Leaderboard

Nå er ikke jeg spot men, fra mattilsynets tilsynsrapporter: I 2007: «Verken hundene eller kattene ble holdt i bur.» 2011: «I tilsynsrapporten fra 2011 skriver Forsøksdyrutvalget ved Mattilsynet at gården har katt og hund fordelt på fire rom og ett isolat. Det opplyses at dyrene har leker, tyggegjenstander og uteaktiviteter.» 2013: »På tidspunktet hadde gården ifølge rapporten 40 hunder og 25 katter fordelt på flere avdelinger. Dyrene hadde tilgang på trapper, tømmerstokker, leker, klorematter og lignende. Ingen av dyrene var i bur. Hundene hadde eget uteområde på gården, mens utvalgte katter ble luftet i bånd.» Hentet fra denne artikkelen: https://www.faktisk.no/artikler/Nn5/dette-vet-vi-om-loken-gard?fbclid=IwAR2pt67PIfRVuq1d96NPC-p34x2vMMR3U4lMzwyYfW2pzZkvCUzCRcQc8q0

Jeg tenker at istede for å anbefale eller fraråde så kan man si feks "denne oppdretteren fokuserer på det og det, mens denne fokuser mer på dette og ikke så mye på det." Og så kan man si hva man har god erfaring med selv, men understreke at man aldri har noe garanti ved kjøp av hund uansett? Men er det noen man kjenner så ville jeg vært mer ærlig og direkte. Jeg har jo selv snust litt på en rase som er helt ny for meg, og setter veldig stor pris på om folk kan fortelle meg hva de opplever som fordeler og ulemper ved diverse oppdrettere.

Min hadde en liten håndfull slike «uhell» etter at jeg anså henne som husren. Siste gangen hun skulle til å gjøre det fikk jeg stoppet henne med et «nei», og deretter ble det helt stopp. Det var nesten som om at jeg så et lys gå opp for henne da hun stoppet! Det hadde nok gått seg til uansett.

Spørs vell om du tenker offentlig eller privat da? Privat til folk jeg kjenner sier jeg akkurat hva jeg synes, om de spør, dog bruker jeg å trå litt forsiktig ifht alt jeg evt ikke kan bevise. Det som evt er inntrykk eller magefølelse eller noe jeg tror passer jeg på å si at er nettopp det og at jeg ikke vet helt sikkert. Og så lenge man holder seg til sannhet og ikke driver noen svertekampanje får man tåle at det i verste fall når oppdretter selv. Jeg hverken anbefaler eller fraråder oppdretter på bakgrunn av at jeg har hatt eller kjent et eller et fåtall individer derfra som enten er tilsynelatende bra eller dårlig. Holder meg til helhet, helse, intensjoner, kompetanse, mentalitet, hvordan de er til sine valpekjøpere og slikt. Offentlig så tar jeg helst alt slikt bare på pm om noen spør. Iallefall om det er fraråding. Om det likevel skulle oppstå en diskusjon, la oss si fordi noen har spurt hva synes du om oppdretter x eller ville du kjøpt hund her? Da kan jeg godt svare, også i negativ forstand, men da tenker jeg at man holder seg til fakta, feks; nei, der ville ikke jeg kjøpt fordi de har høy forekomst av HD. Også kan man passe tonen sin litt. Det er ikke nedsettende, det er stating av fakta. Resultater som ligger tilgjengelig for allmennheten og ikke er noen hemmelighet. Man kan dele personlige oppfatninger og strengt tatt, men her og greit å passe tonen. Trenger ikke å overdrive eller bruke stygge ord eller navnekalling, og få godt frem at dette bare er ditt inntrykk uten å ha en insinuerende undertone. Edit. Holder samme tone på pm altså, om det var noen tvil om det. Bare synes det er unødvendig å dra frem sånt i en diskusjon om ikke navnet er nevnt allerede, før da blir det gjerne diskusjon rundt noen som ikke er der og kan svare for seg. Og det er jo ikke bare det jeg sier evt, flere kan jo hive seg på den diskusjonen og ha litt dårligere filter enn meg feks.

