Leaderboard

Jeg er ganske ny her, postet et innlegg for en stund siden ang. valg av rase. Etter mye tenking har jeg nå tenkt å overta en voksen hund. Hilste på hunden i dag, blir spennende å se hvordan det blir

Nå har vår Breton-valp, Dexter, rukket å bli 25uker gammel, noe som vil si at han snart er 6mnd eller et halvt år og vi kan vel nå kalle han for unghund i stedenfor valp. Vi merker at det til tider kan være krevende å ha en unghund og ikke en valp, men på litt andre områder. Han krever mer stimuli, aktivisering og tester litt grenser. Jeg tror den «verste» perioden begynner å gå mot slutten, og han har blitt roligere på kveldene etter han har vært med meg på joggetur på ettermiddagen. Hjemme-alene treningen har gått fint. Jeg jobber kun tre dager i uken pga studier, så det er de tre dagene han må være hjemme alene, men min mor pleier å komme innom midt på dagen for å lufte han når hun har tid. Ellers greier han som regel å holde seg en hel arbeidsdag når mamma er opptatt og ikke har mulighet til å lufte han, med unntak av etpar uhell. Vi er hvertfall veldig glad i denne hunden (som forøvrig begynner å likne på en voksen hund), og gleder oss til tiden fremover❤️

I dag gikk turen til en fotballbane, i hovedsak sånn at whipsene får rast fra seg. Happy har løpetid, så vi kan ikke gå der vi pleier å gå, så da må vi være oppfinnsomme. Jeg elsker å ta bilder av når hundene løper, men ofte blir det jo mye likt. Jeg blir lei og gidder ikke ta så mye bilder. I dag tenkte jeg å gi redigeringen min en oppløft, så jeg lekte meg litt med forskjellige måter å redigere bildene på. I stedet for den standardmåten jeg alltid redigerer på. Ble egentlig ganske fornøyd! Litt finpuss er det igjen, men jeg syntes ikke det ble så verst. Redigerte i litt forskjellige stiler.

Tusen takk! Det er en Alaska Husky, 4 år veldig fin

Min egenproduserte 2018 valp har blitt 11 mnd gammel (på bildet er hun 10 mnd) Hun er en glad, aktiv og energisk frøken som synes alt er moro og kult. I tillegg er hun en skikkelig kosegris (som alle våre er riktignok). Hun har også fått vist seg i utstillingsringen 9 mnd og 1 uke gammel hadde hun 2x CERT og 1x BIR 10 mnd gammel fikk hun ytterligere 2x BIR i tillegg til Best i gruppen junior, Best in show 2 junior og Best i Gruppen 2 "voksen". Hun har så langt fått 2 turer med et lite spann og gjør en god jobb utfra forutsetningene der. Blir artig å se hvordan fremtiden med denne frøkna blir.

Naboen over meg har fest. Høyttaleren hans står omtrent rett over der jeg sitter. De begynte i sjutida og viser ingen tegn til å være på vei ut. Eneste måten jeg kan unngå å dra opp for å åpne helvetes porter over ham er å sitte her med støydempende hodetelefoner med musikk på. Han skal få smake death metal når han er fyllesjuk imorra, mohahaha Nå hører de på Macarena...

Vi avsluttet vår utstillingssesong for i år, på Oppdal Jeg hadde med meg Noor og Neytiri. Noor har lavt stoffskifte og vi har jobbet mot å finne tilbake til den lette, motiverende og glade hunden med riktig dosering av medisinering og alt. Så i helga skulle hun få være med og hun viste seg som for 2 år siden - lett og fin, og det resulterte i BIR og jamen meg BIG 2 også Neytiri er blitt 9,5 mnd og debuterte i jr.klassen. Hun er ei stor jente som trenger tid på å få "festet" seg en del, men hun er ung og jeg ville gi henne treningen før vi nå venter en stund. Hun fikk Excellent, og ble nr 3 i klassen sin av 4 jr

Definitivt! Og om det er en sporet sending så sjekker jeg sporingen på nett maaaaange ganger i løpet av dagen, selv om jeg vet jeg får sms så snart det er klart til å hentes

Du lar hunden få ha maten sin i fred Det er lett å forverre problemet ved å begynne å trene på det. Ikke gi hunden en grunn til å måtte forsvare maten sin.

