Leaderboard

Lappen!!!

Vizla, eller Cani Lee Choice of Diamonds, er en dalmatiner tispe født den 31. august. Hentet hun hjem på lørdag og så langt går alt strålende! Tenkte det var kjekt å opprette en tråd som det går an å se tilbake på. Hun er så etterlenget! Jeg har ønsket og planlagt hundekjøp i mange år, og endelig stemte det med tid, økonomi og bosted. Planene for hun er rett og slett å være en god turkompis og kanskje litt trening på si for gøy. Har også tenkt å prøve meg litt på utstilling! Hun har virkelig blitt varm i trøya de siste dagene, og virker veldig trygg på både meg og hjemmet. Så nå fremover skal vi utforske verden utenfor! Litt bilder fra idag: Gleder meg til fortsettelsen!

Veldig lei hendelse dette her. Rett og slett tragisk. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at det aldri har skjedd hos dem at en hund kom seg løs uten at det var meningen? Jeg kan dessverre ikke det. Det gikk heldigvis bra. jeg reagerer litt på at så mange dømmer eier nord og ned uten å vite hvas om egentlig skjedde. Spesielt bønder, som mener det er uholdbart at hunden kom løs. For dårlig sikret (jeg er jo enig) og dermed uansvarlig (ikke nødvendigvis enig). Mens de samme antageligvis har sau/ku/etc på vidvanke titt og ofte. Litt trist at en har så ulike holdninger ovenfor ulike dyr. Nei, en sau vil ikke gjøre skade annet enn på hagen eller materielle/personskade ved påkjørsel. En ku kan angripe og skade/drepe mennesker og hunder. Så jeg vet ikke? Ikke er en sau mer verdt økonomisk enn en hund heller. Og i hvertfall ikke emosjonelt. Merkelig hvor forskjellige holdningene våre er til et dyrs verdi. En hund som skader noe? DØ! En ku angriper? Huff, det er visst instinkter. Når det er sagt så er jeg en av dem som maser om å holde polarhunden i bånd. jeg får vondt i magen når jeg ser løse polarhunder på tur...

Clomicalm brukes jo. Det er jo antidepressivx/angstdempende ssri/snri type. Synes det var verdt prøve på de to jeg hadde ifbm med at vi ventet barn og usikre hunder. Det er jo ikke helt uvanlig å bruke ifht separasjonsrelaterte problemer feks, eller andre angstlidelser. Personlig synes jeg det er helt innafor om man har en hund som sliter. Det er ikke noe som endrer hunden til det ugjenkjennelige eller dop i den forstand at man sløver bikkja eller noe. Absolutt verdt å prøve om hunden er engstelig. Men, det bor selvsagt ikke være en erstatter for bedre avl osv, bare en behandling til de som evt måtte trenge det. Skal jeg være litt forutinntatt så virker jo amerikanerne generelt å skal redde alt, ikke avlive. Mange "gode samaritaner" som kanskje ikke har peiling på hund i tillegg til at det ikke er helt den samme kulturen for å være aktiv med hunden som her. Pluss selvsagt mange flere folk og hunder så det er kanskje vanligere å høre om det selv om det ikke nødvendigvis er noen høyere prosentandel som bruker det.

For en hund som ikke takler å være alene, er 5 minutter for lenge. Du må gå tilbake til sekunder og jobbe ut i fra det. Ha som mål å alltid komme tilbake før hunden blir urolig og begynner å lage lyd. Gi den noe å tygge på/spise når du drar fra den, slik at det blir en positiv greie at du drar. Hvis hunden ikke har hatt behov for bur før, så ser jeg ikke poenget med å putte den i bur nå. Hunder blir ikke trygge alene hjemme av å bli puttet i bur.

