Leaderboard

3 uker igjen!!!!!!!!

Jeg har begynt med digital tegning, og selger også prints og diverse. Nettopp satt opp nettbutikken igjen, så dvs etter at jeg byttet fra tradisjonell til digitalt tegning har jeg solgt ett print, og det har ikke kommet frem til kjøper enda en gang så ferskt er det Men håper det blir mer etter hvert! Ble ferdig med denne i dag: Ellers er disse også blant de jeg er mest fornøyd med:

Snakk om å spamme valpetråden... ? 5 uker i dag ? Heller mot hun mørke. Blir spennende å se hvem det blir ?

Idag har jeg kjøpt hus! ? Ikke skrevet under kontrakt osv enda, men budet er godtatt, og huset blir vårt om et par uker ca. Skikkelig utålmodig, og ville helst startet oppussing igår. Er et hus som det må gjøres en del med, men vi håper å flytte inn etter at kjøkkenet er totalrenovert. Muligens badet også, vi får se om pengene strekker til begge deler. Men jeg er så gira

Fikk noen flere bilder idag ❤️

Jeg er oppriktig glad for tiden, og det er så deilig! ? Danset swing hele lørdag kveld, og det er lenge siden jeg har hatt det så artig. Ikke nok med det, men på lørdag overtar jeg min første leilighet jeg har kjøpt selv.

Gratulerer! Tenk å kunne pusse det opp slik at det blir akkurat slik dere ønsker. Det må være gøy (og litt slitsomt mens det står på) ? Tusen takk ?

Rundt 2 uker til termin på tispa jeg er interessert i valp fra. Hun er drektig, men vi er veldig spent på hvor mange som kommer og kjønnsfordeling! Krysser fingrene for at det kommer en fin hannhund til oss ?

Prinsessen fyller 9 måneder på fredag! Selv om det er aller gøyest å løpe rundt, har hun tatt seg tid til å posere for fotografen (i noen minutter i det minste..). Hun er fortsatt hormonell, tunghørt og skikkelig irriterende, men vi blir bare mer og mer glad i denne hunden. Hun er jo så søt og god

Takk for omtanke ❤️ Det går veldig opp og ned for min del. Noen dager er gode og jeg klarer å tenke på tiden vi hadde sammen som fantastisk, og at jeg er heldig som fikk ha henne, selv den korte tiden. Andre dager er det skikkelig tungt og jeg føler enda på at hun er der ute et sted, og at jeg bare venter på å få henne tilbake igjen ? Det hele hadde nok også vært litt lettere hvis Blondie var frisk, men hun ble plutselig syk omtrent samtidig som Tidi. Hun begynte å drikke og tisse mye, samtidig som hun begynte å spise mindre, så jeg tenkte nyresvikt med en gang. Tur til dyrelegen viste derimot at det heldigvis bare var urinveisinfeksjon, og hun fikk antibiotika og ble bedre. Men matlysten var fremdeles ikke på plass. Jeg tenkte hun kanskje var lei seg pga Tidi, at hun forstod at hun var syk. Da Tidi ble avlivet tenkte jeg fremdeles at Blondie kanskje savnet henne og derfor ikke spiste. Men det ble bare verre med tiden, og tilslutt spiste hun nesten ingenting, så jeg drog en ny tur til veterinæren. Blondie er ganske redd veterinæren etter en vond opplevelse, så det er vanskelig å finne ut hva som er galt når hun hyler og spreller for alt. Men de mente hun hadde vondt i ryggen pga prolapsen igjen. Jeg fikk beskjed at om ting ikke ble bedre med smertelindring kunne jeg komme tilbake for å ta en blodprøve. Men hun er jo gammel, så jeg kunne ta en seniorsjekk hvis jeg ville det. Ja, det ville jeg. Blodprøvene viste forhøyede nyreverdier. Ikke nyresvikt, men tegn på at nyrene ikke fungerer som de skal. Ikke så unormalt for en gammel hund. Vi fikk anbefalt å begynne på nyrefor, noe jeg egentlig var litt skeptisk til etter en skrekkhistorie min mor har fortalt om sin gamle hund som gikk på nyrefor og det gjorde ingen nytte, tvert i mot. Men jeg tenkte vi kunne prøve. Etter noen dager med smertebehandling så jeg Blondie stod å knasket på noe på kjøkkenet. Jeg skjønte først ikke hva det var, før jeg kom på at det hadde lagt en rå pastaskrue på gulvet tidligere på dagen. Siden hun spiste den tenkte jeg at hun nok ville ha annen mat også, så jeg prøvde å gi henne nyreforet. Hun spiste det som bare det! Matlysten har bare blitt bedre og bedre siden, og nyreforet er ingen problem for henne ☺️ Så da fortsetter vi med det så lenge det fungerer for henne. Men godbiter skal hun få spise akkurat hva hun vil. Hun er en gammel dame, og hun har uansett ikke all verdens år igjen. Da har jeg ikke lyst til å gi henne "kjipe" godbiter de siste årene, bare for at hun skal få 1 år eller 2 mer. Her stemmer vi får kvalitet over kvantitet. Her er en video av Blondie som trener rallylydighet for litt siden.