Har kjøpt verdens fineste joggesko. Adidas NMD R1. Men etter å ha gått litt med de inne så er de faktisk litt for små??‍♀️ Tilbake å bytte på mandag men nå får jeg jo nesten panikk for at de ikke har str 38 på lager. Tenk å ligge søvnløs pga en sko? skofetish...

Du kjøper ikke tispe for å ha den kjemisk kastrert resten av livet pga løpetid og ikke noe annet.. Da kjøper du heller hannhund og slipper hele problemstillingen. Det sagt så er det simpelt å unngå det meste av det du sier på som problematisk her. Man kan bruke tispetruse, eller man kan bruke tepper. Jeg er ikke så glad i de trusene så da tåler jeg heller å tørke av golvet litt 2x i året, tar vekk gulvteppe og legger pledd i stoffsofaen som enkelt kan vaskes. Samme i senga, der ligger det et teppe i fotenden som hun ligger på. I sofaen er det stort sett pledd uansett fordi fare for skitten hund etter tur osv, pluss at jeg har et lite barn som søler også så der har jeg bare gitt opp, i senga har jeg igrunn og stort sett et pledd liggende der hunden sover iom at jeg ikke vasker hunden hver dag akkurat. Da slipper jeg å skifte og vaske sengetøyet såå ofte og samtidig kan jeg føle at vi har en ren seng. Hun er jo ikke skitten liksom, spyles jo av ved behov og vaskes med sjampo når jeg føler behov og, men ja. Senga liker jeg å ha så ren som mulig. Det er oftest 2x maks 3 uker pr år, det er ikke så mye ekstra prakk, og ifht adferd osv så er det mange som ikke blir nevneverdig påvirket. Iallefall ikke i slik grad at det blir plagsomt eller påvirker hva man kan gjøre med dem osv. Og blir de veldig påvirket så går det jo under helse og da kan man jo evt vurdere å kastrere på ordentlig.

@simira Stemmer ja! Da fikk du jo se Mio fra sin beste side Mulig vi tar en tur på onsdag. Det er jo litt samme for oss om de andre går treningsstevne eller trener, så lenge vi ikke ødelegger for noen. Vi har vært en del onsdager og bare jobbet med kontakt og miljøtrening for oss selv. Vi kommer nok til å fortsette med miljøtrening det som er igjen av sesongen i år, også satse på å være med i treningsgruppa fra våren av. Han kan de fleste øvelsene til klasse 1 (med gode håndsignaler vel og merke) her hjemme i stua, men det blir liksom ikke med ut døra... Edit: Skjønner veldig godt med tanke på lån av bur altså, forhåpentligvis er lappen på plass ganske snart så det ikke blir noe problem lengre

Likte også vintage stilen godt!