Forskjellen på å slippe en malamute og en schäfer, er at de har ganske så forskjellige egenskaper. Der schäferen gjerne holder seg nær eier og er både lettere å motivere samt har et mye større førerfokus, vil malamuten være mer selvstendig, vanskeligere å motivere og har lite førerfokus. Dermed enklere at den tar seg en tur på egenhånd, enn at en schäfer gjør det. Vi snakker om at en del polarhundeiere ikke vet hva de har i andre enden av båndet med tanke på instinkter og selvstendighet. Og det er problemet. Jeg sier på ingen måte at dette kun gjelder polarhunder. Du sier det selv, polarhunder hører hjemme i kategorien mye jaktinstinkt. Jeg har igjen aldri sagt at dette kun gjelder polarhunder. Det synker i magen min når jeg treffer slike hunder løse på tur, fordi de har eiere som ikke skjønner konsekvensene av hva som kan skje om hunden finner ut at den skal stikke på jakt, noe som ikke er spesielt lite sannsynlig. Det er også forskjell på om hunden stikker etter vilt til det er ute av synet, og dermed avbryter jakten, og hunder som med større sannsynlighet følger sporet videre etter at de har mista viltet av syne. Fordi de har mer reelle jaktinstinker enn den vanlige familiehund. Og belærer folk? Det er derfor folk melder seg på kurs. For å lære. Jeg forteller ferske hundeeiere det jeg tror de trenger å vite for å ha et mest mulig problemfritt hundehold. Ut i fra min erfaring. Det bør ikke være noe nytt at det er relativt vanlig at folk velger hunder og raser ut i fra "den greie hunden til naboen" eller "fordi de er så pene". På samme måte som jeg også forteller eiere av bullehunder at bare fordi valpen deres er sosial nå, så betyr ikke det at den vil være like hyggelig med andre hunder når den blir voksen. Eller at siden de har valgt seg spisshund, bør de forvente at det blir litt bjeffing. Jeg informerer om hva de kan forvente av rasen de har skaffet seg, for det er det nemlig ikke alle som er klar over. Igjen, jeg sier ikke dette kun gjelder polarhunder, og jeg sier heller ikke at du kan slippe en hvilken som helst annen rase i en saueflokk og regne med at det går bra. Jeg sier det jo selv, ingen av mine hunder slippes løs i nærheten av sauer, fordi jeg nesten kan garantere at alle hadde jaget sau. Jeg ser imidlertid stor forskjell på den ene hunden vår, som har rimelig sterkt jaktinstinkt. Han husker at vi har passert sauer, og legger null i mellom for å løpe tilbake til dit han så sauene sist, OM han blir sluppet løs. På samme måte som han husker hvor han så ekorn sist og hvor han møtte en katt sist. I motsetning til de tre andre som er mer av typen "out of sight, out of mind". Jeg er uenig i din siste påstand. Jeg mener det er forskjell på hvor forsvarlig det vil være å slippe forskjellige hunderaser løs. På generelt grunnlag.

Søtnos

Helledussen så nydelig <3

Så nydelig!

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta.

Hadde glemt denne tråden. Rikke har blitt 11 mnd (idag ❤️) Det er ingen tvil om hun er min hund vi har de samme uvanene. Hun er en gullegod og tålmodig type med ett sovehjerte av gull. Hun eeeelsker turer men hater regn. Dette har skapt ett par morsomme situasjoner siden Rikkes løsning når det begynner å regne på tur er å stivne fullstendig så knipe øynene sammen Hun har vært på to utstillinger hvor hun har gjort en god figur selvom hun er periodisk døv pga hormonrus. Hun veier nå ca 17 kg.

jeg gir bar ryggvirvler til dem som gnager mye. ikke de mest glupske.

Min erfaring er at noen raser har lettere for å holde seg i nærheten av eier, mens andre raser har naturlig en større radius. Det handler ikke om hvor matmotiverte hundene er. Det handler om hvor førerorienterte de er. Det er ytterst sjeldent du ser en schäfer på "egenlufting" i skogen, kontra f.eks. en fuglehund, som gjerne går sin helt egne tur, langt ute av synet fra sin eier. Vel, når du selv skriver at du mener jeg belærer mine kursdeltagere som har polarhunder, som om dette var noe negativt. Så svarer jeg på det. Jeg nevnte ikke alle de andre tingene, fordi det ikke er relevant for denne tråden. Jeg har ikke noe utestående med polarhunder. Men igjen, det er poenget ditt jeg er uenig i. Det går også igjen i rasetråder der folk spør om erfaringer/informasjon om polarhunder. Det er et gjennomgående svar at dette er båndhunder pga. sterke jaktinstinkter. Hvor ofte hører du om det i en tråd om schäfer, malle, golden retriever eller andre raser som er kjent for å være greie å ha løse? Er det uten grunn at polarhundeiere og oppdrettere sier at dette i hovedsak er båndhunder? Eller er det bare like ansvarsløst å slippe en hund løs, uavhengig av rase? Da er vi vel uenig i hvilke raser som går innunder "mye jaktinstinkt".

Hadde en runde med tårer i går, fordi jeg fant igjen "dagboka" jeg skrev ifb med ene dp'en min (hun hadde atopi, fôrallergi, PL som ble operert, og hadde forkalkninger i ryggen hvor to hvirvler sto for tette). Jeg skrev i halvannen måned, og det er halvtannet år siden hun ble borte. Jeg har mista fem... fire av dem i veldig ung alder og en som fikk bli godt voksen. Det kommer opp ting innimellom, men stort sett klarer jeg nå å se fremover. Sørg når det kommer til overflaten. Det går seg til, med tid og stunder, og innimellom vil savnet føles overveldende. Jeg føler ikke at det går helt over, men etterhvert blir det lettere å huske ting med et smil enn med tårer.

