Leaderboard

Kan hende det hjelper å ikke ha deg der som støtte. Som i at det går raskere å tilpasse seg, kanskje. Håper det funker bra Jeg trenger sårt et nytt Baggenbelte! Mitt er fra 2011, og er nesten ikke gjenkjennelig lengre. Fått greit med juling. Strikken er skikkelig herva, og er bare tre mnd gammel. X2 skulle liksom funke til en eller flere hunder som trekker hardt Shiri har alene klart å ødelegge den strikken, gitt. 17 kg husky Vi gikk en ny vei i dag, på tur. Brukte et par timer, og gikk langs en oldtidsvei for det meste. De må ha vært glad i å tråkke på bergknauser i gamle dager Hundene slokna etter tur, og jeg har enda mer verk i bremsemusklene mine

Du vet, bikkjer henger gjerne en stund, 15-60 minutter. Da må de stå i ro. Rekker en kaffekopp på den tiden...?

Tenk på hvordan det blir i lungene når spraytåka pustes inn. Hilsen microfiberentusiasten.

Wow. Bare wow. Jeg har vært å henta bikkja og jeg kjente henne alldeles ikke igjen. Jeg har aldri sett henne sånn. Aldri noen gang. Hun fotfølgte han. Når vi stod å snakket så kom det en hund inn. Hun knurret og han sa «kutt ut» og dultet litt borti henne med foten. Og hun slutta?! Hun satt bare ved siden av han og vekslet på å se på han og hunden. Helt rolig. På utsiden kom det to svære hunder forbi og akkurat det samme. Jeg er helt i sjokk for det der var ikke min hund. Min hund er ikke så flink eller rolig Når vi ser hunder når jeg går tur med henne så går hun jo totalt amok..

For å si det veldig enkelt; ja, dette er bare søppel. Skulle ikke vært lov å kalle det hundemat.

Tenkt at jeg har en 5åring allerede? Lillemor ble 5 år i går - og hadde en super bursdag I dag har hun reist med mormor og moffa på hytta dems, litt vanskelig å reise, men går visst fint nå.

I dag ble jeg vekt (11.55 forøvrig) av Karoline som hadde klatret opp i senga mi. Hun strøk meg over panna og i håret samtidig som hun bablet et eller annet veeeeeldig stille og forsiktig Ikke alle to barns mødre som kan sove så lenge. Iallfall ikke når begge barna er under 2. Eller å våkne på den måten

Jeg har s8, og er veldig fornøyd med kameraet! Jeg har lenge skulle kjøpt ett kompaktkamera for å ha med på turene våre, for jeg orker ikke å drasse med speilrefleksen på slike turer. Men tlf funker såpass bra, at jeg ikke blir å skaffe noe annet Bildene under er helt uredigerte, kun brukt manuelle innstillinger på kameraet for diverse lyssettinger.

Altså. Jeg blir SÅ irritert av å måtte forklare til neper hvorfor jeg ikke vil at hunden min skal hilse på kreti og pleti når hun er i bånd. Jeg ble såpass satt ut av å måtte forsvare valget også, at jeg ikke klarte å si akkurat det - selvfølgelig. Kommer ut døra hjemme, med noen poser med søppel. Blir møtt av en person med to hunder, hvorav en begynner å bjeffe voldsomt på oss. Jeg bare smiler til dem, og går til søplehuset. Mens vi beveger oss bortover hører jeg: "Åjaaa, du må ikke bjeffe sånn vettu, daaa vil de ikke hilse på deg. Neeei, ingen som vil hilse når du bjeffer sånn. Hehehe, neeei, nååå, mååå du gi deg med å bjeffe sånn, ingen liker deg daaa". Idet vi har kommet oss et lite stykke bort, så kommer personen snikende fra andre siden av søplehuset med hundene: "Han bare bjeffer sånn fordi han har så INNMARI lyst til å hilse, så kan ikke de få hilse da?" Jeg smiler, og sier: "Nei, beklager, vi trener litt på å ikke hilse på alle." Personen ser lettere sjokkert ut: "Hvor gammel er den?" Jeg begynner å ane at dette ikke går min vei: "Eh, hun er syv." Personen ser enda mer betuttet ut: "SYV?! Da er det vel litt seint å trene på sånt." Jeg hadde aldri i verden sett for meg at jeg måtte forsvare et nei til å hilse og lirte av meg: "Eh. Ja, jeg er ikke så interesserte i at hun skal hilse på alle." Nå ser personen mer sint enn sjokkert ut: "DU vil ikke at hunden skal få hilse?" Nå begynner jeg å stotre, og vurderer i to sekunder om jeg faktisk skal prøve meg på en forklaring, men lander på: "Eh. Altså. (**** it.) Ja, JEG vil ikke at hun skal få hilse." Blikket jeg nå får indikerer at jeg like godt kunne fortalt at jeg slår hunden min hver kveld, bare for gøy: "Ja. Vel. Hmpf." *Snur og går*. Notat til neste gang, MÅ huske å si: "Nei. Vi hilser helst ikke når de er i BÅND." Bånd, bånd, bånd. Selv om det, tross alt, burde holde med et enkelt "nei".