I lek med kjente osv ja, men at en fremmed hund som står å utagerer og får tak i noen bare leker, neppe. Men igjen, det er faktisk ganske urelevant. En svær hund henger i buksa på fremmede, det er skremmende, selv for hundevante og trygge folk. Det er langt over streken for hva man skal finne seg i og hva som er greit. Og i bob saken så var det hele tiden mer enn en sak så her er det åpenbart fortsatt ingen som er dømt på bakgrunn av ett uhell. Og jeg kan spørre igjen, i hvilke andre tilfeller er ekspertutalelser mer avgjørende enn hendelsesforløp, og offerets opplevelse av det hele? Men det er faktisk forskjell på uhell og uhell også. Eier har kanskje hatt et uhell(om vi går ut i fra at hunden har kommet seg løs ved et uhell feks og ikke er sluppet løs eller noe) men hunden har ikke et uhell. En hund har egne ønsker, tanker og følelser som styrer seg og i motsetning til en bil som har mistet feste på glatta så er hunden målrettet, oppsøkende og har styring. Det er to ganske forskjellige ting. Ja, man kan se for seg mulighet for omplassering. Og jeg tror fortsatt det gjøres i mange tilfeller hvor hunden kun har gjentagende tilfeller av å plage folk i nabolaget, men uten å henge i buksebein, rive istykker klær eller etterlate merker på folk. Men det er vell helst ikke de sakene som havner i avisen.. Jeg kan selvsagt ikke bevise det, strengt tatt så tviler jeg vell på at det er så forferdelig mange av disse sakene i retten i det hele tatt, men frem til nå har ikke jeg sett noen eksempler på at slike hunder blir avlivd og jeg skjønner derfor ikke hysteriet. Mtp hunder som Bob derimot så synes jeg dette er helt rett avgjørelse. Skjønner du hvor mye som ofte ikke kommer frem i en test og hvor potensielt farlig det er at en slik hund som feks Bob havner i feil hender(og de er det mange av)? For alt vi vet har jo eierne hans vært relativt flinke til å holde han unna triggende situasjoner, ikke la han passes av andre osv slik at han ikke har hatt mulighet til å gjøre slikt tidligere. Å henge i buksebeinet på fremmede er IKKE normalt, det er ikke greit og det er faktisk potensielt farlig. Hvordan kan denne situasjonen utspille seg tror du om vedkommende som eier det buksebenet blir skikkelig redd og hysterisk, kanskje begynner å slå rundt seg? La oss si at Bob ikke er sint, aggressiv eller usikker da, men en hund som koker såpass blir og veldig reaktiv(frem til hjernen kobler inn igjen) og kan meget godt bite som første respons. Hvem omplasserer man slike til? Jeg har som sagt hatt et par slike dritthunder, en var potensielt farlig, en var ikke. Ingen av dem hadde jeg omplassert. Jeg var uendelig glad i dem, gråter enda over dem 2 år etterpå, men det var ingenting annet enn rett å avlive den to år gamle hunden(som ikke var farlig, men selvsagt kunne skremme folk) når jeg ikke kunne ha henne lengre pga barn. Ja, det er vell akkurat det vi diskuterer så jeg skjønner ikke hva som er vanskelig å forstå? Min grense er tydeligvis mye lavere enn din.. Om det er fordi jeg vet hvor mye som kan gå galt med en slik hund, hvor mange mennesker rundt om som ikke kan ha slike hunder(mange av dem er nok mennesker som du nok ser for deg er i stand til å ha en slik hund) eller hvor lite sånt som kommer frem på test osv. Som sagt, jeg personlig har ikke noe problem med at (noen)folk har farlige bikkjer så lenge de er sitt ansvar bevist og passer godt på, dessverre så vet jeg at disse er det få av og for de fleste som har tvilsomme bikkjer så handler det mest om flaks eller uflaks, accident waiting to happen, og det er skremmende å ta den sjansen på bekostning av andre. Når det derimot går galt så synes jeg det er helt innafor, spesielt ved gjentagende tilfeller av kaliberet i saken til Bob at hunden blir avlivet. Det finnes selvsagt mennesker som kan ha en slik hund, Spm er hvordan man finner dem og skiller dem fra resten og om det er de som står i kø for å ta over en gammel blandingshund som blir litt jobb ifht hverdagslydighet osv.. Og for hunden sin del også, en litt gammel hund som må bytte hjem og sjansen finnes jo for at han havner til noen som skal vise han at de er sjefen osv å fikse problemet. Nei, det finnes verre sjebner enn å bli avlivet, selv om jeg i teorien er helt åpen for omplassering av alle hunder under rette forutsetnigner og til rett ny eier. Viss noen blir skremt av å bli bitt så spiller det vell fint liten rolle hvorfor hunden beit? Om hunden hopper på noen som er redd og blir skremt så spiller det vell fint liten rolle for dem hvorfor den hoppet? Og dette er ikke et uhell fra hundens side, den er jo oppsøkende og hopper med intensjon. Sannsynligheten for gjentagelse er jo dermed også stor om hunden igjen får mulighet til langt bånd, gå løs, noen kommer litt brått på før eier får samlet seg eller hva som helst. Vel, det er vell her vi er uenige. Jeg ser ikke den altså.. Ja, det er synd, men det er ikke retten sin feil, det er eiere som gjentagende har vært uansvarlige og hunder som faktisk har gått over streken. Hunder som det er både vanskelig å omplassere(til rett folk) og som er et stort ansvar. Et ansvar som noen andre potensielt blir skadelidende for om hundene ikke havner i rette hender neste gang. Det er en sjanse jeg faktisk ikke synes det er greit å ta på andre sine bekostning for en hund. Ikke fordi hunden ikke er verdt mye, Ikke fordi jeg ikke forstår verdien av hunder, men fordi jeg som sagt vet hvor mye som kan gå galt å hvor få som er egnet til å ha slike hunder på en god måte og hvor vanskelig det er å sile ut de riktige fra resten, om de i det hele tatt er interessert. Og for hunden sin del og, hvor kjipt det kan bli om den havner til en verdensmester som bare skal "ta" den og vise den hvem som er sjefen osv. Eller andre skjebner, dem finnes det nok av.. Jeg tror vi er rimelig uenige i definisjonene og i erfaring, men det er jo greit. Jeg tror ikke denne hundeloven er noe problem i praksis, jeg ser ingen tilfeller hvor uskyldige er dømt eller at hunder er dømt etter et "hendig uhell". Jeg kan selvsagt ta feil, men alt slikt blir jo bare oppfatning og gjetning frem til man ser en faktisk utvikling, eller ikke. Da har jeg langt større problem med de sakene hvor hunder blir avlivet på grunn av utseende og misstanke om ulovlig rase/blanding på tross av ingen uhell, eller dårlig oppførsel, eller ikke engang en hund som nødvendigvis har forutsetning for å ha uhell samme om den kommer løs eller hva, fordi den rett og slett er snill, velloppdratt, ikke hopper på folk og ikke er stressa/sint/overlykkelig eller noe som helst. Men loven er nå rimelig rett frem og enkel å forholde seg til så sånn sett ser jeg heller ikke problemet.

