Leaderboard

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring. Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset. Virker som dette kan gå bra ❤

Skytebilde! I dag var Tidi på utstilling, første gang siden 2015, så jeg var spent på hva jeg hadde i enden av båndet. Det viste seg at jeg har en skikkelig pen kelpie Dommeren likte henne veldig godt og vi endte opp med BIR i stor konkurranse med oss selv og CERT Kritikken lyder som følger: Proportional, excellent working bitch. Very good head, almond shaped eyes. Muscular neck. Excellent top- and underline. Medium bones. Excellent movement and very good contact with handler. I gruppen endte vi opp som BIG 2 Kjempe gøy!

Denne timen er jo en grei regel forsåvidt, men om man går inn i hundeholdet med tanke om at det blir max av det man gidder/orker/prioriterer så burde man revurdere å skaffe seg hund. Det bør være et minimum. Da tenker jeg ikke kun tur, men aktivitet, og det kan være så mangt og må tilpasses etter rase, individ og alder. Jeg har tre hunder som har forskjellige behov når det kommer til aktivitet. Jeg skriver behov fordi de ikke krever noe som helst, som Raksha sier; hunder er tilpasningsdyktige, men det gjør ikke at jeg synes man kan bruke det som hvilepute for ofte. Jeg hadde nok merket de her hjemme veldig mye mer dersom de fikk for lite, men de kan jo egentlig aldri kreve det i ordets rette forstand. De færreste hunder går på veggen av å ikke få nok, dessverre, mange resignerer. Så å gå ut fra at de har det helt fint fordi de ikke går bananas innendørs av for lite stimuli blir for meg feil. Mine får mellom 1,5 til 2 timer aktivitet om dagen i gjennomsnitt, noen ganger mindre, andre ganger mer. Innunder det går tur (lufteturer i nabolaget på 30 min er ikke tur) hvor de stort sett går løse store deler (varierer ganske mye hvor jeg går, ikke bare for hundenes del, men fordi jeg synes det er gørr kjedelig å gå samme rute flere dager på rad), sykkelturer, ski på vinteren, og mental trening, enten for oss selv ute eller hjemme eller på fellestreninger med klubben eller venner. De er sjelden alene hjemme lengre enn en arbeidsdag og får ofte være med i bilen hvis vi skal noen ærend.

Tja, Mattilsynet sier følgende: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/hvor_ofte_skal_hunden_luftes.16456 Min får som regel morgen- og kveldslufting, pluss en lengre tur (1-4 timer, varierer veldig). I tillegg svømmer hun en gang i uka, og vi trener spor og søk jevnlig. For min hund er helt klart den mentale biten det viktigste. Hun sier ikke nei til tur, men det er ikke meningen med livet liksom. Utover det så er det jo betydelig forskjell på hva som er et absolutt minimum av aktivitet, og hva en hund bør få, mener nå jeg. Hvis målet med hundeholdet er å såvidt bikke grensa for hva hunden trenger for å ikke gå på veggene er kanskje ikke hund det riktige valget?

Ser XXL skal ha noen av modellene jeg har tittet på på nett, så stikke innom der tenker jeg - Oslo blir litt i lengste laget for fingershopping ——— Jo mer dere poster om trekkhunder, jo mer vil ha mer trekkhund! Eller, jeg vil ha flere Flosser, rettere sagt. Dog innimellom faller det en kort tanke om å bare kjøpe seg en husky eller fire Floss er klin kokkos i sela, så utrolig kult å ha en hund som bare gir og gir i full galopp! Gleder meg til mer sykling, ski og rattkjelke denne sesongen med lille kinaputten (må bare lære seg litt manerer, kremt)

Tar den i morra hvis ingen andre vil!