Jeg gjorde samme med tur på min i starten. Når jeg så at han taklet det greit kuttet jeg ned. Synes ikke det var så kjekt i lengden å stå opp halv seks for å gå tur. Den var jo glemt etter jobb og måtte gå en lang tur til da. Haha!

Neida, bare googlet litt! Men likte det jeg leste.

Æsj så trist. Likt her da jeg tok den forrige, vanskelig når man har blandet følelse. Fint eller trist liksom... varierer jo fra dag til dag. Selv om den nye hunden ikke er valp kan den jo oppdras om noe dukker opp Flott å høre at de trives .

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov. I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen. De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene. Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året. Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt. Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling. Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres

Her er det definitivt passgang (som jeg kaller det da) som er foretrukket når det går for sakte for trav. Men alle mine hunder har kunnet vanlig firetakts skrittgang så vil absolutt påstå at hunder har den gangarten, men ikke sikkert det er det foretrukne valget for alle.

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo. Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

Hurra! Tannfellinga har starta! Cyan har mistet to små framtenner nede, endelig! Vi gleder oss til nålene blir bytta ut med noen litt rundere og større tenner. I går stappa jeg hundene i bilen etter at jeg våkna etter nattevakt og dro ut til en fotballbane der noen jeg kjenner trente lydighet. Cyan fikk hilse på en labradorvalp som er en måned eldre enn henne, og de lekte veldig fint sammen Etterpå fikk Blitz børste litt støv av lydigheten og Happy fikk løpe villmann. Happy er igrunnen best på å løpe fortfort, innkalling og kontakt, noe særlig mer har jeg ikke trent med henne egentlig. I og med at jeg mista hele treningsmotivasjonen da jeg mista Nemi. Blitz har ikke trent lydighet siden i fjor sommer, men det var jammen noe som satt igjen i de små grå der. Litt kjekt Gleder meg til jeg får kommet skikkelig i gang med treningen til Cyan også. Foreløbig trener vi mest hjemme. Når vi er ute så fokuserer vi mer på sosialisering, miljøtrening og hverdagslydighet. Vi har begynt å dekkmarkering på gjenstand og utgangsstilling, så det kommer nok etter hvert Her er noen bilder fra i går. Vi prøvde oss litt på ruta, der hadde vi i utgangspunktet kommet ganske langt, men vi begynner litt rolig siden det er så lenge siden vi hadde trent på det sist. Synes dette bildet ble litt kult, konsentrerte begge to

Etter valpekurset kan du fint melde på et kurs i rally hvis hundene får pause i bilen underveis. Ta det i valpens tempo og finn en instruktør som tar hensyn til valpens alder. Har du råd ser jeg ikke problemet med det.

Takk for svar! Lineføring har vi begynt med for en stund siden som en del av jakttrening, samt sitt og sitte til ny kommando er gitt. Lineføring er vanskelig med en ung hund som bobler over av energi, men hun tar det bedre og bedre. Vi jobber foreløpig kun i korte økter. Vi skal på valpekurs etterhvert, så jeg håper vi får noen gode råd der til videre lydighetstrening også. Mulig vi blir med på noen treningskvelder etter valpekurs, men kommer nok ikke til å melde på et helt kurs før hun er eldre. Jeg merker jo at hun er litt «umoden» enda.

