Leaderboard

Tredje Lyn-valpen fått sine røntgenresultater i dag, lille fine Bell er fin og fri i alle kanter og skuldre. Så glad for valpekjøpere som følger opp helsetesting! Syntes dog det er litt snurrete at man må etterspørre faktura fra NKK, snart en måned siden bildene ble avlest...

Fine, flinke Siri bestod besøkshundeksamen i helgen, etter å ikke ha jobbet siden mai! ❤️❤️ Hun er bare en fantastisk hund ?? Nå er hun terapihundaspirant, og det blir hun nok en stund ? Legger ved litt valpespam ?

Då har Cira vert hos oss i 2.5 døgn, og eg kan ikkje sei anna enn at det har gått over all forventning! Bilturen frå Drammen og tilbake til Fagernes gikk strålande, kun litt piping dei 5 første minutta, så sov ho resten av vegen. Kun hatt 2 uhell inne, og det var på fredagen. SÅ innmari glad i folk, og springer inn og rundt i ukjente hus for og undersøke alt mulig. Også så roleg som ho er! Berre håpar det varer Natt til lørdag sov ho natta gjennom, men vart vekt av vekkerklokka til sambuar som skulle ut på jakt. Mens i dag våkna ho ikkje før litt over 10, så det kan vi like! Og så sov ho heile den lange bilturen på knappe 5 timar, frå Fagernes og heim, i dag. Dei andre bikkjene har tatt ho i mot som forventa,; dei to grå syns ho er ok, mens Catania syns ho er ekkel. Men ho syns alle kvalpar er ekle, så det reknar eg med går seg til etterkvart som Cira blir større, slik det gjorde med Hera Planen er at sambuar skal ta ho med seg på jobb, men kjenner eg blir litt småstressa sidan han kom på at han skulle til Oslo tre dagar kommande veke. Han har heldigvis bil med kupevarmer (eller noke sånt) som eg kan bruke mens han er vekke, så er jo berre å trykke på ein knapp så ho skal få det varmt og behageleg i bilen i løpet av arbeidsdagane. Men så er jo spørsmålet om eg skal ut og lufte ho fleire gangar, men då kun veldig raskt, eller la ho ligge til eg tek pause og bruke pausen på og lufte og slite ho ut litt. Sånn låg Catania også når ho var lita, så trur det her må vere ein Etnahund greie

Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år??? Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤

Da er han for høy. Men man må pushe litt før at han skal få jobbe med seg selv, men ikke for mye selvsagt. Bruk det at ingenting er mer verdt til din fordel. Vær rolig og tålmodig, gi han tid til å jobbe seg gjennom det og sortere i hodet sitt og erfare at fokus på rett plass er det som går han det han vil. Dette er jo en sånn greie som kanskje ikke kan gjennomføres i alle situasjoner, men bruk det der du kan. Er han gira på leike på trening feks så la han jobbe for å finne ut hva som skal til for at han får den leken. Det inkl rett fokus, rett sinnstemning, ingen lyd, sitte rolig eller hva du nå vil sette som krav. La han prøve alt det andre han vil prøve om så, da bare venter du og holder leken utilgjengelig og belønner når han får på hjernen å gjør rett. Og til det siste der, nei, dessverre? men det er utrolig hvor fort man kan få resultater tross alt med målrettet arbeid og konsekventhet. ?

1: jobbe med selvkontroll og stresshåndtering. Mange måter å gjøre det på, og man kan med fordel jobbe med det på ulike måter og i ulike settinger. Generalisering har mye å si her siden man ikke nødvendigvis alltid får jobbet med hver enkelt situasjon det kan dukke opp i, men jo flere erfaringer hunden har med å håndtere stress og iver jo mer effekt vil den og merke i andre settinger/generelt. Dette kan jo være alt fra å utsette hunden for et miljø som forstyrrer eller fyrer opp litt og jobbe med fokus og kontroll, skru opp hunden litt høyt og sett krav(jobb med hunden), la hunden få tid til å jobbe seg gjennom det og samle fokus å rette iveren dit den skal på et samlet og fornuftig vis. Sett krav og spilleregler og bruk dem for å veilede hunden og jobbe det negative stresset ned og kontrollen opp. Veksler mellom aktivitet og ro, m.m. 2: jobbe med de spesifikke situasjonene, feks mindre forventning til hilsing(bruker bare denne som eksempel jeg nå) og/eller lære inn alternativ adferd. Selve hilsingen kan jo være vanskelig å ha kontroll i feks, men da er det kanskje bedre å starte med å ikke hilse. Det endrer kanskje ikke hundens måte å hilse på, men kan feks være med på å endre forventningene til det faktum at noen kommer inn døra eller at man stopper å snakke med noen ute. Det alene kan bety mindre overslag senere når dette er innarbeidet. Bruker man i tillegg lydighet(feks at hunden skal ligge på plassen sin heller enn å stenge av fysisk) må hunden også jobbe med seg selv for å bli værende der og håndtere situasjonen. Eller så kan man jo jobbe mer direkte med å lære inn alternativ adferd, feks at gjester får godis og ber hunden sitte. 3: prøv å finn en metode for å få han ned på jorden igjen om det koker. Feks jobbe inn en sterk sitt eller ligg eller på plass eller noe. Noe enkelt som hunden kan godt og liker å gjøre så det er så enkelt så mulig for hunden å koble om å gjøre det. Eller for noen så funker det ganske godt at man bare er bestemt og holder i dem, hjelper dem i en sitt feks, fysisk, men ikke hardt og holder dem i halsbåndet eller noe til de roer seg. Men vet ikke om det høres ut som den er typen til det siste der. Kriterier og vanskelighetsgrad må selvsagt tilpasses her da og økes etterhvert. Personlig ville jeg først og fremst tenkt mye på å holde hunden opptatt med noe konstruktivt, der det er mulig. Altså mer fokus på trening enn at hunden skal lære seg å håndtere alt selv. Det gjør det lettere, så kan man gå over til å være rolig uten å være på "jobb" senere når ting er litt lettere. Her må man jo evt å se an, for noen er det kanskje mest stress i uteblivende belønning eller slikt så man får være aktiv å jobbe med hunden, utover det kanskje den tåler mye. Mens for andre så er det kanskje mer et tidsspm og man må fokusere på korte økter å gi seg før hunden faller ut.