@Linntin Hva ca legger du i en tur? Eller kort tur/lang tur? Erfaringsmessig varierer det veldig hva folk legger i slike begreper så det er nok mer nyttig med en ca tid man tenker man bruker på tur pr dag. Noen viser det seg jo tenker at liten tur nesten ikke er tur i det hele tatt, mens andre tenker at de går lite tur og sånn sett må ha en lite aktiv hund om de er ute i en og en halv time (noe som forøvrig dekker behovene til de fleste). Men sånn generelt sett så tenker jeg papilion/phalene, dansk svensk gårdshund, dverg pincher,Chinese crested(med eller uten hår ), italiensk mynde, lundehund Dessverre så røyter de fleste hunder(og dessverre rimelig mye ofte ), forskjellene er at noen røyter i perioder,, og da mye(til gjengjeld røyter de som regel ingenting imellom disse periodene). oftest 2 ggr pr år, vår og høst, og noen røyter mer jevnt hele året, mindre ekstremt hårtap på daglig basis, men da selvsagt ulempen med at det aldri slutter å røyte. Og de som ikke røyter, de må klippes eller nappes(=pelsstell), samt at noen av de langhårede kan jo kreve noe mer stell på daglig basis og da om de holdes i lang pels ihvertfall. Fordelen er jo at en del pelsstell kan settes bort til andre(hundesalonger e.l.) og det er ofte noe man ikke trenger å gjøre så ofte og til gjengjeld får man da relativt røytefritt hus. Om dere synes denne røytebiten mm er viktigere enn pelsstell, evt synes pelsstellraser er ok mot at størstedelen av stellet settes bort til andre så vil jeg legge til puddel i ønsket str, bedlington terrier, bichon havanaise/frise, coton de tulear, silky terrier, Lhasa apso, yorkshire terrier, dverg schnauser samt de terrierne du har listet opp selv. Nå har jeg igrunn tatt lite hensyn til at dere har katt, for det bruker å ha lite å si når katten er der først. Og det ble jo et lite utvalg av raser iom at det ikke er spesifisert så veldig nøye hvor mye trim, hvilken type hund liker dere og hvorfor, andre ønsker ifht type, egenskaper. væremåte osv? Hunder kan jo være ganske forskjellige. Jeg ser jo at dere selv har sett mye på terriere, men er det pga pelsen? Pga utseende? fordi dere tror de passer dere i aktivitetsnivå? Eller fordi dere liker typen/væremåten? Jeg tipper alle disse terrierne og corgien også kan passe dere fint om jeg tar høyde for at dere tilbyr et mer eller mindre normalt aktivitetsnivå, det er ofte ikke der hunder faller igjennom etter min erfaring, men heller etter hvor krevende de er å oppdra. Noen er jo født enklere og selvgående, andre trenger at man er flink til å sette grenser å ta litt styring for at de ikke skal slippe seg for løs selv. Der trenger jo ikke terrierne(en del av dem iallefall) å være de enkleste, men de er vell strengt tatt ikke de verste heller. Det er jo langt imellom at slike blir brukt til og avlet etter opprinnelig standard (bortsett fra eksteriør) så disse harde jakthundene blir jo mildere/enklere de også som de fleste andre som har mistet sine bruksområder. Og en fin ting med mange terriere er at de fortsatt har igjen litt lekedrift osv så de er ofte enkle å jobbe med, og en litt krevende hund som er lett å motivere til å jobbe på lag er mye bedre (etter min mening iallefall) enn en i utgangspunktet "enklere" hund som er vanskelig å jobbe med å styre dit du vil. Nå trenger det ikke være enten heller selvsagt, altså. Og corgi, vell, de corgiene jeg har sett har iallefall ikke hatt igjen mye som ligner på plagsom gjeterhund i blodet sitt. De finnes nok enda de som avler på bruksegenskaper, men corgien i sin helhet har jo blitt mer eller mindre en utstillingshund/familiehund. Og uansett så får man si ifra om slikt til hunden, at det evt ikke er lov å plage katten, med voksen katt og valp så burde det være rimelig greit å få inn, om valpen er slitsom.

Etterhvert som min gode gamle golden begynte å bli eldre begynte jeg å tenke på ny hund. Jeg er en vinglepetter av få, og var innom raser som ny golden, labb, DGS, aussie, am. akita og whippet Men så begynte jeg å slite med pelsdyrallergien, og da ble det mindre å velge i. Etter å ha lest samtlige rasesider, hilst på div hunder osv landet jeg på en portis. Lykke er en nydelig tispe født juli'18. Skal hovedsakelig være familiehund, gå masse turer i skog og mark, og drive litt med agility og lydighet for morro skyld. Sist jeg hadde valp var jeg 13 år gammel, så vi får se hvor stort sjokket blir når hun kommer! Lykke 7 uker. Ta mobilbilde av svart valp i farta viste seg å være vanskelig!

Jeg trykket fire ganger på linken før den til slutt kom opp hos meg. Søk på all for pets outdoor train and treat bag

Ja, LP debuten kom å gikk, det ble ikke så bra som det kunne ha vært ( ), men veldig mye bra å ta med seg synes jeg. Noe kom overaskende på og andre ting var vell ganske forventet, både i positiv og negativ forstand, men de største overaskelsene var vell i grunn positive så det er gledelig. Poengmessig ikke spesielt mye å skryte av, 120 og noen poeng mener jeg, men det er det jeg stresser minst med Med unntak av at hun brøyt dekk så utførte hun alle øvelsene og gjorde dem stort sett fint og riktig. Vi hadde en gjenganger med lyd som vi fikk trekk for i mer eller mindre samtlige øvelser, jeg har innkomst i front, ikke rett inn på plass så både på innkalling og hopp over hinder (der den blir brukt) fikk vi trekk for at hun støter litt når hun kommer inn og dommer syntes hun gikk for langt bak på fvf. Hun går litt langt bak(ikke bak meg altså, men noe tilbaketrukket ifht det som er normalen), men det er med vilje så det trekker for jeg bare ta hos de dommerne som bryr seg om det. Det tror jeg var det vi sleit med. Dekken brøyt hun fordi det ble for rar stemning med venting, jeg var sikkert litt rar osv og jeg merket at hun ble litt sånn "hva skal vi gjøre nå? Er dette riktig eller skal jeg prøve å tilby noe annet kanskje" i humøret og det ble litt i overkant på dekken. Men det får vi fikset enkelt med litt mer konkuranselik trening. Også misset vi noen poeng fordi jeg måtte spørre om noe etter at en øvelse hadde begynt og litt slikt. Det positive, hun var veldig på og fin gjennom hele programmet, om noe bygde hun seg heller opp enn ned og vi har jo i bunn og grunn ikke trent en eneste sammensatt øvelse før, langt mindre hele program. Ingen turer ut av ringen, eller noe slike sprell. Fint fokus og jobbet bra gjennom hele øvelsene. Holdt seg godt i skinnet(med unntak av dekken ) til tross for at det ble litt usikkerhet ifht hva som forventes av henne og hvordan hun skal forholde seg til det som nevnt over ifbm dekken også. Mtp at vårt problem opp igjennom har vært motivasjon og utstråling og å være "på" i trening så er vell dette as good as can be for et første forsøk i grunn. I tillegg var det også åpenbart tid for løpetid, den meldte sin ankomst to dager etterpå og jeg har merket endringer i henne de siste par ukene så det er jo et ekstra pluss at ikke det klusser til noe heller ifht at hun ikke vil/gidder etc. Den var nok stor skyld i lyd, støting i innkalling osv og til at frustrasjonen dro på litt både mtp manglende belønning, støting i innkalling/hopp, og den uønskede lyden, men det attituden og den påvirkningen tar jeg mer enn gjerne, for at hun er på er bare fint og å jobbe ned frustrasjon, lyd og støting osv pga litt ekstra iver, det er ikke noe problem.