Ja, jeg tror og håper dette hjelper veldig på! Vi skal ha noen flere økter med ting fra den videoen. Vi kom ikke så langt som å gjøre bytter før hinderet, og det er ofte der hun vegrer seg fra å hoppe, så det blir god trening for oss Ja, jeg syns videoen var kjempe bra! Det er slike basic ting jeg vet jeg bør trene på, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal trene på. Jeg kan hinderinnlæring, jeg vet en del handling (men burde nok få en oppfrisker på det også ), men å lære hunden min basic ting som er forbi hinderinnlæringsstadiet, det vet jeg ikke hvordan man gjør.

Jeg har Huawei p10. Veldig fornøyd med den egentlig. De har også den nye porten (USB C) så lading går veldig kjapt.

Ååå så gøy!!??? Elsker når ting endelig klaffer! Nå som du har fått opp selvstendigheten hennes, kan dere jo få en super flyt!? Dette må jeg også teste?? Utrolig bra video hun har?

Jeg var i samme situasjon og valgte heller å legge pengene på et skikkelig kamera. Det har jeg ikke angret på, men det kommer jo an på behov. Skal jeg noe spesielt synes jeg det er helt uproblematisk å ta med kameraet, til "hverdagsbilder" holder telefonen lenge (og her snakker vi en elendig gammel iPhone SE ). Man vil jo aldri komme opp på virkelig god bildekvalitet med en telefon uansett, så hvis det er hovedgrunnen til å kjøpe ny telefon tenker jeg vel at et kamera er en bedre investering

P20pro Jeg har den og kameraet er virkelig fantastisk. Trodde ikke det var SÅ bra!

Du vet du savner hund, når å sitte å titte på en valp som leker med eieren sin oppleves som dagens høydepunkt. Og idag så jeg en whippet.

Takk Takk Det skal jeg gjøre, og dere er hjertelig velkomne innom om dere kjører oppover østerdalen noen gang

Normalt er bra? Og @Raksha : gratulerer med femåringen?

Idag har vi termin og denne fine frøkna er 3 måneder allerede imorgen ❤️ 1 måned mellom hvert bilde:

Seee hvem vi fikk hilse på i dag!

Nå håper jeg ikke det kommer noen traskende inn i gangen som har sart mage, for Emmy ligger i gangen og gumler på kaninhoder. Slakta et par kaniner og tilbød Emmy hodene (gutta er så sære så de vil ikke ha). Hun sa HURRA!

Da denne tråden ble laget hadde jeg akkurat fått i hus min drømmehund 5 år gammel i dag, og hun er fantastisk! Men drømmene mine for fremtiden som jeg hadde da er litt forandret, men ikke mye. Jeg stod mellom brukshunddrømmen om det er sålangt frem i tid at jeg trenger ny brukshund, da stod det mellom: Kelpie, Pyrre, Sheltie også siklet jeg litt på Aussie og Korthårscollie. I dag er brukshunddrømmen enda Kelpie eller Pyrre, og jeg slutter aldri å sikle på Aussie Men sistnevnte er det minst sannsynlighet for. Men jeg vurderer også jakt cocker eller jakt springer. De er skikkelig fine, men jeg er litt redd de kan bli for intense og virrete for min del. Farge spiller ingen rolle, syns alle jaktcockere er søte Ellers var drømmen min en maskot som da skulle være en Basenji En drøm jeg har hatt lenge. Men etter å ha fått sett en del videoer av hva en jeg kjenner sin basenji finner på, så ble jeg brått usikker Jeg vet ikke om jeg vil ha en hund som ikke hører på meg og som er såpass selvstendig. Fy de er vakre, men ikke til en hver pris altså! Jeg får finne ut om alle er så ille eller om det går litt på linjer først.

Jeg er en av disse som er så imot raseforbudet. For om denne tøffe karen nå hadde hatt schæfer og de hadde oppført seg sånn som du beskriver, så skulle jeg fortsatt ønske at han ble fratatt de og de ble omplassert/avlivet (alt ettersom) - det helt uavhengig om hunden stod på en liste over ulovlige raser eller ikke. En farlig hund er en farlig hund.

