Emilie

Tusen takk, @Alvira for at du supplerte med bilder av brødrene Ufint av meg å ikke få med storebror på bildene

Tusen takk Takk! Ja, haha, de er vel ca 130 kg til sammen de to, så det går nok noen collier og aussier inni der Takk! Ja, jeg satser på det. Han har i hvert fall bare holdt seg frisk så langt Tusen takk Tusen takk, Toril

Tusen takk! Tror de fleste av kullsøsknene hans hadde den fargen også. Fått det fra farssiden. Tusen takk! Ja, det er aldri trivelig med syke dyr. Det er for det meste bare vondt. Ja, håper denne lille fjompen holder seg frisk og fin i mange, mange år :)

Hehe, om han vokser inn i dem vil tiden vise. De ørene lever sitt eget liv akkurat nå i hvert fall. Men ansiktet lurer deg ikke, han er en vennlig sjel Takk! Ja, det finnes ikke tvil i mitt hjerte. Han er så snill og god Han er veldig myk og god Perfekt å ha i sengen. Takk Cujo var syk og hadde gått med sykdom siden han var liten. Uten å gå så mye inn på diagnose så fikk han åpne sår rundt om kring på kroppen uten noen åpenbar grunn. Han klødde voldsomt, hadde stadig tilbakevendende hudbetennelser, ørebetennelser og øyebetennelser. Men det verste var oppkast. Han kastet opp daglig. Holdt ikke på mat eller vann. Han ville ikke spise og hvis jeg ikke tvangsforet ham, raste han ned i vekt. Etter et halvt år med tvangsforing og et helt liv med sykdom og prøvetaking alle veier hos veterinær, fikk han til slutt slippe. Det var forferdelig og samtidig en lettelse. Det er fryktelig å se hunden sin visne bort slik.

Når du, @Lene_S skriver at du ikke skjønner hvordan en hund kan skille på hva som er trening og hva som ikke er det, og kan få lyst til å bite i "utstrakte armer" når som helst, ja, da slår det meg at du ikke vet hva bitetrening går ut på. Og da blir det rimelig vanskelig å diskutere i og med at vi tenker ulikt når vi snakker om "bitetrening". Det ser ikke ut til at du skiller på trening når det gjelder tjenestehunder kontra konkurransehunder heller. Hvilket er to vidt forskjellige ting som ikke må forveksles.

Nå har jeg vært velsignet med det nyeste tilskuddet til hundeflokken i over syv måneder, så jeg kan jo presentere den lille klompen min. Han heter altså på fint, St.Zamba's Downtown Dacapo, til daglig bare Chibs. Han har fått sitt navn etter karakteren i Sons Of Anarchy, i håp om at han skal være lojal og holde ut med meg lenge. Chibsvalpen er en korthåret sankt bernhardshund etter en kombinasjon jeg har stor tro på, selv om han ser ut som en rar ponni akkurat nå. Så ja, planen er at han skal bli utstillingshund når han blir stor og vi har allerede tjuvstartet og stilt i valp fire ganger med 3xBIR valp. Så får vi se da om jeg klarer å motivere meg selv til å trene litt lp med ham. Jeg har i alle fall en mål om å gå en prøve eller to med ham etter hvert. Hans motivasjon er det ingenting å si på i hvert fall. Dagen etter ankomst. Selveste 17. mai. Her med storebror, Cujo, som han dessverre ikke fikk ha så veldig lenge. Gutten har fått presang. Sin første tønne. Tre måneder. På ferie i Lofoten. Mor har vært hos slakteren og hentet "litt" hundesnacks. Akkurat fire måneder og på sin første utstiling i Nesbyen. Lystapportør. Han var ikke vanskelig å be, verken med vanlig apport eller med metallapport. Seks måneder. Han vokser både fort og gale. Her er bilde tatt for et par dager siden. Gamlemor Venus på snart 13 år og ungfolen på nesten 10 måneder.

@Lene_S, du skriver: "Jeg har sett Hundepatruljen, jeg har sett bite-tingene i butikker, og jeg har såvidt sveipet innom teamet i bøker." Da mener jeg at vi overhode ikke diskuterer på samme grunnlag uansett hvor lite jeg vet om hva som har skjedd rundt den omtalte, ulovlige bitetreningen. Med mindre du er direkte ironisk nå. Det blir litt som om jeg skal kaste meg inn i en diskusjon om hestedressur, et tema som jeg kan svært lite om. Og kjøre på med argumentasjon mot folk som kan hestedressur, bare fordi jeg har sett på et hesteprogram på Animal Planet, har sett ulike bitt som selges i butikken og til og med sveipet gjennom et hesteblad mens jeg satt på dass en gang.

