Leaderboard

Var på tur med pippin her om dagen, hun tok noen fantastiske bilder av Varghulf (som tydelig har blitt hans nye nickname, hehe)! Koste oss masse! Fler bilder kan du finne på bloggen til pippin! Link: http://huskymana.blogg.no/1411043783_skogstur_med_varghulf.html

Forrige helg var valpene på fjellet. Det var storveis. Ingen beitedyr i området. (den siste er ikke min, men jevngammel med mine ca)

Nei, det er vel akkurat det man mener man ikke skal få lov til. Det er jo egentlig ikke så rart at man stiller spørsmålstegn ved å drive plastisk kirurgi på individer som ikke kan gi sitt samtykke. Eller? Jeg synes at vi skal ha såpass respekt for hunder og deres egenverdi at de kirurgiske inngrep vi gjør bør være på medisinsk grunnlag eller for å bedre livskvaliteten. Altså bør de dobermann som får problemer med halen sin få den fjernet om det er hensiktsmessig, men som forebyggende tiltak kommer det hånd i hånd med en god del etiske spørsmål man ikke bør ignorere.

Det jeg deltok på er en egen modell laget av to psykologer i Bergen der de bruker flere teknikker i en og samme terapi. Der blant annet kognitiv terapi, mindfulness, NLP, ligningprosess osv osv. Jeg kan si såpass at før jeg deltok gikk jeg på tunge medisiner for bipolar lidelse, og hadde en hverdag der jeg overhode ikke fungerte, til å slutte på medisiner og ha en normal hverdag med normale ups and downs. Har lært meg å tenke på en annen måte og bli bevisst hva jeg gjør og tenker. Høres sikkert kjempe teit ut og i mange ører sikkert som humbug, men det er ekstremt effektivt og nei, jeg er ikke frisk fra bipolar lidelse, men jeg har lært meg å håndtere den på en helt annen måte

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjempe sosial og utrolig kosete og søt frøken. Hun har 4 små kattunger, som vi ikke helt vet kjønnet på enda. Men vi tror det er 2 jenter og 2 gutter. De er født ute, så de er ikke tam og en del skeptisk til mennesker. Men med en slik mamma tror jeg det kommer til å gå helt fint Første dagen gikk strålende! Kattene fikk badet som sitt oppholdsrom og slo seg fort til ro der. Kattemamma var sikkert lei av å være bare mamma, så hun fikk komme ut på kvelden og sosialisere seg med resten av oss. Da var kattungene på badet bak en kompostgrind, slik at hun kunne hoppe inn om hun ville. Snille gode Tidi hilste fint på kattemamma, og alle gikk godt overens. På et tidspunkt hadde jeg alle 3 i sofaen sammen På natten trodde jeg at kattemamma kom til å være på badet med sine små, ihvertfall hvis det var rolig i resten av leiligheten, så jeg lot henne være på badet med bare grinden foran. Plutselig på natten hadde hun hoppet over og lagde en rar lyd (jeg aner ikke hva hun holdt på, det hørtes enten ut som hun holdt på å kaste opp, eller at hun klorte på veggen eller noe) som gjorde at jeg våknet brått i redsel for at hundene skulle bli på vakt og det resulterte i at de akkurat gjorde det. Jeg fikk ikke på lyset, så jeg bare kastet meg ned på knær og skled over gulvet og tok tak i det jeg håpte var Blondie i slosskampen, for hun hylte sånn. Det viste seg å være kattemamma jeg fikk tak i, men det var likegreit, for da endte alt bråket, og Blondie og Tidi virket helt fine, ingen skade skjedd. Uten om at forholdet mellom flokken nå var litt spent. Blondie har kommet over det meste, hun er bare generelt skeptisk. Tidi og henne derimot, de er jeg er jeg mer forsiktig med. Jeg tror hun kanskje ser på Tidi som en større trussel for ungene enn Blondie. Jeg tenker å sosialisere de litt hver for seg, og se hvordan det går. Nå er ihvertfall kattemor og unger på badet med døren igjen om natten. Nå, over til noe koseligere. Bilder! Jeg trenger forresten forslag til navn, gjerne med betydning. Med forbehold om at vi ikke vet kjønn på de små enda. Kattemamma, supersosial og kosete frøken Jeg smeltet totalt for henne ved første øyekast. Hun er blant annet en slik katt som elsker magekos! Kattunge 1, som vi tror er en jente pga de røde skilpaddefargene. Den nest tryggeste av de. Hun dilter mye etter tøffe søsteren sin og hermer etter henne. Kattunge 2, tror vi er en gutt. Ganske usikker kar, men han kommer seg. I dag lå han på rygg og lekte med fingrene mine, søtingen! Han er også veldig flink til å gjemme seg, og er en selvstendig kar. Han drar ofte på eventyr på egenhånd. Jeg har lurt litt på å kalle han for Smaug. Han hisser nemlig på meg som en drage. Kattunge 3, min favoritt Dette tror vi også er en jente pga fargen. Hun er den mest sosiale, elsker kos, og er en skikkelig smarting! Hun kom seg ut gjennom grinden først, og koste seg inne i stuen med kattemamma. Hun er også selvstendig og drar på tokt alene. Alltid den som kommer frem når jeg er inne hos dem. Jeg tror også hun er den som er minst. Ikke enkelt å ta bilder av henne nettopp fordi hun er så sosial Hun kommer det til å bli hardt å gi slipp på! Sist, men ikke minst. Kattunge 4. En gutt tror vi. Han er den som er mest redd og prøver å bryte seg ut hver gang jeg holder han. Men han ble med litt på leken i dag da jeg og han andre gutten lekte. Vi har tenkt litt på å kalle han etter en gud eller noe med 3(eller flere) øyne. Argus eller Shiva. Jeg må nesten finne ut om det er en gutt først. Det er mye jobb med disse små krabatene, men mest av alt kos Det er så herlig å se de leke og kose seg sammen.

