Leaderboard

Frøken rosa blir min, akkurat som jeg håpet Forrige gang hadde jeg bulldoserhunden (Monti), det er spennende, men tungt å jobbe med til tider Denne gangen har jeg ønska meg den litt roligere valpen. Trygg, stødig og fin men ser litt mer tenkende ut. Så får vi se om det stemmer - spennende blir det i alle fall! Innmari søte er de også - bare en drøy uke igjen nå!

I tillegg til hva hunden føler og oppfatter, hvor hyggelig liv den får etc - så er det et annet aspekt som jeg synes er langt viktigere (og mitt mantra i slike situasjoner): "Det skal være hyggelig å ha hund!", eller som NKK sier: "Hund til nytte og glede", Personlig føler jeg at det å ha en problemhund aldri vil være hyggelig eller til glede for noen, det å være på vakt hele tiden, frykte at det "værste" skal skje, skyldfølelse HVIS det skjer (dvs biter noen), forsøke å ha 100% kontroll (som selvsagt er umulig), gå og uroe seg for hvordan hunden egentlig har det, etc.. Nei, det er langt ifra en hyggelig fremtidsutsikt - det finnes massevis av hunder der ute i verden (både allerede fødte og tiltenkte) som har positive og hyggelige liv foran seg i ens eie. Som man kommer til å få det MORO sammen med, som man kommer til å trives med å ha rundt seg og andre, osv. Hvorfor bruke opp årevis av sitt eget liv med å slite med noe som kan være så kjempetrivelig som å være hundeeier? Noen mener at man da kan vurdere omplassering, trening, etc - men så lenge den hunden er i livet kommer man til å kjenne det inni sjela' si at HVIS det skjer noe, så "burde man ha visst…". (tenker da på hunder generelt med adferdsproblemer) Uansett - tøffe avgjørelser å ta, men når det er et riktig valg vil man selvsagt føle seg trist, men samtidig også veldig lettet etterpå. Og den neste hunden man får vil da være bare ren lykke. :-)

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

Da har vi hentet lille nurket <3 Hun heter Moxie og blir nok ei skikkelig kosejente. Alfred gårdshund lurte fælt på hva dette pelsede greiene var for noe, men måtte snuse snute for å sjekke dyret.

Nå må jeg dessverre si at det er langt i fra første gang jeg hører om slike problemer med en hvit gjeterhund. Nå vet jeg ikke hva som ble gjort og sagt, men som instruktøren sa så er dette medfødt, og selv om man kan trene så vil den dårlige nervekonstitusjonen ikke forsvinne. F.eks. om hunden har dårlig avreaksjonsevne, eller om den ikke avreagerer, så kan man trene og trene, men hunden vil gjerne fremdeles ha sterke minnesbilder og være overbevist om at en situasjon fremdeles er skummel fordi den en eller annen gang for lenge siden ble skremt, selv om det ikke har skjedd noe skummelt de siste tyve gangene den var i en lignende situasjon. En trygg hund med god avreagering, vil gjerne også bli skremt, men så finne ut at det ikke var noe å bry seg om likevel, og så bli ferdig med situasjonen. Du må rett og slett finne ut om dette er noe du kan og orker å leve med, og jeg synes faktisk at det er helt lov å svare nei på det spørsmålet...

Hvor kjapt kjøper man et hus? Joa, man går på visning en ettermiddag og mindre enn ett døgn senere er man plutselig HUS-EIER!!! Jeg døøøøør på meg... Dette gikk bråfort altså...