Bitetrening er jo egentlig en form oppbygging og utvikling av kamplek som belønning. Noe som ofte står sentralt i hundetrening generelt. Så det er ikke en helt på jordet-uttalelse, nei.

Hundene lærer ikke å bite i en "utstrakt arm" under bitetrening. Allerede her burde du slutte å skrive, for det viser hvor vanvittig lite du vet.

Jeg forstår at du er bekymret, @Lene_Sfor at de omtalte ambullene vil være en trussel for samfunnet. Uvitenhet fører ofte til frykt. Men i en slik sak så synes jeg det er dumt å uttale seg basert på frykt og ikke på fakta. Du skriver gjennomgående at du har veldig begrenset kunnskap og erfaring med både ambuller og bitetrening. Likevel svarer du så tastaturet går varmt. Det synes jeg er bekymringsverdig. At en som ikke egentlig har kunnskap rundt tema har et så stort behov for å argumentere mot det å holde hundene i live. De av oss som vet hvordan man trener bitetrening, fra A til Å, kjenner rasen og til og med har personlig erfaring med de omtalte hundene, blir bare avfeid i din argumentasjon. Det er bare frustrerende å lese. Frustrerende og litt trist.

Nevnte det tidligere i tråden. Men enkelte ønsker ikke å lese, de vil heller skrive...

Jeg fikk første katten med blant annet det i tankene at hun skulle ta mus. Jeg bodde da på gård i et gammelt hus hvor det fantes mus. Jeg husker jeg fant en levende mus i gangen vår, og da var jeg så fæl at jeg satt kattungen ut der og lukket døren. Jeg så begynnelsen på jakten før jeg gikk inn og da jeg åpnet døren noen minutter senere var det ingen mus der lenger. Det var ingen steder den kunne ha gjemt seg heller. Kattungen hadde drept den og deretter fortært den med hud og hår. Ved en anledninger har hun tatt fugl også. Da har det bare lagt et par fjær igjen. Resten har vært borte. Da vi flyttet til byen startet hun å ta rotter også. Noe jeg synes er helt ok, selv om jeg har hatt rotter som kjæledyr, kjæledyr jeg har vært glad i. Jeg synes ingenting om pining av dyr, men jeg setter egentlig pris på at kattene tar skadedyr som mus og rotter. Fugl er det årevis jeg har registrert at hun har tatt.

Synes det er ganske ufint å insinuere at folk som uttaler seg positivt om disse hundene visste om og har akseptert hetsjakt. Hvordan klarer du å vri det i den retningen?

Nei, og nå er ikke nødvendigvis en lisensert hund mer stødig og tryggere å benytte enn en uten. Så kompleks system har man ikke. Det er vel også en del importer som trenes uten NKK-lisens. Selv med titler fra utlandet.

Nyeste tilskuddet er 10 måneder, og gammelhunden, Venus er 12,5 :)

Om det er tilfelle så er dette ikke uvanlig praksis. Ulisenserte hunder som trenes med godkjent figurant. Og med ambull er vel dette ikke så rart siden rasen ikke er anerkjent i NKK som egen rase. Det har vel ikke vært så lett å få lisens på disse av den grunn.

Herlig! Jeg vurderte å ta inn en her også. Men jeg må bare innse at med tre, store hunder, katter og 100 prosent arbeid, så hadde jeg bare laget et kaos for meg selv. Det hadde ikke blitt hyggelig for noen. Men jeg har vært virkelig fristet.

Ut i fra hvordan jeg har forstått det så er disse hundene helt ok. Å ha blitt ulovlig trent i bitearbeid i seg selv, hadde ikke vært noe hinder for min del. Nå er det nok mange som driver med ulovlig bitearbeid uten å en gang være klar over det selv. Kanskje fordi det er heller få som vet at bitearbeid skal være regulert med lisenserte førere OG hunder samt godkjent figurant og RIK-ansvarlig, på godkjent bane. Var slik sist jeg sjekket. Og vet man dette så burde man også se hvor lite som skal til før man trener ulovlig.

Nå kjenner jeg godt til initiativtaker, og før dere hiver dere på den hyperfordømmende bølgen så kan jeg bare konstatere at vedkommende (initiativtaker) er en dypt seriøs hundemann og innehaver av kennel Redneck Norway, som har oppdrettet en rekke gode, amerikanske bulldogger og tidligere amstaff før forbudet. Det er også denne som har engasjert seg mye i den tidligere Fido-saken og er en viktig grunn til at Fido fortsatt lever. Vedkommende har egen hundeskole og driver profesjonelt med mentalbeskrivelse av hund. En av de få som er verdt å kjøpe ambull av og en av de få jeg tør å si virkelig kan hund!

