Emilie

Mhm, det var det jeg skrev. Så du mener at noen hunder er onde psykopater som bør få dødsstraff og at det ikke er eierne det står på her?

Jajajaja... Du tok poenget mitt, ser jeg. Det er rovdyr vi har med å gjøre, folk må tillegge seg mer kunnskap og jobbe med hundene sine for å kunne unngå ulykker som dette. Hvis man ikke forstår kjæledyrene sine og deres grunnleggende instinkter og drifter, da skjer dette. Vi står overfor et kulturelt problem, ikke et hundeproblem. Edit: og apropos virkelighetsforståelse, Barney (9) ville veldig tvilsomt levd i ti år til, som eier mener. Noe som er fullstendig irrelevant for saken for øvrig.

"Det var en ren henrettelse"? Jorden kaller! Kjipt at hunden ble drept, men det er faktisk dyr det er snakk om her, og dyr dreper hverandre gjerne de, om ikke vi tar kontroll over dem. At vi har avlet dem slik at de små ikke har en sjans i ******* når ulykken skjer, er dessverre noe man bør ha litt i bakhodet før man uttaler seg i media. Nok en hund blir stemplet som ond fordi den oppførte seg som en hund, og deretter mest sannsynlig henrettet i ordets rette forstand. Av mennesker. Når skal folk begynne å ta selvkritikk og innse at det er ikke hundene det er noe galt med i utgangspunktet?

Det stemmer. Når det gjelder bur så ville jeg gått for et stort akvarium. Lett å holde rent, sikkert og det gis bort mange av dem brukt på finn.no.

Både rotter og mus blir tamme og det er reelt selskap i dem sammenlignet med både hamster, ørkenrotte og degus. Mus og rotter er sosiale og intelligente og jeg ville anbefalt dem lenge før noen av de andre smågnagerne.

Au!

Før en slik operasjon er det nesten alltid fordelaktig med litt ekstra fett på kroppen. Helingen krever i tillegg veldig store mengder energi.

Det er et mye mindre inngrep å fjerne jurlisten enn å sterilisere. Så hvis hunden taklet den operasjonen bra, så tror jeg neppe at det skal by på større utfordringer ved fjerning av jurlist. Kulene vil nok fortsette og dukke opp og mange velger fjerning av et og et jur. Siden din hund har flere allerede kan det gjerne være like greit å fjerne hele listen først som sist. Operasjonen kan høres dramatisk ut, men i forhold til å fjerne jur eller kuler i separate inngrep, så er fjerning av listen mer skånsomt for hunden.

Jeg holder dem fast og blåser dem. De pleier ikke å like det. I hvert fall ikke i begynnelsen. Jeg lager bare ikke en greie av det, så gjør ikke hundene det heller. Eldstemann mislikte den sterkt i begynnelsen, men nå pleier han å presse seg på og inntil blåseren når jeg finner den frem. Han har funnet ut at han synes det er deilig. Må faktisk dytte ham vekk når jeg blåser de andre hundene.

Bare sånn litt på siden. Når valpen blir litt eldre og "turmoden", kan du jo gjerne foreslå for naboen din at dere går tur med hundene sammen. Da med begge hundene i bånd uten at de hilser. På den måten kan de jo bygge en hyggelig relasjon til hverandre. Litt i motsetning til hva det ofte ender med når det er to hunder om en tomt, som bare får muligheten til å skule på hverandre innimellom. Sannsynligheten for at en ulykke skjer reduseres hvis hundene har positive assosiasjoner til hverandre. Og vær forberedt på at schæferen lever en stund til. Mine ble 11 og 13