Kan ikke folk gjøre det de mener er best på sine egne hunder, i stedet for å prakke det på andre? Var i en park og møtte noen kjentfolk med hundene våre. Så kommer det en løs hund bort til våre, med en eier hakk i hel som virker litt stressa. Han tar tak i hunden sin og beklager, den er visst litt aggressiv. Når han får båndet på hunden sin viser hunden tydelige signal for ubehag, og flekker tenner, snerrer og har ørene bakover. Min valp tasser bort til hunden, før jeg får tak i den og jeg prøver febrilsk å kalle henne inn før det går galt. Dette får jeg til, men da presterer en av de andre å si at jeg må ikke finne på å ta den bort fra situasjonen. Det er bare vi mennesker som overdramatiserer slike ting. Det er faktisk slik hundene lærer. Blir det litt bråk, så tåler de det. Jeg prøvde pent å si at jeg nok ikke var helt enig, og at jeg har hørt om flere valper som kan bli aggressive hvis de blir angrepet. Dette var bare tull, mente vedkommende, og spurte om ikke jeg hadde vært redd som barn og at det gikk vel bra nå. Utrolig intetsigende argument spør du meg. Hvis han vil at hunden sin skal bli angrepet og bitt av en aggressiv hund - så versågod, men hvorfor er det så viktig for folk å prakke slike ting på andre? Jeg vil faktisk at valpen min skal forbli både hel og uten bekymringer.

??? Kjenner meg så veldig igjen! Eller å vente veldig på levering av bestilling fra nett, helt grusomt. Vi har tatt røntgen av hofter og albuer i dag, deilig å ha det gjort! Da var det bare å vente på resultatene da... Dyrlegen kunne selvsagt ikke si noe sikkert, men han mente han kunne si at det i alle fall ikke sto veldig dårlig til, så det var deilig.

