Leaderboard

Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"? Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden. Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere? Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv? Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp? Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?

Og her sitter jeg og sliter med å aklimatisere meg fordi det har plutselig blitt - 6

Hundene fikk veldig gode resultater fra D4A i år Snøfrost Tindrende Polaris, 12 mnd og i juniorklasse Fredag: Exc, CK, beste juniortispe, 4. beste tispe og res-CERT. Nordisk Juniorvinner-18 (av 5 junior tisper) Lørdag: Exc, CK, beste juniortispe og res-CERT. Norsk Juniorvinner-18 (av 8 junior tisper) "Denali" Hightower's A Dream Comes True, 9,5 år veteranklasse f fredag: Exc og 2. beste veterantispe lørdag: Exc og 1. veterantispe (av 2, den andre er 1,5 yngre enn Denali) og Norsk Veteranvinner-18 Snøfrost Skimrende Stjernelys, 3,5 år i åpenklasse fredag: Very Good, 3. beste åpenklasse tispe (av 4) lørdag: Exc, CK, 2. beste åpenklasse tispe (av 5).

Se det ja, fikk ikke med meg at du hadde redigert innlegget. Godt det verste er over, og fortsatt god bedring!

Jeg synes dette er veldig enkelt i teorien, litt vanskeligere i det virkelige liv. Personlig kan jeg overhodet ikke forstå hvordan folk kan gjøre slikt. Jeg kunne ALDRI kvittet meg med hunden min på bakgrunn av at den ikke var «bra nok» for at jeg skulle oppfylle mine menneskeskapte mål. ALDRI. Og jeg kan ikke fatte å begripe hvordan folk får til å gjøre slikt. Sånn rent følelsesmessig, altså. Virkelig ikke. Ikke et snev av forståelse en gang. Det var følelser. Så var det etikken i det. Jeg synes det er svært problematisk å se på dyr som rene verktøy. Som en slitt sag som må byttes ut. På menneskets premisser. Man kan jo selvsagt si at alle har dyr som verktøy i en eller annen grad, men de fleste lever med det «verktøyet» de har. Fordi de har en følelsesmessig tilknytning som trumfer eventuelle ambisjoner. Og gjør det beste ut av det. Denne tilknytningen er jeg overbevist om at er et bedre utgangspunkt for å gi dyr gode liv, sammenlignet med de som fint kan bytte hunden ut for å nå sine mål. Men så er det jo folk som helt sikkert har klart å gi hunder veldig gode liv i 3-4 år, ja til og med er glade i dem, så omplassert dem til et meget bra hjem siden de ikke «holdt mål». Hva er problemet da? Vel, det sier likevel noe om dyrs posisjon i samfunnet. Det gir noen signaler om dyrs egenverdi. Noe som til syvende sist ikke er til gode for dyr, generelt. For hvor mange hunder går det dårlig med for hver det går bra med i slike prosesser? Hvor mange blir heller avlivet - spesielt i avl? Hvor mange andre dyr - samfunnet under ett - får lide av de signalene som sendes ut når folk behandler hunder som en slitt sag? Så er det dette med konkurranse og ambisjoner. Det tror jeg er mange hunders verste fiende. Når eier da samtidig ikke har den følelsesmessige tilknytningen til dyret som de som ikke bare bytter bort hunder ved behov, så kan det være lettere å bare kjøre på - kjøre hunden for hardt. Jeg har sett hunder blitt fullstendig ødelagt av eiers ambisjoner. I en slik grad at avliving måtte til. Hunder med en viss usikkerhet som presses så hardt i miljøer og opp mot folk, at de til slutt knekker og blir aggressive. Faresignalene var der, men eiers ambisjoner var større enn omsorgen for hunden - hunden var uansett utbyttbar/mulig å erstatte. Så hva blir summen av alt dette da? Jeg sier jo egentlig at folk som ikke er som meg, ikke bør ha hund. Og de bør i alle fall ikke konkurrere eller sikte mot redningshund. At en gjeng uten ambisjoner skal holde noe særlig liv i hundesporter rundt omkring, er vel kanskje for mye for langt, så da kan man kanskje vinke farvel til det også? Og det høres litt drastisk ut. Om fokuset, eller ambisjonene om du vil, utelukkende hadde vært å ha det gøy i lag med hunden så tror jeg vi hadde kommet langt. All den tid mennesker er konkurranseorienterte, så ser jeg ikke helt hvordan vi skal komme helt dit. Å holde hundesportkonkurranser innenfor rimelige former, forbud mot pengepremier, på et eller annet vis holde også annen belønning (sosial, status) nede, så hadde man kanskje sluppet det verste. Hvordan man skal gjøre det vet jeg ikke - kanskje man kunne innføre en eller annen form for handicap som i golf og seiling? Bare tenker høyt (og ikke spesielt dypt) her. Og for det jeg ser på som den verste konkurransen av de alle, burde man slutte å rangere i det hele og store. Godkjent/ikke godkjent - med relativt vide rammer for godkjent - burde vært nok. Ja, jeg tenker på utstilling.

Ingen erfaring med vannkopper eller brennkopper. God bedring Marianne Frøkna startet på ridekskole i høst og storkoser seg. Rir annenhver lørdag og får rideutstyr til jul av besteforeldre. Det tror jeg blir stas og veldig kjekt med egen ridehjelp, vest og sko. Hun og valpen har en veldig god tone og koser seg sammen. Selv om det innimellom blir litt kluss, er de stort sett gode venner. Overrasket over snill og tålmodig valpen er med henne. Søte sammen Så det har gått veldig bra med valp og barn.