Kjempeflink til å oppdatere ja? vi har kommet oss gjennom vinteren, trent litt, gått mye på ski, og vært på litt bedre turer og aktiviteter. Lille er fortsatt veldig kul og en hund jeg liker godt, og bølla blir mer og mer bølla ? ryggen til bølla holder godt, ingen tegn på noe slags problemer. Vi var med på to Ipo kurs her før og etter jul og det gikk over all forventning. Får mye igjen for lydighet og det grunnlaget vi har lagt uten figurant så ting faller fort på plass også med figurant på banen. Opal tegner veldig godt selv om hun kan lite. Har vell aldri hatt en hund som kan så lite ifht alder. Men vi er nå igang og har fått trent ganske mye på tampen av vinteren her nå og mer blir det vell gå når det går mot vår og bare treningsbaner ute igjen også. Hun er sinnssykt gøy å trene, lærer helt utrolig fort og gir så mye av seg selv. Så nå gjelder det bare å ikke falle for fristelsen til å gå for fort frem så vi får slurv og problemer som vi må.rette opp igjen. Som en bonus er hun en helt på trekkmaskin, vi kommer nok til å ha mye gøy på den fronten? Bølla er veldig fin og jevn på trening så nå får vi bare ta i et tak å jobbe med lyd og dekk så er vi nok snart klar for å prøve oss på både ferdselsprøve og lp1 igjen. Med litt mer trening på figurant igjen utover våren og sommeren er vi nok straks klar for igp 1 også, evt sl1. Er ikke mye som mangler på hverken spor eller lydighet iallefall. ? Opal nærmer seg faktisk ett år nå og jeg er så spent på helsetesting, håper hun er frisk og fin, har ingen grunn til å tro noe annet, men må si jeg er spent på hva som må være galt nå når jeg endelig har fått en så kjekk og pen hund ellers? med all uflaks tidligere så virker det jo nesten for godt til å være sant. Her kommer en liten haug med bilder, noen av dem kjempeflotte bilder tatt av @pippin ookami photography?

Dæven, da er valpen min født og det er bare å telle ned til henting. Synes i motsetning til dere andre her at tiden plutselig begynte å gå veldig fort her! For å feire har jeg kjøpt liten lyseblå kong og valpehalsbånd. ? Gleder meeeg!

Takk https://www.finn.no/128988397 Plassen er kjempefin. Mye jobb med huset, men vi kan fint bo der om vi får inn et kjøkken, og aller helst oppgradere badet litt.

I dag var jeg på foredrag med Erik Alfred Tesaker, bedre kjent som Oppfinneren på NRK. Han var helt fantastisk.