Aqua fortis

Generelt sett synes jeg alle hunder burde få en times tid ute av hus og hage som normalen. Greit å være værsjuk en gang i blant, ha det travelt, være dårlig form eller hva det nå er, men sånn jevnt over. Hva man gjør på den timen er kanskje mindre viktig, eller mer avhengig av individ og hva de trives med, men jeg tenker noen form for aktivitet/tur ikke gå over veien til en park å sette seg ned der etter 150 meter gange og that's it. Men om man rusler avgårde i sneglefart og lar hunden lese avisen nøye, løper eller går, går i byen, i skogen, er i fjæra, på hundetrening, i hundeparken, sykler, kløver eller hva man nå gjør, det er mindre viktig sånn på generell basis, men det bør passe den enkelte hunden selvsagt. Tenker generelt sett at her er kvantitet litt viktigere enn kvalitet om man rives imellom. På enkeltdager med dårlig tid eller form så prioriterer jeg heller 30-45 min foran sykkel e.l. hvor de får blåse av seg mest mulig energi enn en lengre rolig tur eller utetid, men helhetlig så synes jeg tid ut av hus og hage er viktig uavhengig av hvor mye trim det innebærer. Det er avveksling, det gir inntrykk og stimuli som alle trenger for å føle seg bra. Og aller best er selvsagt en god variasjon mellom å få ut skikkelig med energi og virkelig holde formen, rolig utetid med pusling og kos og helt annen type aktivitet og gode lange gåturer turer som blir en fin mellomting mellom kjapt og intenst og sløv pusling. Det gjør godt for både kropp og sinn og det tror jeg gjelder mer eller mindre alle typer hunder (så lenge aktiviteten tilpasses hundens forutsetninger). Her er vi oftest på tur, da har vi som regel hovedtur på halvannen til to timer, fordi vi liker å være ute. De dagene vi er på trening blir det som regel ikke så mye/lang tur, men vi er ofte minst like mye ute da om vi har god tid. Noen dager blir dagen litt oppdelt så det blir kanskje bare 45-60 min tur, da blir det gjerne en liten tur til på alt fra 30 min og oppover, så lenge det ikke er noen spesiell grunn til at det ble så lite annet enn logistikk. Hundene klager ikke, men den er nok mest for min del, samvittigheten gnager fort til tross for super enkle og rolige hunder som ikke maser og som jeg vet får det de trenger å vell så det minst 360 dager i året. Men sånn er det. I perioder, spesielt på vinteren er det trekk som gjelder, da er det gjerne kortere ute i antall minutter, men blåser ut minst like mye energi som ellers. Utover det forsøker jeg å ta med hundene rundt om kring så mye som mulig og legger tilrette for at de skal ha minst mulig alene hjemme tid. Samt er flink til å spe på med feks søk etter maten sin, søk etter leke inne, litt lett trening i hagen, feltsøk etter små gjenstander feks eller ja hva som helst, tyggebein, maten på flaske eller sånn aktivitetsball osv om det blir rolige perioder/dager av div årsaker.. Jeg får som nevnt fort dårlig samvittighet selv om hundene takler det meste på strak labb.

Min favoritt er Royal Canin sine røde med metallklips, som de har delt ut på stevner en periode. Ellers har jeg blitt glad i disse: https://www.amazon.co.uk/Biscuit-Buddy-Treat-Pouch-PetSport/dp/B01IO8GMTM/ Kovu liker dem så godt at han har spist opp to... :/

Gratulerer så mye!

Jeg har denne, veldig fornøyd utenom at jeg ikke synes den er noe fin. Jeg har jo alltid med meg gobiter og skulle ønske det fantes noe mer nøytralt som kanskje ser litt bedre ut til klærne mine når jeg går rundt i byen eller på kafé Utenom det er den super, har sånne bøyler som åpne-lukkemekanisme. https://www.imazo.se/Servlet?page=11&anr=633.0504&parent=sTR&itemcount=0

Gratulerer med dagen som var

Takk, bare han er fullvaksinert ved 12 uker, skal vi gå på valpekurs ?