Godt, da er vi enige der i alle fall Jo, selvsagt. Men jeg får ikke taket på om du mener det er avlivingsgrunn eller ikke. Jo, selvsagt. Hvis du er tilstede. Jeg skjønner ikke hva disse opplagte spørsmålene er ment å poengtere. Alle er jo enige i det. Spørsmålet er hvis du ikke gjør det, er det nok til å avlive hunden? Eller stemple den som farlig for evig og alltid? Ja, jeg mener det er en og samme situasjon. Og ergo samme «uhell». Utløst av uforsvarlig håndtering, sant nok. Men, igjen, skal det kunne føre til avliving? Svaret ble ja i Bob-saken fordi hunden ble tolket som aggressiv. Ergo farlig. For evig og alltid. Har den først bitt et menneske osv ... Ergo umulig å omplassere. Det er den tankerekken jeg ikke kjøper sånn uten videre. Her kommer den påstanden igjen. Mener du virkelig ikke at hundens motivasjon er avgjørende i en farlighetsvurderingen av hunden? Og så kommer det enda flere selvfølgeligheter som alle er enige i. Det er ikke det jeg argumenterer mot! Vi er alle enige i hvordan en hundeeier bør opptre. Vi er alle enige i at det finnes dårlige hundeeiere. Vi er til og med enige i at i Bob-saken så har det skjedd svært ukloke ting av eier og hundefører. Hunden burde aldri ha stått der. Men i min bok er det enorm forskjell på om Bob var overgira og hoppet, uten tanke på å skade noen, på tre stykker eller om han var aggressiv og prøvde å skade folkene. Det er avgjørende for å bedømme om hunden er farlig. Jeg skjønner at du ser det annerledes, men jeg skjønner bare ikke hvorfor. Videre er problemet mitt med dommen at de har, uten å gjøre rede for det, hoppet rett på sistnevnte forklaringsmodell. Ergo var avliving eneste mulighet. Det er det hoppet jeg ikke skjønner, og det er det som bekymrer meg med denne dommen og framtidig rettspraksis.

Her er jeg helt uenig. Det er, eller i alle fall burde det være, sakens kjerne om hunden er aggressiv. Det er jo det som er hele problemet med Bob-dommen. Bob blir kalt aggressiv uten at man får tak på om det er en rett beskrivelse av atferden. Eller om de som mente han var det har noen som helst kompetanse til å avgjøre det (samtidig som de undergraver motivene til de ekspertene som faktisk uttaler seg, men det er en annen side av saken). Det er jo også påstanden om at hunden har opptrådd aggressivt som førte til dødsdommen, så hvordan du kan si at det ikke er kjernen i saken, det skjønner jeg ikke. Og det er akkurat derfor dagens hundelov gjør hunder rettsløse. Hvem som helst kan tolke en hund som aggressiv og derfor få den avlivet. Spesielt etter Bob-dommen. Selvsagt er det et mål at eiere skal ha kontroll på hunden sin. Men verden er ikke alltid perfekt, og hunder er ikke og bør ikke være 100% viljeløse dyr uten instinkter som aldri kan komme til å bli litt for oppspilte og dermed gjøre ting som eieren ikke hadde tenkt. Det er ikke roboter og kommer aldri til å bli det. Slik det er nå så kan man risikere at en overivrig retriever i hilsemodus blir avlivet fordi noen «tolker» den som aggressiv. Eller kanskje ikke. Den ser vel ikke skummel nok ut ... noe jeg mistenker er med i regnskapet her. Uansett blir det veldig feil.

Det kan, i mine øyne, ikke medisinsk forsvares å unngå en tispes løpetid resten av livet. I alle fall om løpetiden er normal. Å gjøre slikt av bekvemmelighetsgrunner er i beste fall egoistisk. Hvordan en tispe blir under løpetiden er veldig individuelt. Noen blir «masete» - andre ikke. Når det gjelder blod, så fungerer tispetruse alldeles utmerket. En hannhund har «løpetid» hele året, så om du er redd for en masete hund så kan det gå enda mer galt der. Er du sikker på at det er hund du vil ha? Neida ... men det er fordeler og ulemper med begge kjønn og får du et hormontroll av en hanne så er det nok verre en en normal tispe. Og motsatt. Det er noe jeg mener man må ta høyde for når man får hund. Det blir hormoner og tøysofaen får gris i seg uansett på en eller annen måte om man skal ha et normalt hundeliv. Strategisk plasserte pledd eller evt en «aldri i sofaen»-regel vil hjelpe masse. Når du lærer hunden å kjenne, blir glad i den og ønsker dens beste så betyr slikt veldig lite i det lange løp. Så lenge hunden er innenfor normalen. Det går seg til skal du se.