Tror jeg må kjøpe en sånn jeg og

Jeg kan iallefall tipse om Nanduhria/high limit på groendael av brukslinjer av groendael.

Hvordan fungerte Acana og Vigor? Hvilken strategi har du brukt når du har byttet fôr? (Byttet rett over? Litt og litt - rolig tilvenning? Evt over hvor lang tid?). Hvor lang tid har du gitt hvert fôr før du byttet? Normalt sett er det fornuftig å bruke godt tid på tilvenningen når du bytter (minst 4 dager, men jeg brukte langt over en uke med Orijen - hvis ikke ble det bare søl), men har man et fôr som overhodet ikke fungerer, så er jo ikke det mye vits i heller. Uansett så kan det ta flere uker (minst 2) etter byttet før du vet om hunden tolererer fôret. Hyppig fôrskifte kan dessuten stresse en hunds mage en del. Kanskje spesielt hos en liten valp. Så jeg ville forsøkt å enten gå tilbake til noe du vet fungerer, eller å gå for noe skånefôr (kjøpes hos veterinær) for å få stabilisert magen noen uker, for deretter å langsomt forsøke skifte til ønsket fôr. Orijen kan være hardt for magen for en del hunder, så forsiktig tilvenning kan være ekstra viktig. Men noen tåler det ikke uansett.

Ups- det havnet visst en lilla en i handlevogna mi Til under 150 kr så er det verd å prøve

Disse tåler en god del Begge mine stempler med forbeina og sklir gjerne litt med puten bortover grusen før de stopper.

@Anooni Jeg skal ha snappen i morgen, vil du sende meg passordet på pm? ?

Takk! Ja, de er verdens beste ❤️❤️

Gratulerer med dagen til lille Krølle! Fine lille saken ❤️Ser ut som en drømmematch det der!

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs

Hos kelpie er det greit å sjekke HD/AD (det finnes dog svært lite AD), LTV, hjertelidelse og allergi. Allergi-biten kjenner jeg ikke noe til, men min oppdretter tipset om dette og hun kjenner til flere hunder enn meg så jeg vil anta hun har hørt om noe. Det er en god del oppdrettere som ikke tar ultralyd av hjertet enda, men det blir flere og flere etterhvert som det dukker opp (gjerne unge) hunder med hjertefeil. LTV-resultat blir ikke registrert i Norge og det er nok en god del som ikke sjekker for dette heller, men det er arvelig og greit å være obs på.

Allergi er vel noe av det som definitivt bør testet? Er det tatt prøver av huden, jeg vet ikke hvor vanlig det er å gjøre det? Men om dere nå har vært to ganger hos denne veterinæren uten funn ville jeg vurdert å få en vurdering et annet sted.

Ja, det vil jeg helst unngå. Jeg har ikke truffet mange cockere, men de jeg har truffet virker kule å trene med. Vimsete, jada, men ikke helt "miste hodet". Det går bare litt fort og de vil mye. Er mitt inntrykk hvert fall.

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Gått skikkelig lang tur i dag, 15 km og vi var ute i over 3,5 timer. Deilig! Nå har jeg spist grøt til middag og hadde tenkt å slappe av litt, men jeg må være med samboer til verksted for å hente bil. Etterpå, DA skal jeg slappe av med god samvittighet