Jeg velger å legge denne posten i debattkjelleren nettopp fordi emnet oppleves utrolig ømtålig, og jeg ønsker å kunne diskutere temaet uten at man skal måtte "gå rundt grøten" i for stor grad. Jeg har kommet dit at jeg synes det er vel så vanskelig å skulle anbefale en oppdretter som å fraråde. Å anbefale noen fordi man selv har vært fornøyd med et individ, er noe jeg selv har gjort, og som jeg ser mange gjør uten å blunke. I ettertid har jeg i enkelte tilfeller blitt sittende og føle meg som tidenes verste tulling, som har bidratt til at noen har fått en lei opplevelse. Å fraråde er dessverre fryktelig vanskelig, og grunnene til det er flere. En er at man ikke skal "baksnakke", og om det kommer ut at man har advart noen, så kan det smelle tilbake, på forskjellige måter. En annen er at det er ansett som ganske ufint å uttale seg negativt om oppdrettere (med mindre det dreier seg om blandingsavl, for da er det fritt frem). Det er litt i samme gata som å si noe negativt om veterinærer, på en måte. Dette gjør det igrunn ganske vanskelig, fordi man da aldri kan si noe som oppfattes negativt, mens det er helt innafor å skamrose noen. Er det rett og riktig? Eller finnes det ok måter å formidle på, uten at man sverter unødig og oppleves som en "ryktespreder"? Noen som har gjort seg noen tanker om dette?

Jeg kan ikke si jeg har disse inntrykkene altså. De gruppene jeg leser i blir slikt stort sett slaktet. Altså ikke tips eller diskusjonen, men folk som driver rovdrift eller åpenbart ikke har mye hensyn til helse osv osv. Men de det gjelder vil jo antagelig ikke sette pris på det. Dem om det. Folk som spør om råd regner jeg med setter pris på å få råd? Hmm, tja, problemet er jo at det man ikke kan sjekke er vanskelig å bevise. Før seg selv og for andre. En ting er om jeg vet førstehånds at det er allergi på linjene feks, men om noen bare har sagt det til meg, selv om det er noen jeg stoler på, så er det vanskeligere med en gang. For er det feil så er det jo ikke helt bra, og det kan jo være en misforståelse eller noe, trenger ikke å være at den jeg hørte det av har løyet til meg heller. Synes ikke det virker unaturlig å svare folk som spor heller. Tvert imot ganske viktig tenker jeg, både for de som er uerfarne og vil ha hjelp og for rasen del så får man styrt kjøpere i retning de seriøse og støttet den avlen heller enn motsatt.

Generelt sett så må man strekke det gradvis. Når det ikke er noen uhell på nåværende intervall så kan man drøye litt til. Oftere om de har drukket mye. Ellers får man se an hunden. Ofte blir de litt urolige, tramper litt rundt i ring etc når de tenker å gå på do, så man kan jo vente på det også skynte seg å ta med hunden ut. Eller ha en tissekladd ved døra. Da får man signalet når hunden går til døra og tar ut hunden før den tisser, evt om man ikke får det med seg så slipper man tiss på gulvet. Eller man kan jobbe med ro inne. Da ser man godt når hunden blir urolig og da går man ut ?

Hehe ? En gang er ikke noe å bry seg om lell heldigvis. Ingen vaner er satt, så uansett hva det var så er det ingen grunn til panikk ?

Går han mot ytterdøren eller viser tegn til å måtte ut for å gå på do? Valpen vår tissa også oftere inne på ettermiddagen/kveld en periode, men så forstod han at hvis han gikk mot døra og stirra på oss, så tok vi hintet og bar han ned!

Flere gode råd over, men vil bare dra fram et viktig punkt når det gjelder selve hunden. Forskning viser at en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye allergener en hund avgir er evt eksem og hudproblemer hos hunden. Overdreven og/eller feil vask og dårlig tørking av hunden kan gi slike problemer hos hunden og dermed øke allergiproblemene dine også. Så ikke vask hundens naturlige pels/hudfunksjon ihjel.

Og forresten så har han fått ørebetennelse stakkar, så er litt utafor av det. Jo mer jeg tenker, jo mindre stressa blir jeg ? GOD fredagskveld, nå skal vi sove litt alle sammen her

Jeg tør ikke verken anbefale eller fraråde oppdrettere. Pleier å anbefale folk som spør meg å lese RAS og raseutvalget sine anbefalinger rundt avl og så se om de aktuelle oppdretterne følger anbefalingene. Det er det mange oppdrettere som ikke gjør, så jeg fraråder jo indirekte der da.