Canis er kjent for å være gode på klikkertrening. Hadde nok valgt de selv om jeg bodde i Trondheim. Det jeg ville sett etter var "moderne hundetrenere", ofte kalt positive, i motsetning til tradisjonelle (tenk: Cesar Milan o.l.). Jeg ville valgt noen som ikke bruker fysisk straff og tror på dominansteorien om at man må sette hunden på plass og vise hvem som er sjefen. Pensum bør ha fokus på miljøtrening, sosialisering, ro, fokus, hverdagslydighet, gå pent, positiv forsterkning og det å ha det fint sammen med hunden. Også følg magefølelsen din på hva du selv mener er riktig.

Uten å hverken ha skylapper eller forsvare noen raser her( eller motsatt) , det er nok ikke likegyldig hva slags hunder som kommer løs/treffer på sau. At enkelte raser/mixer vil ha større tilbøyelighet til å jage og ikke minst fullføre jakten, er vel relativt udiskutabelt. I noe grad selvfølgelig også individavhengig. Jeg har selv bodd i ‘saueland’, der det i sesongen var sau ‘overalt’ der vi gikk tur. Dvs, sjansen for å treffe på sau var relativt stor. I tillegg gikk sauene rundt husveggene på høsten, sågar helt opp på trappa innoen tilfeller. Ingen av mine hunder gjorde noen gang utfall eller prøvde å jakte sau. Heller ikke når vi uforvarende støkket sau på tur. Nå var jo selvsagt ikke sau noe nytt eller spennende for dem, de levde med lukt og lyd, året rundt. Jeg er dog relativt sikker på at hadde jeg hatt f.eks polarhunder, så hadde saken stilt seg noe anderledes..Jeg hadde ikke tatt sjansen på å la de gå løse, så lenge sauene ikke sto i fjøset. At det forholder seg ulikt med lyst /interesse for å oppsøke og fullføre jakten på f.eks sauer, er vel ikke mer merkelig enn at det er stor forskjell på hvor ‘omgjengelige’ diverse raser kan forventes å være, i blandet ( egen) flokk.

Jeg TROR den mest avgjørende faktoren er tiden hundene har eller hvordan jeg skal si det. Det virker som om mange av polarhundene som tar sau har kommet seg ut av hundegård dvs har vært på rømmen en stund før eierne oppdager det og har kunnet holde på blandt sau lenge. En schäfer som stikker er vel som regel med eier når det skjer og blir funnet igjen og hanket inn relativt fort i forhold til den hunden som ingen får med seg at drar på tur? I hytteområder er det allslags raser som tar sau , "store kraftige sorte " hunder , settere , schäfer har tatt rådyr her nede ... felles for alle er at det er hunder sluppet ut på egenlufting som har fått holde på uforstyrret .

Spennende med en så uvanlig rase. Håper du kan oppdatere litt videre, @Synnikken? ? Flode var et veldig passende og søtt kallenavn!

Oi, snart 9 år siden jeg oppdaterte den her... Skjedd litt siden den tida, ny samboer og en hund mindre (Montana flyttet inn med eksen), men Dakota har jeg fremdeles, og hun er nå knapt to måneder unna å være 11 år! Og sprek som FY! Hun har virkelig ingen "av-"knapp, elsker å leke til krampa tar henne. *ler* Hun er virkelig min beste venn gjennom tykt og tynt, og jeg håper vi enda har noen år igjen sammen. Her er noen bilder av henne i 2016 da hun fikk bade i saltvann for første gang! Bølger var en ny opplevelse, men hun lærte seg teknikkene relativt fort! Dette er da vi var på vestlandstur til Karmøy, på den flotte stranden Åkrasand.

Lille flode er 11 uker idag ? Bilder tatt av Emilie.

Papsen :

Fire år siden jeg måtte avlive Ozzy, og det hender det gjør ***** vondt rett og slett.. Stort sett går det greit, men plutselig kommer sorgen tilbake. Men det er ikke like tungt som det var første året. Han var Hunden med stor H, min første, verdens beste og det vil nok alltid være litt sårt.

Hvordan har det vært med dere som har mistet hunder? Det er nå to år siden jeg mistet min firbente hjertevenn, min første hund, følte lenge at det gikk greit, men i det siste har jeg tenkt så mye på han og synes det plutselig er veldig tungt igjen.

Det er så mange gamle hunder som gis bort