Jeg stoler ikke på sånt! Bruker kabinkrok som må skrues opp for å løse fra selen, båttau og stikkbelte. Sist jeg glapp båndet på tur var det er mirakel at jeg fant igjen hunden i skogen. Never again. Vanlige kabinere og kroker har jeg opplevd har sprettet opp flere ganger.

Ah, Cyan altså, hun er så god og fin! Hun er så flink! Hun er trygg og selvstendig, men samtidig veldig glad i mat og lek, så hun er grei å få kontakt med. Hender jo hun glemmer seg bort om noe er veldig spennende, men det må man bare forvente av en valp på 3,5 måned synes jeg. På den ene siden ser jeg en del likheter mellom henne og Nemi, og det gjør litt godt og litt vondt på samme tid. Hun ER ikke Nemi, men noen ganger er det akkurat som om jeg har fått Nemi tilbake igjen, om enn bare i noen glimt. Det er kanskje spesielt om morgenen rett etter vi har stått opp og hun er litt kosete, da er det akkurat som jeg koser litt med Nemi også. Hun er ganske annerledes enn hva Nemi var på samme alder også. Cyan er mye mer stødig i hodet. Hun har også en slags ro over seg, ganske sanset. Samtidig som det merkes at det ligger et temperament og ulmer der under den sukkersøte overflaten. Hun lar seg ikke så lett stresse opp, og OM hun skulle gjøre det, så trenger hun bare å holdes i noen sekunder og spise 2-3 godbiter, så har hun landa igjen. Folk og andre hunder er veldig kjekt, alle som vil hilse får en schäfervalp i fanget og hun hilser så pent, ikke noe hopping eller biting, bare presser hodet mot dem slik at de kan klø henne. Likevel er hun kjempeflink til å ikke gå bort til folk og hunder på tur om vi øver på passering. Hun var ikke sosialisert på andre hunder hos oppdretter, så det merktes litt i starten at hun var litt forsiktig av seg, men med masse gode 1-1 møter og senere turer i godt selskap med andre hunder så har hun kommet seg veldig! Hun har også en fantastisk god avknapp og kan legge seg ned og slappe av over alt. Hjemme er hun superflink til å gå å legge seg selv når hun er trøtt. Hun blir sjeldent skikkelig overtrøtt, hun legger seg som regel før det skjer, helt på egenhånd! Husren har hun blitt og hjemme alene treningen går på skinner. Det er igrunnen bare å gå i fra henne, og så bryr hun seg ikke noe videre om det. Hun er helt magisk altså ^^ Ellers er hun jo det største bite-og makuleringsmonsteret jeg har vært borti, men det er bare små filleting og valpefakter som går over med tiden, så det står vi i Så litt halvdårlige mobilbilder, da jeg ikke har vært så flink til å ta med kameraet i det siste Cyan har blitt en skikkelig tøffing i vannet, fra å synes det er ekle greier til å dykke under og løpe rundt i vannet. Hun har ikke svømt enda, men det er nok ikke lenge til! Så har vi vært på skogsturer og strandturer, bare vår gjeng og en del sammen med hundevenner og noen med bare Cyan Ellers har det jo blitt litt kos og lek i hagen innimellom. Spesielt nå på de varmeste dagene, da de her har tilgang til badebasseng for nedkjøling.

Sega er en kul hund å trene med. Letttrent og digger lek og drakamp som belønning. Nå for tiden er det mye stuegulvstrening av grunnferdigheter. Har på to dager fått til noe som ligner en apport. Hun henter, holder fast og leverer, men hun synes av en eller annen grunn ikke så mye om å sitte i utgangsstilling med apportbukken i munnen (hun vil helst stå eller levere foran). I tillegg tygger hun endel, men uansett fornøyd med fremgangen på så kort tid selv om vi har mye delmomenter å jobbe med en god stund enda før øvelsen sitter bra. Jeg har en tendens til å gå for fort frem, så vi får nok gå tilbake noen skritt :-). Noen bilder fra en tur på stranda igår. Denne frøkna er vill etter vann, bølger ingen hindring!