Nå har jeg også sett. Jeg reagerer ikke på kaninholdet til Mr. Kanin. Kaninene virket tilfredse, de var godt stelte, hadde tørre, rene bur om enn litt små. Men ikke mindre enn burene som "kjælekaniner" lever i jevnt over her i landet. Og de hadde selskap i hverandre. Igjen, i motsetning til så utrolig mange andre kaniner som holdes som kjæledyr. Ja, så dør de om de ikke er pen nok. Kjipt, men da blir de spist. Det er en del av denne typen hobby. En ku som ikke lager bra nok melk dør den også, og da blir hun til middag på samme måte som kaninene. Hvorfor er det ene så mye verre enn det andre? Folk er så ****** kjapp med å dømme det de ikke forstår eller har særlig kunnskap om. Og "vi" elsker å dømme. Folk har ikke bakkekontakt lenger. Muskler er kjøtt liksom.

Siden hunden din skal leve med allergi resten av livet hadde jeg tatt blodprøvene. De må sendes til laboratorium i Tyskland (i de fleste tilfeller) hvor man tester for ulike allergener i matvarer. Mange tester også for midd. Siden middallergi er mer vanlig enn fôrallergi ville jeg fått med det også på testen. Sånn ellers, hvis hunden fungerer bra på z/d, hvorfor ikke bare fortsette med det?

Når ble groenendael en krevende brukshund? Spør du meg er det en fin allrounder fra gruppe én, med alt det dette måtte innebære. Har man planer å drive med hundesport så er det litt ok å skaffe seg en rase som kan motivere føreren til å faktisk drive med dette, og her mener jeg whippet faller fra dersom man ikke er ihuga raseentusiast. Førbarhet bør være et kriterie ved planer om aktiv hundesport, så da er det kanskje ikke helt fjernt å legge gruppe ti på hylla. Å være terapihund er ikke rasebetinget, det er vanskelig å komme gjennom det nåløyet. Det er ikke lett å finne en valp som senere vil egne seg som terapihund, så her mener jeg man bør tenke first things first. Rase (en type man vil trives med selv om den ikke blir egnet terapihund- brukshundemne i voksen alder), kombinasjon og individ.

Chibs - stamtavlenavn er St.Zamba's Downtown Dacapo. Til daglig heter han Chibs etter karakteren i Sons of Anarchy, fordi det symboliserer en ukuelig, trofast venn. Og ikke minst fordi det er kort og fordi jeg liker at hundene mine har mer uvanlige navn. Chumlee - stamtavlenavn sier Sankti-Ice Moment Of Truth. Her heter han Chumlee etter fyren fra reality-serien Pawn Stars. En stor, dum og irriterende type. Han passer det navnet litt for godt, så jeg begynner å angre.

Helt vanlig olje fra huden.

Jeg har meldt på begge guttene i valp og unghund. Jeg skal handle hvit gjeterhund, cardigan og muligens en schæfer også, så vi er der begge dager.

Ja, men det var åpenbart ikke klart nok for eieren av hunden. Jeg synes ikke terskelen bør være så lav før man går hen og prøver å få andres dyr avlivet. I grunnen synes jeg det i seg selv er utrolig kjipt. Det er liksom mange andre ting man kan prøve før man går den veien. En prat i omgivelser uten aggressive hunder kan være nok, eller et brev som er mer formelt, så hvorfor ikke?

Det er jo et aspekt. En jrt har ingen problemer med å drepe en chihuahua hvis den vil det. Derfor er denne hunden mest sannsynlig å regne som farlig og skal etter loven alltid være under kontroll.

Jeg synes sånt kan være vanskelig. Noen folk er håpløse og innser ikke alvoret før de faktisk blir pålagt å avlive hunden sin. Selv ville jeg ikke ønsket noen å miste hunden sin slik, men det er utrolig lite trivelig å bli angrepet gang på gang. Du vet jo hvor de bor så her går det an å formulere et brev hvor du formidler dine synspunkter og understreker at du vurderer anmeldelse i forhold til at disse menneskene lar en, per definisjon farlig og skremmende hund, gå løs. Det i seg selv er et åpenbart lovbrudd. Du kan jo også få med at du vurderer å legge frem krav om avliving hvis du oppdager at hunden er løs igjen.