Det var det. Første parring gjennomført nå med ca 10 min heng. Merket en markant adferdsendring på tispa i løpet av ettermiddagen/kvelden, så tenkte de fikk få sjansen før det var natta. Da lot ikke Brody seg be to ganger og de fikk en fin parring der Mackenzie stod som Dovre og en rolig, fin heng.

Calina skriver selv av de fleste dobermann ikke får problemer med halen sin. Jeg tipper 99% av valpekupering skjer av estetiske årsaker. Det fortelles fjaseri om at pit bullen/amstaffen (i USA og sørover i Europa) kuperes fordi de historisk sett ikke skulle få motstanderen sittende fast i øret i piten. Mens sannheten er at om det var et øre som fikk dengen så var det virkelig ikke det verste, og til og med folka som avlet og testet hunder i kamp fra gammelt av var ærlige om at om det ble kupert så ble det gjort pga utseende. Jeg sjekket nettopp på de 10-15 mest kjente og innflytelsesrike pit bullene jeg kunne komme på i farta og ikke en eneste var kupert. Den gamle myten bruker folk mest for å rettferdiggjøre et utseende man liker, enten man trenger å rettferdiggjøre seg selv eller andre.

Ferdig med bursgagsgave til en liten tass.

Altså, NLP er ikke "nytt og hot", det har eksistert siden 70-tallet, men at det blir introdusert som et verktøy innen hundetrening har jeg ikke sett før. Tenker umiddelbart, uten å ha åpna lenka, at det kan være uhyre effektivt feks mtp konkurransenerver. Har erfaring med både bruk av det på klienter, eksperimentering for min egen del sammen med andre, og ikke minst gjennom 10 mnd langt feltarbeid blant informanter hvor bruk NLP var svært utbredt.

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi ser sjelden kuperte hunder på utstillinger utenlands lenger, og flere land har da også forbud mot å stille ut ørekuperte hunder, hvilket jo da fører til at flere og flere oppdrettere dropper ørekupering fordi man jo ikke får vist dem på utstilling med slike ører, eller solgt dem til aktive hundefolk (i min rase driver folk med BÅDE utstilling og brukstrening/gjeting med hundene sine - i hvert fall utenlands). En oppdretter i Belgia ørekuperte alltid alle valper - inntil hun fikk en valpekjøper fra Norge som skulle ha en normaløret hund. Etter å ha hatt dette kullet der EN hund ikke ble kupert, mens de andre valpene ble kupert, sa hun at hun ALDRI skulle ørekupere valper igjen. Hun så så stor forskjell i adferd på valpene som var kupert sammenlignet med den valpen som ikke var kupert. De viste helt klart at dette var ubehagelig, noe som ikke var så enkelt å se når alle valper hadde samme adferd (når alle var kupert). Det synes jeg sier litt om hva man gjør når man kuperer... men selvsagt - dette var erfaringen for en oppdretter...

Den er egentlig det, men vi har fått med en til, så nå er vi tre! Da går det supert! Skal på visning på tirsdag for å se!

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "hjernevasking". Begrepet bør forbeholdes ekstreme tilfeller, som de vi kjenner fra sekter o.l. Jeg vil ikke en gang kalle "streng kristen oppdragelse" for "hjernevasking".

