Leaderboard

Beklager den sene avslutningen på tråden. Jeg vil takke alle for råd og veiledning. Det har vært en tid med mye informasjonsinnhenting og tenkepause, men nå har jeg bestemt meg for rase. Det ble en labrador retriever som jeg skal hente på tirsdag:)

Hei alle! Ny på forumet, men har lest mye her inne siden vi bestemte oss for å gjøre alvor av hundedrømmen for et par år siden. I dag fikk vi endelig beskjed fra oppdretter om at tispa er drektig - om det blir født nok valper får vi et lite nurk i løpet av april!! ?

Jeg er iallfall i mot forbud og heller for mer kontrollerte hundehold, større krav til eiere og oppdrettere ikke minst. Om man skal forby hunderaser, hvem bestemmer hvilke raser man skal forby? Er forbudet vi allerede har i Norge basert på bitthendelser eller statistikk av noe slag som vi har hatt i Norge? (nei) Skal politikere bestemme dette, hundeeksperter, rettsvesenet, hvem? Ofte når det gjelder problematikk og konflikter rundt såkalt farlige hunder i Norge så er det svært få som faktisk hører på hundekyndige personer med mye erfaring, og tar høyde for det dem sier. Så hvor rettferdig eller riktig blir ting da? Jeg er helt uenig i at det å skaffe seg en jakthund uten å jakte er det samme som å skaffe seg en "kamphund" uten å bruke den i kamp. Det synes jeg egentlig er en ganske tullete uttalelse.. MEN når det er sagt så må alle type hunder med mye drifter og instinkter brukes til noe! Og det gjelder både jakthund og "kamphund". Det nytter ikke å kjøpe en hund med mye drifter og kanskje høy hundeaggresjon og så ligge på latsiden. De må ha dedikerte hundeeiere som vet hva dem driver med, er villige til å søke hjelp og veiledning fra andre om ting ikke helt går som dem hadde tenkt, og man har selvfølgelig et ansvar for at ens egen hund ikke er til fare for andre. Men nå er det jo sånn at det er desverre mange som ikke tenker sånn. Men skal det virkelig ødelegge hundeholdet til oss som driver seriøst? Hadde rasen min blitt ulovlig så hadde jeg blitt rett og slett knust. Jeg er ikke bare en hundeeier, jeg er en raseentusiast i høy grad, som bruker timesvis på å studere bilder, stamtavler, lese gamle artikler, og tusenvis av kroner på å reise rundt for å besøke andre med samme rase, være med på treff og importere hunder. Jeg har venner i mange forskjellige land som driver med samme rase som meg som jeg har blitt kjent med igjennom rasen. Jeg har mentaltestet (uoffisielt) mine to siste presaer, og tre andre presaer ble samtidig testet. Flere av dem hunder med mye driv og noen også en del forsvar. De gjorde alle sammen ganske gode tester, og en av de som var med på å utføre testen sa til meg etterpå at hun i utgangspunktet var skeptisk til slike type raser, men at hun forstod etter testene at hun måtte gå et par runder med seg selv ang. nettopp det. Og hva har alle disse hundene til felles? Gode gener, og oppegående dedikerte eiere. Jeg tror det viktigste av alt er at oppdretterne tar større ansvar. Det er jo her problemene starter, med useriøs avel, dårlig selektering av valpekjøpere, valpekjøperne får kanskje dårlig veiledning av oppdretter. Kanskje har ikke oppdretter rett og slett kunnskapen de trenger selv, til å klare å følge opp og gi informasjon om hvordan rasen dems er. Kanskje bryr dem seg ikke. Oppdrettere må slutte å avle på usikre hunder, avle seg vekk fra høy hundeaggresjon, sette seg nøye inn i sin egen rase, og finne passende valpekjøpere som dem følger opp. Jeg forstår at folk er skeptiske når de møter bullehunder som folk ikke har kontroll på, gang på gang. men jeg selv har dårlig erfaring med aussie og schæfer, og flere andre raser som har vært aggressive og ute av kontroll når jeg har møtt dem ute på tur, eller sett dem på trening. Men jeg ønsker ikke dem forbudt forde. Jeg ønsker at folk med hund generelt tar mer ansvar. Jeg bruker mye heller munnkurv på bikkjene mine i offentlighet enn at de blir forbudt. Jeg tar gjerne et eller flere kurs, jeg mentaltester gjerne alle hunder jeg har. Jeg vet det er vanskelig å gjennomføre, men hvorfor ikke heller prøve å begynne med at man må ha en slags sertvikat når man skal ha en viss type hund da? Og om det ikke fungerer 100%, vel det gjør IKKE et forbud heller. Da kunne oppdrettere ha måttet ha et slags eget type servikat for oppdrettere, de kunne hatt en oversikt over hvilke valpekjøpere som hadde og ikke hadde. Og det burde vært mye mer krav til mentaltesting eller annen type testing av avelsdyr.