Ett lite bilde av Smula mens vi venter på å få henne hjem Nå er 6 kg Orijen bestilt, i tillegg til endel *kremt* hundeutstyr. Dersom noen har gode tips til nettbutikker å kjøpe utstyr til papillon fra så si gjerne ifra under her

Tusen takk Huset fra utsiden, innsiden trenger bittelitt oppgradering, men er fullt beboelig. Plusset er drøye 1,5 mål som skrangleverkene skal få nyte godt av neste år

I dag er Nemi 5 år I fjor var jeg redd hun ikke kom til å fylle 5 pga allergien, men heldigvis ser det(bank i bordet!) ut som medisinen fungerer ganske bra

Ja, der kan jeg jo være tydeligere. Det gikk forbi oss en hund av samme rase på gaten, og han kom med en morsom kommentar (den var rett og slett litt rar, noe de er). Da passet det fint å ta det opp, at jeg hadde vært i kontakt med en oppdretter som uventet fikk en ledig valp, at dette ikke var planlagt fra min side men at det som kunne være drømmevalpen hadde dukket opp, og at jeg hadde forferdelig lyst til å gripe sjansen. Han tok det ganske pent, og var helt klar på at dette var noe jeg måtte avgjøre selv. Så la han frem at han da ville vente med å flytte inn. Dette er første gang han skal ha samboer, noe det ikke er for meg, og selv om han gleder seg fryktelig tror jeg samboer+hund føles litt overveldende for ham. I tillegg er det aspektet med at han gjerne vil være "ung og fri" litt til, som egentlig stritter litt imot hvem han er. Alt han ønsker i livet er kone og barn, haha, men han vil nok gjerne utsette alt det så lenge han kan. Jeg stilte spørsmål ved når den perfekte tid ville vært, da han personlig jo ikke ønsker seg noe mer hund om et år, og jeg ikke får noe bedre tid (tvert imot, tror jeg) når jeg er ferdig utdannet, og veldig sjelden kan planlegge ferie etter egne behov. Jeg har fritatt han fra alt ansvar, men han er alt for snill til å ikke lufte hvis jeg blir sen fra jobb og slikt, så vi vet begge to at litt blir det. Han er på ingen måte en "bad guy" i dette, og jeg synes det er flott av ham å være ærlig med en gang. Han sier rett ut at han går ikke fra meg selv om han får hund, han vil bare roe ned innflytningen. For meg ligger det absolutt en sorg i det at dette er en glede og en kjærlighet vi ikke kommer til å dele. Han HATER jo ikke hunder, og jeg er overbevist om at hvis man ser en valp vokse opp blir man til en viss grad glad i den, men den valpegleden og valpetåken vil jeg stå alene i. Det synes jeg er trist, men det er også en sorg jeg ikke kan ta på forskudd - kanskje han overrasker. Han koste jo tross alt på Tinka av og til, han likte det bare ikke så godt når hun bæsjet på gulvet. Hver dag. Det er også en tilleggsgreie som har skjedd: Guttene han bor i kollektiv med har nå kanskje funnet en som kan ta over for ham i august. Egentlig skulle han flytte inn i oktober, etter tre måneders oppsigelsestid, men nå kan det da være han slipper denne. Men da har han jo heller ikke noe "valg", hvis roomiene erstatter han, og det blir enda vanskeligere å skaffe hund uten at det føles som tvang og manipulering. Så det må jeg også snakke med ham om. Hoihoihoi. Takk gud for at denne oppdretteren har tilbudt meg delbetaling, for det ser mer og mer ut som om jeg skal bli valpemamma 23. Juli <3 Iiiiiiiik!!!

Moxie er vårt nyeste tilskudd i familien. Hun bor sammen med meg og gubbeluren, noen Dansk Svenske Gårdshunder og Hvit Dvergshnauzer. Moxie er ei vakker lita jente og planen er at hun skal bli med på utstillinger etterhvert. Til daglig skal vi drive med Smeller, Nosework, Rallylydighet og annet gøy!