Jeg forstår egentlig ikke problemstillingen, jeg. Det eneste som kan fortelle noe om en leasingsituasjon er "moralsk innafor" eller ikke må jo ligge i den individuelle oppdretters bakenforliggende hensikt. Det er ikke nødvendigvis mer kynisk og puppymillisme å gjøre en kombinasjon der man leter fram to individer utenfor sin egen kennel enn å smelle sammen en tispe og hanne man har gående sammen i hagen fra før. Det går an å lease en tispe med tanke på en hanne man eier som man ikke har en passende tispe til, men det går likefullt an å lease en tispe man mener passer perfekt med en hanne som bor et annet sted. Jeg ser ingen automatikk i hva som er greit og ikke greit. En seriøs oppdretter er mer opptatt av spesifikke kvaliteter i individer og i linjer enn hvem som eier hvem. Jeg så en tispe i Canada nylig som jeg bare "Åh! En sånn avlstispe skulle jeg hatt! Noe tilsvarende får jeg ikke tak i hjemme." og spurte om mulighetene for å lease henne, hvilket eieren sa kunne være aktuelt. Min hundeinteresse er basert på et fundamentalt ønske om å bidra til rasens positive utvikling, derfor er leasing alltid en aktuell løsning for min del. PS. Tisper som ikke klarer et miljøskifte burde kanskje ikke gå i avl i utgangspunktet?

Jippi! Vi er boligeiere!!!!!!!!!!! :D Link: http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=51233823&searchclickthrough=true

Hva er galt med programlederen?

Det du snakker om har ikke å gjøre med at selen er for lang, det har å gjøre med at selen ikke passer hunden. Enten alt for stor, eller så er modellen helt feil til hunden. Halsåpningen skal være ganske stram, og det skal ikke være noen muligheter for hunden til å få armene andre veier. Jeg får direkte vondt i kroppen når jeg ser hva slags seler mange hunder går med. F.eks sånn som dette: Her er et eksempel på hvordan en god sele skal sitte, den sitter godt tilsluttet kroppen, og hunden har bevegelsesfrihet bak albuene:

Nei, tispa er billig, men av erfaring vet jeg at hun er billig lenge før og lenge etter eggløsning. Hannen flørter tilbake, men har ikke prøvd seg ordentlig. Tok ut en av de andre hannene i stad for å kryssjekke - han mente også det var litt tidlig. Han har jeg sett med så mange tisper nå at jeg stoler på ham. Dessuten er vulva fremdeles temmelig hard. Det burde imidlertid være ganske rett rundt hjørnet.

Ring om du er usikker, her er de hvertfall veldig flinke til å vurdere pr tlf - og eventuelt ta inn hysteriske mammaer ( ) til sjekk om de ikke føler seg helt sikre. Går stadig bedre i barnehagen her. Veldig godt å se. Gråter i 30 sek når vi leverer men når vi sier "nå skal du til ****, så skal mamma/pappa gå" så strekker hun armene mot den ansatte og gråter en skvett før det er greit, klenger endel istarten men tør opp etterhvert. i går hadde hun ikke tid til å se på meg når jeg kom, skulle på armen min og glane videre på alle foreldrene og barna som skulle dra. I dag satt hun på gulvet og kom krabbende så fort hun bare kunne da hun så meg, blid som ei sol.