Superhundene er en dokumentar om reisen hunden og den nye eieren gjør sammen og ikke et hundetreningsprogram, så vi får ikke mulighet til å dokumentere all hundetrening desverre! Jeg kan svare litt på enkelte av spørsmålene om dere vil: Vi vet ikke nøyaktig hvor lenge Lucky var forlatt ved huset i skogen alene, men det anslås å være rundt 6 uker. Han fikk mat av noen i nærområdet (typ en sekk med fri tilgang) og han var faktisk litt lubben når han ble hentet inn. Det var på den tiden av året det var 120cm med snø i Sande og det er sannsynlig at han har tatt rådyr. Det ble gitt fellingstillatelse på hunden fordi det var utvidet båndtvang på den tiden og ingen tok ansvar for hunden (fordi de hadde dratt).Han var skeptisk og skvatt unna når folk prøvde å fange ham, men når han først var fanget var han med ett veldig tillitsfull og absolutt ikke redd likevel. Han var helt sykt sårbeint, men ikke tynn. Lucky var kun festet i selen på trekktur. Han hadde på grimen i tillegg, uten at grimen var festet i noe som helst. Hvis Lucky mot formodning skulle gire seg opp noe voldsomt (det var første skitur noen sinne og man vet aldri) så kunne eier holdt en finger i grima i pausene/ved passeringer og dermed hatt kontroll uten hjelp fra noen rundt, altså "just in case...". De trengte ikke bruke den i det hele tatt (hurra!). På vanlig tur var båndet festet i en kortere tursele også hadde eier et lengre bånd festet til grimen, slik at det kunne brukes som en nødbrems. Nå har de kommet så langt i treningen at de kun fester hunden i selen, og bare har på grimen uten å ha den festet i noe. Neste steg er dermed veldig nær: de kommer om kort tid til å gå med bare sele, da de nå i lang tid har fått erfare at de ikke trenger grimen lenger. Jeg prøver alt jeg kan å gjøre all hundetrening enkel å forstå, da de fleste som er med aldri før har trent hund og skal få til mye presis trening på kort tid. Så for folk som kan en del hundetrening fra før, så vil hundetreningen kanskje virke litt enkelt og mange skulle nok gjerne sett mye mer. Men jeg kan røpe det er ikke noe veldig hokus pokus - bare helt vanlig hundetrening: Masse motivasjon og stort sett positivt og noen (få) grenser der jeg tenker at det er lurt å ha.

Elvebyen's Amelia, aka Cira. Født 13. September 2018. Samme dag som Catania faktisk! Ein så utruleg herleg kvalp, og i rake motsetning til korleis Catania var. Ho her er så trygg og fin på alt, elskar folk, driter i om vi går ut av huset og ho er aleine, stort sett roleg, håndterbar og så kom ho i hus nærmast husrein. Og no, straks 4 mnd. gammal, går ho gjerne til døra når ho må ut ? Skal prøve og få stilt ho ein del, så vurderar om eg skal melde ho på til Nordhordalandsutstilling i februar. Spørsmålet er berre om eg gidder stå opp før fuglane fiser og kjøre i 3 timar, lang dag på utstilling og så 3 timar heim igjen. Ellers må eg vente heilt til april! Catania som ikkje likar kvalpar, er overraskande tolerant ovanfor Cira. Catania er nok litt rasistisk av seg, for ho har sikkert skjønt at Cira er av samme rase ? Firkløveren vår ? (Korleis får man endra overskrifta?)

De vant nordisk mesterskap i 2010, etterfulgt av seieren i verdensmesterskapet i 2011 Hva mestertitler angår, kan jo Maren og Kiter også smykke seg som fylkesmestre i gjeting i tillegg - ikke helt samme målestokken, men

Velkommen tilbake, @Shilamon Det trengs flere fjes her, mange har forsvunnet dessverre. Jeg er også gammel traver, vært her siden 2005-2006 tror jeg.

Ligger mange tips på YouTube ☺️ et eksempel:

Godt nyttår og velkommen tilbake! Ja, noen av oss er her fremdeles, men det siste året har aktiviteten dalt veldig. Må vel få kalle meg en gammel traver etter 13år som medlem. ?