Nå har jeg to VELDIG forskjellige hunder med helt forskjellige preferanser på tur og lengde. Goldentispa mi liker like godt å få tusle i nabolaget og rulle litt i gress som å få seg noen oppdagelsesturer i skogen, men har ikke noe behov for å løpe og herje lenger. Kanskje en liten raptus på en gressplen eller i lyng, men ellers trasker hun med snuta i bakken. Greyhounden derimot er SYKT aktiv og maur i rumpa (15 mnd...)! Hun må løpe, og etter jeg fikk henne i hus så går jeg 1-2 timer tur ca. hver dag hvor hun får være løs i skogen. Til tross for at mine hunder er så forskjellig synes jeg at alle hunder bør få være ute av døren (og tomten) en god stund hver dag og at det faktisk skjer noe spennende mens de er ute i form av lek, løping, utforske, lydighet osv.

Jeg er på min 3 og 4 toller nå, og jeg er veldig glad i rasen. Sier meg enig i de som sier at en må være nøye på hvor en kjøper fra, det er flere oppdrettere som avler helt hodeløst siden tollere er utrolig lettsolgte. Da jeg planla kull så hadde jeg så mange som tok kontakt og ville kjøpe toller, at jeg kunne hatt tre-fire normalstore kull og fått solgt alle om jeg ikke hadde vært så nøye på eierne. Toller er en rase med stor variasjon, både eksteriørt og i måten å være på. De er ikke delt på samme måte som labrador og golden, men det er unektelig større sjans for å få en som fungerer til jakt eller hundesport ved å gå etter oppdrettere som fokuserer på det. Noen tenker bare på utstilling, og glemmer å se på egenskapene også. Det er ofte noe ventetid på en bra toller, men dersom en er aktiv og ønsker å bruke hunden til jakt så hopper man gjerne frem i køen hos de fleste oppdretterne (i alle fall hos de jeg kjenner). Jeg har to tollertisper nå, ei på 6,5 år og ei på 10 måneder (yngste er søsteren til Thea sin Kuling, og eldste er fra Blazing sun i Tønsberg). Begge to er arbeidsjern, samtidig som de er veldig behagelige å ha med seg rundt på alt mulig. De tåler rolige perioder, samtidig som de setter stor pris på når vi er aktive med både tur og trening. Ikke noe negativt stress, annet enn at eldste blir LITT i overkant gira av skudd - men det går på trening og ikke på iboende egenskaper hos henne. Jeg har hatt to andre tollere, ei tispe som vi mista som toåring pga uoppdaget hjertefeil (noe som ikke er vanlig på rasen, men det kan dukke opp) og en hannhund som vi fikk avlivet for ikke så lenge siden. Han ble 11,5 år, og var frisk hele livet frem til han skadet seg. Det var til slutt skaden som gjorde at vi valgte å la han gå, han sleit litt med ryggsmerter og når han ikke lengre kunne være med på tur og aktiviteter i hverdagen tilpasset alderen uten å få vondt så satte vi strek. Han var trygg og stødig, men ikke den tøffeste gutten i gata. Gikk overens med andre hannhunder og var sosial og fin med folk. Det negative med han var at han lett stressa seg opp til uante høyder, og sleit med å roe seg ned igjen. Dette var gjengs for flere av helsøsknene, men de var veldig forskjellig i kullet egentlig. Han var forøvrig fra Heliomar han også, det samme var tispa vi mistet som toåring). Han var litt slitsom å ha med seg der det var mye aktivitet, men med rette teknikker så håndterte vi det. Han skremte meg i alle fall ikke bort fra å ha toller igjen, selv om han var litt slitsom i perioder. Hjemme var han en sofagris av dimensjoner, og elsket å ligge i fanget vårt og kose. Han sjarmerte også ganske mange på sin vei, på tross av at han var en litt spesiell type som gira seg opp over ingenting. Han var veldig lett å belønne da, og han kunne jobbe i dagesvis for å få sin kjære tennisball. Mange gode egenskaper, men dårlig stresshåndtering der altså. Å finne en toller som er skrudd sammen riktig og er arbeidsvillig syns jeg ikke er så vanskelig, men så har jeg vært aktiv i jaktmiljøet lenge da. Det jeg derimot syns er både trist og skummelt med rasen, og som flere nevner, er helseproblematikken. Der syns jeg det går i feil retning dessverre ... Mye av det jeg syns er skummelt er at det er så lite åpenhet om sykdom hos mange oppdrettere, også hos de som blir oppfattet som seriøs (flere har skuffet meg siste årene med å vise enten dårlig innsikt i egne linjer eller at de prøver å skjule/holde tett om problemer som har dukket opp - trist og gjør det vanskelig å finne frem i jungelen igjen). Noe av problemet ligger i at rasen har liten genetisk variasjon, samtidig som mange er for lite flinke til å ha bredde i avlsdyrene. Det har forøvrig vært gjennomført en helseundersøkelse på rasen her i Norge, kan lese mer om den på retrieverklubben sin siden. Og her er RAS-dokumentet for tolleren, der også resultatet av helseundersøkelsen blir nevnt. Det jobbes også for å følge opp RAS, blant annet er det innført at en hund ikke får registrert flere enn 45 avkom etter seg blant annet. Jeg var lenge usikker på om jeg tok sjansen på en ny toller, men så skulle Heliomar ha kull igjen etter mange års pause, og det på ei tispe jeg virkelig har sansen for, og jeg var med på å finne hannhund. Så da kom lille Zoe i hus, og jeg angrer ikke! Hun er helt fantastisk, enn så lenge i alle fall. God lekelyst, fin avknapp, veksler godt mellom aktivitet og passivitet, nysgjerrig, sosial, godt språk etc. Ja, og når det gjelder lyd så er tollere varslere i større eller mindre grad. Jeg har hatt alle ytterpunkter der, fra han som varsla allerede 8 uker gammel, til Zoe som nesten ikke varsler i det hele tatt enda. Vet dog at det fort kan komme når de bikker året (og der ser man at kullsøsken også kan være forskjellig, for Kuling til Thea varsler jo mer enn Z gjør). Hun har derimot en tendens til å bjeffe for å få andre med på lek, men det har blitt mindre av det siste månedene. Mye fordi hun blir ignorert av Bris (og hun ble i alle fall ignorert av Decoy hehe). Bris varsler noe, men er lett å få til å stoppe. Hun kan derimot pipe endel på jakttrening/jaktprøver, og delvis på lydighetskonkurranser også. Og det er også noe som er relativt vanlig på rasen, piping om de får for høye forventninger/feil forventning eller blir frustrerte. Jeg har hatt litt forskjellig der. Decoy kunne hyle dersom andre hunder begynte å løpe og jeg ikke hadde han i en veldig tydelig oppgave (som unghund ramla han ut av det da, måtte trene MYE på det), og hylte også dersom det ble kastet noe på vann. Ellers var det lite pip på han egentlig. Det var enten helt stille eller hyling der (tollerhyl, det er heldigvis ikke så ofte de fleste tollere drar fram det!). Vixen peip aldri og varslet også ganske lite. Bris piper ved frustrasjon, og varsler moderat. Zoe piper enn så lenge uhyre sjeldent, varsler også veldig lite selv om Bris begynner. Det er en rase som ofte har lav terskel for å lage lyd, selv om jeg ikke har inntrykk av at det er vanlig at de bjeffer for å bjeffe f.eks. Men forventningslyd/frustrasjonslyd er ikke uvanlig, og man må være forberedt på at en kan måtte jobbe litt med lyd, spesielt piping og varsling når det kommer noen.

