Leaderboard

Jeg mistet min kjære Ærke i november, og to uker senere dro jeg alene fra det regnfulle Vestlandet til Drangedal. Der møtte jeg en utrolig hyggelig dame med bilen full av hunder. Vi gikk tur med hver vår hund, og vi snakket i timevis. Jeg falt skikkelig for både hundene og henne, og hun er en utrolig flott oppdretter som brenner for rasen og trening. Valpekjøperne i kullene og på tvers av kull snakker sammen og holder kontakt gjennom grupper på Facebook og Snapchat. En utrolig morsom gjeng! Når jeg først tok kontakt med oppdretteren sa jeg at kjønn spilte ingen rolle, så lenge hunden var frisk og passet inn hos oss. Det endte opp med å bli en liten gutt, noe både samboeren min og faren min var fornøyd med. Og 22.februar hentet vi, Lapras. Lapras er nå 11 uker gammel, og jeg tenkte at nå var det på tide med en egen tråd. Gullgutten er en Australian Shepherd fra kennel @Sunlily. Hans fulle navn er Sunlily's King Of The Damned. Hvis det er noen jeg kommer til å få grå hår av, så er det han. Det er full rulle hele dagen, men han bikker over som regel rundt klokken 18. Han er utrolig morsom, men også veldig irriterende. Elsker å dra i ting, som i går gikk utover håret mitt. Han dro ut en fin bunke (selv med håret i en dott på hodet). Slik at vi gleder oss til tannfellingen er over! Hen er ellers en veldig bestemt fyr og løper gjerne av sted uten oss. Tror han hadde foretrukket og vandre gatelangs alene resten av livet? I starten slet han litt med fremmede, men er nå der at han ser på deg en stund før han løper bort. Han er i tillegg nesten sturen, men vekker meg enda flere ganger på natta. Ellers så starer vi snart på valpekurs, samt at jeg har meldt oss på Hverdagslydighet del 2 nå i vår. Til høsten er det Trenerutviklingskurs. Jeg har et mål om å bli god til å trene hund?

Å bli hysterisk hjelper ingenting. Å hamstre gjør ting verre for alle. Sunn fornuft, og å ikke få panikk så fort en snufser litt hjelper. Man kan bli både forskjølet og influensasyk selv med vaksine. Å unngå alle folkeansamlinger så langt som mulig, hjemmekontor, dropp sydenturen osv.Ja, det er alvorlig, ja, smittefaren er stor, men de aller, aller fleste får en lett influensa og blir friske igjen. Det har ingen hensikt å teste folk før det begynner å bli alvorlig, så man vet hva man har å hanskes med. Det er mye vi som enkeltpersoner kan gjøre uten at det pålegges av myndighetene (og nå kommer det stadig mer restriksjoner på løpende bånd). Jeg er selv i risikogruppe, gubben har nå hjemmekontor. Ikke bli hysterisk, ikke få panikk, men hold dere hjemme så langt som mulig, unngå folk, og bruk sunn fornuft.

Var en tur innom mitt lokale kjøpesenter i dag. Både matbutikken og dyrebutikken kunne fortelle om tendenser til hamstring, men de som hadde mest kunder var faktisk POLET?

Nydelig ? Gleder meg til å følge dere videre ?

Du vet de som klager på hysteriet, det er som mener at å ikke få lov å hoste på andre, ikke ta andre i hendene, men må ta hensyn til andre er å være hysterisk. De fleste tenker det er normalt

Jeg synes også det er skikkelig ubehagelig. Synes vel egentlig at disse tiltakene kommer lovlig seint, jeg slutta å gå på forelesninger og treningssenter i forrige uke allerede. Ikke fordi jeg er hysterisk, men fordi flere av mine nære og kjære er i risikogruppen. Synes vel egentlig også at norske myndigheter er litt vel tamme - det holder faktisk ikke å forby innendørsarrangementer med over 500 deltakere. Se til Danmark, som har kjent på alvoret nå, og stengt ned alt av skoler, universitet og barnehager i tillegg til å forby ansamlinger med mer enn 100 personer. Det er nok den linja vi må legge oss på her og hvis vi skal unngå å havne i samme situasjon. Når vi først er det er det for seint å være etterpåklok...

Da har han faktisk blitt to år ! Som tiden har flydd altså. Fortsatt like lærevillig og på; bare litt roligere og med litt mindre av den barnslige intensiteten som det meste ble gjennomført med tidligere. Han har virkelig funnet seg til rette i hverdagen vi har havnet i og virker å være veldig fornøyd. Lite fantestreker nå for tiden vil jeg påstå, en del trening både av agility og litt annet. Blir veldig spennende å se fremover hva vi ender opp med av grener ! Vi vant faktisk klassen vår på ene blåbærstevnet vi startet på, det var veldig gøy og motiverende ! Han sjarmerer fortsatt de fleste han møter og klarer nå å arbeide i vanskeligere situasjoner enn tidligere, noe som er veldig deilig. Gleder meg masse til fortsettelsen !

Jeg holder kortene litt tett inntil brystet enn så lenge når det gjelder rasevalg?

Det går heldigvis bra med Eine. Han er glad og i god form og jeg merker ikke noe på ham. I kveld har han vært kvalm, men jeg vet ikke om det er pga smerter eller at han fant noe ute i skogen i dag. Jeg har så smått begynt å se meg om etter nestemann og håpet er at de kan overlappe hverandre. Det er en ganske emosjonell prosess, for det blir så tydelig at nestemann skal "erstatte" Eine. Den prosessen ville jeg jo uansett ha gått igjennom om noen år, om han hadde vært frisk, men jeg kjenner på det likevel, at det kommer for tidlig. Man er vel aldri klar uansett. Samtidig er jeg takknemlig for at han er så glad og i såpass god form at vi kan gjøre det vanlige.