Akkurat nå har jeg kollapsa i sofakroken min. Jakttrening i 4,5 time i dag, hvor jeg både trente to hunder og hadde med lille Dings (Johannes altså ). Deretter middag, fortsette på prosjekt rydde hus og heim for ting som kan kastes, kveldstur og så kveldsstell av Dingseboms. Hadde bestemt meg for å bade han i kveld, skulle droppa det når klokka plutselig ble veldig seint. Har nemlig en liten en som vil legge seg rundt 20 nå visst. Har ikke helt vent meg til at han begynner å få døgnrytme. Endte med overtøtt liten gutt som hylgråt et øyeblikk. DET er sjelden kost! Kan telle på en hånd de gangene det har skjedd, og de fleste var i løpet av de første to ukene hvor jeg/vi ikke ante opp ned på bylten vi hadde fått med oss hjem. Men nå har freden senka seg, hundene er fora og jeg skal finne frem strikketøyet.

Sjekk denne wierdo'n han er så kul. Dette var før han ble stelt, glemte jo å ta bilde etter

Jeg har jaktlab, og trener jevnlig med flere. Har bare møtt en hund som er usosial og litt skarp, møtt et par som er så "veike" at det er problematisk. Så super utbredt er det ikke Men det må gjøres et bra forarbeid ift oppdretter, som man må med de fleste raser hvis man er ute etter jakt, gjeter, eller konkurransehund. Er du ute etter en søksmaskin, så er labben virkelig noe eget. Det som er viktig er å balansere fart og moro i starten, for det er virkelig POWER ! Er stort sett ikke hunder man trenger å jasse opp i stor grad

I helga har vi vært på vårt første kurs sammen, Cyan og jeg! Det var utrolig kjekt. Kurset het lek og signalkontroll, og tok for seg hvordan man kan få hunden til å skille på diverse signaler i leken. F.eks. signal på å ta leke som ligger ute, bytte mellom to leker jeg presenterer, ta leken hos meg osv. i tillegg til slipp. Vår utfordringer før kursstart var at Cyan synes det er unødvendig å komme tilbake med leker hun vinner, eller som jeg kaster. Spesielt følsom på at jeg strekker hånda ut mot henne når hun har belønningsleker. I tillegg har vi litt utfordringer med at hun sakser mye med bittet og ikke biter seg skikkelig fast i leken. Noe som igjen fører til pene røde merker i huden på mor, når tennene biter rundt det den får fatt i, i vill fart, når hun mister grepet på leken. Litt uheldig at dette kurset kom midt i tannfellingen, det burde jeg ha tenkt på før jeg meldte på, men det gikk nå greit likevel. Vi fant fort ut at lek med ball/kampleker med ball bør vente til hun er ferdig med tannfelling, for blod rant, og både jeg og leken fikk pene røde flekker til odel og eie etter en lekeøkt med ball For ikke søren om mini skal gi seg, selv om det er litt ubehagelig liksom. Hun er alt for tent og engasjert til det. Det gikk bedre når vi gikk over til mykere leker, mindre blod og mindre frustrasjon. Vi fikk jobbet med signalkontroll på både bytte mellom to leker, slipp og å komme tilbake med leker jeg kaster, samt å ha en konfliktfri lek, slik at det er hun som velger å gi i fra seg leken, ikke at jeg tar den fra henne. Hun tar ting så skremmende fort. Skjønte kommandoen for å bytte leke etter at jeg hadde sagt det to-tre ganger og ytterligere to-tre repetisjoner før hun venta med å ta den andre leken til jeg gav signal, selv om jeg holdt den framme. Etter flere måneder med frustrasjon over at hun ikke ville komme tilbake med leken, trengte vi en 5 minuttersøkt på å få henne til å komme tilbake bånn gass med leken jeg kasta, hoppa opp på to og stempla meg i brystet for å avlevere, (jeg ønsker at hun skal hoppe opp og gi meg leken i hendene på sikt), for så å slippe og bli belønnet med leke jeg hadde hos meg. Bare jeg finner den rette motivasjonen, så er hun med, og alt tull og vas vi har gjort de siste par månedene er tydeligvis glemt. Hun er super! Vi har en del finpuss å jobbe med nå etter kurset, men nå har jeg en skikkelig plan og slipper å fomle i mørket. Vi fikk også jobbet med å ha et fast og fult bitt. Hun har hatt en tendens til å ha tynne bitt(biter med fremre del av munnen), noe som gjør at hun fort mister leken og vi kan ikke ha skikkelig drakamp. I tillegg ønsket vi å få forsterket at hun kjemper i mot selv, bruker vekta si på å trekke til seg leken og ha vektforskyvninger bakover. På den måten gjør hun det meste av jobben, jeg trenger egentlig bare å holde i leken. Det er også mer skånsomt for nakken enn at det er jeg som "rister" i leken. At hun trekker skikkelig i mot og har et fult og fast bitt henger samme. Biter hun fult, sitter hun også bedre fast. For å få det til trakk jeg leken oppover mot meg, når hun la vekta si i leken, slapp jeg opp og lot henne vinne litt, før jeg trakk mot meg igjen. Glapp hun leken fikk hun ny sjanse til å få et skikkelig bitt. Dro hun i mot, både fra lufta og på bakken, slapp jeg opp og lot henne vinne. Dro hun skikkelig i mot lot jeg henne vinne hele leken. Det tok hun lynkjapt. Bare i økt to hadde hun kun et tynt bitt, resten faste og gode bitt. De fire siste bildene er tatt av instruktør på kurset, Kate A. Leschbrandt.