Men som jeg skriver - en hund som lever et så aktivt liv blir vant til miljøskifter, og vil derfor ikke ha det samme stresset - hvis den blir plagsomt stresset av å bli sendt med en profesjonell handler på utstilling, så vil en mest sannsynlig ikke gjøre det så ofte, ikke sant? Om ikke annet så fordi det er bortkasta penger å få ødelagt innsatsen i ringen fordi hunden er utilpass. Og jeg forventer ting av mine hunder, fordi de skal ha mental bagasje til å håndtere det. Hvis hundene ikke innfrir mine forventninger, da er det en hund som ikke er bra nok, og slike hunder bruker en heller ikke i avl. En hannhund fra mitt oppdrett bodde et par måneder hos en oppdretter på en annen kant av landet (utlandet) for å parre noen tisper og jakte titler, og skled rett inn i flokken, og sov på rygg i sofaen innen et par timer. Det er slikt jeg forventer av min rase, slik jeg ønsker at den skal være. Og da er ikke leasing noe problem. Jeg vet også om voksne bernere som har kommet til Norge, og de har trengt minimalt med "tilpasningstid", fordi de skal være laidback og sosiale nok. Mulig du har andre erfaringer med andre raser, men i 2014 er det viktigst at en hund er sosialt tilpasningsdyktig, og det skal derfor være mulig for mange raser å ha praksis med leasing. Og jeg vet om hunder med så dårlig gemytt at jeg ville ikke tatt i dem med ildtang, og da hjelper det ikke at de har bodd hos eier siden de var født, gitt. Ifølge din siste setning kan en altså fraråde valpekjøpere å handle valp fra tispe som bor hos fôrvert? Jeg tror jeg skjønner at du ønsker å få fram et poeng om at ikke alle oppdrettere er like bevisst på mentalitet, negativt stress og gode vilkår for valpene. Men det er jo et poeng en kan komme trekkende med i enhver diskusjon som har med oppdrett å gjøre. Å lease ei tispe er ikke noe mer risiko enn å bruke en (utenlandsk) hannhund du bare har møtt en gang eller to - hannhunder med dårlig gemytt bidrar også til valpenes utgangspunkt og utvikling, selv om ikke hannhunden er i valpekassa. Men å lease ei tispe er stort sett et kostbart prosjekt, og ikke noe en snubler over sånn helt uten videre. Det er gjerne oppdrettere som er tre hakk over gjennomsnittlig interessert som begir seg ut på slike prosjekt, som har nettverk, reputation og ressurser til å gjennomføre dette. Og da har en gjerne også kunnskap som står i stil. Det er ikke oppdretteren som har hatt to kull på sin første tispe og tre års erfaring med rasen som står først i køen for å lease avlshund.

Drit i drikkeflaske om du ikke skal være ute med enn maks en time. Det er overdrevet hvor mye vann du må drikke. Drikk godt med vann hele dagen, hver dag. Litt ekstra, gjerne med en liten godbit, når du kommer inn fra løpetur. Mobil. Jeg lar gjerne den ligge også, men har shorts/tights med plass til mobil. Lomme bak gjerne, men litt ekkelt å bruke egentlig. Test: Finn tempoet du klarer å holde jevnt i 40 minutter. Det er mest sannsynlig omtrent din terskel for aerob utholdenhet. Løper du i en fart under din terskel, vil du kunne løpe lenge og lange turer. Løper du over terskel, får du masse gode effekter av det, men løpeturen blir nødvendigvis kortere, evt. deler du den inn i intervaller. Terskelen vil heve seg over tid, og du vil kunne løpe både fortere og lengre uten at det føles mer anstrengende etter hvert som formen blir bedre. Jeg løper 10 km på 1 time i "kosetempo". Det kan jeg fint holde i 4-5 timer hvis terrenget er relativt greit.

Vel, mange aktive konkurransehunder ER vant til miljøskifter - en er mye på reisefot for å stille ut, bor her og der, må kjapt omstille seg til nye steder og rutiner. I USA og Australia - for eksempel - er avstandene så store at mange av de beste utstillingshundene blir sendt med profesjonelle handlere og deres team av showdogs, for å stilles ut på turné før de kommer hjem ferdig merittert. Jeg forventer av mine hunder at de fikser å bli dyttet inn i en fremmed bil fordi jeg skal reise på utstilling med reisefølge, jeg forventer at de slår seg til ro når vi ankommer ei ny hytte så snart de har sjekket hvor kjøleskapet er, jeg forventer at de blir med på fergetur opp og ned Geirangerfjorden uten å stresse seg opp, jeg forventer at jeg kan sende de med folk på utstilling eller tur hvis jeg har en brukket fot, jeg forventer at jeg kan sette de igjen hos folk som passer dem, og jeg forventer at det kan komme folk hit for å passe dem når jeg må reise bort. En aktiv utstillingshund (og face it - en hund du leaser har mest sannsynlig vist sine poter i utstillingsringen, eller i den konkurransebanen som er relevant for din rase) har gjennom oppveksten vært utsatt for og lært seg å tilpasse stadige miljøskifter i mye større grad enn familiehunden som går den samme runden i lysløypa hver ettermiddag.

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener også at det stresset som kommer i forbindelse med et udramatisk miljøskifte MÅ kunne takles av en avlstispe uten at det preger avkommene negativt på målbar skala. Agree to disagree.