Jeg vil bare si en eneste ting i denne tråden, og det er at jeg har vondt for å se for meg at dette er optimalt for en dvergpinscher, med mindre den er syk eller defekt. Så jeg ville absolutt ikke vurdert rasen i dette tilfellet. Da må man ha mer enn en, og la dem frese rundt i hus og hage og lage et helsikes spetakkel (de varsler gjerne rikelig om man har flere). Orker man å ture og aktivisere dem, er de knallfine, små hunder.

Gratulerer masse! For en nydelig valp oooh, har felles fødselsdato, vi, Lykke

Seriøst eller? det var nå måte på å være ekstrem. Her er det stort sett en tur om dagen, kanskje det blir en litt lengre lufting som da er lang nok til at jeg vil kalle det en luftetur i tillegg. Det er iallefall ikke noe jeg kjenner noe på i negativ forstand og det virker på ingen måte som noen av mine 6 hundergjør/ har gjort det heller.. Men de får selvsagt ut å gjøre fra seg og de får godt med mosjon og utfoldelse, både fysisk og mentalt stort sett, og mye menneskelig kontakt og oppmerksomhet. Hvordan rekker man en lengre tur og 4-5 småturer egentlig? Da hadde vi ikke rukket å innom huset knapt vi iallefall.

Fikk endelig kjørt hundene en tur i dag. Får håpe temperaturen holder seg lav nok framover nå. 4,2 km i 12 C og pøsende regn

De har HH butikk i Oslo, så er det en Outlet i Vestby. Ellers er det sportsbutikker rundt om som fører HH, men vet ikke hvor bra utvalg de har. XXl og G-sport har kanskje et greit utvalg. -- Venstresiden verker etter at jeg falterulteraltera på tur og tok en kollebøtte eller noe i den dur etter å ha landa på kneet. Får håpe det går seg til, ellers blir det ingen kino i morgen.

Så fint vær dere har hatt Her har det vært overskya og tidvis pyseregn i hele dag. Det skulle komme en for å hente en sofa vi gir bort, men han dukket aldri opp. Jeg brukte dagen på å pakke ut flyttelass, og utforske skogen. Viser seg at det er stier hele veien fra Rikshospitalet frem til Sognsvann og resten av Nordmarka. Digg!