De fleste hunder i Norge i dag er familiehunder. Og så varierer det nok veldig hva folk legger i det. Noen hunder er "bare" familiehund, og da tenker jeg at det er en hund som ikke trenes eller brukes aktivt i noen sport eller bruksområde utenom tur og familiehverdag. I beste fall en joggetur med matmor etter at ungene har lagt seg, i verste fall er dagens tur å rusle til barnehagen (og stå bundet utenfor der og bjeffe...) når barna hentes. Varierende med mental aktivisering ettersom hva man har lært på valpekurs, men gjerne med på "alt" som skjer i familien. Og så finnes det såklart hunder som trenes og brukes aktivt, og de aller, aller fleste bruks- og konkurransehunder i Norge er jo også familiehunder, det vil si bor og lever inne med familien og tar del i deres hverdag, i tillegg til å brukes aktivt til det den er avlet til. Om familielivet da inkluderer små barn og lite tid/vanskelige prioriteringer så kan det jo fort skje at det blir for lite tid til hunden tenker jeg, selv om man hadde en ambisjon om noe annet. Jeg tenker at en rase som passer som familiehund (med eller uten noe annet) bør være en hund som tåler litt uten å utvikle problemadferd, enten det er perioder med lite aktivitet, mye ståk og støy fra unger og kanskje en litt masete og uforutsigbar hverdag. Jeg tenker at hunder som lett vokter eller gjeter ikke nødvendigvis er gode familiehunder siden slike ting lett kan trigges av barn og barns venner på besøk.

Glemte å legge vet at jeg også har en youtube kanal, har ikke noen views eller noe, men er relativt ny enda. Poster time-lapse videoer av tegningene. Tegner mest dyr, men er også noen mennesker jeg komme til å laste opp. Sjekk den gjerne ut om det er av interesse, og jeg blir superglad for subs/views/likes. Må ha 100 for å lage navn på kanalen

Thomas Wright på Namsen Dyrehospital (Namsos) er sertifisert Penn Hip veterinær. (Inya var ene "forsøksdyret" hans, så jeg fikk det gratis) Husker ikke helt hva som står i prislista, men lurer på om det kan være rundt 2000, og da tror jeg avlesingen er innbakt, men jeg er ikke helt skråsikker. Bildene sendes inn til avlesere, tror de fleste, om ikke alle, er i USA. Man får en ganske grundig vurdering, og det taes HD-bilder samtidig, så de vurderer begge deler samtidig. (men de HD-bildene som sendes inn til PennHip er jo ikke godkjent av NKK) Det skal være uproblematisk å ta HD-bilder til NKK samtidig som PennHip, hunden er jo dopet og på røntgenbordet uansett

Det beste som finst, å få børne rundt som den tullingen ho er ? Pinnedyret ?

Minipina sin trekksele har ringer på siden man kan feste pinnedel i til lave trekk ? http://minipina.com/hundeutstyr/seler/trekk-sele.html

Velcro Velstretch

Troll kombisele med pinnebakdel i tillegg? forholdsvis rimelig og. De lager en enkel pinnebakdel på butikken der til 250 kr eller noe kontra 700 eller hva det koster på feks hund som hobby? enkel utforming, men den gjør nytta? og selene er gode.

Herlighet så nydelige bilder av vakre hunder ? De er herlige begge jentene dine ?

Så morro da ? Jeg og har hatt bare snille valper de siste gangene, men nå blir det jo helt annen type rase så det blir veldig spennende å se forskjellen ? Jeg hadde egentlig bestemt meg for at det blei presa. Jeg venta til og med på en bra parring jeg hadde sagt at jeg ville ha valp fra. Men så så jeg dette kullet på Facebook og gikk noen runder med meg selv. Kullet virket jo veldig spennende og bra, så jeg tenkte at om jeg noen gang skal ha hollender så burde jeg slå til på dette kullet. Så da gjorde vi det da ? Ja jeg er veldig spent på forskjellen kontra presaen ? Er iallfall så forberedt som jeg kan bli tror jeg ?