På søndag var vi på brukstrening! Cyan fikk gå tre korte godbitspor. Jeg er helt grønn på spor, men har heldigvis gode venner som hjelper meg på vei Kanskje blir det brukskonkurranser på oss på sikt. Uansett er spor en fin aktivisering om vi ikke ender opp med å bruke det til noe. Flink valpis! Når bare mor greier å legge sporet riktig (nok godbiter), så presterer hun veldig bra Foto: Kate Amilie Leschbrandt Fikk også noen tips til hvordan jeg kan lære Cyan å ta ballen i enden, i stedet for å sikte på håndtaket der jeg holder

Takk ^^ Og ja, hun vokser som et uvær! Nå er hun nok tyngre enn whipsene også. Hun har ca. gått opp en kg. i uka siden jeg henta henne! _________________________________________________________________________________ Vi tok med hele gjengen på tur i dag, med kamera. De to eldste, Blitz og Oscar er ikke spesielt interessert i å leke med nålepirajaen på tur, så Cyan får beskjed i å drite i det. Happy synes det er helt ok, så hun får mest tyn når det bare er vår gjeng som går sammen Hun vet å ta hevn da, så jeg synes igrunnen ikke synd på noen av dem 3...2...1...nåleangrep! Vi traff en Eurasier, som sier at Cyan bare kan drite i å bite han i ørene Jeg så ikke før etterpå at han faktisk flekka tenner, og Cyan gikk unna og fant på noe annet hyss. Ikke vits å bruke tid på gretne hunder si! Gjørmehull er best! Det er innafor å drukne lillesøster? Bare bittelitt? /Happy Familiebilde

Jeg tror som allerede nevnt, at et av de største problemene her er alle disse 'snille og godhjerta' katteredderne som med helt misforstått snillisme skal redde ALT og blir alldeles hysteriske hvis det er snakk om å rydde opp i bestander med villkatter. Villkatter er her for enkelhets skyld en betegnelse som benyttes om bestander med både forvillede ( har tidligere hatt et hjem) og katter født ute. Det 'reddes' og fores på disse kattene over en lav sko og det later til at det er plent umulig å få disse til å forstå at de langtfra er så 'snille' som de innbiller seg og at med denne foringa bare bidrar til og vedlikeholder problemet. Synet på katter kommer aldri til å forandre seg, så lenge de formerer seg som rotter og finnes i overflod ute, til stor skade for småviltfaunaen og ikke minst til ergrelse for folk som for hus/hjem/hage nedpisset og nedskitt. Påby kastrering fra 6 mnd alder senest og merking. Katter som ikke er merket og kastrert, blir avlivet, uten noe om og men. Holdningskampanjer har som allerede nevnt vært prøvd i flere år og eneste resultat er bortkastede penger og stadig flere katter.. Forby foring av utekatter. Kattehjem/redningstasjoner eller hva nå man skal kalle dem skal ha veterinærkontroll 1 gang pr.mnd. Her avlives alt som ikke er helt friskt og som ikke egner seg som tamme husdyr. Det skal altså ikke avgjøres av 'redderne' selv men av veterinær.

«Vi selger flinke, aktive og sportige gard hunder. Faren er en passe hund og moren er en siberian Husky. Bra sosialiserte og klar til henting.» Hva er en passe hund? ?

I dag kom svigermor og hentet Oscar for å ta han med på fjelltur, så da tok vi med oss jentene og hadde planlagt en strandtur. Det ble en kort affære, for jeg hadde jo ikke tenkt på at det var søndag i dag Stranda flomma over av folk. Kan ikke slippe løs crazy-gjengen her på en strand full av lekende barn, pikniker, flyvende frisbeer og det som verre er. Etter en noe stressende strandtur, der Happy var klink kokos kenguru, fordi strand betyr jo LØPE!, så tok vi turen til en fotballbane i nærheten, så fikk de frese av seg litt der i stedet. Happy er litt ufin med Cyan i leken, så vi slipper ikke alle løse sammen med mindre Oscar er med, for da plager Happy og Oscar hverandre i stedet for Cyan og Blitz