Hei! Jeg har to tollere, så jeg kan jo dele mine erfaringer. Jeg har en på over 7 år og en som er 4 mnd. Hun eldste, Litchi, er fra utstillingslinjer og fra en oppdretter som ikke lengre er godkjent av retrieverklubben om jeg har forstått det rett Likevel har jeg vært veldig heldig med Litchi. Hun er et arbeidsjern og for det meste stabil rundt andre hunder. Problemene jeg har med hun er at hun er tøff i trynet mot noen hunder på avstand, noe jeg tror grunner i usikkerhet hos henne. Hun har alltid virket som om hun ikke har noe glede av å være med andre hunder, og vil helst henge med oss mennesker i stede. Mennesker er det beste i hele verden. Hun er en fin og allsidig hund, hun er glad for alt av aktivitet men kan også slappe av der hun er kjent. Hun stresser litt om vi plutselig skal slappe av nye steder, men det er en treningssak. Føler at det generelt kan bli litt stress hos tolleren som @Thea skriver. Vi har trent mye rally-lydighet og lydighet, men har lagt konkurreringen på hylla på grunn av at hun har kreft. Link, som er valpen, er fra mer brukslinjer enn Litchi. Nå er det jo bare spennende å se hvordan han utvikler seg, men han er veldig trygg på alt og alle, førerorientert og fornøyd med livet enn så lenge Det høres ut som en toller hadde passet for dere, men som folk skriver er det mye rar avl, så det er viktig å sette seg godt inn i det. Vi satt jo oss ikke så godt inn i det med Litchi. Vi var førstegangseiere og visste ikke helt hva hvordan man skulle finne ut av sånt

Tolleren er fantastisk om man finner riktig individ, i alle fall Vår er enda bare 10 måneder, men føler jeg kan si en del om hvordan han er selv om han ikke er helt voksen enda. Han er miljøsterk og stødig, kan være med på jobb i sentrum og ligge rolig en arbeidsdag og være med på møter. Han er glad i å jobbe og er med på alt fra lydighet til jakttrening og lærer fort, er glad i mye forskjellig slags lek og er veldig lett å belønne. Han går inn i nye situasjoner med en "HER ER JEG! " type holdning, trygg på seg selv og tenker at det han ikke har opplevd før, må jo være noe gøy. Han har god kroppskontroll og ikke redd for rare underlag, vil klatre på alt og ingenting er en hindring for ham, så jeg må noen ganger be ham huske på tyngdekraften Han hilser gjerne på både voksne og barn, er vennlig og liker oppmerksomhet, men er ikke alltid han har så god tid til massevis av kos hvis vi møter folk som vil hilse på ham på tur, for da er han så opptatt med andre ting. Men f.eks. nye folk på jobb eller som kommer på besøk er han nysgjerrig på og vil bort til. Han er veldig glad i alle slags hunder, men nå er han jo veldig ung enda, så hvordan han vil være med andre hunder når han blir 2-3 år vet jeg jo ikke. Du nevner lyd, og det har han! Det er nok ganske typisk for rasen. Er litt vokt og han tyr lett til lyd i andre situasjoner også, f.eks. om han er ute i hagen og leker for seg selv kan han plutselig lekebjeffe på ei kongle, eller han kan frustrasjonsbjeffe om han vil ha noe han ikke får tak i. Men når han er "på jobb" og vi trener sammen, er han veldig stille. Jeg har vært bevisst på det hele veien og belønnet ro og stillhet mye. Stress er også lett å få i en toller. Man bør bruke tid på rotrening, selvkontroll og ikke gjøre ting som stresser opp veldig, som f.eks. å hive pinner på vann hele tida. En del tollere blir veldig stressa av å se vann, men man kan gjøre en del for å forebygge. Og så bør man verken overstimulere eller understimulere, men sånn er det jo for alle hunder Vi ønska oss en skikkelig arbeidshund som er stødig og glad og kan være med i alle slags miljøer, og det har vi fått Det er stor forskjell på tollerne, av grunner som er nevnt her - de ble kjempepopulære, man får solgt valper uansett hvordan kombinasjonen måtte være, noen valpekjøpere vil bare ha en søt hund i hendig størrelse og er ikke interessert i å være aktiv med hunden... Da blir det mye rart. Og det er jo litt sykdom og dårlig mentalitet med uaikkerhet og slikt, så det gjelder å velge en seriøs oppdretter som har mye kunnskap om linjene.

Jeg synes ikke dette hørtes så dumt ut. Nå kjenner jeg ikke schæfer så veldig godt, men visse raser kan være mer "vanskelig" enn andre og trenger mer erfaring. Jeg forstår godt både det med barn og det med grensesetting, at det trekkes frem. Og det er oftes damer som sliter mest i forhold til dette og kan være litt "soft". Menn har en naturlig autoritet, og jeg ser at mine hunder responderer på en annen måte med min mann enn meg selv. Jeg har alltid hørt at nybegynnere anbefales tisper, fordi de oftes er litt enklere på flere området. Testosteron er ikke bare bare til tider. Men når det er sagt, så er det tispene jeg har hatt som har vært "værst", med tanke på bitching og styr. Også har jeg opplevd en god del testing fra dem også ,men godt mulig det går raskere over enn hos hanner, som vil ha en lengere modningsperiode. Og så er de større og sterkere, det er lurt å ta det med i betraktningen. Jeg opplevde ikke annonsen som oppdretter av dårlige hunder, men en oppdretter som vil sikre seg og vil ha eiere som har tenkt igjennom dette.

Konklusjonen er at man må være ungkar med store lederegenskaper uten interesse for frue eller barn for å eie schæfer hannhund. Herlighet, er det rart det blir mye dårlige hunder innen rasen med den kunnskapen og innstillingene der?