Velkommen inn i dagboken til Smula! Den som trykker på tastene er 30 år og har i mange år hatt brukshund, drevet aktivt med spor,lydighet, kløv og trekk. Savnet etter en Papillon ble etterhvert stort da jeg er født og oppvokst med papillon, og vi begynte å se på mulighetene for at denne miniatyren kunne bli en del av livet igjen. Min mann har ingen kjennskap til rasen, og var med det første usikker. Etterhvert har jeg fått han med på det hele og vi begynte jakten etter den perfekte familiehunden som også skal kunne være med i sporten. Vi har omsider bestemt oss og valget falt på en søt liten tispe på Østlandet. Hun hentes hjem om to små uker og vi gleder oss veldig! Den eldste jenta vår på 4 år så bilde av henne og sa: " Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett, den ser ut som en smule!" Dermed burde vi ikke tenke mer på navnet! Smula it is! Bilder og oppdateringer kommer så snart Smula er i hus!

Det er dealbreaker for meg om en gutt ikke liker hunder. X'en min prøvde seg på en sånn "du må velge mellom meg eller hunden". Jeg valgte hunden med en gang og gitt rett ut døren. Han angret seg da, men det sier sitt for meg. Det er ingen tvil om hva jeg velger i en slik situasjon. Nå er det mye enklere for meg, som har hunder i dette øyeblikket. Det er ikke fult så lett når man ønsker å skaffe seg hund og må dermed bli enig om dette med partneren sin. Men for meg blir det som @Raksha sa, det handler om at dette er min største fritidsinteresse, og jeg syns det er fælt at noen kan tenke seg å si til en annen at de ikke ønsker at de skal få fortsette med fritidsinteressen sin, fordi de ikke orker arbeidet med hund, som de ikke en gang trenger å ta. Men hund er jo heller ikke en fritidsinteresse man kan ligge inn i et skap for kvelden og ta en fri dag, de er jo der hele tiden og krever noe hver dag. Da er det selvsagt at det vil påvirke partneren også. Derfor ønsker jeg ikke en partner som ikke liker hunder, for jeg vet det vil være en fritidsinteresse som går utover han og.

Takk! Ja Foreløpig har hun mange likhetstrekk med pappaen og det gjør ikke noe om det fortsetter

Minimum 24 timer, maks 28 dager. Men neste tablett må da tas før du skal inn igjen i Norge (evt før du reiser), og så må hunden ha en til når dere kommer tilbake.

Uff, så forferdelig! Vi hadde to Tollere da jeg var yngre, begge fikk vi gjennom omplassering direkte fra oppdretter, mor og datter. Mor var tydelig ustabil, men mulig å jobbe med. Datter var et mareritt, spesielt med barn som jeg da selv var, og så godt kjent som vi fikk blitt med moren ble det tydelig for oss at dette var en valp (av mange) som aldri burde vært avlet frem. Vi hadde henne fra hun var 7 måneder, og hele familien dedikerte ekstremt mye tid, krefter og tårer på å til slutt kunne gi henne et godt liv. Hun bodde hos oss i 6 år før vi til slutt lot henne slippe - hun var da blitt ekstremt mye bedre, men helt bra ble det aldri, og som Tonje skriver ble det aldri mulig å stole 100% på henne, enda så godt man kjenner hunden etter så lang tid. Mor levde lykkelig til hun var gammel og grå, men ble heller aldri en stabil hund. Vi angrer ikke noen av oss på at vi beholdt dem så lenge. De lærte oss ekstremt mye om hund og hundehold, er grunnen til at hele familien fant hundesonen, og indirekte også kilden til hunder vi har hatt senere. Men om det for datteren hadde vært best å slippe - ja, jeg tror kanskje det, i retropektiv. Vi kom aldri dit vi trodde vi kunne, selv om vi kom langt, og jeg tror aldri hun hadde det helt bra. Så tenk deg/dere nøye om, og velg det dere tror vil være det beste for hunden er mitt råd. Er det best for henne å slippe, er det nok dessverre også best for dere. Dersom det er valget dere tar, vil jeg at dere skal vite at det er helt lov, og ingen ting å ha dårlig samvittighet for. "Mental sykdom" - hvis man kan kalle det det på en hund - er også sykdom, men en all verdens dyrleger ikke kan kurere. Sender masse kjærlighet og støtte!