Da gikk jeg likesågreit å kjøpte en jeg også Roomba 896 med appstyring. Ikke at det egentlig er noe jeg trenger, men pytt. Bare brukt den en gang, og den gjør jobben sin den Den rotet litt med å komme seg hjem i kveld, men tror det var pga at ladestasjonen sto skjevt. Foreløpig bor han (trenger ett navn!!) på badet, siden vi fortsatt her igjen noen valper her, så trenger ikke de å leke med den

Jaktlabradoren har jo blitt et svært populært valg til redningshund, og jeg har derfor møtt/kjenner til ganske mange. Så kan prøve å svare på spørsmålene dine. Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk. De er som regel veldig sosiale og fine når de er i sin komfortsone, men jeg har dessverre sett en del usikkerhet jeg også, også mot folk. Har også sett en slå over i aggresjon når den var svært stresset (stresset over scooterkjøring og helikopterflyging). Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de? De jeg har møtt er overværshunder, helt klart. Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede? Veldig lette å belønne. gjør alt for en ball. Har møtt en som tilsynelatende jobbet på i et miljøsøk fordi den så veldig gjerne ville ha ballen, beveget seg over hindringer og ekle underlag, men da den skulle melde (med bringkoppel) så falt meldingen helt bort fordi den egentlig var berørt av miljøet, dette var ikke så lett å se før den faktisk måtte tenke. Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt? Her har jeg ikke noe godt grunnlag for å svare. Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc. Noen er kjempebra, og noen er berørt. Kjenner en som er så berørt av bevegelige underlag, inkludert av å kjøre bil, at han faktisk blir syk av å kjøre bil og måtte pensjoneres som brukshund pga. det. Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark? Ja.

Jeg har møtt en del jaktlabber, og det varierer - selvfølgelig. De jeg har møtt har vært sosiale, noen av de skikkelig overivrig, men ikke alle. De er gode turhunder, som liker å trekke og kløve. De fleste er skikkelige arbeidsjern, lette å belønne med både mat og lek. Jeg tror absolutt de kan være gode brukshunder!

Valpen min begynner å bli stor 15 uker og nesten 16 kg. En herlig og flott frøken