Endelig kan jeg melde meg på her jeg også! Etter å ha snoket her inne på sonen en stund så er det endelig min tur til å rope høyt at vi skal få valp Vi henter en nydelig frøken i slutten av neste måned Gleder meg til å bildespamme dere her inne etterhvert, og til å spørre om ting jeg lurer på! Dere skal ikke se bort ifra at det kommer noen spørsmål fra denne kanten

Valpen min vokser seg stor og fin ❤ Vi tok med oss hele gjengen vår til veterinæren på onsdag, og da viste vekta på Rana 12,5 kg. Fin størrelse for en frøken på 12 uker ? Hun er veldig sosial, energisk og morsom. Hun elsker de voksne hundene, og koser seg stort sett med de hele dagen utendørs (det er dødskjedelig å være inne! Så hun er ute fra kl 8 til kl 23-00 ? stort sett er vi to-bente også det).

Ikke alle bilder blir med like god timing i denne sterke sommersola☀️ Dexter har rukket å bli 15 uker gammel og vokser så det knaker! Rett før disse bildene ble tatt raste han rundt epletrærne i hagen etter en tom halvlitersflaske (hvem trenger vel hundeleker hvis man har tomflasker som spretter rundt og lager litt lyd når man er borti de??), så kommandoene kom og sitt måtte til for å få til fotografering i dag, da jeg ikke er så god på å ta bilder i fart?? Nå sover han gjerne fra kl 23 til kl 10-11 på morgenen, med en tur ut for å tisse i 8-tiden. Han sover over bråket samboeren lager når han ordner seg til jobb om morgenen og det er såvidt han orker å komme opp kl 8. Vi prøver å mate han når han er oppe ved de tider siden det er slik vi må gjøre det når jeg starter i jobb igjen også, men noen ganger er han så trøtt at han går rett forbi matskåla og legger seg i buret igjen? jeg vil nesten tørre å påstå at han har blitt stueren, hvertfall hjemme. Jeg vil vel egentlig si at han har vært det siden andre uken vi hadde han. Men mye av grunnen til det er nok for at vi har vært veldig på å ta han ut ofte, gjerne hvert kvarter. Nå går han til verandadøren og sitter foran den til vi åpner, også har han et fast sted i hagen hvor han tisser (hvor forsåvidt alt gresset på denne plassen har blitt gult?). Vi er veldig fornøyd med valpen vår, og synes valpetiden er kjempe fin. Jeg er også veldig glad for at vi fikk valp på sommeren da det gjør det enklere å både trene på å gå på do ute og å aktivisere valpen?

Altfor dårlig til å oppdatere her ser jeg! Planen for høsten er bronsemerkekurs med oppstart i august (vi er påmeldt! :)) + trening av brukslydighet på fredager og spor/feltsøk på torsdager. Har veldig lyst til å stille henne også, men hun har fortsatt et omvendt saksebitt som jeg har mine tvil om vil rette seg. Sega er nå snart seks måneder, veier 16 kg og er 49/50cm høy. Hun har god muskulatur men skulle gjerne hatt henne litt opp i vekt. Nå har vi akkurat hatt en runde med akutt gastroenteritt hvor hun bare kastet opp og kastet opp gang på gang og var skikkelig pjusk. Jeg ble så redd for at hun hadde fått i seg noe giftig eller et fremmedlegeme og for dehydrering at jeg tok henne med på klinikken jeg jobber på (har ferie nå) for røntgen, kontrast, væske og kvalmestillende. Heldigvis kom hun seg fort, og det var ikke noe fremmedlegeme Men man blir litt hysterisk og hønemor av å se mange unghunder putte i seg mye rart Noen bilder fra de siste ukene:

Fordi jeg er lat og dårlig til å ta bilder haha.. Edit: Lite flatterende bilde av henne ser jeg nå, hun har ikke bollemage og hengebuk, jeg lover! Riktig så søt er hun.

Hatt vesla i hus i to dager nå, og skjønner at hun her risikerer å bli en skikkelig mammadalt. Sitter som en klegg på meg hele tiden. Spisinga er litt så som så, men regner med at den tar seg opp. Hun har hatt konkurranse fra sin søster helt til nå, så da blir det mye forvirring når hun kommer til nytt hus med nye folk, ingen søster som tar maten og litt andre fôringsrutiner.

