Emilie

Nå har ikke jeg syklet så mye i sommer, men mine sankt bernhardshunder har tålt akkurat like hard mosjon som schæferen. Jeg har faktisk til gode å se eldstemann virkelig utslitt og vi har gått mye fjellet i varmen. Hvis en bulldog klarer tilsvarende trim uten å ta skade av det, så vil jeg jo si den er i god form. Men hvor er de?

Jeg reagerer mest på "litt matallergi". Allergi er et alvorlig problem hos mange raser og kan redusere dyrets livskvalitet betraktelig. Det kan føre til kroniske og svært smertefulle hudinfeksjoner, åpne sår, oppkast, diaré, kraftig kløe, kronisk ørebetennelse osv osv. En hund som har allergi er IKKE frisk. Dermed vil jeg på ingen måte påstå at Otto er en frisk representant for sin rase. At han mest sannsynlig ikke kan gå på lengre turer er heller ikke et sunnhetstegn. Det var faktisk litt pinlig å se at en eier av en slik hund, får plass i artikkelen for å fremstå som et godt eksempel? Om det var det hun prøvde på så har hun i så fall mislyktes.

Ja, hallo! For noen er barnevogn et must, andre har med barnevogn selv om de i prinsippet kanskje ikke hadde trengt det. Men det spiller ingen rolle

Ja, hunder på kurs generelt. Men jeg forstår at folks oppfatning av høflighet er veldig varierende her. Nei, man er aldri sikret et sterilt miljø. Men når man er på et kurs hvor hundene trenes én og én, og instruktør har bedt om fred fra forstyrrelser fra andre deltakere (selv om det i utgangspunktet bare gjelder banen), så mener jeg det er helt innafor å la være å gjøre noe som potensielt nettopp kan forstyrre. Hvorfor skal det være så rart?

Takk for at du dissekerte innlegget mitt og snudde fullstendig på hodet. Når jeg skriver hunder - som i flertall - så er sjansen relativt stor for at jeg mener generelt. Å forstyrre noens betalte treningsøkt er i min lille verden, generelt sett uhøflig, ja. Skjønner at jeg er en dritt som synes at man skal ta hensyn til andre kursdeltakeres tildelte tid.

Er det bare jeg som reagerer på at man lufter egne hunder ved banen hvor en annen deltaker holder på med sin hund? Nei, jeg hadde ikke vært komfortabel med at en hund som biter slik får starte i konkurranse kort tid etter en biteepisode, men jeg hadde heller ikke vært komfortabel verken som instruktør eller deltaker, dersom andre deltakere luftet sin egen hund i nærheten av banen, midt i en økt. Jeg mener det er ganske uhøflig uavhengig om det er en "møkkabikkje" eller en annen hund som trenes på banen. Nå synes jeg ikke at man fortjener å ende opp med bittskadet hund, selv om man forstyrrer en annens økt. Når det er sagt så mener jeg det er fair at man tar regningen selv og eventuelt nevner for den andre hundens eier, at skaden var såpass alvorlig at den trengte medisinsk behandling.

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet.

Ååå, så kjekt med flere sankt bernhardshunder her inne! Kjempesøt

Med tanke på ditt yrke så er det jo kanskje ikke så rart at du ser de tilfellene hvor det har gått galt. Men er det så veldig representativt? -- Jeg har ikke tapet ører på schæfer, men jeg har tapet hengeører. Da som en kyse under hundens hake. Ikke stramt, men slik at de blir liggende korrekt så de ikke blir "flagrende". Det er relativt lett å unngå innen min rase, da det er enkelt å se om foreldre har små og/eller høyt ansatte ører. Det er ikke spesielt utbredt heller.

Flexi er fint dersom hund og eier bruker det på en fornuftig måte. Det er det ikke så mange som evner har jeg inntrykket av. Flexi er et bånd som mange bruker som en slags ansvarsfraskrivelse, dersom dyret oppfører seg kjipt, buser på andre hunder, markerer inne, ødelegger ting, surer seg rundt folk og hunder og forårsaker skader osv - eier har jo tatt alle forbehold må vite, hunden er jo i bånd. Av den grunn anbefaler jeg aldri Flexi til noen. Dette båndet er for folk som kan bruke det og de spør sjeldent om anbefalinger til kobbel uansett.

Dette er en ubeskrivelig vond situasjon - i det man innser at tiden begynner å renne ut, uansett årsak. Man føler at alt man gjør blir feil, og det er ikke så rart, siden man blir satt i en posisjon hvor man skal bestemme over liv og død. Jeg tror det er viktig at man tilpasser situasjonen når tiden er inne, slik at man ikke ser tilbake på avslutningen med anger. Først og fremst for sin egen del. For det siste minnet man har av dyret sitt vil mest sannsynlig sitte igjen for alltid, enten man vil eller ikke. Jeg dro i fra et av dyrene mine en gang, slik at jeg slapp å være vitne til prosessen, og det har jeg angret på siden. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal forholde seg til denne brutale situasjonen, og hvor langt man skal følge kjæledyret sitt på dets siste reise. Det eneste jeg kan anbefale er at du må kjenne godt på magefølelsen din og tenke på hvordan du vil minnes deres siste øyeblikk sammen. De tre siste hundene jeg har fått avlivet, har jeg vært med hele veien. Sistemann var jeg alene sammen med da hun fikk sprøytene sine. Hun var min one and only og tidenes mammajente, så jeg ville at det skulle være oss to helt på slutten. Jeg ville ikke gjort noe annerledes der, selv om de siste minuttene er noe jeg gjenopplever i tankene mine hver eneste dag. Men hun var trygg med meg helt til the bitter end. Det var min måte å håndtere det på. For andre igjen, kan det være bedre å gå en siste tur og ta farvel der før noen andre følger hunden til veterinæren, noen blir med gjennom bedøvelsen av hunden og lar veterinæren ta seg av avslutningen alene når hunden sover tungt, og noen er med frem til hundens siste sukk. De fleste veterinærer pleier å være medgjørlige i forhold til eiers ønsker rundt avliving, selv om ikke alle har anledning til å gjennomføre hjemmeavliving. Det er fryktelig å befinne seg i din situasjon uansett hvordan man vrir eller vender på det. Jeg håper du finner den beste løsningen for deg og hunden din