Jeg føler at to år er akkurat nok med tanke på aldersforskjell iallfall. Og den problemstillinga med om dem vil gå bra sammen er jo noe som alltid vil være der når man har flere hunder sammen uansett. Så hvis målet er å ha flere hunder på sikt, og dette er drømme kullet, så hadde jeg kjørt på ? Har man nulltoleranse for tull fra starten av, og de hundene du har fra før funker bra og har et godt språk, så skal du vel være svært uheldig for at det ikke skal gå bra men en til. Vi er over halvveis i ventetiden, og skal på besøk til oppdretter neste helg. Jeg er såå utålmodig ? Gleder meg så utrolig masse til å komme i gang med trening.

Tilla på 3 år her. Forguder henne og hun har tatt meg med storm. Brukte laang tid på rasevalg og var skeptisk til de utfordrende/negative områdene staffen gjerne har, men glad jeg fulgte magefølelsen 12,4 kg med krutt.

Så kjekt å høre! Jeg synes det er kjekt å vise hvordan vi trener, og ikke bare legge ut ferdig resultat Ja, jeg synes det er kjempeviktig at de kan oppføre seg fint rundt andre. Spesielt siden vi bor i et veldig hundetett område og ofte treffer mye andre løse hunder når vi går tur. Det nærmeste fristedet vi har for hund er en skog, og der går vi mye. Der kan de være løse hele året. Så for å bruke den må de oppføre seg. Jeg er av den oppfatning at mye av det Cyan holder på med er ren unghundoppførsel, men jeg tror også at hvis hun får styre sitt eget løp, så vil hun lære at det er en måte å håndtere diverse situasjoner på. Det ønsker jeg ikke. I tillegg er schäfer en rase som mange er redd. Jeg ønsker hun skal framstå som en fin representant for rasen. Det er også sånn at Cyan er STOR og selv om hun ikke er sint eller farlig, så kan hun likevel skremme andre hunder og det synes jeg ikke er greit.

Valpene blir to uker i morgen og jeg regner med jeg snart får se flere bilder hvor de har åpnet øynene! Har fått noen nye bilder tatt når de var en uke ? Og så så har Monica her på siden (kom ikke på brukernavnet hennes nå i slengen, sitter på mobilen) lagd henne et halsbånd ? idag begynte jeg å skrive på treningsplaner. Det gledes!

Igår kom valpene og det ble 6 hanner og 1 svart tispe ? Så hun blir min!!!! Navnet er allerede bestemt og flybillettene bestilt! Hun skal hete Torneryds Wuna ? og jeg holder meg til rasen i mitt hjerte, schæferhunden.

Elvebyen's Amelia, aka Cira. Født 13. September 2018. Samme dag som Catania faktisk! Ein så utruleg herleg kvalp, og i rake motsetning til korleis Catania var. Ho her er så trygg og fin på alt, elskar folk, driter i om vi går ut av huset og ho er aleine, stort sett roleg, håndterbar og så kom ho i hus nærmast husrein. Og no, straks 4 mnd. gammal, går ho gjerne til døra når ho må ut ? Skal prøve og få stilt ho ein del, så vurderar om eg skal melde ho på til Nordhordalandsutstilling i februar. Spørsmålet er berre om eg gidder stå opp før fuglane fiser og kjøre i 3 timar, lang dag på utstilling og så 3 timar heim igjen. Ellers må eg vente heilt til april! Catania som ikkje likar kvalpar, er overraskande tolerant ovanfor Cira. Catania er nok litt rasistisk av seg, for ho har sikkert skjønt at Cira er av samme rase ? Firkløveren vår ? (Korleis får man endra overskrifta?)

og Frankriketur er unnagjort og overlevd Og for en skatt som møtte meg der nede og ble med hjem! En mer perfekt eller komplett hund kunne jeg nok ikke drømt om så dette blir spennende altså. Og håper virkelig at helsa er i orden på denne. Mentalt sett, helt perfekt vil jeg egentlig si. Det er så utrolig at jeg blir nesten rørt til tårer altså. Så herlig å se. Dønn stødig, og trygg, men ikke hard. Tøff, men mild(neppe så mild på sikt om det er faktisk truende situasjoner, men ). Masse masse driv, men så rolig og stabil og stressfri i absolutt alt og skifter så raskt både opp og ned i gir. Sosial og åpen, men likevell ganske "nøytral"/reservert. Hun hilser gjerne, også på eget initiativ, men det er liksom ikke viktig. Det skal ikke mye til for å få og holde fokus med forstyrrelser rundt på det ene eller andre viset. Det er så perfekt at jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det en gang, perfekt balansert. Så behagelig, så enkelt, så egnet til alt jeg måtte ønske. Og pen/godt konstruert er hun også, både etter eget skjønn og etter rasestandard. Storfornøyd altså, så nå er jeg litt spent på hvordan dette kan eksplodere i ansiktet på meg i fremtiden Men lever i nuet og lykkerus for øyeblikket på hundefronten <3 har blitt dårlig med fotografering så et knippe dårlige mobilbilder er alt jeg har