Jeg synes det er utrolig bra at han sier fra om dette nå og at han er så tydelig på hva han ønsker å leve med og ikke. Jeg tenker at det er helt greit å ikke ønske å ha hund, også om det er en dealbreaker for kjæresten. Like greit som at det er omvendt for deg, hvor du må ha hund selv om det betyr slutten på forholdet. Jeg synes også han er redelig i det at han sier i fra før dere har flyttet sammen og til tross for forelskelsesrus som tross alt kan gjøre at man går med på ting man egentlig ikke ønsker på sikt. Det blir kanskje litt motstrøms da alle virker å mene at han ikke forstår hvor viktig dette er for deg, men fra hans side er det kanskje du som ikke forstår hvor viktig dette er for ham? Hvis det er slik så må dere vurdere om dere i det hele tatt kan være sammen med så motstridende behov. Her må dere prate sammen åpent og ærlig rett og slett, noe som er lettere sagt enn gjort i mange tilfeller. Jeg synes heller ikke dette er et ultimatum fra ham. Det hadde heller ikke vært et ultimatum om du sa til ham at du trenger en partner som aksepterer at du har hund for å kunne være sammen med dem. Man har ikke så mye annet valg enn å kommunisere sine grenser liksom, og de vil variere fra menneske til menneske. Jeg tenker at dette virker å være et område hvor dere er inkompatible. Så får dere diskutere hvorvidt det finnes et kompromiss som dere begge kan leve med. Men helt ærlig? Etter fire måneder så tenker jeg at dere ikke har vondt av å vente litt med å flytte sammen heller. Fortsatt være sammen, kjenne på hvordan det er å være kjærester hvor en har valp og så ta det derfra. Håper det ordner seg med både mann og valp!

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

For meg hadde det vært en total dealbreaker, jeg kunne aldri hatt en mann som ikke liker hunder.

Kullet som ble lagt to måneder siden er straks klekkerklare, og vi har satt opp en LIVE-stream slik at andre kan bli med på moroa også! Eggene er på dag 52, og jeg tipper de vil klekke iløpet av 5-7 dager.

Da er du jo godt innafor

Glemte å skrive det men vi har time kl 10.00 dagen før så da går d vel greit?

Jeg trives godt med studiet, men jeg skal innrømme at det ikke er det som tenner meg mest. Tok et emne på tverrfaglig kulturstudier forrige semester og hjernen gnistret, det var så gøy! Allikevel så er rådgivningen morsom også, og jeg har gjort det veldig bra hittil. Går i et engasjert kull hvor vi får til masse kule diskusjoner på forelesning, det er morsomt og motiverende. Vi kan være skikkelig uenige, men på en bra og respektfull måte om du skjønner? Men jeg vet kullet etter meg er endel døllere sånn sett, så man er vel litt prisgitt medstudenter også. Jeg stortrives som student og håper virkelig jeg får mulighet til å ta master ?

Dagens hopp konkurranse! Jeg glemte banen helt Jeg hadde noen ting jeg skulle fokusere på, og det husket jeg. Alt annet, not so much. Fokuset mitt var på at jeg skulle være rolig på start. Jeg har en tendens til å starte henne alt for tidlig på konkurranse fordi jeg har nerver. Jeg syns jeg klarte det bra! Jeg kunne sikkert ventet enda litt til, men jeg syns det var bra. Så etter dette løper jeg alt for langt fremover, vi skulle jo svinge ved hinder nummer 3, men jeg hadde glemt det, så det var min feil. Deretter hadde jeg fokus på at hun ikke skulle løpe mot den fristende tunnelen, det gikk jo bra. Så var fokuset at hun skulle ta slalåmen, og det var målet mitt for dagen, og det gjorde hun jo Om enn en veldig rolig, bjeffete, litt stresset slalåm hvor man ser på henne at hun helst har lyst til å løpe avgårde til neste hinder, så fullførte hun den Deretter glemte jeg helt banen i min ekstase på grunn av slalåmen. Jeg var fremdeles opphengt i at jeg skulle huske å hjelpe henne å ikke løpe inn i den fristende tunnelen. Men nå skulle vi jo inn i den fristende tunnelen Men jeg er fornøyd! Tidi gjorde som jeg sa, jeg må bare lære meg å huske banen OG de tingene jeg har tenkt til å fokusere på neste gang.

