Emilie

Men det er jo et relativt nytt preparat, så man har vel strengt tatt ikke oversikt over reelle langtidsvirkninger. I motsetning til for eksempel kortison.

Hva er deg bekjent langtidsvirkninger av Apoquel?

Man diskuterer jo veldig ofte på bakgrunn av EGNE erfaringer. Hvis man skal diskutere på generelt grunnlag til en hver tid, uten å benytte seg av den kunnskapen og de opplevelsene man selv har gjort seg her i livet, så blir det jo utrolig kjedelig i lengden. Og nr to der var jo til meg, så ja, når noen kategoriserer en handling som rein latskap, uten å ta hensyn til folks ulike situasjoner og vurderingsevne, så synes jeg det er himla korttenkt, og da svarer jeg faktisk. Sorry.

Jeg har ingen forutsetning for å vite alle tankene bak dette medlemmets standpunkt. Jeg leser det som står skrevet jeg, men det er vel ikke vanlig det heller. Like uvanlig som å ikke ha lappen og det å bo på landet.

Ja, la oss holde oss til saken, hvor alle er enige om at det er dumt at et barn ble bitt. Det ville jo vært dumt om diskusjonen skulle sklidd ut, på bakgrunn av uttalelser hvor enkelte setter andre i bås med svært negativt fortegn. Sånt skal da ikke forekomme på et diskusjonsforum.

Hvorfor? Nr 1) fordi du skjærer alle over én kam og nr 2) fordi du leser ikke hva jeg skriver. Jeg bodde én time pr vei fra nærmeste matbutikk (= to timer tur/retur) og det var bussforbindelse. Det var du som dro inn at det å ta med seg hunden på butikken for å slå to fluer i én smekk, var latskap. Og når man ordlegger seg slik så gir det et ganske tydelig signal om at du i grunnen mener alle som "slår to fluer i én smekk", er late. Uten å ta hensyn til ulike folks livssituasjon selvsagt.

En time pr vei, som jeg skrev. Tja, vanlig eller uvanlig? Det er en situasjon som er/var en realitet for noen av oss. Og det er ikke særlig hyggelig å bli stemplet som lat, selv om man prøver å gjøre en vanskelig situasjon så overkommelig som mulig, for seg selv og hundene sine.

Disse nyansene kom ikke spesielt godt fram i ditt første innlegg.

Nettopp! Å finne ut via perifere bekjentskap at folk "spekulerer" i velferden til det, som for mange av oss, er det kjæreste vi har - er mer enn krenkende. Hvis noen opplever andres dyrehold som mindre tilfredsstillende, sånn dyrevernsmessig, så kontakter man de instanser med myndighet til å faktisk uttale seg konkret. Jeg ser ikke problemet her, jeg. Dårlig velferd er dårlig velferd uansett hvor mange hunder man har. Og omvendt. For noen er hund mer enn bare et firbeint innslag i hverdagen, men en livsstil som knapt dreier seg om noe annet enn dyrene. Så får man bare tåle at noen velger bort godt inneklima til fordel for livsstilen sin. Folk sitter da og røyker inne uten at man har det samme behovet for å snakke om inneklima i slike tilfeller. Hvorfor skal "alle" bry seg når det gjelder hundehold? Og når det kommer til å bry seg om dyrevelferd i Norge, så er jeg ikke veldig bekymret. Folk har en tendens til å bry seg mer om dyr enn barn. Bare se på den saken for en tid tilbake hvor en hel familie måtte få politibeskyttelse fra rabiate familiefedre og andre "dyrevernere", som dukket opp på døren deres fordi vedkommende hadde holdt en hund i nakkeskinnet og sagt slemme ting til den.

Det var et svar på at det å ta med seg hunden på butikken, alltid bunner i latskap. Jeg bodde fem år langt ute i distriktet, to forskjellige steder i landet. Jeg har ikke lappen og på den tiden, overhodet ikke en krone ekstra til å ta den heller. Selv det å ta bussen ble for dyrt "bare" for en handletur. Da tok jeg gjerne hundene med meg for å handle. For etter to timer med gange, én av veiene med ganske tung last, så føltes det litt meningsløst og mildt sagt slitsomt å ta med hundene på en separat tur. Det er ikke alle som kan sette seg i bilen og frese til butikken. Det betyr ikke at jeg som valgte å ta med hundene på handletur er LAT. Jeg har aldri vært komfortabel med å binde hundene utenfor butikker, og jeg har aldri plassert dem direkte i glaningen mot forbipasserende. Jeg unnskylder ingen som går fra en hund hvor det auler med folk sånn bare fordi. Det er alltid en risiko å gå fra en bundet hund og det er ikke ideelt, men NOEN ganger er det flere fordeler enn ulemper med nettopp dette.

