine tre har ikke siklet så mye, men det er klart de søler med vannet og det som ligger igjen i vannskålen blir slimete. Utenom det så har det hendt at de har siklet litt dersom det har vært varmt og de har pest en del. Når det er sagt så slår de ikke bullmastiffen når det kommer til sikkel. Jeg vet ikke om han regnes for gigant (han er ca 70 kg og absolutt ikke tjukk), men han går rundt og drypper litt sånn konstant. I forhold til leonbergerne så er nok sankten hakket mer bedagelig. Jeg opplever leonbergerne som middels aktive også, men da i det øverste sjiktet. Ellers så tør jeg ikke å påberope meg så mye mer erfaring med gigantene. Det er liksom sankt bernhardshund og leonberger jeg kjenner best til

Vet ikke om du leste mitt innlegg. Men behandlingen jeg fikk i ringen, var i likhet med @Alvira, ikke helt topp.

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren

Så da nytter det altså ikke å klage på stedet? Jeg klaget til utstillingsleder, men vedkommende hadde ikke noe skjema jeg kunne fylle ut. Så da skal man liksom bare la det gå eller hva?

Dommerendring ja.

Jepp! Og har gitt klar beskjed til arrangøren om oppførselen

Ja, vi var flere som fikk en uhyggelig overraskelse i dag. Valpis er valp han. Uferdig og skranglete, men ikke verre enn at han har 3 x BIR og fire fine kritikker. Senest en BIR som han fikk i Stavanger for 14 dager siden

Bittfeil er ikke uttalt som diskvalifiserende feil hos bullmastiff. Det er heller ikke en grov feil. Nå kjenner jeg denne hunden og bittet er helt innafor og vel så det. Det er med god grunn han aldri har fått kommentarer på bittet noen sinne tidligere. Med det i bakhodet samt at en annen hund i rasen fikk en ekstra vurdering av bitt, synes jeg denne dommeren burde fått tilbakemelding på at slik forskjellsbehandling og lite kjennskap til rasestandard er uhørt. Om det er vits i å klage er en annen sak, siden systemet er langt opp slik at det skal være vanskelig, dyrt og tungvint å komme gjennom. Vi hadde samme ufine dommer for øvrig og fikk beskjed om at min valp ikke hadde noe i ringen å gjøre i dag og at det var pinlig for rasen at jeg i det hele tatt turte å vise ham frem. Verre var det kanskje for det barnet som ble plassert bak oss, som debuterte med sin valp i ringen. Han fikk samme beskjed. Hyggelig å betale for slikt. Sikkert enda hyggeligere å debutere for slike dommere.

Har dette ordnet seg? Vi skal i hvert fall og drar fra Hamar til Bergen på søndag.

Hun har nå blitt 12 år, men bur har hun ingen behov for. Og har ikke hatt det de siste 11 årene

Godt det bare står på meg da

Eh, nei? Det var en sammenligning. Men ja, du har jo helt rett. Du vrir ikke på det nå. Jeg bør vel bare snurpe igjen og være sjeleglad for at det ikke var meg som plumpet ut med et slikt hårreisende spørsmål.

Så da er det helt ok da å gå rett til VG fordi man har fått dette "ufølsomme" spørsmålet. Det er helt ok å være følsom, men det er ikke media sin sak. Det er helt ****** å miste en god hund, men det endrer ikke det faktum at det er praktiske forhold rundt en avliving. Og hvorfor skal det hysjes ned, selv før avlivingen en gang har funnet sted? SÅ fintfølende synes jeg ikke er sunt overhodet og burde ikke dyrkes. Ikke av media, ikke av noen. @Eloise, selvsagt skal man være hensynsfull rundt en avliving. Ja, det er sårt, men igjen, det er grenser for mange hensyn man kan ta. Det er faktisk mennesker av kjøtt og blod som jobber på klinikk. Og som allerede er nevnt her, ubegrenset fryseplass krever plass og penger. Og nå er har nå disse fintfølende menneskene potensielt virkelig herjet med følelsene til et eller flere mennesker. Snakk om å traumatisere folk. Det er liksom helt ok. De kan henges ut i nasjonal media. Tipper det er noen ansatte på en viss klinikk som går rundt med en isklump i magen nå. Men drit i deres følelser?