Jeg opplever at det ikke er verre i ringen enn andre steder hvor det befinner seg flere hunder samtidig. Jeg har vært vitne til hunder som er blitt KIP'et/nullet for aggresjon rettet mot mennesker (dommer), og det er helt fair. Hunder som ypper mot hverandre i ringen forekommer, men det er vel ikke akkurat et kjempeproblem. Og heller ikke unaturlig i og med at det ofte gjelder virile hannhunder, ukjente for hverandre, som skal løpe i bånd, etter hverandre i ring.

Ja, som dyr! Æsj. Det er bra vi er så mye bedre enn dem. Hvis ikke hadde det vel vært drit klint oppover en hver, norsk stuevegg. Rumenere; da regner jeg med du snakker om folk fra Romania. Eller mener du det mer nomadiske romfolket som har blitt ansett som avskum i århundrer?

Pleier ikke å anbefale spesielle metoder, anbefaler heller å belønne det man ønsker og korrigere det man ikke ønsker. Og å være konsekvent. Hvis man sier noe så mener man det. "Bra" betyr virkelig bra og "nei" betyr virkelig nei. Nyinnlæring bør være positivt og motiverende. Et godt valpe- eller unghundkurs er alltid nyttig om man er litt usikker. Bruk en instruktør med gode skussmål.

Ja, men det er jo det viktigste. Kort og stellbart med litt rasepreg er supert det Hadde vært fint om flere tenkte sånn

Så søt hun er Synes nå klippen fungerer bra. Ingen tvil om hvilken rase hun er, og det er et godt tegn

Nei, jeg ser ikke på titler, men det er ikke leit om foreldrene har gode resultater å vise til. Jeg ser på foreldrenes helhet, kombinasjonen og dens linjer og om foreldrene er av den typen utstillingshund jeg leter etter. Samt om det er hunder som tiltaler meg personlig. Også gjelder det jo å velge den valpen i kullet som passer til meg og mitt bruk. Her er jeg prisgitt mine oppdrettere i og med at jeg har hentet valp i det de er leveringsklare, og ikke sett dem før dette grunnet avstander. Og i det siste tilfellet har jeg kjøpt en valp på fire måneder grunnet innførselsregler. Han har jeg bare sett bilder og filmer av inntil han kom hit. Nå har jeg hatt kontakt med begge mine hunders oppdrettere lenge før noen av hundene en gang var planlagt. Lenge før jeg planla å anskaffe meg valp i det hele tatt i grunn. Jeg følger mye med på hva som foregår i min rases miljø og studerer de ulike linjene. På den måten danner jeg meg et ganske klart bilde av hva jeg er ute etter. Deretter må man finne en god oppdretter av den typen hund man ønsker seg. Og da helst en oppdretter som man kan samarbeide og ha en god tone med. Det er gull verdt!

Åh, men det er så hyggelig når så mange fungerer sammen. Har man en gjeng som har det fint sånn, så er det ingen grunn til å la dem kose seg. Og Helen og Lena sine hunder er jo vant til å gå sammen flere

Tusen takk, Toril

Haha, da har du fått en oppklaring ja Tusen takk!

Så koselig! Ikke mange som omgås disse kjempene. Det er jo ikke så mange av dem.

Tusen takk! Så herlig Er det Helen sin Humla?

Begge er hanner Bildene lyver nok litt, men han er relativt stor i kroppen, men så er han også snart fem måneder alt

Da har jeg hoppet i det og importert et lite troll fra Island. Straks valpetiden til Chibs var over har jeg nå gått inn for å plage meg selv med ny valp. Det er bare og ganske nøyaktig ett år i mellom dem, så det kan sikkert bli interessant, men så hadde jeg ikke planlagt å miste Venus, ikke helt enda i hvert fall. Trollet har nå vært her i tre uker og jeg er på ingen måte overbevist om at han er ferdig med å trolle fra seg. Hils på Chumlee!

Oppdatering og bilder fra ferien vår i nord. I pinsen deltok vi på rasespesialen for sankt bernhardshund, hvor gutten tok storcertet og ble tredje beste hannhund foran flere championer, han er dermed fullcertet fram til han fyller to til neste år. Dag to ble han BIS junior og andre beste hannhund, kun slått av hannhunden som ble BIS den dagen. Chibs har også fått seg en lillebror, islendingen, Chumlee. Chibs og hans bestekompis. Mistenker at Chibs er hakket mer glad i min bror enn meg.