Det er nesten bare så vidt. Jeg har vært lite aktiv de siste månedene, men det ser ut som om forumet tømmes litt etter litt for de gamle traverne. Kommer nye medlemmer, men aktiviteten i denne tråden er veldig liten i forhold til før. Kan godt hende de er aktive i andre tråder, jeg er nesten bare i akkurat-nå?

Akkurat nå logget jeg inn hit for første gang siden 2012. Montro om det finnes noen gamle kjente her enda? Godt nytt år!

Det som er litt morsomt er at de først beskriver rasen som at den har eldgammel opprinnelse, , og så skriver at den er gjenskapt av en bestemt blanding. Jeg tviler på at de opprinnelige hundene hadde opphav i malamute, schæfer, husky og chinook. Det kunne selvfølgelig være interessant å studere den opprinnelige rasen nøyere og se hvordan de har gått ut fra egenskaper og opprinnelse når de har avlet fram kopien, eller om de har har gått ut fra utseende. Jeg har ikke hørt om noen oppdrettere i Norden, uten at jeg har prøvd å finne heller. Men når du stiller spørsmål om en ukjent "rase" må du nok regne med å få både flere spørsmål og meninger på kjøpet.

En faktura eller kvittering på kjøp hvor hva du har kjøpt, dato og spesifisert mva kommer frem er god nok dokumentasjon. Du trenger ikke annet enn en kontoutskirft for å bekrefte betaling av en inngående faktura, men er det kontantkjøp kreves det en spesifisert kvittering. Jeg vil anbefale på det sterkeste at du har en bankkonto knyttet til firmaet og en knyttet til private ting. Trenger du penger overfører du en sum til din private konto, ikke kjøp private ting med firmakortet.

Du, rull inn da, du må gjerne ta diskusjonen, men da får du diskutere det som faktisk står, Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har eller lat som det står noe annet enn du faktisk leser. Jeg forsvarer ikke hendelsen en eneste plass, hva som har skjedd i dette ene konkrete tilfellet har jeg ingen forutsetning for å vite. Ei kan jeg diskutere ut ifra noe annet enn det som står om saken. Jeg skjønner at den forklaringen media eller facebookgrupper kommer med ikke nødvendigvis er fakta, men det er nå det eneste bakgrunnen som finnes for denne diskusjonen. Og det er nå tross alt bare en diskusjon om et tema, på ett nettforum, ikke en dom. Det eneste jeg har sagt er at uhell skjer. Mennesker er ikke ufeilbarlige og hunder er dyr, med instinkter og følelser som opplever potensielt traumatiserende ting som også vil påvirke dem senere. Jeg sier ikke at uhell er greit, eller positivt eller at man ikke skal forsøke å unngå dem eller lære av det som har skjedd, kun sagt at de skjer og det kommer de til å fortsette å gjøre, dessverre. Jeg har til og med foreslått en løsning på slike bitt problem. En som både er enkel, billig og gjennomførbar. Er det et uhell og det kan bevises/bekreftes så er min mening at shit happens å det får de kriminelle ta på sin kappe som en tilfeldig konsekvens av at de tok de valgene de gjorde. Men selvsagt ikke opp til meg å avgjøre utfallet, så det gjenstår jo å se hva det blir. Er det uhell at bikkja kommer løs, men vekter har noe skyld, feks fordi han valgte å forfølge, noe som kanskje både setter bikkja i en viss modus og vår det som leda til at han havnet i den situasjonen at han falt og mista hunden så kan det jo være på sin plass å diskutere sanksjoner mot hundefører, hva synes jeg kommer litt an på intensjoner og tidligere oppførsel/saker. Har han mye på seg fra før er det mye verre enn om det var første gang og rett og slett bare et dårlig valg tatt in the heat of the moment uten noen baktanker. Er det beviselig gjort med intensjon bør det få store konsekvenser for fører. Hunden er ikke nødvendigvis hverken farlig, ukontrollerbar eller uegnet hverken i samfunnet eller på jobb og min personlige mening på generelt nivå er fortsatt at det ikke er noen grunn til å avlive hunden. Eller de to andre hundene som er trent bitearbeid med.. Og politiet avliver da virkelig ikke alle hunder de kvitter seg med.. Hunder som blir forkastet, pensjonerte tjenestehunder m.m. de er så like farlige de. Edit; loven åpner for at hunder som biter kan avlives, det er greit, men den sier ikke at de må.