Teknisk sett er mange av disse i slekt, ja - I gamle, gamle dager drev skottene handel med bl.a. Polen og det sies at de langhårede polske gjeterhundene de hadde med seg var så dyktige at skottene av og til byttet til seg noen hunder samtidig med sauer. Så blandet man disse med de allerede eksisterende skotske gjeterhundene og da fikk de fram bearded collie og old english sheepdog'en. MEN det betyr jo ikke at de er spesielt like fremdeles, århundrer med selektiv avl til forskjellig bruk har satt sitt preg på dagens temperament og lyster. Veldig forenklet så var old English voktere i tillegg til at de gjetet sauene. (Hvite hoder, kupert hale - så ulver ikke så lett så forskjell på dem og sauene). Border collie og bearded collie jobbet kun med å flytte sauene dit de skulle - de bodde ikke utendørs sammen med dem og voktet dem for ulver eller andre rovdyr. Borderen jobbet mer detaljert og i nærheten av gjeteren mens bearded collien jobbet litt lenger ifra og mer selvstendig. Men ja - vil du ha vokting velger du ikke bearded eller border. Vil du ha STOR hund må det være briard eller old english du må velge. Skal du ha en allsidig ute-hund med pels som tåler vær og vind så må du beholde den naturlige pelsen deres (ikke klippe ned!) - men alle langhårede hunder drar inn pinner, kvist og kvast - og alle trenger pelsstell. Skal du på utstilling (og håper gjøre det nogenlunde bra) så krever de fleste av dem planlagt, regelmessig og godt gjennomført pelsstell. TIPS: reis på noen utstillinger og bli litt kjent med de forskjellige rasene - hils på dem og eierne deres. Spør om stell, kjenn på dem og "føl" hva du tror passer deg best. Alle som har sine raser kjære har lett for å male dem litt for rosenrøde i skriftlig, men hvis du snakker med folk direkte så vil du sikkert få klart mer direkte svar også. :-) Susanne

NKK har nå bestemt (på møte 20.11.) at det deles ut storcert både på internasjonale og nordiske utstillinger.

Jeg blir litt overrasket over min egen holdning til dette merker jeg, men jeg synes faktisk det er helt greit å skaffe seg hund som del av et "selvrealiseringprosjekt", eller hva man nå skal kalle det. Så lenge hunden ellers også er et familiemedlem og ikke behandles som en gjenstand. Omplassering synes jeg er helt uproblematisk, har man ikke tid/råd/whatever til å ha huset fullt av hunder må det være helt innafor å omplassere dersom hunden ikke holder mål, og så lenge dyrevelferden ivaretas i alle ledd. Hvis min mening med livet er å komme til NM i agility kan jeg ikke nødvendigvis vente i 15 år på at hund nummer en skal dø av alderdom før jeg skaffer en potensiell ny "stjerne", da må det være lov å se på andre alternativer uten å bli stemplet som verken det ene eller det andre. Når det er sagt så kunne jeg ikke for alt i verden omplassert min egen hund, hun er det kjæreste jeg har, men jeg har ikke noe problem med å forstå og respektere at folk er forskjellige, og at jeg ikke sitter på noen fasit over hva som er de "riktige" holdningene og følelsene.

Min forsyner seg selv, så han får i seg det meste. Spiser ikke brød uten påsmurt pålegg, grønnsaker og lignende. Primært kjøtt, gjerne av typen som koster en formue på meny.

Alt går i grisene! Prøver å unngå sterkt krydret/salt mat og de får ikke ting som er farlig. Men de får alt fra biff til brokkoli til ostepop.

Åhhhh Clumbere Jeg er så avstandsforelsket i den rasen, at jeg vet ikke hva... Lykke til med valpene *Liste seg ut av tråden igjen... *

Her er den ene hunden på smertestillende i en måned med aktivitetsforbud og den andre ligger med kennelhoste. Hurra... Jeg har med andre ord ingen hund å gå tur med, så jeg kan lese til eksamen med god samvittighet.

Jeg har da, i dag, antakeligvis omplassert min første hund. Som noen sikkert har sett så har Lupin vært annonsert på finn.no årsaken er i hovesak samlivsbrudd, men også at han ikke fungerer så bra med den andre hanhunden. Det har vart så lenge så det skulle vi sikkert klart å leve med noen år til, men ikke i den situasjonen jeg er i nå med flytting til mindre plass, andre hanhunder på samme tun, hovedomsorgen for barn osv. Det er jo ikke komme bort i fra at grunnen til at det ble han som måtte flytte var den manglende flokkdynamikken. Med meg har han super kjemi og er vel den lydigste hunden jeg har hatt fra valpestadiet. Jeg måtte bare gå fra bilen til hun som tok han med seg fordi jeg begynte å gråte, det kjennes nesten ut som han er død, men bare nesten. For jeg vet at jeg får oppdateringer, og vet at dersom det ikke fungerer der så får jeg være med å finne noe som fungerer til han. Jeg får også komme på besøk for å hilse på han igjen, og har mulighet til å passe han i ferier Men blikket han sendte meg da bilen kjørte avgårde med han mens jeg stod igjen, glemmer jeg aldri... Dog, etter 7 år med konflikter mellom gutta i varierende grad, så ser jeg også det at kommer en hund til inn i flokken som passer like dårlig sammen med flokkens øvrige medlemmer, så kommer jeg ikke til å vente 7 år før en flytter. Det er helt sikkert. Jeg tok på meg to hanhunder nært i alder, vell vitende om at det kunne skjære seg, og jeg var forberedt til å stå i den kampen, og har gjort det, gjennom tykt og tynt, men så tar livet noen svinger som man ikke helt henger med og ja... Men jeg gjør det ikke om igjen.