Tiden flyr og den fantastiske, herlige og beste lille gyldne hunden i verden er 4 år i dag! ? Vi har siden juni vært på noen stevner, hvor ingen har gitt de store resultatene - men vi jobber vel så mye for en god følelse som for poengene om dagen! Vi får bare fortsette å trene, for nå begynner ihvertfall godfølelsen å komme tilbake ? Gått et par stevner i sommer, et i Trondheim, et i Sarpsborg og nå sist på "hjemmebane" omtrent - to av tre ble målene om andre ting enn øvelser oppnådd! Blant dem innganger og fokus på meg mellom øvelser ? Har hatt en talenttroppsamling igjen, der fikk vi mange råd, og de er vi på god vei for å ta i bruk - så skal vi se! Øvelse gjør mester, og den lille gyldne lykkepillen kryper bare lengre og lengre inn i meg ❤️?

Det er flere spennende ting på gang her i heimen! Siri er drektig, og vi venter valper om tre ukers tid Vi er utrolig spente, og håper at det finnes en fremtidig terapihund/utstillingshund/avlshund (med jaktegenskaper) i dette kullet. Lave forhåpninger med andre ord Hun er paret med en fantastisk hannhund. Han kommer fra friske linjer, er frisk sjæl, har et nydelig gemytt og utfyller henne eksteriørt på en veldig god måte. Siri er selvfølgelig også frisk, utenom ektropion mild. Vi har brukt både mye og lang tid på å finne hannhund og har kjempetro på denne kombinasjonen. Jeg er SÅ utålmodig, og gleder meg sinnsykt til valpene kommer

I dag fikk jeg også tilsendt et av bildene fra fotograferingen vi var på hos Fotograf Hege Mathisen forrige mandag

Dagen i dag startet med debut i agility! Egentlig hadde jeg ikke planer om å starte agility før hun hadde stigefeltet helt skikkelig inne, men jeg tenkte det var god konkurranse trening å trene på alle de andre hindrene. Jeg hadde ikke bestemt meg for om vi skulle ta stigen eller bare løpe rundt den, jeg tenkte det kom an på banen og om det ble naturlig å gå rundt den. I og med at stigen var hinder nummer 3 i dag, så valgte jeg å prøve å ta den. Hun løp først opp på den, men så hoppet hun av den med en gang. Så hoppet hun opp igjen, men rett ned igjen Så da hoppet jeg over den. Resten av løpet gikk jo bra. Hun hadde en veldig stor bue inn i slalåmen, og holdt på å stoppe etter første pinnen, men hun tok den fint. På mønet ble hun også usikker, først fordi jeg ligger for langt foran henne, deretter hopper hun av den igjen. Men her visste jeg at hun kunne hvis hun bare fikk prøve en gang til. Hun har et litt høyt treff på mønet, så det er kanskje noe vi må trene litt på også fremover. Ellers mye bra i agilitydebuten! Vippen sitter nå ihvertfall Resultatet ble da altså disk. Så var det hoppløpet. En veldig fin bane, kun litt tricky oppe med slalåmen hvor en tunnel lå å lokket litt. Jeg syns det er litt vanskelig i starten med stor hund, jeg er vandt med liten hund som jeg kan starte med. Med stor så sitter den og blir, jeg må se på hunden i start også må jeg fort snu hodet og se veien videre. Så jeg var litt usikker på hvor hinder 3 var plassert nøyaktig, og var nok dermed litt for sen med byttet mitt der, noe som gjør at hun river. Ved slalåmen er hun på vei mot tunnelen og mot dommeren, men jeg klarer å hente henne inn igjen. Resten av løpet går jo veldig fint, litt treig inn i den ene tunnelen av en grunn, men ellers feilfritt løp! Litt surt med det ene rivet fra napp, men jeg er utrolig fornøyd Det endte med en 3 plass med 5 feil. Vi har kommet en lang vei siden årets sesong startet. Slalåmen har hun tatt på alle løp denne helgen, så jeg er veldig fornøyd med det Hun har tatt de fleste hopphindrene uten problem i helgen. Hun har ikke tullet med å gå rundt eller under første hinder. Men vi har også mye å jobbe med denne vinteren. Jeg skal jobbe med å kunne ta bytter ved hinder uten at hun skal bli usikker. Jeg må jobbe med å time byttene mine korrekt så hun ikke river f.eks. Vi må jobbe med at jeg kan gå enda lenger fra henne på starte og hun likevel skal hoppe hindrene foran henne. Vi må trene masse felt! Vi skal jobbe med svinger på hinder og hoppe baksiden av hinder. Generelt syns jeg hun virker veldig nølende og ser rett og slett litt usikker ut på konkurranse på hvor hun skal. Jeg vet ikke helt om dette er noe som vil forbedre seg etterhvert som hun har mer erfaring eller om dette er noe vi også kan trene mer på. Hvis noen har noen tanker om det, så kom gjerne med dem Dette var årets siste agilitykonkurranse for oss. Jeg hadde egentlig som mål om å få napp i hopp i år. Vi var så nærme i dag! I tillegg hadde jeg som mål å debutere i agility, og det gjorde vi jo Men jeg mente nok når jeg satt meg det målet at vi skulle være klar med feltene for start, og det er vi jo ikke. Neste år derimot, da skal vi bli klar, håper jeg!

Det er ikke noe pussig at tap av beitedyr til ulv har gått ned og er lave i ulveområdene da det så si ikke finnes beitedyr igjen i ulveområder... Wabakken m.fl. skriver: "Med unntak av to kommuner vest for Oslo, er nå ulvesonen uten sau på utmarksbeite".......