Jeg syns det er intolerant å mene at det er intolerant å velge bort kristne aktiviteter for barna sine. Jeg mener, hva er alternativet? Skulle foreldrene ikke få bestemme for barna sine og påvirke i den retning de selv ønsker? Her er min toleranse: Jeg mener det burde vært fritt frem for religiøse skoler og institusjoner i Norge. Det inkluderer islamske, jødiske, buddhistiske, eller hva det måtte være, skoler. Alt sammen burde vært lov. Samtidig mener jeg det må være fritt religionsvalg her i landet, inkludert for sine barn (og barn, når de vokser til, må også selv få lov til tilnærme seg de religiøse samfunnene de selv ønsker, uavhengig av institusjoner i samfunnet og sine foreldres livssyn). Jeg hadde akseptert at mitt barn hadde blitt personlig kristen. Jeg hadde akseptert at barnet hadde blitt muslim. Jeg hadde akseptert at barnet hadde funnet seg en kristen eller muslimsk kjæreste. Jeg har nok erfaring med personer med forskjellige livssyn til å vite at kjærlighet kan gå på tvers av religion (og politikk, for den slags skyld). Men jeg forbeholder retten til å velge arrangører av aktivteter for mine barn gjennom barndommen. Uten å bli kalt intolerant hvis jeg hadde valgt bort en kristen (eller humanistisk, for den slags skyld) arrangør.

Når en deler endel av sitt liv over tid, så vil folk som er der over tid få et visst innblikk i hvordan livet ditt er. De vet hvor mange barn du har, hva du jobber med, hvor du bor sånn ca, og hvor mange/hva slags hunder du har og har hatt. Og hvilke etiske perspektiver man har. En er ikke mye anonym da. Facebook er bare endel av det. Vil tro at det å dele ting på diverse forum over tid er vel så utleverende som det Facebook er. Man får jo et inntrykk av en person utfra hva denne deler av informasjon. Det skal en ikke misbruke, men en sitter jo gjerne igjen med en egen oppfatning. Det er ikke sikkert denne stemmer, men den er basert på hva den andre har lagt ut av informasjon over tid.

Jeg kan godt innrømme at jeg synes helkuperte snusere kan være fantastisk flotte å se på. Derfra til å synes det er greit med unødvendige, kosmetiske operasjoner på dyr er det imidlertid langt. Veldig langt.

Jaaaa! Etter nedturen igår kom oppturen idag Minst 5-6 bebiser ventes De var små enda, så hun ville ha regnet termin fra siste parringsdag. Herlighet så glad jeg er nå! Går virkelig opp og ned dette Men denne gang ble det SimiXOscar valper Kanskje jeg endelig får min etterlengtet skygga sobel

Haha, apropos lister - jeg husker ei som litt fortvilt skrev inn til lørdagsrådet på P3 en gang. De hadde hatt en familiekonflikt, og visse medlemmer av familien ble lagt i en liste hun kalte "åndssvake duster". Hun trodde nemlig det bare var hun som fikk vite navnet på listene ... Men neida, de fikk varsel de, og familiekonflikten ble vel kanskje ikke så mye mindre etter det.

Er datteren som skal ha den, ikke hundene

Kortvarig stress har jo vist mange helsefordeler, og om tispa mestrer stresset skulle det ikke være et problem. Stress påvirker fostret, epigenetikk er kjempedpennende - men det er forskjell på kortvarig stress (bra om ikke individet er høyt i stress fra før så det ekstra stresset blir "dråpen som får begeret til å renne over"), og langvarig stress som påvirker blandt annet fosterets egen toleranse for stress/påvirkning. Altså, påvirket blir de jo, men om tispa mestrer stresset "lærer" valpene noe annet enn om hun friker ut. Hannhunden er heller ikke upåvirket, så stressful life events påvirker hva han gir videre også.

Samme her. Hvis FB brukes med vett er det et fabelaktig redskap. Jeg snublet over en slektsside der det lå et bilde av min oldemor, jeg ante ikke at det fantes noe bilde av henne. Jeg har kontakt med en venninne som jeg var veldig mye sammen med, men som flyttet til Danmark da vi var femten, har ikke sett henne siden, nå snakker vi sammen ukentlig og er fortsatt tvillingsjeler. Dette er to eksempler på ting som beriker livet mitt, og som ikke hadde skjedd uten FB. Jeg kunne nevnt noen titalls flere.

Jeg har FB-kontoen min først og fremst for å kunne kommunisere med folk, ikke for å dele så veldig med alle andre. Ei venninne og jeg "prater" sammen hele dagen via FB, og hadde det ikke vært for den chattefunksjonen der, så hadde kontakten med min fine mann (som bor lange perioder i Ahen) vært mye mindre. I FB.