Siden jeg har blitt syk, og er i fengsel i mitt eget hjem, trenger jeg rolige, koselige aktiviteter å drive med. Må også føre opp en del ting om sykdom/symptomer/framgang. Typ trackere. Og for meg som er vant til full aktivitet fra morgen til kveld er dwt uvant å ikke fungere. Stresser over klesvask og at jeg har nada struktur. Man kan jaggu bli psykisk litt koko av å være fysisk syk. Dette vil jo vedvare en god stund... SÅ! Jeg vil teste Bujo! Men, følte det var litt mye å begynne med, så nå har jeg bestilt PA, med store sider for dager + 48 blanke sider. Da kan jeg variere litt å se hva jeg foretrekker. Gleder meg såå mye til den kommer ? har også bestilt klistremerker og penner i masse farger, som man også kan viske ut. Og skal se om jeg finner noen fine tusjer også til fargelegging. Masse god inspo i denne tråden, del del!

Helt utrolig faktisk..om så de har trent angrep så skal det mye til at det gjør hunden mer eller mindre farlig enn den var fra før. Det er liksom ikke helt så enkelt. En hund har ingen problem med å vite forskjell på bitearm, heldress og uten eller reellt vs trening. Å trene angrep med bitearm er jo strengt tatt lov, enn så lenge, under visse forutsetninger. Den saken som har vært med den hunden som beit, tja, jeg er enig i at det skal være begrensninger i bruk av hund,og kanskje spesielt av vektere, men uhell kan skje, og man ser vel fort om det er noen gjengangere som stadig er "uheldig" og kan straffe de deretter. Eller anda bedre, man kan innføre krav om munnkurv i tjeneste å unngå bitt fullstendig, ved uhell iallefall. Om historien stemmer så bet hunden for å forsvare seg etter å ha blitt sparket. Det trenger ikke å ha noe med hverken det ene eller det andre av trening. Bare instinktiv adferd.. Og uansett, hunder er ikke maskiner. De har følelser og agerer deretter. Også uten trening. Politiet skal også ha full kontroll, det har de ikke. Sånn er det bare. Og det er vell mer eller mindre umulig for de fleste hunder, iallefall etter x antall reelle erfaringer med trussel, skader og pågripelser. Som sagt, de er ikke maskiner. Politiet har vell mer enn nok faktiske hendelser på egen kappe de. Hund som biter tilfeldig forbipasserende flere ganger på luftetur, uten bånd. Hunder i ettersøk etter savnet som flyr rett i ved funn, politihund som flyr rett på vitne når fører tar den ut av bilen, bitt av passiv innsatt ved søk etter mobiltelefon i fengselscelle, flyr på vetrinær/assistent på klinikkopphold, politihund skutt og drept av fører for å ha gått på og bitt seg fast i egen fører... Osv. Listen er lang. Tror ikke det er faktisk uskyldig trening de skal gidde å bruke krefter på, eller ipo for den del. Få munnkurv på vekterhunder og kanskje øvrige tjenestehunder og så ville det ikke vært noe problem.

Skjedd litt i det siste. Nytt år nye muligheter. I dag er dommedagen kommet Den store helsekontrollen skal tas ha/ad rygg og skuldre skal rønkes. Samt få rabis vaksine. Uff gruer meg sikkelig til detta

Så trist?

Kondolerer ? Han var veldig søt ?

Vesle Varg gikk bort den 16-10-2018 - vil aldri glemmes ?❤️ 9-2-2013 til 16-10-2018