Må bare skryte litt mer av han her Han er så herlig!! Han eier ikke stress i forhold til vann. I dag har han vært med på tur med unger som hiver mat til endene, og han bare står helt rolig og ser på. Legger seg ned og er ikke noe som helst gira på å uti vannet eller etter endene. Han vil gjerne bade, men han MÅ ikke. Det er så deilig!! Jeg hadde han såklart i bånd. Han er en herlig liten krølle!

Ceres er 11 uker, og vokser stadig. Vi begynner å merke at hun ikke er like lita som da vi hentet henne. Det merkes også på det at hun er mindre glad i å bli bært, nærmest som hun mener hun har blitt «stor jente» og kan gå selv ?. Hun veksler på å være verdens morsomste lille pøbel, et veldig krevende bitemonster og verdens søteste baby. Vi er utrolig heldige som har en så fin og gøyal valp, også får vi testet ut egen utholdenhet til vi får egne barn en eller annen gang. Vi merker nå at kommandoene sitt og ligg sitter bra, og hun begynner å skjønne litt av å gå fot. I tillegg kommer hun på innkalling, med mindre det er noe annet som er mer spennende ? Av og til så ser vi at hun liksom veier alternativene opp mot hverandre. Som «undersøke dette spennende fuglekadaveret, eller få godbit og kos»? De siste dagene har vi vært på hytta ved sjøen, og vi merker hvor mye mer avslappet hun er når hun kan ligge ute i skyggen, med litt lett bris i stedet for å være hjemme i leiligheten. Nesten litt synd, for vi bor jo en gang i denne leiligheten i Oslo, så vi får bare fortsette med rotreningen. Ettersom det har vært en så fin vår tror jeg de var mye ute hos oppdretter og sov på gresset i hagen deres. Sånn sett forstår jeg jo at hun blir roligere ute. Hun sover både flere ganger i løpet av dagen, og lengre per gang her. Bilder fra de siste dagene på hytta: Kjølig å ligge på steinhellene. Har blitt veldig glad i å leke med isbiter! Man må pøble litt hver dag. Kos med pappaen. Sover så godt under spisebordet på plattingen ute. Og med hodet oppi vannskåla er også en liten favoritt. Her er da meg og Ceres. Stort sett forelska, trøtt og lykkelig valpemamma. Også litt lei av å bli spist opp innimellom ?

Rallyoppdatering: sist helg var vi på stevne arrangert av Sarpsborg hundeklubb. En ny opplevelse å starte på Østlandet for meg som er bosatt på Vestlandet. Første gang med to ringer, noe som fikk stressnivået opp da oppmøte for klasse 1 ogelite var på samme tid. Et koselig, men sabla varmt stevne? Så resultatene da: Iba tok 2 1. premieringer i klasse 1 og har nå fått sin første mellomtittel. Fineste beibien min Milli - dronninga - tok 3. certet i elite og ble med det RALLYCHAMPION???? Jeg er så imponert over henne! Vi debuterte altså i elite i april dette året, og så har hun sannelig knallet til på alle tre stevnene vi har vært på. Superduoen:

Sega er blitt fem måneder og vokser og gror. Veide henne tidligere i uka, og hun veide 15,3 kg. Blir mest sannsynlig rundt 20 kg som utvokst, men tror nok hun har fått bortimot den høyden hun skal ha nå.

Ceres fylte 9 uker i går! Det vil si at hun har vært hos oss i en uke, men det føles mer ut som en måned! Hun har utviklet seg utrolig masse på denne uka, og har også vokst en del. Vi har hatt mye gøy sammen - prøvd å kjøre t-bane, bil og buss, lekt masse med andre hunder, hilset på katt, hilset på barn, hilset på ender, utforsket leiligheten vår, grøntområdene rundt blokka, hundeparken i nærheten og skogen mot Lutvann. Hun har vært med på kafé, i parken og for å handle mat. Alt i alt er hun en utrolig omgjengelig valp, som er lett å ha med over alt. Men når hun kjeder seg hjemme er det bare å passe tærne og fingrene sine ?