Latskap ja. Særlig om det er en time å gå til butikken og man ikke har lappen. Jeg har bodd to steder hvor dette var tilfelle. Og lat som jeg er så tok jeg med meg hundene på butikken, siden en slik tur tok to timer minst. Men fint at du har forståelse for at alle ikke er like heldig stilt her i livet.

Hvorfor trenger hver hund én time alenetid pr dag? Hva skal den alenetiden gå ut på?

Hadde det vært din venn, hadde du lagt ut på offentlig fora det du visste om omfanget av hendelsen, for å tilfredsstille nysgjerrige forummedlemmer, som starter diskusjonen med å insinuere hoarding og valpefabrikk? For ikke å snakke om å oute en som ligger på sykehus og ikke kan forsvare seg, til folk som mener at hundene ikke ville ha dødd hvis eier hadde hatt færre dyr.

Om det kun ble skader i kjelleren er ikke det samme som at hundene nødvendigvis befant seg der. Røyken tar liv. Da kennelanlegget til en venninne brant ned for et par år siden, mistet hun fire hunder. To valper og to voksne. De hadde åpen luke, så de kunne gått ut i luftegården sin, hadde det ikke vært for at de lå og sov. De ble røykforgiftet i søvne og da brannen var slukket lå fortsatt hundene og "sov" i sin del av anlegget, som ikke hadde noen brannskader.

Dette var ikke noe annet enn en utrolig stygg bloggpost. Ondskapsfullt. God jul, liksom.

Så klart det er innafor å lure, men når noen mister seks hunder, for dem mest sannsynlig seks familiemedlemmer, så synes jeg ikke det er innafor å slenge ut med spørsmål om hundehoarding innledningsvis. Men det er bare meg. Jeg tror også jeg hadde blitt fornærmet om noen hadde sagt at, "wow, det ser jo ikke ut som et fjøs, på tross av at det bor tre, enorme beist og to katter her i denne lille kjellerleiligheten din".

Jeg har ikke skrevet at noen har vært misunnelig. Det var bare et spørsmål som dukket opp i hodet mitt da folk var kjapt ute med å påpeke antallet hunder i husstanden fremfor at dette var en forferdelig tragedie. Det er lov å stille spørsmål. Men det er ikke alltid like passende. Og hvorfor skal man drive å stille spørsmål ved folks valg av livsstil hele tiden? Hvorfor skal alle være "normale" og hvorfor skal alle de der "normale" nagge om hva andre bruker tid og penger på? Det er et konstant press fra samfunnet om at man skal gå rundt å være så "normal" hele tiden; vi skal ha normale klær, normale jobber, normal livsstil, normalt antall hunder eller unger, normale meninger, normale verdier osv.

Og da kommer det helt an på livsstilen igjen. Hvis man driver med hund som mer enn en hobby så trenger ikke et tosifret antall dyr å bety hoarding og pengefabrikk. Jantelovmentalitet.

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

Ja, selvsagt. Det var det jeg skrev

Synes ikke det er vagt i det hele tatt. Det føyer seg heller i rekken.

Jeg har ikke vært med på å velge en eneste av de politikerne som sitter i regjering nå. Når det angår politiet så registrerer jeg at de er hevet over loven, noe jeg ikke finner spesielt ok. Det viser seg jo gang på gang.

Det som er greien er vel at lovens håndhevere så lett får siviles hunder avlivet og/eller setter folk i umulige økonomiske situasjoner dersom uhellet er ute. Men om onkel Politi selv gjør samme feil, så er det kun "beklagelig". Det er en utrolig arrogant holdning og det er etter mitt skjønn ikke holdbart.

Kan det hende at du slipper trykket på flasken før du drar ut tuppen fra forhuden? I så fall vil jo en del av det du spylte ut bli trukket tilbake i flasken sammen med puss fra forhuden.

Ok, takk