De gangene jeg har lagt ut video har jeg lastet opp på YouTube (ofte med innstillingen at kun de med link kan se), også lagt inn som lenke. Da blir den video automatisk

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli. Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant? Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

tror jeg bare har lagt ut linken til videoen i inlegget, og så har det blitt video. I alle fall tidligere.

Jeg har importert flere hunder, både voksne og valper, og selv flytur i cargo har gått helt problemfritt. Aldri sett eller merket noen "bivirkninger" eller redsler for noe som kan spores tilbake til noe annet enn det vi regner som mer eller mindre normalt på rasen… Beardiser er jo "litt skrullete" noen ganger, men det er ofte så spesifikke og spesielle ting de reagerer på at slike kan komme på hvemsomhelst uansett hva de har opplevd eller ikke.. LOL Men for ens egen del føles det selvsagt langt, langt bedre å ha valpen/hunden sammen med seg selv hele tiden - ha kontroll, helt enkelt. Mine siste 4-5 hunder har alle vært rimelig lokale - hentet selv med bil i Norge/Sverige/Danmark og en som bare aldri reiste i det hele tatt (eget oppdrett). Det har vært ganske deilig, for man er rimelig urolig for hva man møter når man får en flykasse utlevert og ikke aner hva som har skjedd og hva som kommer ut derfra, ja..

På onsdag så var jeg på sporgruppe hele dagen. Minifelt med godbiter på Tzili Deretter hennes første gresspor: Minifelt på Vapsen med gjenstand: Vapse fikk et langt vanskelig spor som ikke ble dokumentert Mandagen var det rally kl3/elite kurs Imorgen rally konk

Det er fryktelig vondt å ha en hund som er så redd. Jeg har selv avlivd en hund som hadde liknende problematikk. Jeg måtte passe henne som en hauk hele tiden for hun var så redd og gikk til angrep. Det var en liten hund, men hun beit hardt likevel. Grunnen til at jeg tilslutt valgte å avlive henne var fordi jeg innså hvor slitsomt hun hadde det. Det ene aspektet er hva dere har mulighet, kunnskap og tålmodighet til å tilrettelegge og trene for at ting skal bli bedre, i tillegg må hun passes på så hun aldri kommer i en situasjon der hun kan angripe noen i redsel. Det er omtrent umulig om man bor et sted hvor det ferdes andre mennesker. Det andre er hvordan veien blir for hunden. Det er opp til hver enkelt, men jeg synes det var fint det Eva Bodfält skriver i boken kontaktkontraktet om hvor stort ansvar det er å ha en sånn hund og hvor mye det bekymrer og tynger. Jeg er for å prøve sitt beste for hunden sin, men hundeholdet skal ikke bare være til belastning og bekymring, og når hunden mest sannsynlig har en slitsom hverdag med mange redsler så er det kanskje best å la henne slippe for begge parter.

Møtte en dame på kveldsturen som nylig måtte avlive sin 13 år gamle cavalier, så da stilte vi opp med litt trøstekos. Men jeg kjenner en liten bit av meg går i stykker hver gang jeg tenker på at jeg strengt tatt har en seniorhund nå, selv om vi forhåpentligvis enda får mange mange mange fine år sammen...