Jeg har ikke kjennskap til NLP, men når jeg raskt leste om det, fremstår det som en slags blanding av vitenskapelige teorier (Chomsky, Bateson, Erickson) og pseudovitenskapelige ideer (Castaneda). Det er etter mitt syn et generelt problem med mentaltrening, at de ikke alltid klarer å holde seg innenfor det som har vitenskapelig basis. Mindfulness, som jo har vært "hot" i mange år, er et typisk eksempel. Men jeg vil ikke være kategorisk skeptisk, kun skeptisk

Greia er vel at dobermann alltid har vært en kuperingsrase, så halen har aldri blitt tatt hensyn til, så den har blitt dysfunksjonell som et resultat av at den har blitt ignorert. At dobermannfolket prioriterer DCM og kreft støtter jeg de veldig i. Dette er mye viktigere problemer enn å fikse en dårlig hale da dette er ting hundene faktisk dør av. En problematisk hale kan man fikse ved å kutte den av og den kan man i så henseende fikse ved et senere tidspunkt når man har bedre kontroll på alvorlige og dødelige helseutfordringer i avlen. Avl er alltid et spørsmål om prioriteringer, og jeg har ingen problem med å støtte at oppdrettere prioriterer helse foran hale akkurat nå. Det jeg derimot har et problem med er at de fikser problemet før man vet at det er et problem. VI kan kutte av de halene som er problematiske, ikke kappe av alle fordi de kan bli et problem. Jeg tviler ikke på at noen dobermann får problemer med halen sin, men jeg tipper at de aller fleste har det ikke og da bør de også få beholde den akkurat der den er.

Igår var vi på fin tur langt ute på Askøy med jentene. De fikk løpe løse hele turen og naturen var fantastisk! Har vært på tur her noen ganger, og det er et perfekt sted å la hundene løpe og ha oversikt Aldri møtt på folk her, selv om det er merket tursti. Hahahaha, se Nora! Ida tuller og vil ikke være med på bilde Ser ut som Nora har de krøpling beina her Fristilt bilde av Ida 11 mnd gammel Verdens beste jenter

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?folderId=2547319&finnkode=46459394 Her er leiligheten vi kjøpte! Vet ikke om dere får sett den da. Vi betalter omtrent det samme etter å ha kjøpt leilighet enn da vi leide.

Irsk setter 1915: Nå: Irsksetteren har ikke forandret seg stort slik vi kjenner den i Norge, men det finnes jo utskudd i andre land: Irsk rød og hvit setter 1920: Nå om dagen: '

Hvis man har avlet fram en hale som KNEKKER og blir skadet av normal aktivitet, så er det kanskje på tide å gjøre noe med avlen, framfor å kutte av halen? Å kutte av halen for å forebygge haleskader virker rimelig bakvendt.

Du kan rose så mye du vil mellom øvelsene, og du kan klappe i hendene og gjøre så mye utav deg du bare vil, så lenge du ikke belønner med godbit eller leker. Det er først i de høyere klassene i lydighet at det gir trekk å med for mye sosial belønning mellom øvelsene. Bare husk å ikke gjøre så mye utav deg at du demper hunden, det ser jeg mange som gjør, spesielt når de er nervøse, og det er ikke så heldig. Bronsemerket er veldig snilt bedømt, og utgangspunktet er at du består så lenge du gjennomfører øvelsene sånn noenlunde. Dobbeltkommandoer gir selvfølgelig trekk, men du får ikke null med mindre det blir veldig mange av dem. En skjev oppsitt hadde jeg overhodet ikke bekymret meg for, og du får mer trekk om du i tillegg legger på dobbeltkommando. Ift tannvisning så stryker du ikke, men hunden skal være tilgjengelig, dvs at dommeren MÅ få kontakt med bikkja. At den reiser seg og rygger litt går greit, men hvis den er helt gærn og nekter kontakt, så kommer du ikke videre. Vil anbefale deg å trene mye på dette, i begynnelsen med at figuranten kun kommer bort og hilser på deg, og senere også på hunden, når hunden er komfortabel med at figuranten kommer bort til deg. Hvis hunden er usikker på selve tannvisningen, så bruker du lang tid på å få den komfortabel med at figuranten bare klør den under haka, før de får løfte på leppa. Ikke gå fortere fram enn det hunden takler. Det er alltid DU som belønner. Mange lar figuranten belønne, men jeg vil ikke at hunden skal ha noe forhold til denne tannvisningspersonen, annet enn at det er greit at de kommer bort, og så er det full fest med mor etterpå. De fleste hunder kan blir komfortabel med tannvisning med litt trening. En fin måte å trene på dette er å møte opp på en hundeklubb og be folk komme bort og hilse på deg (og ikke hunden), og etter hvert tar de også tannvisning på hunden. Masse lykke til på bronsemerket, det går nok bra skal du se!