Kan bare føye til at jeg også fikk påvist allergi mot husstøvmidd, som tenåring. I samme slengen fikk jeg også noe utslag på hund og katt. Det var nok midden som var hovedproblemet - og at dyr, naturlig nok, ofte drar meg seg ekstra støv og skitt inn i hjemmet. Kan begynne å klø og få rennende nese i møte med hunder som jeg mistenker rett og slett er nokså skitne (at hunder som røyter ikke trenger å vaskes er en sannhet med modifikasjoner), eller når vi passer noen som legger fra seg mye småhår rundt omkring. Har røytefri hund selv, og det har gått knirkefritt - selv om hun blir veldig sporadisk vasket. En liten pause og et rent hjem for å nullstille systemet høres lurt ut! Vask hunden godt også. Lykke til

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese! Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning.

Du kan prøve med petal cleanse på dyrene, se om det kan hjelpe.

Ja, og som jeg sa så er ikke min oppfatning basert på mine to malamuter. Men hva er forskjellen da på å slippe feks en malamute og å å slippe feks en schæfer? Og hvorfor er liksom det ene bedre eller verre enn det andre? Hvilket problem snakker vi om når du sier at majoriteten av polarhunder ikke kan gå løs uten problem? Og hvordan skiller dette seg fra en hel haug med andre raser? Jeg snakker heller ikke om noen 100% konstant, men raser har jo trekk som er mer eller mindre sannsynlig å få med på kjøpet. Noen er et veldig safe kort mtp lite jakt, andre er midt på treet eller varierer veldig, mens andre har generelt mye. Polarhundene høre hjemme i sistnevnte, men de er på ingen måte alene der. Men likevel så synker det i magen din når du måter slike på tur og du belærer folk på kurs om hva som gjelder for deres hunder... Det går som regel bra helt til det ikke går bra osv. Ja, og ikke noe av dette er eget for polarhunder. Viltet kommer seg stort sett unna uansett og ifht sau så er det nok en lang liste med raser som hverken kan eller bør slippes i nærheten av områder hvor det finnes sau, fordi det er meget sannsynlig at det ikke ender bra om hunden forviller seg dit. Ingen av de er hverken mer eller mindre forsvarlig å slippe løs på generelt grunnlag.

Hmm, de har brukt å vært ganske rimelige. Da vil jeg foreslå en tur innom sport outlet. Er jo to stk på tillertorget så burde gå an å finne noe der til en ok pris.

Sealskinz, eller lignende, er digg! Vind- og vanntette. Tror de selges i flere sportskjeder. Grisedyre de også, da.

Jeg har truffet både malamuter, SHer og diverse polarhundblandinger som folk går med løse på tur i skogen, og jeg kjenner det synker i magen min. Det går som regel bra helt til det ikke går bra mer, og det er kjempetrist for de dyrene som da må lide av det. Jeg skulle ønske at disse eierne fikk bedre informasjon om hva de har tatt med seg hjem fra oppdretterne de har kjøpt hunder fra. Selv er jeg meget påpasselig med å informere om dette når vi får slike hunder på kurs. Når det er sagt, så ser jeg ikke helt hvordan et forbud skal løse noe særlig. Alle våre fire hunder ville ha jaget sau om de fikk sjansen. Jeg er mitt ansvar bevisst, og slipper de aldri løs i nærheten av sau. Jeg har selv gått tur der disse sauene ble drept, og jordene ligger rett ved en populær turvei med helårs båndtvang. Rundt denne turstien er det store byggefelt, så det skal ikke så mye til at det kommer seg en hund løs som sniker seg ut døra hjemme eller sliter seg fra et bånd før dette kan skje. Så det er ikke usannsynlig at det er en hund som har kommet seg løs for egen maskin. Er den derimot sluppet løs med vilje er det bare utrolig tåpelig!