Jeg så overhodet ingen sammenheng med det da denne tråden dukka opp, må jeg innrømme. Temaet er vel bare ett av mange som er helt plausibelt å ta opp på et forum som dette, helt uavhengig av hva som er skrevet andre steder. Jeg har forresten nå lest om denne briarden som sykler og kjører scooter, Norman. Fra USA. Han fikk lymfekreft for et par mnd siden, og nå har de foretatt beinmargstransplantasjon på hunden. Han har vært superdårlig, har kommet seg litt, men har fått tilbakeslag igjen nå. En sånn behandling synes jeg er helt forferdelig å ta en hund gjennom. Men de samler inn penger til behandlingene og "hele briardverdenen" bidrar og synes dette er såååå trist. Selvsagt er det trist, men bare fordi hunden er kjendis, er det vel ikke greit å la ham gå gjennom alt dette... stakkars hund...

Jeg forstår godt at man er ekstra sårbar når man er i en sånn situasjon som @LØJ er. Det er en helt ****** situasjon Etter å ha lest på akkurat nå, og ser objektivt på denne tråden så kan jeg ikke se en sammenheng mellom spørsmålet som blir stilt her og den situasjonen h*n er i. Føler det er mer snakk om hunder som blir reddet og holdt lenge i live med store skader/medfødte feil som gjør livet dems vanskelig, og ikke en hund som får et par dager for å ta farvel... Dette er et viktig og interessant tema og diskutere, og da er det synd hvis det skal bli droppet fordi noen er i den situasjonen som er omtalt her. Jeg er selv i samme situasjon egentlig med min hund. Han har kreft og vurderes daglig opp mot livskvalitet og avliving. Jeg har fortalt om dette på sonen, men jeg føler meg ikke truffet fordi. Jeg vet at jeg selv er i stand til å vurdere det beste for min hund, og at ingen som sitter bak en skjerm kan vite noe som helst bedre enn meg hva som er best for han. Jeg har full forståelse for hvor tragisk det er å være i en situasjon å måtte ta farvel med en bestevenn som er så ung, men som jeg kan se så er ikke dét grunnlaget for denne diskusjonen? Det er alltid noen som er i den situasjonen her inne. Skal man være så redd for å tråkke på noens tær at man ikke tør å spørre om noe?

Nå har jeg moderert mitt svar flere ganger allerede i hue og nå spør jeg deg og dine likesinnede; Hva i huleste er det som feiler dere?? Er dere så inn i hampen selvsentrerte at dere innbiller dere at alt som blir tatt opp, uansett emne, gjelder dere?! Voks opp, verden går ikke i bane rundt dere..! Til orientering; jeg får ikke all min input fra Sonen, jeg ser TV, leser aviser og tidskrifter og jeg surfer mye på nett. I tillegg har jeg erfaring med dette og hint, selv om jeg ikke bretter alt ut på nett. Det har ikke streifet dere at jeg kanskje snakker av egen erfaring?? Og når vi nå snakker om emner som folk tar seg nær av..nå er det jul snart, er dere klar over hvor mange som opplever julen som den verste årstiden i året? Av erfaring fra barndommen. Jeg anbefaler at man straks kutter ut all snakk om julen, av hensyn til disse.. Hvis man skal ta hensyn til alle som har opplevd noe trist i en eller annen sammenheng, så kan man like godt legge ned Sonen og andre diskusjonsfora, for garantert har noen dårlige erfaringer/minner fra angjeldene tema, uansett hva det vil være snakk om. Sånn for ettertiden, du og dine kumpaner kan kanskje komme opp med en liste over hvilke emner man får lov å ta opp her, slik at vi 'slemme' ikke uforvarende tråkker i baret.. Så selv takk, ditt innlegg oppfattet jeg som intet mindre enn stygt!

Lovte visst at jeg skulle oppdatere sånn litt etterhvert, det har jeg glemt.. Men nå er vi på besøk hos brutter'n i Sverige, søster fikk også være med, og sånt ble det et tålelig greit familiebilde av. Mamma Mocca med Cin, Mys og Sjokko

Bråvokna idag av at mamma ringte og ba meg komme opp med en gang. Gira hadde falt om. Det skjedde visst to ganger. Hun sjanglet litt, og datt om. Forsto det som at hun var raskt oppe på beina igjen. Tok en telefon til dyrelegevakta, men fikk beskjed at så lenge hun virket ok nå så skulle vi bare se det an. Også ringe veterinær og finne ut om vi må gjøre noe endringer i dosering av betablokkerne hun går på. Så tenker vi ringer dyrlegen vår imorgen og hører om vi kan komme nedom med henne. Hun har ikke falt om flere ganger idag, men har vært litt slapp. Ikke vært på tur, tenker vi ikke tør å ha noen fysiske anstrengelser før dyrlegen har hørt på henne hvertfall. Skikkelig skummelt. Vi vet jo at vi kanskje ikke får ha henne så lenge, men det er så skummelt at hun plutselig bare kan ramle om. Har ikke hatt noen episoder som dette på 1,5år. Ellers har hun noen dager hun er litt slapp, eller ikke vil gå noe særlig tur. Men aldri falt om slik som dette..