Selvfølgelig kan jeg komme bortom ^^ Er det klumpsand du har? Eller har du sand hvor alt bare trekker inn uten å klumpe seg? Har du klumpsand så bare tar du ut klumpene hver dag, da vil resten av sanden fortsatt være ren. Vi tar ut all sanden og vasker doen ca hver 20kg sand vi bruker, siden vi bruker klumpsand. De gangene vi ikke har brukt klumpsand så tar vi ut all sanden ca hver 3 dag, men vi må da ta ut både tiss og bæsj ganske ofte, helst et par ganger til dagen, da den trekker seg ut over hele sanden om det blir oppi der for lenge.

Både basenji og shiba har krøllhaler, så det er åpenbart en naturlig seleksjon på det eksteriøret trekket, uansett hvor unødvendig det er. Vi har fokus på at åpne haler er det ønskelige på shiba (idealet er en sabelformet hale båret over ryggen, som uansett er en ganske så perky holdning). Veldig mange synes det er kjempesøtt med en "kanelsnurr" på ryggen, men når jeg påpeker hvor smertefullt det er for en hund med tett ringla hale (som vanligvis i det minste er delvis forkalka fordi det ikke går an å rulle den ut) å feks sette seg fast i en grein i skogen, så forstår de fleste hvorfor det er uønska. De er jo først og fremst jakthunder av natur, sjøl om de lever som familiehunder.

Ang kuperte ører og haler og språk: Jeg pleier faktisk å si til nye shibaeiere at de må passe skikkelig på valpen sin ute i verden. Der kommer shibaknertene fulle av krutt, futt og sjøltillit, med perky ståører og freidig krøllehale, og skjønner ikke et kvekk dersom voksne hunder synes de er litt for fulle av seg sjøl og framstår som frekke. Hunder med ståører og krøllehale eller høyt heva hale er by default å anse som "på" av andre hunder, og også gjerne mennesker. Det er ikke bare fordi det skulle være lite å ta tak i at bikkjer blei kupert/blir kupert, det er også fordi de skal virke årvåkne og fulle av sjøltillit.

Var innom siden å sjekket hva som står om gruppeterapien jeg deltok på, og der er begge sertifisert NLP veileder. Så ja, da har jeg deltatt på NLP og det har funket gull for meg!

Jeg skjønner at du siterte meg her, men jeg må egentlig si at min kommentar var en mer generell kommentar i forhold til hvordan tråden hadde utviklet seg på det tidspunktet jeg skrev mitt innlegg. Jeg synes du hadde et nyansert bilde av situasjonen jeg, det var andre som var mye mer bastanta i sine uttalelser - og det var egentlig ut i fra de jeg skrev det avsnittet om å nekte barna å delta i kristent kor. Jeg har stor forståelse for at man som foreldre tar avgjørelser for såpass små barn basert på egen overbevisning, og jeg vet det ikke er lett alltid å sette de til side heller, slik at barna kan velge helt fritt. Jeg vet jo selv at det hadde vært vanskelig for meg dersom barna utviklet et politisk syn HELT motsatt av mitt for eksempel - man er jo bare mennesker selv om man er foreldre, og man tror jo selv på det man mener er riktig.

Blått er ganske vanlig ja. Poppisfarge det. Jeg hadde lagt farge helt på hylla og fokusert på mentalitet og helse. Det er vanskelig å finne friske linjer på staff og jeg personlig synes også det er utfordringer når det kommer til mentalitet. Staffen er en rase som lider avå ha blitt veldig populær på kort tid. Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg.

Fikk brått lyst til å vise leiligheten vår også Vi overtar allerede om 2 uker. Jiiiz - stressa.no Men det blir sååå bra! http://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=50905090&ov=m&usergroup=19