Lenge siden sist, nesten ett år gitt! Har ikke skjedd så voldsomt mye egentlig, og han er stort sett bra i rygg og nakke, dog noe stiv og klumsete til tider. Vinteren er ikke så kul, blir så begrenset med mosjonsmuligheter, gleder oss til våren iallefall, kroppen hans trives bedre i varmere vær og han mister så mye muskler iløpet av vinteren og. For et par uker siden ble han kastrert, da han hadde en kul i ene testikkelen. Sannsynligvis godartet, men valgte å fjerne den pga at den kunne vokse mer og bli plagsom. Har foreløpig ikke merket noen forskjell på ham, hverken kropp eller mentalitet, så det er iallefall bra. http://lolapagola.com/blog/et-ballete-innlegg/ Og i går ble han 10 år! Helt absurd å tenke på synes jeg, han var da nettopp unghund. Veldig takknemlig for at akkurat denne hunden er min iallefall ? http://lolapagola.com/blog/casper-har-blitt-10-ar/

Ånei, så trist ? Det er nok en prosess, og det er nok ikke så enkelt som at det bare vil gå en vei å bli lettere etterhvert. Det går nok opp og ned og det er sikkert helt vanlig. Håper det snart går bedre for deg igjen ❤️ Forhåpentligvis hjelper det litt når du får valpen i hus. Jeg så nettopp en video av en valp og tenkte at jeg en dag helt klart kan glede meg over en ny valp, som ikke er Tidi. Jeg vil jo bli glad i den og, samtidig som jeg alltid vil savne og huske Tidi for den perfekte hunden hun var ❤️ Jeg har egentlig benektet det hele i noen dager nå. Ikke klart å se på bilder av henne eller noe. Men i dag kom fakturaen for avlivningen i posten. Der stod det svart på hvitt. Da var det ikke mulig å nekte for det lenger ? Hun er faktisk borte, for alltid.

Jeg kjenner også på at det går opp og ned... det har gått fint en liten stund nå, jeg har klart å fokusere på å glede meg til valpen kommer og å tenke at jeg var heldig som fikk den tiden jeg fikk med Aska. Men i går var alt trist igjen, jeg følte de samme følelsene som jeg hadde de to første ukene var tilbake, jeg tenkte gjennom alt på ny og gråt masse... kanskje fordi jeg var med på hundetrening dagen før og liksom ble satt litt tilbake... det føltes liksom som at hun lå i bilen og ventet... og jeg tenkte på at hun hadde nailet det vi gjorde på treningen. Jeg føler meg liksom fortsatt som en godkjent hundefører med godkjent redningshund, men jeg er jo ikke det lengre. Så tenkte jeg på ny gjennom alt som har skjedd... hørte på de samme sangene som jeg hørte på da.. måtte stoppe bilen på vei hjem fra jobb for å gråte. Måtte gråte videre under dynen hjemme med halsbåndet hennes i hånden og urnen nedenfor sengen.. det er så innmari urettferdig. Nå er det snart 3 måneder siden jeg mistet henne og egentlig føles det fortsatt akkurat like forferdelig. Den dagen er virkelig den verste dagen i mitt liv.

Det kan godt hende det har litt repellerende effekt her også men dette er ett drag over en hund med tablett.

11.mars måtte jeg farvel med min beste venn. Vi fikk 11 fine år sammen. ❤