Venus kunne nok mer enn guttene mine har kunnet til sammen: Nei - stopp det du driver med nå Her - kom inntil meg Vent - helst hvis hun gikk fram i bånd og jeg skulle ha henne til å stoppe opp Stå - som i bare bli stående i akkurat den posituren du har nå Labben/andre labben - gi høyre/venstre/begge labber samtidig avhengig av hvilket håndtegn Onkel Ådne - faren til en venninne som fulgte henne hele livet Opp - sitte bamse Opp på to - stå på bakbeina Søk - søk etter gjemt gjenstand Kjøre bil - ja, biltur Nuss - slikker i ansiktet Hals/snakk/Hugo - bjeffe Tur - ut på tur Tisse/bæsje - gjøre fra seg Belønning - noe godt Kose sofa - ligge ved siden av meg i sofaen Klem - gi klem Har du gjort noe gale? - slukøret, kaste seg ned på rygg, sprette opp og gi en klem Bestemor - min farmor Sengen - sin egen seng eller min Leke - hvilken som helst av sine egne leker Pinnemannen - random pinne eller vedkubbe Ta ham/henne - kjefte på husets andre hunder Fri - fri fra kommando Hversågod - forsyne seg av det som måtte friste Noe godt - finne godbit i skap/kjøleskap Hente/apport - plukke opp gjenstand som jeg pekte på Skal vi klippe? - kloklipp, hun la seg rett ned på rygg og/eller ga klem for å smiske seg unna Pus - random katt Depressiva (husets katts navn) Bulldoger - en IKEA-bulldog Frem - frem i båndet Bak - bak min rygg Fot - gå ved fot uten kontakt Forsiktig - ved hilsing på smådyr/kattunger o.l. Kongen - finne frem kongen som i leken Ta - ta i mot gjenstand/mat med munnen Hold - holde fast gjenstand/mat uten å tygge Slipp Stakkars Venus - teit lek, som ga klarsignal for brytekamp hvor tenner var lov, mellom meg og henne Legge seg - legge seg ned på anvist sted Sitt opp - sitte opp fra liggende stilling eller rette seg opp fra skinkesitt Helt ned - hodet og haken helt ned i bakken eller fanget/flat dekk Hopp - hoppe over hindring Og selvsagt lydighetskommandoer brukt under trening i lp og bruks som for eksempel runder, på plass osv. Chumlee: Nei!

Min tispe på litt over 30 kg, middels stor tispe, brukte 50.

Synes han ser fin ut. Tenk deg hvordan føll og kalver ser ut i bakparten mens de vokser. Han har god tid på å rette seg ut. Han har også vinkler til å bære den bakparten. Ville ikke bekymret meg

Hva er det du prater om nå? Jeg har ikke skrevet noe om at hunder av litt tyngre kaliber ikke kan brukes til brukshundarbeid. Jeg er bare så tett i nøtta at jeg tenker det er ok å gå etter linjer hvor man avler på det man selv setter høyt i en hund. Hva det enn måtte være.

Vet du, hvis du synes det er teit å avle slik er det jo greit. Men at det finnes linjer med mye mer alvor, tyngde og skarphet utenfor forsvarets "avlsprogram" eller hva de nå bedriver der, er faktisk tilfelle. Særlig utenfor Skandinavia finner man slike linjer hos "sivile" oppdrettere. De kan til og med hund noen av dem. Er det ikke fint at man alltid kan lære noe nytt?

Det er store forskjeller. En brukshund er ikke bare en brukshund. Det man finner i en tsjekkiske grensehundlinjer er IKKE det samme som man finner i de klassiske vesttyske brukshundlinjene. Man trenger ikke en skarp hund troende til å drepe inntrengere, for å få en god IPO-hund liksom. Derfor mener jeg det er relevant å spørre - hva forventer man og hva takler man?