Jeg har også hund uten hale (ingen ledd) og opplever at få hunder tar signalene hennes hvis hun blir redd eller synes noe er ubehagelig under lek. Hun må bite litt før de ser hva hun prøver å si og hunden er veldig god på kroppsspåk ellers.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. I kasus 1 er det jo ikke en tilfeldig tispe og en tilfeldig hannhund, om det er en kombinasjon du har stor tro på? Vilkårlig betyr for meg noe som ikke er gjennomtenkt, noe som er tilfeldig og på slump - og da nærmer vi oss å lage valper for å lage valper. I kasus 2 virker det som en mener at en oppdretter kun kan avle på sine egne linjer, siden det forutsetter bruk av egen hannhund for å kunne lease tispe. Forstår jeg det rett? Og kan det være en importert hannhund/hannhund fra andre linjer, gjør det noen forskjell? Nei, jeg skjønner ikke helt hva diskusjonen egentlig er. Jeg kan lett se for meg situasjoner hvor for eksempel tispeeier ikke kan ha et valpekull, fordi livet skjer, og dermed leaser ut tispa til en samarbeidspartner for å være sikker på at tispa brukes videre, tar en valp etter dette kullet, og har noe å bruke videre i avl når livssituasjonen endrer seg. Jeg kan se for meg en situasjon hvor jeg er interessert i bestemte linjer, men ikke finner hannhund som passer. For å få dette blodet, leaser jeg en tispe med de samme linjene og parrer med egnet hannhund uavhengig av eier. Jeg kan se for meg en situasjon hvor jeg leaser en utenlandsk tispe som kommer til Norge ferdig parret med utenlandsk hannhund, for å få nytt blod til landet - og ved å få inn et helt kull har en mer å gå på i forhold til avlsklarering, enn den ene valpen jeg hadde importert i stedet for leasning. Å sette som premiss at en kun skal bruke egen hannhund forstår jeg ikke, og det er ironisk når en vet at enkelte oppdrettere får pepper for å bruke sine egne hannhunder fordi det er "minste motstands vei" og "gjerrig" og "navleskuende". Det må da være viktigere at tispe og hannhund i kombinasjonen passer sammen og har noe å bidra med til rasen, enn hvilke kennelnavn som står på stamtavla deres?

Jeg hadde faktisk om dette i et fag jeg tok på UIO, antar at det stemmer. Men ihvertfall ble det sagt at hunder i Frankrike ble kupert for å skille kongens hunder fra bøndenes på 13-1400-tallet. Det ble da etterhvert "trendy" å kupere hunder, rare forklaringer om hvorfor det ble gjort balla på seg etterhvert som åra gikk..

Nå skal jeg være litt o.t. Jeg har en ønskedrøm om at ALLE raser får kjent mentalstatus inn som et avlskriterie hos sine raseklubber. At det først og fremst er brukshundraser som beskrives er helt bak mål, det er hos familiehunden det trengs mest. Hvis en eller annen lovende brukshund skulle vise seg å være lydberørt er det dumt og alt det der, men se for dere familiehunden som sliter med å avreagere hver gang brannvarsleren går når mor lager mat ( *host* ) eller husets yngstemann mister noe ned trappa. Se for dere unger som løper rundt med spøkelseskostymer , masker etc og ei bikkje som freaker totalt ut. En familiehund må tåle MYE mer enn en ren brukshund og den er så mye mer uvurderlig. Kjempekjipt hvis det nye IIPO-håpet ikke ble som forventet selvfølgelig, men det er en emosjonell katastrofe hvis man må avlive barnas firbente bestevenn fordi den fikk hetta og beit bestevennen til kidden fordi ungen kom for brått på med strømpebukse tredd over ansiktet. Jeg synes det bør være en selvfølge at det er et stort fokus på mentalitet hos raser som først og fremst går til vanlige familier, desverre er det ofte stikk motsatt. Enkelte oppdrettere tror de kjenner hundene så himla godt - og noen FÅ gjør kanskje det - men faktum er at at fryktelig mange oppdrettere lever et liv fjernt fra det livet valpene får og fryktelig mange hunder reagerer helt annerledes enn forventet i nye situasjoner. I tillegg kommer det faktumet at oppdrettere flest er litt mer en gjennomsnittet opptatt av hunder og har ofte dertil erfaring, noe som gjør at situasjoner de klarer å forutse kanskje ikke er like selvfølgelig at valpekjøper klarer å forutse. Når jeg plutselig skulle ha en familiehund erfarte jeg brått at kjent mentalstatus ble fryktelig mye viktigere for meg - hunden vil bli en viktig del av mitt barns liv - og fryktelig mye mindre vanlig hos oppdrettere.. Vi valgte å gå for den oppdretteren som gikk MH, fordi det sa oss noe om hva den oppdretteren sto for. Ting som lekelyst etc kikket jeg knapt på ( burde kanskje gjort det, da hadde ikke ipo-pulien kommet som et like stort sjokk ) , men jeg så etter avreagering, reaksjoner og lydberørthet. Ting som er viktigere hos en familiehund enn hos en brukshund.

Sett deg ned og skriv et lite manus om hvem du er og hva du driver med. Skriv en setning du begynner med når vedkommende tar telefonen. "Hei, dette er xxx, jeg så annonsen din...". Hvis du vet hva du skal si med en gang er det mye, mye lettere å ringe synes jeg. Jeg skriver sånne manus for de fleste samtaler om jeg er den som må ringe Da vet jeg hva jeg skal si og hvordan jeg skal få i gang samtalen