Utrolig interessant tema, har tenkt mye på dette selv. Denne her https://www.scribd.com/doc/14810086/Heritability-of-Behavior-in-the-Abnormally-Aggressive-Dog-by-A-Semyonova?fbclid=IwAR1JseCcIKUagJDnWGEJjFYJ-nfSzz0n0TGcIo0tfVPWYJalNQe0L_mRW_c er definitivt tankevekkende for min del. Jeg hadde vært inne på tanker om dette med arvbar oppførsel selv men denne artikkelen fikk ordlagt det på en sånn måte at det ble mer forståelig. Personlig var jeg stor fan av pitbulls etter at jeg traff en del av de her i Budapest og alle sammen var skikkelig kule lekekamerater til whippeten min. Jeg har alltid synes at de var litt skumle i utseendet med så mye muskler og at de på en måte lyser "alvor", men de vi traff var gjerne ikke helt voksne enda og for det meste veldig trivelige. Min var voldsom av seg i lek da han var valp/unghund og skremte mange hunder uten å mene det, men pitbullene synes bare at han var morsom og ble gjerne med på leken uten at det eskalerte eller ble for voldsomt. Jogget pent etter han mens han ertet de på whippet-vis og ville jages ? Dessverre hadde vi en opplevelse nå i høst som snudde om på dette, og jeg tviler på at jeg kommer til å klare å glemme det noen gang. Vi var i byparken som vanlig og hundene løp og lekte fint da en terrier-miks som tidligere hadde gitt inntrykk av å være litt "sjefete/politi" av seg (bestemmer hvor hardt de andre får leke osv) av en eller annen grunn ble sinna på romkameraten min sin sheltie og startet bråk. Terrieren ble tatt tak i og fjernet med en gang, problemet var bare det at et digert beist av en pitbull kom flygende inn i situasjonen helt ut av det blå. Han hadde lekt pent med de andre hundene hele tida og jeg husker jeg kommenterte hvor flott jeg synes han var tidligere til venninna mi, men denne situasjonen vekket helt tydelig noe i han og bikkja så rødt. Han kom virkelig fra intet og kastet seg over den lille sheltien, og ikke f*en om han slapp taket heller. Det var så tydelig å se at den hunden var helt inne i sin egen lille verden, og jeg husker at jeg tenkte nå dør hunden til venninna mi for det var så vanvittig brutalt. Heldigvis var det en mann der som løp til og tok tak i bakbeina på pitten og løftet de i forsøk på å dra den vekk. Samtidig kastet venninna mi og en eller to flere seg over dem og prøvde å få pitten til å slippe taket i sheltien, som bare lå under og skreik i dødsangst. Ikke svarte om han skulle slippe... Mannen som holdt i bakbeina sparket etter hvert pitten i magen, og etter en stund med direkte bank av hunden så slapp han til slutt og da var det helt tydelig som om han "kom til seg selv" igjen. Han løp vekk og la seg for seg selv i den der typiske "åh f*en det der skulle jeg ikke gjort" skamme-seg-oppførselen hunder får når de skjønner at de har driti seg ut. Synes faktisk oppriktig synd på han husker jeg, for det var så tydelig sterke instinkter med i bildet og ikke rasjonell oppførsel. Håper fortsatt at de tok med hunden til veterinær etter den hendelser og fikk sjekket han etter skader fra julinga han fikk. Heldigvis for sheltien så hadde han mye pels som tok unna for en del, og slapp derfor unna med "bare" noen svære blåmerker rundt halsen/forparten og en psykisk smell. Romkameraten min traff senere igjen kjæresten til mannen som hadde sparket vekk pitbullen (hun var også tilstede da det skjedde) og hun fortalte at han mannen hadde hatt 3 whippeter som alle ble drept i pitbull-angrep ? Det ga plutselig mening da hvordan han var så vanvittig kjapp og uredd i reaksjonen den kvelden. Selv har jeg jo en whippet og jeg er så uendelig glad for at det ikke var han som havnet i den situasjonen for med null pels og tynn hud så hadde han vært totalt opprevet etter et sånt møte. Det var så ekstremt brutalt, ikke bare "låste" han seg fast (ja, jeg vet de ikke bokstavelig talt låser kjevene men de kjevemusklene kan man ikke akkurat brekke opp spesielt lett), men han ristet og slengte rundt på sheltien som om det var ei filledokke. Og som sagt, bikkja var helt i transe/tåke, det var ikke snakk om å nå gjennom til han og få han til å slippe tak. Eieren var ei ungarsk jente på min alder (tidlig 20-åra) og sikkert 50 kg som hvertfall ikke hadde sjans til å gjøre noe med situasjonen. Hørte hun påsto i ettertid at han var så snill så, han var med henne på universitetet (veterinær, samme som jeg går på....) og rundt over alt hele tiden og var egentlig bare god ?Tror situasjonen må ha skremt henne og, men hun klarte vel å overtale seg selv om at det var en misforståelse eller noe, for hun har han enda med seg på skolen og slipper han løs med andre hunder. For min del ligger ikke hovedproblemet i at hunden kan bli sint, for det kan alle hunder. Problemet er at de hundene er så inni h*lvettes sterke at hvis det tilter for de så er man totalt hjelpesløs dersom man ikke er så heldige at det står nok voksne, sterke mennesker i nærheten til å bokstavelig talt sparke og dra bikkja vekk. Terrieren som startet hele situasjonen vi havnet i ble jo og sint, men den hunden kunne man ta tak i og dra/løfte vekk, selv om han og var ganske stor. Han reagerte på streng beskjed om at det der var ikke greit og å gi seg og bli med vekk, i sterk kontrast til pitten som gikk i full transe og skulle drepe. Det er et av mine største mareritt at min hund skal bli angrepet på den måten, og da spesielt av "kamphund"-typer for jeg VET at jeg hadde ikke hatt sjans i havet på å få den hunden vekk. Jeg måtte faktisk bare stått og sett på at hunden min ble revet i fillebiter, og det må virkelig være noe av det mest grusomme jeg kan tenke meg.