Det som er synd med det er jo at alle som har gått rettens vei for å frikjenne hunden sin vil gjøre det meste for at den ikke skal avlives enten den er farlig eller ikke. Bob kan også være farlig i feil hender, og han med flere. Derfor er det dumt at det er så lett å stjele de fra kennelen, for konsekvensene kan bli store om de som har de ikke klarer å håndtere de, pluss at hele dommen blir en vits da.

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! https://www.facebook.com/gladjeklick/

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/reglene_for_innforsel_av_gatehunder_er_strammet_inn.31136 Dette er endret fra 1. juli 2018: Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge. Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet. I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

DAA fikk jeg endelig tatt meg sammen til å filme en RC økt med Bonzo! Er moro å se at når han feiler, så tenker han ekstra hardt neste tur ned stigen, spesielt i svingene! Håper det fortsetter som dette!

I våre yngre dager gikk vi mye på fjellet, men det måtte legges på hylla da Ariel fikk HD-diagnosen for to år siden. Men med jevnlig behandling og opptrening er hun nå symptomfri og i sitt livs beste form, så i går ble det en etterlengtet liten fjelltur Ikke noe voldsomme greier, turlengden vår nå ligger på rundt halvannen time, men herlighet som jeg har savnet å gå i fjellet. Følte meg som et nytt menneske Målet i løpet av sommeren/høsten er å kunne gå tre timer sammenhengende, naturligvis med tett oppfølgning fra fysioterapeut sånn at vi ikke overdriver og går på en smell.

OK, enten så har han ikke forstått hvor mye det betyr for deg å ha hund, eller så er han fryktelig egoistisk. Får håpe det er det førstnevnte! Jeg ville prøvd å forklare igjen hvor viktig det er for din lykke og trivsel å ha hund, og at du ikke kan la sjansen gå fra deg nå som du har mulighet til å få den perfekte valpen på det perfekte tidspunktet med tanke på jobb. Det er kanskje like greit at du får hund før dere flytter sammen uansett, så slipper han valpeperioden. Så kan dere kanskje flytte sammen etter et halvt års tid når valpen er renslig og ikke krever så mye lenger. Dette bør jo være vinn-vinn for dere begge. Han slipper den mest slitsomme perioden, men kan forhåpentligvis bli kjent med og sjarmert av valpen litt på avstand, og du kan få deg hund nå på dine premisser mens det fremdeles er ditt valg og han ikke har noe han skulle sagt. Og du, husk at dere er i voldsomme forelskelsesperioden der man i stor grad er blind for hverandres feil. Det er IKKE da man blir ordentlig kjent med hverandre, selv om han virker fantastisk og perfekt akkurat nå. Poenget mitt er, tenk deg godt om før du ofrer noe for et så ferskt forhold. Spesielt når det ikke er et valg mellom hund og forholdet, men mellom hund og samboerskap til høsten. Det gjør vel ikke noe om dere venter litt med å flytte sammen?

Dette høres litt "skummelt" ut i mine ører. Jeg tror ikke det er sjalusi, så mye som frykten for de restriksjonene hundehold har med seg, og de er jo reelle. Hvis han ikke kan akseptere at du må tidlig hjem fra byen pga hund, eller at hunden er med på besøk så ser jeg det som problematisk i et forhold. Det kan være jeg tar helt feil nå, jeg kjenner jo overhodet ikke denne fyren, men kanskje han tenker at hvis han greier å få deg til å utsette nå så kan dere ta den kampen igjen senere, og at han fortsatt håper å overtale deg til å ikke ha hund?

I det siste har jeg hatt litt fokus på å utvikle Bonzo's selvstendighet i slalomen! Han har taklet veldig godt at jeg løper forbi og langt foran, men om jeg blir stående bak, eller trekker langt ut til siden så sakker han farta veldig og hopper ut på slutten. Jeg startet med å ha en leke i enden for at han skulle ha noe å trekke fram mot, noe som fungerte veldig bra! I dag testet han jeg uten leke, med både å løpe ut til siden og stå igjen bak! Og det har visst gitt resultater, for det har virkelig løsna og han holder farta bra hele veien! Nå må vi bare trene enda mer så vi kan tørre å teste det på konkurranse også! Ble bare noen få filmer da jeg først kom på at jeg kunne filme på slutten av trening men bedre enn ingenting sant?

Som sagt, jeg sier ikke at alle tørrfôr er bra. Eller at alle råfôr er dårlig. Det er bra at folk har blitt mer bevisst på innhold i hundemat. Men å være religiøs på det ene eller andre blir for meg helt feil. Spørsmålene dine om hvor ingrediensene kommer fra og hva som tilsettes er like gyldige for rått som tørt. Det er ikke noe mer kvalitetssikring eller kontrollorganer for rått hundefôr. Og nettopp fordi det er rått kommer det andre faktorer inn i bildet også. I tillegg er det flere varianter som selges som rått, ferskt og mer kjøttholdig fôr som er varmebehandlet eller frysetørket. Det er bare ikke så enkelt som å si at det ene er bra eller det andre er dårlig. For ordens skyld er det heller ikke noe enklere eller vanskeligere for meg å hente opp en kopp med Provit av fryseren enn en kopp med tørt fra tønna.

Dag 2 av agilitystevnet. Jeg er fornøyd med at jeg klarte å støtte henne der jeg hadde planer om å støtte henne, fornøyd med at hun prøvde å ta slalåmen, et steg i riktig retning. Og ellers er jeg også fornøyd med alt ellers! Det ble feil i slalåmen og 1 vegring, endte på en 8 plass.

Da vil jeg bare si TAKK til alle som har kommentert med både raser og tips ift hva jeg burde tenke på - for det var enkelte ting som ikke hadde falt meg inn... trommevirvel ..... neste hund blir 99% garantert en collie. Desto mer jeg tenker og vrir på det jo mer sikker blir jeg ?

I helgen har vi vært på agilitykonkurranse. I går hadde vi slalåm med en tunnel i enden, og selv om vi trente på dette senest på torsdag, så gikk det ikke på konkurransen. Men ellers et fint løp! Filmen kutter dessverre midt i slalåmen, men jeg tror resten var fint. Vi ble stående en god stund med slalåmen for jeg ville ikke at hun skulle få lære seg at det var greit å hoppe ut av den. Men vi fikk den til tilslutt når jeg gikk på motsatt side av slalåmen, for da drog jeg henne bort fra tunnelen. Vi meldte oss på åpen hopp på stedet, jeg hadde så vidt briefet banen for jeg skulle egentlig ikke være med, men banen var så fin at jeg ville se på den. Så fikk jeg heldigvis være med Dessverre en god del tull her og, vi sliter med at hun ikke hopper hinder når jeg står i ro og fører henne på de. I tillegg var hindrene veldig høy. Vi trener stort sett på 55, de var satt opp på 60 cm i helgen. https://www.youtube.com/watch?v=SYE5YwiKed4

Denne dommen er klar. Jeg tror ikke denne dommen betyr at «tusenvis av familiehunder er i fare» av den grunn. Men det blir muligens større fokus på å ha kontroll over hunden sin, spesielt om den er av stor størrelse. Jeg går nok ganske mot strømmen her, men selv om jeg er uenig på individnivå så er jeg generelt enig i at hunden ikke skal hoppe på fremmede og forbipasserende og være så store og sterke at eieren ikke har kontroll. Dette må vi hundeeiere ta innover oss. Før Bedlisen har jeg stort sett hatt store hunder på både 35 og 50 kilo, og man har et ansvar. Og beklager at jeg sier det, men mange er ikke sitt ansvar bevisst fordi «de vet at bikkja ikke er farlig». Det spiller ingen trille det, hunden av slik størrelse kan oppfattes annerledes av menneskene rundt seg. Jeg håper at denne dommen for folk til å være sitt ansvar bevisst. Selv om jeg synes synd på Bob.