Her er det skikkelig tabu med slåssing flokkmedlemmene i mellom. Jeg er nådeløs om noen skulle prøve seg på det. Det er helt ok med knurring og bjeff og jeg følger opp at de skal respektere hverandre. Men slåsskamp blir straffet. Jeg tar dem heller skikkelig istedenfor at de tar hverandre. Guttene er faktisk venner, de er det. De leker mye og sover gjerne inntil hverandre, men vi har hatt en episode. Jeg tror det blir lenge til neste gang.

Jeg har ingen bufferkonto og ikke kredittkort, men jeg har forsikring på yngstemann. Jeg går i stygge joggeklær fra forrige århundre, kjøper sko på Europris og spiser en del havregryn ja. Slik har jeg råd til å betale det dyrene koster meg i måneden, for det er alltid noe, særlig når man har en gammel, uforsikret hund. Bare fire injeksjoner med smertestillende til gammelhund koster 2500,-. Så da tar jeg av lønnen min og spiser mer havregryn. Så i prinsippet har jeg vel ikke "råd" til å ha to store hunder, men de blir nå tatt vare på og vel så det.

Vanlige helseplager på sankt bernhardshund er vel leddproblematikk, epilepsi, entropi/ectropi, hjerteproblematikk og kreft (særlig beinkreft) utifra det jeg har fått med meg. Jeg hadde også en som ble avlivet grunnet allergi/immunsvikt, men jeg har ikke fått med meg at dette er mer utbredt blant sankt bernhard enn hos andre raser. Jeg jobber fulltid og har gjort det mens jeg har hatt alle mine tre sankt bernhardshunder. Med unntak av en periode med bare deltidsjobbing da jeg hadde min forrige. Det har aldri vært et problem, men det har jo skjedd uhell i unghundperioden og de ER store, så de klarer å utrette en del ødeleggelser om de først skulle finne det for godt. Det er heller ikke spesielt festlig å komme hjem etter endt arbeidsdag til en hund på 80 kg som har hatt diaré. Mine har klart seg bra både med mye aktivitet og i perioder med mindre. Det er som med alle andre hunder. Mine har ikke luktet nevneverdig mer enn andre store hannhunder med vanlig dobbelpels, men jeg er også litt nøye på å holde dem rene, tørre og velstelte siden jeg har hundene mine i sofa of senger. De har ikke siklet spesielt mye, men litt er det jo. Han jeg har nå er vel den som har siklet minst. Og det er i forbindelse med mat og vanninntak. Ellers så og si aldri. Vi har en bullmastiff her også og selv om han ikke har så tunge lepper så er det han som står for det meste av siklingen. På den annen side griser sankt bernhardshunden mest med vannskålen av de to.

Det handler veldig ofte om forsikringsselskapenes behanslingstid av direkteoppgjør. Har man direkteoppgjør så er det helt vanlig at klinikken sender journal og sykehistorie til forsikringsselskapet, de får deretter tilbakemelding om hvor mye forsikringen dekker og dermed gir klinikken og eventuelt selskapet beskjed til kunden om hva egenandel kom på. Noen ganger tar det minutter å få svar fra forsikringsselskapet, andre ganger uker.

Det stemmer. Men det er ikke regnet som en "ren gift". Det er et anestesimiddel som benyttes ved avliving er av dyr (og mennesker), ved å gi en overdose.

Det stemmer ikke helt. Pentobarbital som benyttes ved avliving er et anestesimiddel som gies en overdose av ved avliving. Jeg mener å ha lært at overdosen kan gi kraftige reaksjoner, men er ikke smertefull dersom den injiseres direkte i åren/hjertet. At man stort sett velger å bedøve i forkant er for å begrense reaksjonene ved den siste sprøyten. Da min siste hund ble avlivet ønsket jeg ingen bedøvelse i forkant og han fikk kun pento injisert direkte via kateter. Dette var bare fordi JEG ønsket at han skulle være bevisst til det siste og for å unngå at hunden måtte kjempe mot bedøvelse og kanskje kjenne på kvalme og ubehag. Det måtte jeg "betale" dyrt ved i form av at han hadde en reaksjon på selve avlivingen. Likevel var det for meg verdt det, siden jeg fikk ha ham "med" meg inn til det siste. Dette er før øvrig ikke vanlig ved avliving, men uansett hva man velger så kan hunden alltid få en reaksjon, både med og uten sedativ før siste sprøyte.