Vanskelig situasjon! Skjønner godt du er fustrert og lei deg. Noen ganger må hunder tilvennes hverandre og det kan ta litt tid, men som du sier så kjenner du jo på det at dette er mer enn tilvenningsproblemer, så da blir det litt mer komplisert. Tisper kan være veldig hormonelle og sure i forbindelse med løpetid og innbildt svangerskap, men den oppførselen du beskriver er nok mer enn hormonellt. Noen hunder går bare ikke overens med hverandre. Enten at den ene ikke vil være sosial eller tolererer den andre, eller at begge vil være sjef. I dette tilfellet er eneste mulighet å omplassere, hvis man ikke vil vie hundelivet sitt til å holde de adskilt og stresse med å passe på. Det er ikke slik et hundehold skal være. Du må tenkte på at disse hundene ikke har noen glede av hverandre. Den eldste vil ikke tolerere valpen, og valpen vil bli preget av å ha en avvisende hund i flokken som skal "ta" den ved hver anledning. Det er ikke bra. Hvis jeg har sett at dette er noe som ikke vil gå seg til, så ville jeg gitt valpen tilbake til oppdretter. Som du beskrev så er jo den eldste hunden fin og grei ellers, når den er alene. At den virker deprimert, kan være hormoner eller at sinnstemningen var laber etter at det ble endring i hverdagen. Men tror nok det beste er å ha den alene. Og så har den jo venner som den kan omgås iblant, slik som moren din sin hund. Også at synet svekkes gjøres at du må ta mer hensyn og legge tilrette for hunden. Det er trist å gi tilbake en søt og fin valp. Men det er best å vente til eldste har gått bort med å få seg ny. Ja og kanskje to valper med en gang? Lykke til!

Du mener altså at det er greit å bryte loven. God holdning.

Så mål for 2018: Milla - Holde seg frisk. Desverre gikk ikke den helt som forventet. Oppdaget en ikke fult så bra forkalkning i hofta i mai. Være den samme glade superhappye hunden. Check, det er hun så absolutt! Starte agilitystevne, der vi har det gøy! Vi har startet noen seniorløp. Å vi har virkelig hadd det gøy uten det "konkurransepresset"! Sniffe på blod i år? Hun har sniffa på blod, and thats it Trene spor for gøy! Trent litt spor! Åååh, fjellturer! Noen har det blitt, desverre ikke så mange.. +Hun besto også LGT bjørk. Deli - Frisk. Frisk, check Debutere i D-spør. Nei, null kontroll på feltsøk, ingen debut. Sniffe på blod med Milla? Sniffa på blod hun også. Trene mer på snørekjøring, kanskje delta på en cup? Check, deltatt på to cuper og kjørt masse. Fjellturer å være den fjellgeita hun er. Vært noen, men flere skulle det vært! Kanskje en rally-start med tid og lyst. Check, ble noen og noen pallplasser. Har egentlig veldig lyst til å prøve heelwork to music start (kreativ lydighet). Men konkurransene er lagt unna, men skal jo aldri si aldri. Nope, men begynt å trene mer triks. Ser jeg ikke hadde noen agilitymål. Gikk litt på siste halvdel av året, hun debuterte i hopp kl 2 og på fire startet hadde hun tre napp og opprykk til hopp kl 3. +bestått LGT bjørk. 2019 mål Milla: Kontroll på hofta, så den ikke plager henne. Være like lykkelig og glad. Opprykk til elite rally. Trene nosework og starte kl. 1 Kanskje noen senior agility løp. Deli: Napp agility 1. Starte kl 3 agility hopp. Vågal og si ett cert i agility hopp? En utstilling RL2 tittel Trene nosework og starte kl. 1. Trene inn gøyale triks

ja, og så kan en jo bare lese litt i kommentarfeltet på saker der noen rapporterer at det er sett ulv her og der "hadde du med børsa?" "SGT" osv. Det er nok ikke noen ulovlig jakt. Absolutt ikke. Alle viltkameraene jegerne henger opp for å finne ut hvor dyra er, er nok kun for å se på bildene. Helt sikkert Det er forresten sett ulv igjen i området.

Endelig var lappen på plass! For en frihet å kunne melde seg på kurs uten å være avhengig av at samboer kan være med Også må jeg ærlig innrømme at jeg føler meg ganske ferdig med kollektivtransport med ung hannhund på nærmere 40 kg altså.

Det er vell et par soniser til som snabben seg titler? Gratulerer! Lyn som skulle få jakte gulsløyfe løp seg inn til Excellent sammen med @Tine Kristine Lindbeck, de plasserte seg også som 2.AKK av 9stk! Lyn er ingen Excellent-hund, men morro lell når vi var veldig forberedt på grønt eller gult! Hun var, etter hva jeg ser, eneste bruksborderen med rødt av 29 påmeldte. Selvsagt måtte vi handle en rød rosett til å henge opp sammen med sportsrosettene her hjemme, det blir vell første og siste Excellent-rosetten her hjemme

Den følelsen, når du spør huseier litt forsiktig om det er greit for dem at du får deg valp, og svaret er «å, så koselig!»: