Leaderboard

Jeg betalte 12.000 for Aiko i 2009, Imouto fikk jeg gratis i 2010. Nå koster shibaer 16.000, trur jeg. Jeg synes rasehunder burde koste 12.000 kr. Det er en stor nok sum til at folk må tenke på det, og nøkternt nok til at sjøl unge folk har muligheten til å spare opp til hund. Da jeg parra Imouto brukte jeg rett i underkant av 8000 kr i prosessen, og det uten at det kom noen valper. Da teller jeg selvsagt ikke med øyelysing, hd- og ad-røntgen, knesjekk eller utstilling, for dette ville jeg gjort uansett. På shiba holder det å røntge hofter, og bikkja bør være fri, men må ikke. Jeg håpa hun ville få fire-fem valper, som på shiba er mye. Da kunne jeg beholdt ei tispe og solgt de andre, og fått nok penger til å betale for lappen i en fei. Hadde hun fått enda flere valper hadde jeg kunnet gjøre noe gøy, som feks å kjøpe en hund til eller dra på skikkelig ålreit ferie. Så digg det hadde vært! Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig eller kanskje tilogmed skambelagt for oppdrettere å snakke om pengene en kanskje sitter igjen med. I stedet leites det med lykt og lupe etter utgifter som er mer eller mindre relevante, og det virker nærmest som vi forventer sympati fra andre når vi har uflaks, tviholder på håpet om at tispa tar seg den fjerde gangen vi prøver, bruker 50.000 kroner på en hund fra utlandet eller bruker ferien på et lugubert motell i Nederland på parringstur. Fordi vi liksom er så noble og edle at vi bruker tid og penger på den viktige gjerningen det er å avle bikkjer. Ærlig talt. Det er fint at noen gjør en innsats for rasen sin, men raseavl er pr definisjon en idiotisk idé, og ikke minst: Det er helt valgfritt å holde på med.

Trym har tatt helg...

Jeg tenker at når man betaler såpass for en valp, så medfølger det garantier. Jeg har en valpekjøper som mistet sin hund nå, under 4 år gammelt. Hvorfor vet vi ikke enda, da hunden er til obduksjon som jeg betaler. Med mindre den er forgiftet eller lignende så er det sikkert noe medfødt (som jeg vil vite om..) så de får selvsagt en ny valp kostnadsfritt da de skal leve mye lenger enn 4 år... Eierene hadde veterinærforsikring, men ikke livsforsikring. Hadde den feks blitt påkjørt hadde jeg nok tilbudt dem en valp for halvpris, men siden dette er mest sannsynlig noe hunden er født med selv om jeg føler vi har tatt våre forhåndsregler med hensyn til avl og det er et dyr og ikke en maskin at man har en forpliktelse ovenfor valpekjøperen.

Jeg har virkelig sperrer på hvor mye jeg vil betale for noe jeg virkelig vil ha. Om det er for dyrt etter min mening, så dropper jeg faktisk å kjøpe det jeg virkelig vil ha. F eks synes jeg det er hårreisende å kjøpe en jakke til 5000 kr fordi jeg vet at jeg finner like bra jakker til langt under den prisen. Det kan virke som om det koster en formue å mentalteste avlshunder, f eks. Men en mentaltest gjør man EN gang, sant? Nå vet jeg ikke prisen på MH i Norge, men den koster kanskje rundt en 1000-lapp? Og det er EN gang i løpet av hundens liv... De fleste raseklubber krever heller ikke mer enn en eller to premieringer på utstilling for å godkjenne kull for formidling gjennom klubben. Det trenger heller ikke å koste så mye mer enn en 1000-lapp... en dobbeltutstilling på Letohallen gir kjapp uttelling for den som bor sentralt til Det blir feil å legge kostnadene for x antall utstillinger for avlshunden, på valpekjøperne... greier ikke hunden å oppnå avlskravene til klubben uten at man må bruke en formue på utstillinger, da er kanskje ikke bikkja egnet for avl heller? Og helsetesting gjøres stort sett bare en gang i løpet av avlshundens liv - bortsett fra øyelysninger. Jeg tenker at utgifter man ville hatt på hundeholdet uansett om man drev avl eller ikke, må holdes utenfor regnskapet (da tenker jeg også vaksiner hos veterinær, forsikring - men om man har ekstra avlsforsikring, så kan jo den ekstra kostnaden for det, telle inn i regnskapet). At JEG synes det er moro å merittere hundene mine, trene, gå kurs, stille ut, reise land og strand rundt for å få enda flere unødvendige (men veldig morsomme) titler, skal da ikke andre betale for.

Tenk dere å sitte i Forliksrådet og megle mellom en som har fått regning på pornofilmer han aldri har bestilt eller sett, og en som vil ha betalt for filmene. Man må jo bare gå gjennom lista over filmer for å være sikker på at innklagete ikke kjenner til noen av dem. Den ene vanvittige filmtittelen etter den andre, mens man prøver å fokusere på sakens alvor. Når man kommer til filmtittelen "Svensk budeie med store bryster får så hatten passer" eksploderer de alvorlige forliksrådsmedlemmene i latter, til tross for veldig hardt arbeid for å holde seg alvorlig og saklig. Jeg var heldigvis ikke til stede, jeg fikk dette fortalt i en pause i Forliksrådet i dag.

Endelig! Etter 2-3 måneder med å henge ukesvis etter i akkurat nå tråden så er jeg nå ajour!! Å hoppe over noe er for pyser nemlig My trist som har skjedd på sensommeren, mange fine sonenhunder som har blitt borte Her har det ikke skjedd så mye. Jeg har kommet 2 uker ut i min 3 uker lange ferie, jeg håper den siste uka går saaakte! Vil ha ferie for alltid!

Hva i alle dager er da gyldig? Laminert med rett kopi-stempel fra Politimester Bastian? Glam og jeg har vært ute og jobbet litt med veden, men jeg ga meg da jeg så og hørte at Foenix sto i sofaen og ulte. Hun var helt stille i går når jeg forlot henne for å gjøre ting i andre etasjer, men det ble vel for vanskelig å se at vi var ute og hadde moro. Stakkars lille Jeg var for så vidt dyvåt av svette og fikk sånn rallende, surklende hostekule av å stable ved, så det holdt lenge med tre kvarter. Det er mer enn ingenting, i det minste, og Glam fikk brukt litt energi.

Til neste år har jeg tenkt å tjene penger på et valpekull, faktisk. Det blir valper som skal selges for hele 10k pr snute. Jeg regner med at det bør gå i pluss. For nei, jeg teller ikke med prøver, trening, utstilling, rtg, fôr osv på tispa. Det er penger som går ut uansett, når man driver med en HOBBY. Så ja, inntjente penger blir fint å spe på uføretrygda med

Det som er skremmende med hundeloven generelt er jo at bevisbyrden ligger på eier og ikke på systemet. Dvs at en privatperson må bevise uskyld istedet for at påtalemakten må bevise skyld. Det er mye vanskeligere for en privatperson å bevise at noe ikke har hendt eller kommer til å skje, enn for politiet å bevise at noe har skjedd...

Hjemme i sofaen fra fine dager i Sølen Fine turer, spor og felttrening og godt selskap. Nå er Pigg opp ned i sofaen, han var rett ut i bilen hele veien hjem også. Tar på å være selskapelig på kveldene og snusehund i skogen på dagene...

Nå er det to timer igjen til høstferie...

Altså. jeg kjører løp med hundene, og stiller dem ut, og gjør andre ting med dem- uavhengig av om jeg skal ha valpekull eller ikke. Det samme gjelder helsetester forsåvidt. og forsikring (men ikke avlsforsikring på annet enn lovende tisper). Vi har hatt et kull. Tar jeg utgiftene for DET kullet, inkl veterinærbesøk pga trøbbel under fødselen (heldigvis slapp vi keisersnitt), avlsforskikring, utstyr, fôr, vaksiner, chip og registering så tror jeg fortsatt jeg sitter igjen med noe selv om jeg bare solgte 3 av 10 til full pris (4 i eget eie og hundekjørerrabatt på tre). Alt det andre gjør jeg jo likevel. Det er en del av hundeholdet mitt.

"Benedikte Molutmyr Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, mener rettens tolkning av hundeloven i saken om Bob bør prøves for Høyesterett. – Denne loven var ment for hunder som hadde en svært aggressiv atferd. Nå synes det som man senker terskelen for hvilke hunder som kan avlives. Det spørsmålet bør absolutt prøves for høyesterett, sier hun." https://www.nrk.no/norge/hundeklubb-om-bobs-dodsdom_-_-det-er-blitt-farligere-a-vaere-hund-i-norge-1.13720319

Jeg skjønner hverken det eller hvorfor det skal være så sabla vanskelig og innrømme at man faktisk tjener penger på oppdrett noen ganger?

Det er ganske sjukt faktisk.. Man får jo strengere straff av å snylte litt på staten (ikke at det er greit altså, men) hvor tapet blir dekt i sin helhet i tillegg til evt fengselstraff. Dette tapet er ikke noe man kan fikse, man kan ikke ta tilbake smerte påført et uskyldig vesen, eller gi livet tilbake.. Og i slike saker så handler det jo strengt tatt ikke bare om de handlingene mot den ene hunden, men at folk som gjør sånt mangler en del sperrer og det er ingen garanti for at dette ikke kan bli verre og gå over til (om det ikke allerede har) å ramme mennesker. Og en ting er at fengselsstraffen ikke blir evigvarende, men hvorfor i alle dager skal man få tilbake retten til å holde dyr? 5 år? Det er ikke en gang tilsvarende et normalt langt livsløp for en hund...

Jeg tenker at antagelig så var det jo den senga som trigget det, og med den vekke så burde det ikke være et stort problem. I tillegg så er jo sjansen mindre for at det er vonde følelser sånn i ettertid med tispe hannhund kontra hva det kanskje hadde vært med to tisper feks. Så jeg tenker at det går sikkert bra, men skjønner følelsen lell, har jo selv hatt to som røyk sammen, dog betydelig mindre hunder, men det er ikke hyggelig, spesielt ikke når man er alene og vet at konsekvensen av at man ikke får skilt dem er skader. Potensielt store skader. Er du usikker så ville jeg dratt å fått tak i noen vbillige munnkurver, en til hver også går du en tur med dem også kan du slippe dem sammen på stua. Går det ikke bra så er det jo lettere å få de fra hverandre og uten skader på noen av dem eller deg.

Nei, det skjer ikke ofte. 6 hunder på 12 år. Om mange finner ut at de ikke vil ha hundene så gjør ikke jeg en god nok jobb å bør finne på noe annet Det er en ganske vanlig garranti på brukshunder. Det er selvfølgelig litt styr når vi får en hund i retur, ofte krever de noen måneder med jobb. Bonusen er at jeg har kontroll på hvor hunder fra mitt oppdrett er og slipper å finne de på finn.no til omplassering

Tar lett gråbein enn denne i skogen så nærme [emoji58] Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Nå har tempen falt bare dag 59

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen.

I min rase har det vært vanlig å ta litt lavere pris enn ange andre raser, og også "hundekjører-rabatt". Men de som avler siberians for kun salg eller for utstilling har skrudd opp prisene- fra 10 000 til 14-15 000. Jeg tror ikke det gagner rasen. For som noen nevnte, jo mer man kan tjene, jo flere avler for pengene. Det er jo kenneler (SH) i Norge som selger valper for flere hundre tusen hvert år...

Jeg har sagt mitt i denne saken, og skjønner ikke problemet, verken med å selge valper og tjene penger på det, eller å selge armbånd og ikke tjene på det.

Jeg må jo si at hvis dette er "svært alvorlige hendelser", hvordan i heiteste karakteriserer de da voldtekt, drap, massemord, terrorisme mm? Jeg lurer også på hvordan i all verden hundevante politifolk ikke klarer å unngå at det skjer så mange uønskede hendelser? Hvis de mente at hunden var så farlig, så burde de jo ha tatt den med til roligere sted, bundet den fast i en lyktestolpe og ventet på forsterkninger, i stedet for å stresse hunden noe inni h... ved å finne på så mye tull. Og, hadde en hund som ifølge POD veier 60-70 kg bitt noen, så hadde man nok sett mer et lite risp og et blåmerke. Jeg fikk større skade da en automatisk dør på 7eleven smalt igjen da jeg var på vei inn i butikken og ikke gikk opp igjen, sånn at jeg kom i klem (teknisk feil). Burde vel ha bedt om avliving av den uberegnelige døra med stort skadepotensiale (tenk om det var en unge?!?!), selv om den sikkert hadde oppført seg pent i senere "atferdstester". Hvis det er slik det er ment at hundeloven skal fungere, så er det noe alvorlig galt.

Jepp - det er derfor det fortsatt regnes som en hobby. Det er det man bruker fritida si til

Men allerede her faller jo alle argumenter bort, for hundeoppdrett i din skala ER fortsatt hobby. Du får ikke trukket fra noe som helst på skatten. Ja, men du får ikke disse utgiftene mer enn en gang... jeg får inntrykk av at man regner disse utgiftene inn i prisen på hvert kull til hunden. Og om vi fortsatt holder oss til at hundeoppdrett regnes som en hobby, så vil du uansett ha disse utgiftene selv om du ikke har kull, sant? Og da blir det fortsatt feil å regne inn de kostnadene i en valpepris. Og hva ligger telefonutgifter på i dag? For du kan jo fortsatt ikke regne inn telefonabbonementet i de reelle kostnadene, siden jo hundeavl nok en gang er hobby, sant? For du bruker jo det abonnementet til langt mer enn samtaler med valpekjøpere. Det samme med PC og internett - for det er jo ikke riktig å regne inn utgiftene for at du sitter og surfer på sonen som en utgift ifm hundeoppdrett? Det er ikke dine valpekjøpere som skal bekoste dine private gjøremål, så de kostnadene som tilkommer som direkte følge av oppdrett, vil jo være uhyre små i forhold til det meste annet. Og det er pga alt dette man ikke skattelegger hundeoppdrett med mindre det utgjør en særdeles stor mengde valper.

Om man ser på regnskapet til det ene enkelt kullet kan man fort gå med overskudd. Jeg fikk et kull på 10 valper med en Norsk hanhund en gang og det kullet gikk selvfølgelig med stort overskudd. Men om jeg setter opp regnskap for de 12 årene jeg har holdt på og tar med alle kull med få valper som har gått i underskudd (3 kull), de kullene med få valper som går i null (2 kull) de kullene som har gått tomme som man alikevel har utgifter på reising, progestrontester, ultralyd for å sjekke om det ER valper, overnatting, sprangpenger til hanhundeier etc ( 4 parringer), de tispene som er satt ut på for som ikke blir avlet på ( 3 stk), den innkjøpte tispen som ikke ble god nok for avl ( 1 stk) osv, da går mitt oppdrett i et klart minus.

Hvis hundeholdet går fra hobby til næring så kan man jo trekke fra utgifter til hundene, som mat og utstyr. Om jeg driver en butikk så trekker jeg fra alt som kan inngå i det regnskapet også, om det så er dopapir eller blyanter.

Er du en trøstespiser? Spør Dagbladet. Nei, jeg er heller en feirespiser. Jeg feirer at arbeidsdagen er over og det er kosekveld i heimen, eller at det er fredag eller lørdag eller søndag. Eller at jeg har gjort et skikkelig stykke arbeid av noe slag. Eller omtrent hva som helst egentlig. Men det er veldig sjelden at jeg trenger trøst, og hvis jeg er trist tror jeg ikke at jeg har lyst til å spise.

Nå har jeg FERIE Endelig! 7 uker

Rekk opp hånda alle som har lest om barnefattigdom på Grønland i avisene i dag, og trodd at det handlet om arktiske strøk. Bare sånn at jeg ikke skal føle meg dum helt alene. Jeg studerte til og med bildet grundig og var forundret over hvor urbant det var i Nuuk, og at de hadde noe som så ut som innvandrere der. Tenk å flykte fra Eritrea og havne på Grønland, tenkte jeg. Helt til poletten falt ned i hodet mitt.

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet. Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest, enten de har hunder eller barn eller begge deler, gjør som regel så godt de kan for å unngå at de er til irritasjon for omgivelsene. Folk er redde for så absurd mye rart, at om samfunnet skal ta hensyn til alle disse redslene, så vil det ikke gå rundt. Ingen dør om en hund kommer løpende bort, ingen dør av en unge som skriker, men jeg skjønner at begge deler kan være irriterende. At man skal kunne avlive en hund på så snevert grunnlag er rimelig sprøtt; det er tatt flere tester av hunden og den viser ingen tegn til å være en farlig hund på noe vis. Dvs en type hund som de aller fleste av oss har, en ufarlig, men potensielt skremmende hund. Og er da hunden uoppdragen eller man mister kontrollen (hunden rømmer ol), så kan man plutselig risikere at hunden blir avlivet, uten at den faktisk har gjort noe. Jeg er den første til å innrømme at min hund har løpt bort til folk i skogen og bjeffet på dem, og da er det bare å legge seg langflat og beklage så mye, mens man duknakket går hjem og øver på innkalling. Jeg skjønner at det er dritskummelt å bli bjeffet på av en stor, hårete, mørk schäfer, men FARLIG er det ikke (med mindre hunden er mannevond, men det er de færreste hunder). De fleste har slike uhell med hundene sine en eller flere ganger i løpet av et hundeliv, og er man uheldig, så kan det medføre at hunden blir avlivet. Ikke fordi den gjorde noen noe, men fordi at folk ble SKREMT.

Endelig en barnehagefotograf som fikk til å fotografere snuppa mi

Oi oi oi, 7 eller 8 valper Ja nå gleder jeg meg til å hilse på altså Jeg aner ikke, alt kan komme! Rødt, hvitt eller de I kombinasjon er vel mest sannsynlig. Men det kan også komme brindle. Håper på litt av hver farge!

Så utrolig synd at ikke mindretallet har blitt hørt: "Hendelsesforløpet startet med at C kommer forbi og skal inn på restauranten. C selv beskriver det som at hunden antakelig ikke hadde hørt ham, og at den derfor ble overrumplet. C selv hadde heller ikke lagt merke til hunden, og han beskrev det som at hunden «skvatt like mye som ham». Han ble først oppmerksom på Bob da han kjente noe som tok tak i buksebenet hans. Han beskrev det som at hunden «nappet» eller «snappet» i buksebenet med fortennene, men det ble ingen skade på buksen. Han forklarte videre at han ikke ble redd, men at han ble «litt gira» og skjelven på grunn av overraskelsen. Han presiserte for lagmannsretten at han ikke ble redd, og at han ikke anså situasjonen som alvorlig i forhold til ham selv. Det er for øvrig ikke er opplyst noe om noen reaksjon fra Bobs side mot andre forbipasserende før C kom forbi. Denne hendelsen ble imidlertid observert av to polititjenestemenn som besluttet å gripe inn. Disse oppfattet situasjonen som langt mer alvorlig enn hva C fremstiller det som, og de nærmet seg hunden med dette inntrykket. [...]. Dette viser, slik mindretallet oppfatter det, at hendelsen hadde en opptakt som i seg selv ikke var alvorlig, men hendelsen eskalerte som følge av at det ble mye uro rundt hunden, og det var ingen til stede som kjente Bob godt nok til å ha tilstrekkelig kontroll over ham. Slik det utviklet seg, ble det klart en alvorlig hendelse, men den bærer fortsatt preg av å være en enkeltstående hendelse som skjedde innenfor et begrenset tidsrom, og den var foranlediget av et sammenfall av uheldige omstendigheter. Slik mindretallet ser det, kunne en hvilken som helst hund ha reagert på samme måte under disse omstendighetene." Og akkurat det stemmer jo, i situasjonen, slik den blir beskrevet av alle parter - så kunne enhver hund ha reagert likt. Det er bare å passe ekstra godt på fremover, spesielt hvis man har store hunder av raser som blir fremstilt som "skumle" i populærkultur (schæfer, rottweiler, dobermann, etc.)... Så er det bare å håpe at saken faktisk går til Høyesterett. Det kan godt være dommen blir stående, men da har man ihvertfall noe å innrette hundelivet etter. Da vet man hvorvidt hunden kan bli krevd avlivet for å gjøre "utfall" mot forbipasserende. (Og seriøst, hvordan kan alle være enige om at bitt fra en hund på den størrelsen vil gjøre virkelig stor skade, for så å mene at et lite merke like så godt kan være fra en tann som fra en klo? Ikke at det spiller noen rolle, for "bittet" var visst uvesentlig uansett.)

evt velge oppdretter med samme syn som deg selv

I teorien betaler jeg det oppdretter ber om for valpen jeg vil ha. I praksis er det ikke så enkelt når man har begrenset intekt og ikke kan prioritere valp over barn og alt annet. Heldigvis finnes det andre muligheter som foravtaler og deleie Når jeg selger hobbyproduktene mine for penger så lukker jeg GLATT øyene for alle arbeidstimene og utgiftene som ligger bak og tar i mot pengene og tenker WUHUUU jeg har tjent så og så mye! Hadde nok garantert gjort det om jeg solgt valper også. Man regner ikke på sånt Er bare deprimerende.

Å stå i ro er virkelig ikke mulig for enkelte ble likevel noen bilder av masekoppen

Hvis man først skal snakke om å tjene penger så får man ta med hvor mye tid man bruker på det også, for å tjene penger betyr at det er jobb involvert. Her er det selvfølgelig også store forskjeller.

Det virker som mange mener at oppdretter tjener alt som er i pluss i rene kroner etter at utgifter med kullet er betalt - arbeidstiden man bruker er gratis

Jeg er enig i det som skrives over her om trening. Jeg ville brukt de enten til spor/søk av noe slag eller trent lydighet/rally/agility eller noe som du og hundene liker. I mange tilfeller når hunder oppfører seg som duster og de ikke direkte har et problem med stress/aggressivitet eller engstelse så er de sånn fordi de har for mye lopper i blodet. Slitne hunder holder mindre på med sånt tull. Dessuten vil det øke samarbeidet med deg om du trener litt med de. De blir mye mer sliten av en økt med spor for eksempel enn en times tur

Men altså, dere som forteller hva det koster for dere er jo nettopp ansvarlige oppdrettere som tar helsetester, betaler HD-røntgen og mentaltest, reiser langt for å finne akkurat den riktige hannen og legger ned MYE både penger og tid i å produsere gode, solide valper med en god start på livet. Dere tjener ikke noe særlig med penger, nettopp fordi dere gjør så mye! De som tjener penger, og dessverre fortsetter å produsere valper for å tjene penger, er dem som ikke gjør alt det dere gjør. Om man ikke helsetester, lar valpekjøpere betale helsetester og utstyr selv, ikke bruker noe særlig penger på sosialisering/miljøtrening av valper og låner en billig hannhund av noen eller finner en på finn.no, da har man ikke like mye utgifter som dere. Da tjener man penger på å ha kull. Mye vil ha mer, så de presser gjerne prisene litt for å tjene enda litt mer. Og det fins alltid folk som kjøper, uerfarne førstegangskjøpere eller hundeeiere det rett og slett ikke er så nøye for. Dessverre er det dere, de gode oppdretterne, som kjenner på det urettferdige ved fordommene som opprettholdes av de ikke så gode oppdretterne.

Ferdig med siste prosjekt: Grytekluter

Hun øver hardt og utviser fjortisfakter støtt og stadig Fire år og helt fantastisk

Ja, dagens valpepriser kan forsvares. Man driver da ikke å avler hund av veldedige årsaker. Jeg vet ikke hvor mange hundretusener vi bruker på hund i denne husholdningen, men en ting er sikkert, hadde vi fått et valpekull og tjent 100k, så hadde vi vært langt unna pluss. Vanvittig langt unna. Så mye penger som "spises opp" av veterinærutgifter, fôring, utstyr, utstillinger, kurs, drivstoff, overnattinger etc. Jeg vil ikke regne på hvor mye som blir brukt på hund her. Det er faktisk helt horrible summer, men det er jo verdt det. Det er hobbyen og livsstilen. Og oppi dette, hvis man selger valper innimellom, så er det bare det bare et bittelite tilskudd for å kunne finansiere hobbyen videre. Hvis det er for dyrt å bruke 15-20k på en valp så har man kanskje ikke de riktige prioriteringene i forhold til hundehold uansett. Man selger ikke håndverk for symbolske summer, og slik bør det slettes ikke være med hund heller.

**

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

Forøvrig så tenker jeg at selv om det er en hobby, så er det ikke helt likt veldig mange andre hobbyer, fordi selv om jeg regner med at de fleste oppdrettere avler i stor grad for sin egen del så gjør de jo også en veldig stor jobb for andre som også har hund som hobby. Som ikke trenger å ta disse utgiftene, eller alle disse arbeidstimene etc. Og noen voldsom timebetaling er det jo uansett ikke snakk om for de aller aller fleste som legger ned mye tid og som har en del utgifter også ifht kull. Men at man i det minste kan gå opp i opp, eller kanskje ha et lite pluss som man da kan investere i videre oppdrett, det synes jeg er helt på sin plass. Så får det være opp til meg da å plassere mine penger der jeg synes de er fortjent. Så får de useriøse bare holde på.

Og ikke for å glemme at det virker som om det har gått sport i å ikke erstatte/tilbakebetale for feil/mangler (sykdom) som dukker opp på valpen etterhvert som den vokser til. Selvsagt kan ikke en oppdretter forutse alt, men når hunden man har bet 15-25 lapper for må avlives innen ett år pga feks underutviklede nyrer og oppdretter svarer at man burde hatt livsforsikring på bikkja, ja da blir jeg rystet. Og dette gjelder ikke bare nye i gamet, jeg ser at flere og flere "old-timere" har sluttet med erstatninger.

Nei beklager, det glemte jeg visst helt av.. Og hva slags forferdelig straff er 2 års betinget med prøvetid, for tortur av en valp med døden til følge?? Latterlig er det!

Hvorfor er det et problem om en oppdretter går noe i pluss om man ser på rene kroner og øre etter et valpekull? Det er fremdeles ikke spesielt god timebetaling. Er det fair å regulere prisene slik at man "straffer" seriøse oppdrettere økonomisk? Vil man ikke da åpne for mer useriøs avl?