Som det inkonsekvente dyret jeg er, så møter jeg meg selv i døra når det kommer til saker som det her. Synes jeg det er fælt? Ja. Samtidig så gafler jeg (fortsatt) i meg for mye kjøtt som helt sikkert kommer fra dyr som har hatt en langt kjipere liv enn de på Løken. I tillegg mener jeg at forskning er veldig, veldig viktig. I de tilfellene hvor man ikke må bruke dyr, så ser jeg selvfølgelig helst at man ikke gjør det. Rent kosmetisk og overfladisk skit f.eks. trenger vi ikke bruke dyr til, det kan vi heller kline i eget tryne. Men for svært mye forskning finnes det ingen gode erstatninger (med mindre vi skulle begynt å bruke mennesker...). Det er ikke sånn at forskere er onde personer som liker å plage dyr heller. Man tar jo en vurdering på at man synes de mulige fordelene veier opp for ulempene. Hvor skulle man satt en (fiktiv) grense for hvilke dyr som er innafor å bruke - rotter, griser, kuer? Alt annet enn akkurat de dyrene vi her i vesten har valgt å ha som kjæledyr? Bare noen strøtanker. Jeg blir uvel av å se for meg min egen hund i en sånn setting, men det blir jeg for så vidt når jeg kommer på at griser vel er omtrent like smarte som hunder (om ikke smartere) og at vi allikevel behandler dem ganske dårlig på et daglig basis rundt omkring. Så, ja. På mange måter tenker jeg at det egentlig er mer forsvarlig å bruke dyr i forskningsøyemed, forutsatt at man tar godt vare på dem, enn til et (overdrevent) kjøttkonsum? Har jeg kommet frem til, da. Men jeg sliter også mer og mer med å forsvare eget kosthold. Bah. For en trist tråd og rotete tankerekke fra min side. Men, don't mind me. Jeg skal bare gå borti et hjørne her og stikke hodet ned i sanda og late som om verden er regnbuer og enhjørninger litt til - ihvertfall frem til lunsj.

Fluffet har blitt 6 mnd

pluss at de får ganske sterke kramper, og sparker mye (vanskelig å stikke)

hva ER det med hundemiljøet? Hvorfor tar folk det som et personlig nederlag om de får noe sykdommer av arvelig karakter på hundene sine, og foretrekker å holde kjeft i stedet for å være åpen om det så en kan unngå flere tilfeller , i hvertfall så godt en kan (det finnes heldigvis unntak da, men de blir jo forsøkt svertet av dem som foretrekker metoden illustrert ved bildet under)

Markerer eller tisser? Jeg synes det blir to litt forskjellige ting, selv om det selvsagt resulterer i noe veldig likt. Men ja, føler markering blir litt mer "med vilje" i mangel på bedre ord å bruke for øyeblikket, mens å tisse inne tenker jeg fort er mer "uhell". Altså at man må på do rett og slett enten det er fordi det er lenge siden sist(ifht hva man tåler), har drukket veldig mye, har uvi etc og ikke kan å si ifra eller ikke har noen i nærheten å si fra til. Mens å markere tenker jeg er litt mer bevist, selv om de ikke gjør det for å være slemme eller slikt (fra et menneskelig ståsted). Ifht markering så kan det sikkert bli verre med hormoner, men så lenge det ikke er noe fysisk galt slik at hunden ikke greier å holde seg eller er så stressa at den ikke aner hva den holder på med, så burde det være en treningssak først og fremst. Få brutt vanen og lær den at det ikke er lov så er problemet løst tenker jeg. Hadde en hannhund som var litt slik. Hjemme fikk jeg raskt bukt med det, han var jo husrein, så den dagen han løftet foten å tisset på veggen med meg rett i nærheten ble første og siste gang hjemme. Det gikk han bare beskjed om å drite i. Hadde et par hendelser inne i stallen også som lot seg løse med en gang. Men hjemme hos andre, fortrinnsvis andre hundehjem var verre. Det var nok til en viss grad alderen og en periode som var litt vanskelig for en ung jypling. Kombinert med det stresset det kanskje var å komme inn til noen andre i deres hjem. Han var hverken nervøs eller stresset sånn igrunn, men en liten indre konflikt hadde han kanskje ifht det å komme inn på noen andres territorium i denne perioden. Jeg beit meg merke i at de uhellene som var kun var i starten av besøket, så hos oss løste det seg ved å bare ha han i nærheten til han hadde roet helt ned og etter det skjedde det ikke mer. Og etterhvert trengte jeg ikke å ha han ved meg i starten heller selvsagt, da hadde han vell kommet over hva det nå enn var. Blitt mer moden, mindre innvendig konflikt etter puberteten, eller bare fravær av de hormonene som herjet, eller bare litt seg en annen måte å møte stresset på, hvem vet.

Det er så mange gamle hunder som gis bort