I dag hadde vi treningsstevne i klubben igjen. Vi starte agility bare fordi vi har betalt for det. Men vi har jo ikke løpt på stigen siden forrige treningskonkurranse for 2 uker siden, men det vi har trent en del er vippe. Så man ser tydelig at hun tror det er vippen hun gå opp på når hun går opp på stigen. Det var en del svinger i denne banen som ikke var så enkel for oss newbies, så det gikk jo ikke så bra I tillegg løp hun inn på pinne 2 i slalåmen. Hun har fin bli i start nå, jeg tror det har hjulpet skikkelig at jeg har trent på bli over alt med forstyrrelser! Hoppløpet! En knall fin start! Men så stikker hun i tunnelen Jeg tenkte på den under briefing at det kunne bli en fristelse, men jeg håpet at hun ville følge meg såpass godt som hun pleier å gjøre. Dessverre så gjorde hun ikke det. Mulig jeg burde ha kjørt en annen løsning der. Hun sliter med de siste 2 pinnene på slalåmen da det ligger en tunnel foran, og da drar hun alltid ut. Mobilen gikk dessverre tom for strøm her. Men det tok en hel del ganger før hun omsider tok hele slalåmen, stoppet før siste pinnene og hadde lyst til å stikke i tunnelen, men jeg fikk henne til å ta den og da ble det masse ros og rett inn i tunnelen. Noe tull på slutten som var min feil fordi jeg nesten løp på et hinder, men ellers en veldig flink hund og fin bane! Før helgens konkurranse så skal jeg ta meg en dedikert slalåm økt. Med tunnel bak slalåmen, tunnel foran slalåmen, hopp tunnel, ja, rett og slett litt diverse før og etter slalåmen. Den må sitte bedre før konkurransen om vi skal ha noen sjanse!

Jeg fórer Provit sine terninger i 14 kgs sekker. Gir 50/50 kylling og storfe, og hundene mine fungerer utmerket på det. Prøvde kun storfe i starten, men da ble de aldri helt fine i magen. Antakelig litt for hardt med kun storfe. Kun kylling fungerte kjempebra, og merket ingen forskjell da jeg gradvis økte på andelen storfe igjen. Jeg skulle gjerne gitt en proteinkilde til, men inntil videre har Provit bare disse to i denne type forpakning. De sier selv at det skal være fullfór så lenge man tilsetter vitaminpulveret, og jeg kjenner flere som har fullfóret på dette lenge uten noe negativt å si. Betaler 28 kr/kg, så det er jaggu ikke så verst til å komme ferdig oppdelt. Jeg har sekkene stående i fryseren, og har en liten fórspade i plast som kostet 7 kr på ebay. Skuffer rett opp i skålene og gir frossent, like enkelt som tørrfór, bare mye bedre ? Jeg fóret på V&H før, og var kjempefornøyd med alt annet enn den evinnelige oppdelingen... Kun derfor jeg byttet over. Lei av å stå og dele opp, og lei av å ikke kunne justere fórmengden som jeg ville. Med Provit har jeg fórvekt stående, så veier opp alle måltider. Og da kan jeg enkelt gi mer eller mindre avhengig av aktivitet og diverse snacks de får på trening i løpet av dagen. Jeg bruker periodevis godbitmaskin på treningene, og da går det brått MYE tørrfór med på en økt. Og da er det helt håpløst å ha ferdig oppdelte posjoner i fryseren.

Har et sånt fint og praktisk rom i trappeoppgangen der jeg lagrer det meste av hundenips (har godbiter på kjøkkenet). Har det meste på kroker på veggene, slik som klær, bånd, langline, klikker osv. Ønsker meg en hylle til der jeg kan legge sammen dekken som er utenom sesong, da På siden har jeg førstehjelpsgreier og ekstra halsbånd. På gulvet står tørrfôret Og på hyllen over; leker, godbiter og bæsjeposer